Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

More documents

Recommendations

Info

forhold til samarbeid mellom skole og hjem. Hvordan tilpasser og differensierer skolen undervisningen slik at alle elvene kan delta aktivt og meningsfylt i den faglige delen. Opplevelseskriterier omhandler hvordan elevene oppfatter skolen, sosialt, kognitivt og emosjonelt. Dette er noe litteraturen har fokusert lite på etter Skaalviks oppfatning. Han fremhever opplevelseskriteriene som avgjørende for hvor inkluderende skolen er. Det er den enkelte elev som til syvende og sist er en barometer på om skolen er inkluderende eller ikke. Også Peder Haug (2004) fokuserer på hvordan den enkelte elev opplever skolehverdagen. Utfordringen er i hvilken grad elevene er aktive deltakere og ikke passive tilskuere, og om elevene har utbytte av skolen faglig og sosialt. En forutsetning for å få utbytte av undervisningen er at elevene får tilpasset opplæring. Læreplanen av 97, som er den læreplanen elevene i undersøkelsen har fulgt, fastslår at alle elever har rett til en undervisning som er tilpasset deres forutsetninger (Opplæringslova § 1–2). Den nye læreplanen Kunnskapsløftet slår også dette fast. Grunnskolen skal som fellesskap være inkluderende. Elever med spesielle opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte. Tilpasset opplæring legges til grunn for at alle elever skal kunne delta i det faglige fellesskap. På den måten skal alle elever sikres rett til en aktiv deltakelse i det faglige fellesskapet. Deltakelse innebærer at elevene kontinuerlig lærer og utvikler seg. Innhold og arbeidsmåter må derfor være tilpasset elevenes forutsetninger. For elever med hørselstap betyr tilpasset opplæring blant annet at kommunikasjonen i undervisningen må tilrettelegges. Elever med hørselstap kan ofte komme til kort i kommunikasjonssituasjoner. I følge Grønlie (2005) er det energikrevende for elever med hørselstap å konsentrere seg i undervisningssituasjoner som er beregnet på normalthørende. De må bruke energi på å avkode det som blir sagt, bearbeide det og lagre det i hukommelsen. Samtidig må de også bruke energi på å oppfatte hvem som sier noe, og forholde seg til det som blir sagt. Nedsatt hørsel gjør det vanskeligere å delta i muntlig kommunikasjonen med andre og kan være et hinder i sosiale sammenhenger. Den informasjon som normalhørende får ”gratis” når de er i miljøer der andre snakker sammen, kan tunghørte ha problemer med å tilegne seg (Grønlie 2005:155). For elever med hørselstap må undervisningen tilrettelegges for at de skal få mulighet til å delta i kommunikasjon og samspill på en likeverdig måte som sine medelever. Flere tiltak kan gjøres for at elever med hørselstap får en tilpasset undervisning (Jonassen 2006). Hjelpemidler er en, kompetanseheving av skolen om hørselshemming en annen. Helst bør lærerne ha fått informasjon før eleven med hørselstap starter på skolen. Tilrettelagt klasserom i forhold til akustikk og 10
annen støy er andre tiltak. Redusert antall elever i klassen/gruppen, plassering av elever, jevnlig oppfølging av audiopedagog, og bruk av mer visuell pedagogikk er andre momenter. I denne undersøkelsen er fokuset på i hvilken grad hjelpemidler fremmer faglig inkludering av elever med hørselstap. I første omgang er det opplevelseskriteriene som er vektlagt, det vil si hvordan elevene med hørselstap selv opplever at de deltar faglig og deres læreres syn på dette. Dernest er det sett på rammekriteriene som muligheten for redusert elevantall, støydempende tiltak, og kompetanseheving av lærere. Det er også sett på prosesskriteriene; hvordan skolene organiserer undervisningen i forhold til undervisningsmetoder. 2.3 Hjelpemiddelformidling Formidling av hjelpemidler er en prosess bestående av flere elementer. Fra utredning og utprøving av hjelpemidler, til søknad, tilpasning og montering av hjelpemidler, opplæring og oppfølging, og til sist evaluering av hjelpemidlene som igjen kan føre til en ny formidlingsprosess. Brukermedvirkning står sentralt i denne prosessen. Utredning er en kartlegging av brukerens funksjon, og omfatter en helhetsvurdering av brukers muligheter og behov for tiltak. Utprøving er når man prøver ut ett eller flere hjelpemidler for å finne den løsningen som fungerer best. Tilpasning av hjelpemidlet kan være nødvendig i flere tilfeller. Hørselshjelpemidler som skal benyttes i undervisning krever ofte montering av fagkvalifiserte personer. Like viktig som hjelpemidlet, er veiledning, opplæring og trening i bruk av hjelpemidlene. Det skal sørges for oppfølging og det skal vurderes om brukerens problem virkelig blir løst og om det trengs ytterligere opplæring eller tilpasning. Prosessen skal også evalueres for å finne ut om brukeren har fått rett hjelpemiddel og tilstrekkelig oppfølging. Hjelpemidler kan bidra til å løse praktiske problemer og virke kompenserende, men det må også ses i sammenheng med andre tiltak. En forutsetning for at hjelpemidler skal fungere tilfredsstillende er at brukeren er motivert. Personer med hørselstap er ofte avhengig av at andre benytter hjelpemidlene for at de skal kunne få nytte av utstyret. Dette gjelder blant annet ved bruk av mikrofonsystemer som brukes i undervisningen. Dette krever derfor at de som skal anvende utstyret også er motivert og villig til å bruke det. I undersøkelsen er formidlingsprosessen avgrenset til å belyse utredning, opplæring, oppfølging av hjelpemidlene og hvordan brukermedvirkning blir ivaretatt. Får elevene med hørselstap og lærerne informasjon om ulike type 11
Page 1 and 2: Bruk av tekniske hjelpemidler i und
Page 3 and 4: Kapitteloversikt 1. Innledning 6 1.
Page 5 and 6: 8.3.3. Aktivitet i fellesundervisni
Page 7 and 8: Winterberg karakteriserer hjelpemid
Page 9: ikke utvikles spontant uten optimal
Page 13 and 14: høreapparater uten telespole kan d
Page 15 and 16: De tekniske spesifikasjonene på de
Page 17 and 18: Microlink For omtrent ti år siden
Page 19 and 20: To skjemaer med spørsmål og svara
Page 21 and 22: 3.5 Drøfting av metode Metoden som
Page 23 and 24: Videre i rapporten blir elevene med
Page 25 and 26: 5. RAMMEKRITERIER I dette kapitlet
Page 27 and 28: med seg det som blir sagt i undervi
Page 29 and 30: 6. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemid
Page 31 and 32: Det er enda færre elever som sier
Page 33 and 34: 6.4.1 Liker lyden? De fleste av ele
Page 35 and 36: 5.4.2 Håndtering av hjelpemidlene
Page 37 and 38: 7. FAGLIG INKLUDERING I hvilken gra
Page 39 and 40: 7.2.1 Bruk av mikrofoner i lærerst
Page 41 and 42: 7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt under
Page 43 and 44: egenaktivitet, selv om det etter l
Page 45 and 46: Tabell 12 Hvor godt hører du hva d
Page 47 and 48: 7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjo
Page 49 and 50: og til, og en svarer aldri. Noen av
Page 51 and 52: lærerne mener om elevenes aktivite
Page 53 and 54: Tabell 27 Hvor ofte bruker læreren
Page 55 and 56: 7.5.4 Utbytte av gruppearbeid Tabel
Page 57 and 58: 7.6.2 Hva oppfattes av kommunikasjo
Page 59 and 60: I gruppe 2 og 3 er det et betydelig
Page 61 and 62:
apporterer at elevene har utbytte.
Page 63 and 64:
selv om de ikke bruker mikrofon. Ut
Page 65 and 66:
aktivitet er det et sprik mellom sv
Page 67 and 68:
7.9.4 Utbytte av støtteundervisnin
Page 69 and 70:
skjemaet, økte deres bevissthet p
Page 71 and 72:
Det å sikre medhør fra medelevene
Page 73 and 74:
Det brukes forskjellig utstyr i Ake
Page 75 and 76:
Litteraturliste Andersen Dines, Kj
Page 77 and 78:
Kjære foresatte. 17.11.05 Mitt nav
Page 79 and 80:
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________ Fy
Page 81 and 82:
Lærermikrofon 17. Virket lærermik
Page 83 and 84:
37. Hvor godt liker du lyden fra bo
Page 85 and 86:
FM-mottakere 59. Har du fastmontert
Page 87 and 88:
75. Hvor godt klarer du å høre de
Page 89 and 90:
93. Hvor godt kjenner lærerne dine
Page 91 and 92:
13. Hvor ofte har eleven ulike unde
Page 93 and 94:
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER Eleve
Page 95 and 96:
28. Dersom det er over to uker side
Page 97 and 98:
57. Hvor aktiv deltar eleven i de u
Page 99:
74. Hvis ofte, eller av og til, er
show all

Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?