Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av elever med hørselstap.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> <strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> i <strong>undervisning</strong> <strong>av</strong><br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>.<br />
Ann Mette Rekkedal<br />
Utdanningsdirektoratet<br />
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo<br />
1
FORORD<br />
Etter flere runder <strong>med</strong> å få i gang prosjektet har denne kartleggingen endelig<br />
kunnet fullføres. I samarbeid <strong>med</strong> Hørselshem<strong>med</strong>es Landsforbund ble det i 2005<br />
søkt om midler fra Utdanningsdirektoratet. Både Utdanningsdirektoratet og NAV<br />
Hjelpemiddelsentral Oslo har stått for finansiering <strong>av</strong> undersøkelsen. Jeg takker<br />
begge instanser for dette. Fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo har <strong>av</strong>delingsleder<br />
Eva Bjerkhol H<strong>av</strong>ro og direktør Ol<strong>av</strong> Røger gitt mulighet til at jeg kunne få fullføre<br />
prosjektet innenfor tidsrammene.<br />
Jeg vil rette en stor og varm takk til Steinar Birkeland i Hørselshem<strong>med</strong>es<br />
Landsforbund som i de årene <strong>med</strong> å få i gang undersøkelsen har vært en positiv og<br />
konstruktiv støttespiller. Uten den støtten ville det ha vært vanskelig å gå alle de<br />
rundene <strong>med</strong> å få prosjektet iverksatt.<br />
Referansegruppen som består <strong>av</strong> Bodil Fiksdal, rådgiver Nedre Gausen<br />
Kompetansesenter, Anna Valborg Mikkelsen, førsteamanuensis UiO, Jon Solberg,<br />
konsulent Hørselshem<strong>med</strong>es Landsforbund Ungdom, Vigdis Jynge, og Kari Lene<br />
Valestrand, rådgivere i NAV arbeids- og velferdsdirektoratet, har bistått <strong>med</strong> råd<br />
og veiledning under hele prosjektet. Jeg vil takke dem for dette arbeidet. Jeg vil<br />
også takke Kolbein Lyng, forsker NOVA, som har vært veileder i forhold til<br />
kvantitative metoder, og viktig innspiller i utarbeidelse <strong>av</strong> spørreskjemaene.<br />
Uten informantene som har bestått <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og deres lærere kunne<br />
ikke denne undersøkelsen vært gjennomført. De har gitt mye verdifull informasjon<br />
om hvordan hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> blir benyttet i skolen. De har brukt <strong>av</strong> sin<br />
tid, ikke minst lærerne som ble intervjuet i sin fritid. Elevene har tålmodig svart på<br />
svært mange spørsmål og det har gjort inntrykk. Så vil jeg takke de foreldre som<br />
ga tillatelse der barna var positive til å delta.<br />
Til sist vil jeg få takke familien som har tatt hensyn til at prosjektet i perioder har<br />
tatt all oppmerksomhet.<br />
2
Kapitteloversikt<br />
1. Innledning 6<br />
1.1. Bakgrunn for prosjektet 6<br />
1.2. Problemstilling 7<br />
2. Begreps<strong>av</strong>klaringer 8<br />
2.1. Hørselshemming 8<br />
2.2. Inkludering 9<br />
2.3. Hjelpemiddelformidling 11<br />
2.4. Hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> 12<br />
2.4.1. Høreapparater 13<br />
2.4.2. Lydoverføring via teleslynge eller FM 14<br />
2.4.3. Mikrofonsystemer 15<br />
3. Spørreundersøkelsen 18<br />
3.1. Utforming <strong>av</strong> spørreskjema 18<br />
3.2. Respondentene 19<br />
3.3. Gjennomføring <strong>av</strong> undersøkelsen 20<br />
3.4. Drøfting <strong>av</strong> metode 21<br />
4. Informantene 22<br />
4.1. Elevene 22<br />
4.2. Lærerne 23<br />
5. Rammekriteriene 25<br />
5.1. Klassestørrelse 25<br />
5.2. Klassestørrelse og elevaktivitet 25<br />
5.3. Klassestørrelse og støy 26<br />
5.4. Akustikkregulering og støydempende tiltak 26<br />
5.5. Oppsummering rammekriterier 27<br />
6. Hjelpemiddelformidling 29<br />
6.1. Høreapparater og <strong>hjelpemidler</strong> som benyttes 29<br />
6.2. Feil og mangler ved hjelpemidlene 29<br />
6.3. <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning 30<br />
6.4. Opplæring 31<br />
6.5. Fornøyd <strong>med</strong> hjelpemidlene 32<br />
6.5.1. Liker lyden 33<br />
6.5.2. Liker å bruke hjelpemidlene 33<br />
6.5.3. Håndtering <strong>av</strong> hjelpemidlene 35<br />
6.5.4. Oppsummering hjelpemiddelformidling 36<br />
7. Faglig inkludering 37<br />
7.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> høreapparater i <strong>undervisning</strong>en 38<br />
3
7.2. Lærerstyrt <strong>undervisning</strong> 38<br />
7.2.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i lærerstyrt underv. 39<br />
7.2.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i lærerstyrt underv. 39<br />
7.2.3. Aktivitet i lærerstyrt <strong>undervisning</strong> 41<br />
7.2.4. Utbytte <strong>av</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong> 41<br />
7.2.5. Liker lærerstyrt <strong>undervisning</strong> 42<br />
7.2.6. Inkludering i lærerstyrt <strong>undervisning</strong> 42<br />
7.3. Klassesamtaler/diskusjoner 43<br />
7.3.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i klassesamtaler 44<br />
7.3.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i klassesamtaler 44<br />
7.3.3. Aktivitet i klassesamtaler 45<br />
7.3.4. Utbytte <strong>av</strong> klassesamtaler 46<br />
7.3.5. Liker klassesamtaler 47<br />
7.3.6. Inkludering i klassesamtaler 47<br />
7.4. Prosjekt 48<br />
7.4.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i prosjekt 48<br />
7.4.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> elevfremføringer 49<br />
7.4.3. Aktivitet i prosjekt 50<br />
7.4.4. Utbytte <strong>av</strong> prosjekt 50<br />
7.4.5. Liker prosjekt 51<br />
7.4.6. Delaktighet i prosjekt 51<br />
8. Gruppearbeid 52<br />
8.1.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i gruppearbeid 52<br />
8.1.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i gruppearbeid 53<br />
8.1.3. Aktivitet i gruppearbeid 54<br />
8.1.4. Utbytte <strong>av</strong> gruppearbeid 55<br />
8.1.5. Liker gruppearbeid 55<br />
8.1.6. Delaktighet i gruppearbeid 55<br />
8.2. Turer/ekskursjoner 56<br />
8.2.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofon i turer 56<br />
8.2.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen på turer 57<br />
8.2.3. Aktivitet på tur 57<br />
8.2.4. Utbytte <strong>av</strong> tur 58<br />
8.2.5. Liker tur 58<br />
8.2.6. Inkludering på tur 58<br />
8.3. Felles<strong>undervisning</strong> 59<br />
8.3.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i felles<strong>undervisning</strong> 59<br />
8.3.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i felles<strong>undervisning</strong> 60<br />
4
8.3.3. Aktivitet i felles<strong>undervisning</strong> 60<br />
8.3.4. Utbytte <strong>av</strong> felles<strong>undervisning</strong> 60<br />
8.3.5. Liker felles<strong>undervisning</strong> 61<br />
8.3.6. Inkludering i felles<strong>undervisning</strong> 61<br />
8.4. Individuelt arbeid 62<br />
8.4.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i individuelt arbeid 62<br />
8.4.2. Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i individuelt arb. 62<br />
8.4.3. Aktivitet i individuelt arbeid 63<br />
8.4.4. Utbytte <strong>av</strong> individuelt arbeid 64<br />
8.4.5. Liker individuelt arbeid 64<br />
8.4.6. Inkludering i individuelt arbeid 64<br />
8.5. Støtte<strong>undervisning</strong> 65<br />
8.5.1. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofon og oppfattelse <strong>av</strong> støtte<strong>undervisning</strong> 66<br />
8.5.2. Aktivitet i støtte<strong>undervisning</strong> 66<br />
8.5.3. Utbytte <strong>av</strong> støtte<strong>undervisning</strong> 67<br />
8.5.4. Liker støtte<strong>undervisning</strong> 67<br />
8.5.5. Inkludering i støtte<strong>undervisning</strong> 67<br />
9. Drøfting <strong>av</strong> resultatene 68<br />
10. Oppsummering 72<br />
11. Litteraturliste 74<br />
12. Vedlegg 76<br />
5
1. INNLEDNING<br />
Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse: om bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong> kan fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. 41 <strong>elever</strong><br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, og deres kontaktlærere i Oslo og Akershus er intervjuet om<br />
erfaringer <strong>med</strong> <strong>hjelpemidler</strong> i <strong>undervisning</strong>en, og om formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
Resultatene viser at det velges ulike <strong>hjelpemidler</strong> i de to fylkene. For disse elevene<br />
kan valg <strong>av</strong> type hjelpemiddelløsning innvirke på faglig inkludering. Elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> som disponerer flere elevmikrofoner har større utbytte i forhold til<br />
<strong>undervisning</strong>smetoder, og de oppfatter seg selv som mer aktive i <strong>undervisning</strong>en<br />
enn de <strong>med</strong> færre elevmikrofoner eller ingen. De som har flere elevmikrofoner<br />
utnytter disse maksimalt, og har en mer stabil lyttesituasjon i forhold til å oppfatte<br />
både lærere og <strong>med</strong><strong>elever</strong>. Ca. en tredjedel <strong>av</strong> informantene fortalte at de hadde<br />
sluttet å bruke hjelpemidlene.<br />
Få <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og kontaktlærerne er delaktige i valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
De får lite informasjon om type <strong>hjelpemidler</strong> som finnes. Opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene er ofte mangelfull ved skolestart. Opplæringen kommer senere på<br />
kurs arrangert <strong>av</strong> kompetansesentrene eller den kommunale audiopedagogtjenesten.<br />
1. 1 Bakgrunnen for prosjektet<br />
Tekniske <strong>hjelpemidler</strong> kan sammen <strong>med</strong> høreapparat og andre tiltak ha stor<br />
betydning for habilitering og rehabilitering <strong>av</strong> hørselshem<strong>med</strong>e. SINTEFs rapport<br />
Helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshem<strong>med</strong>e (2000) beskriver imidlertid<br />
<strong>hjelpemidler</strong> som undervurdert i habiliteringen <strong>av</strong> hørselshem<strong>med</strong>e. Som rådgiver<br />
innen hørsel på NAV Hjelpemiddelsentral Oslo er dette en kjent situasjon. Mange<br />
hørselshem<strong>med</strong>e vet lite om mulighetene til å tilrettelegge arbeidsplass, utdanning,<br />
og bolig <strong>med</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. For flere kan <strong>hjelpemidler</strong> være <strong>av</strong>gjørende for f.eks. å<br />
kunne fortsette i sitt arbeid.<br />
Når det gjelder forskning på effekt og nytteverdi <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> generelt er lite<br />
gjort på området. Direktøren for Hjælpemiddelinstituttet i Danmark, Erland<br />
Winterberg beskriver hjelpemiddelområdet slik: - Uddannelsen foregår ved<br />
sidemandsoplæring, fordi der ikke findes nogen egentlig uddannelse på området. -<br />
Der er for det meste ikke nedskrevet faglige metoder for hvordan hjælpemidler<br />
formidles - Det bevirker, at det ikke er muligt at beskrive kvaliteten af<br />
hjælpemiddelformidlingen. - Det er ingen tradition for at dokumentere sine<br />
resultater. - Der finder kun meget begrænset forskning sted, og det betyder at<br />
væsentlige beslutninger og prioriteringer indenfor området baseres mer på<br />
fornemmelse enn på dokumenterede resultater. - Vi har ringe viden om nytte og<br />
effekt af den udførdte innsats, om de hjælpemidler vi tildeler i forhold til brugerens<br />
behov, og om de ressourcer vi anvender” (Nyhedsbrev 2/01, Hjælpemidler fra<br />
budgetpost til fagområde).<br />
6
Winterberg karakteriserer hjelpemiddelområdet kun som en budsjettpost, hvor det<br />
årlig brukes mellom 1 og 2 milliarder kroner til <strong>hjelpemidler</strong> og enorme<br />
personalressurser. I Norge er situasjonen ikke særlig annerledes og i<br />
handlingsplanen Fra bruker til borger (2001) etterlyses behovet for nettopp mer<br />
dokumentert kunnskap om formidlingsmetodikk når det gjelder <strong>hjelpemidler</strong>, og at<br />
søkelyset bør settes på kvalitet i tjenesten i motsetning til de senere års fokus på<br />
forvaltning.<br />
Elever <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, både tunghørte og døve barn <strong>med</strong> cochlea implantat,<br />
gjennomfører i økende grad skolegangen på hjemstedet fremfor skoler/klasser<br />
spesialtilpasset hørselshem<strong>med</strong>e. Flere tiltak iverksettes for å bedre<br />
<strong>undervisning</strong>sforholdene; <strong>hjelpemidler</strong> er ett. I løpet <strong>av</strong> de siste årene har det<br />
skjedd en enorm utvikling på hjelpemiddelområdet for personer <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>.<br />
Ny teknologi fører til nye løsninger og til flere type <strong>hjelpemidler</strong>. Om<br />
hjelpemidlene bidrar til inkludering finnes det lite dokumentasjon på. I offentlige<br />
rapporter og innstillinger informeres det om store variasjoner mellom fylkene når<br />
det gjelder hvilke <strong>hjelpemidler</strong> elevene får tilgang på. Det fortelles om situasjoner<br />
der kostbart utstyr er blitt levert skolene uten at faglig og pedagogisk oppfølging<br />
har blitt ivaretatt og koordinert (KUF 2001). I SINTEFs rapport påpekes behovet<br />
for større koordinering mellom hjelpemiddelsentralene og pedagogisk personale<br />
når det gjelder <strong>hjelpemidler</strong> som tildeles, og det etterlyses oppdatert<br />
dokumentasjon på tilbudet, tilretteleggingen og bistanden som gis til<br />
hørselshem<strong>med</strong>e i grunnskolen.<br />
1. 2 Problemstilling<br />
Hovedproblemstillingen er å belyse i hvilken grad bruk <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> kan<br />
fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Hvilke muligheter har <strong>elever</strong><br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> til å delta i det faglige fellesskapet på skolen <strong>med</strong> <strong>hjelpemidler</strong>? Å<br />
skille mellom sosialt, faglig og kulturell inkludering kan være problematisk, fordi<br />
de gjensidig påvirker hverandre. Denne <strong>av</strong>grensingen er likevel gjort. Sentralt i<br />
undersøkelsen er erfaringene elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og deres lærere har <strong>med</strong><br />
hjelpemidlene, og deres oppfatninger om hvordan <strong>hjelpemidler</strong> kan bidra til at<br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er deltagende i <strong>undervisning</strong>en? Det er dessuten sett på<br />
andre tiltak som kan ha betydning for faglig inkludering og for bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>, som elevantall, støydempende tiltak, lærernes kompetanse på<br />
hørselshemming, oppfølging <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, og formidling <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>.<br />
7
2. BEGREPSAVKLARINGER<br />
En utdyping <strong>av</strong> begrepene hørselshemming, inkludering, og formidling vil bli<br />
redegjort for i dette kapitlet. En oversikt over <strong>hjelpemidler</strong> vil også presenteres.<br />
2. 1 Hørselshem<strong>med</strong>e<br />
Begrepet hørselshemmet er en fellesbetegnelse som omfatter personer <strong>med</strong> ulik<br />
grad <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong>. Vanlig er det å dele gruppen inn i døv eller tunghørt.<br />
Graden <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong> vurderes ved hjelp <strong>av</strong> audiometriske målinger. Dette måles<br />
gjennom henholdsvis parametrene herz og decibel. Herz angir antall lydsvinginger<br />
pr. sekund. Basslyder har langsommere svinginger, og gir dype toner på under<br />
1000Hz. Høyere diskantlyder gir raske svinginger på over 1000Hz. Hvor høy<br />
styrke som må til for å oppfatte lydene måles <strong>med</strong> Decibel. Det skilles mellom<br />
grader <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong> fra lett, moderat, betydelig og alvorlig <strong>hørselstap</strong> til døv.<br />
Informasjonshefte Små barn <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> gir en praktisk definisjon <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong><br />
(Møller Kompetansesenter, St. Ol<strong>av</strong>s hospital 2006):<br />
Lett <strong>hørselstap</strong> (26-40dB) En person <strong>med</strong> et lett <strong>hørselstap</strong> kan ha problemer <strong>med</strong> å<br />
høre l<strong>av</strong> tale på <strong>av</strong>stand. Personen kan miste opp til 10 % <strong>av</strong> talen når den som<br />
snakker er på mer enn 1 meters <strong>av</strong>stand, eller det er mye bakgrunnsstøy. Likeledes<br />
vil det kunne bli problemer i kommunikasjons-, og <strong>undervisning</strong>ssammenheng. Det<br />
kan være behov for høreapparat og annen teknisk og pedagogisk oppfølging.<br />
Moderat <strong>hørselstap</strong> (41-55dB) En person <strong>med</strong> moderat tap vil kunne oppfatte<br />
vanlig tale på 1-1,5 m <strong>av</strong>stand under optimale lytteforhold. Høreapparat vil kunne<br />
hjelpe til for å oppfatte og diskriminere lyd. Uten forsterkning vil 50 til 100 % <strong>av</strong><br />
tale ikke oppfattes.<br />
Betydelig <strong>hørselstap</strong> (56-70dB) Et <strong>hørselstap</strong> på 55 dB vil kunne bety at tale ikke<br />
vil oppfattes. Talen må være veldig høy for kunne høres uten forsterkning.<br />
En person <strong>med</strong> betydelig tap vil kunne ha problemer <strong>med</strong> å delta i verbal<br />
kommunikasjon, spesielt i større grupper.<br />
Alvorlig <strong>hørselstap</strong> (71-90dB) Hvis tapet hos en person har oppstått i førspråkelig<br />
periode vil talespråket ikke utvikles spontant, eller det kan bli forsinket selv om<br />
nødvendig forsterkning <strong>med</strong> høreapparat benyttes og god oppfølging blir gitt. Med<br />
optimal forsterkning skal man bli i stand til å oppfatte alle lyder i talen og<br />
identifisere omgivelseslyder. Uten forsterkning hører man kun kraftige lyder nær<br />
øret og er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> å benytte visuell kommunikasjon.<br />
Døv (91-> dB) Personer som er døve kan kun oppfatte/føle vibrasjoner mer enn å<br />
høre lyder. Mange bruker en visuell kommunikasjonsmetode og/eller tegnspråk for<br />
utvikling <strong>av</strong> språket og i kommunikasjon <strong>med</strong> andre. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> språket og uttale vil<br />
8
ikke utvikles spontant uten optimal høreapparatforsterkning og pedagogisk<br />
oppfølging.<br />
Barn som er født døve i dag får tilbud om Cochlea Implant(CI). Det er elektroder<br />
som opereres inn i sneglehuset og som via en utvendig mikrofonprosessor mottar<br />
lydsignaler fra omgivelsene og overfører dette til cochlea og videre til hjernen.<br />
Mange <strong>med</strong> CI kan fungere som betydelig til alvorlig hørselshemmet, og kan<br />
benytte talespråk som hovedkommunikasjon<br />
Informantene som i denne undersøkelse betegnes som <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har fra<br />
lett til alvorlig <strong>hørselstap</strong>. Alle har talespråk som kommunikasjonsform. To har CI<br />
og fungerer som tunghørt.<br />
2. 2 Inkludering<br />
Begrepet inkludering har <strong>av</strong>løst det tidligere ordet ”integrering”. Integrering ble<br />
brukt om <strong>elever</strong> som tidligere gikk på spesialskoler og som skulle inn i<br />
normalskolen. I motsetning til integrering som ble oppfattet til å gjelde noen <strong>elever</strong>,<br />
er inkludering noe som omfatter alle.<br />
Det finnes ingen klar definisjon på hva en inkluderende skole er i praksis. Einar<br />
Skaalvik (Skaalvik, 2006) mener en inkluderende skole er en skole der det er<br />
legitimt å vise at noen <strong>elever</strong> har større behov for hjelp og støtte enn andre <strong>elever</strong>,<br />
og ikke noe som må skjules. Det er naturlig å ha ulike behov. Skaalvik skiller<br />
videre mellom ulike kriterier som må til for å skape en inkluderende skole. Både<br />
rammekriterier, prosesskriterier og opplevelseskriterier er viktige forutsetninger for<br />
en inkluderende skole.<br />
De viktigste rammekriteriene er lover og forskrifter, økonomi, lærerressurser,<br />
kompetanse, læreplaner, læremidler, holdninger og verdier i samfunnet og i skolen.<br />
Rammevilkårene er <strong>av</strong>gjørende for muligheten til å utvikle en inkluderende skole.<br />
Økonomien setter en standard for lærerressurser, muligheter til<br />
kompetanseutvikling og for innkjøp <strong>av</strong> læremidler og annet utstyr. For <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> kan dette handle om å få redusert elevantall i gruppene, eller flere<br />
lærere. Forbedringer <strong>av</strong> akustikk og støyforhold, gi økonomisk mulighet til<br />
kompetanseheving <strong>av</strong> lærere på hørselshemming, eller til innkjøp <strong>av</strong> visuelle<br />
læremidler som smartboard er andre tiltak som også <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> de økonomiske<br />
rammene. Tilgang til <strong>hjelpemidler</strong> er en rettighet som personer <strong>med</strong> funksjonstap<br />
har i lovverket (Lov om Folketrygd 1977), og ligger ikke i skolenes<br />
rammebetingelser.<br />
Prosesskriterier handler om hvordan den enkelte skole håndterer og gjennomfører<br />
<strong>undervisning</strong>en. Hvordan organiseres <strong>undervisning</strong>en, og hvilke arbeidsformer<br />
velges. I hvilken grad tar skolen ansvar for elevene, i forhold til mobbing og i<br />
9
forhold til samarbeid mellom skole og hjem. Hvordan tilpasser og differensierer<br />
skolen <strong>undervisning</strong>en slik at alle elvene kan delta aktivt og meningsfylt i den<br />
faglige delen.<br />
Opplevelseskriterier omhandler hvordan elevene oppfatter skolen, sosialt, kognitivt<br />
og emosjonelt. Dette er noe litteraturen har fokusert lite på etter Skaalviks<br />
oppfatning. Han fremhever opplevelseskriteriene som <strong>av</strong>gjørende for hvor<br />
inkluderende skolen er. Det er den enkelte elev som til syvende og sist er en<br />
barometer på om skolen er inkluderende eller ikke.<br />
Også Peder Haug (2004) fokuserer på hvordan den enkelte elev opplever<br />
skolehverdagen. Utfordringen er i hvilken grad elevene er aktive deltakere og ikke<br />
passive tilskuere, og om elevene har utbytte <strong>av</strong> skolen faglig og sosialt.<br />
En forutsetning for å få utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en er at elevene får tilpasset<br />
opplæring.<br />
Læreplanen <strong>av</strong> 97, som er den læreplanen elevene i undersøkelsen har fulgt,<br />
fastslår at alle <strong>elever</strong> har rett til en <strong>undervisning</strong> som er tilpasset deres<br />
forutsetninger (Opplæringslova § 1–2). Den nye læreplanen Kunnskapsløftet slår<br />
også dette fast. Grunnskolen skal som fellesskap være inkluderende. Elever <strong>med</strong><br />
spesielle opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet<br />
på en likeverdig måte. Tilpasset opplæring legges til grunn for at alle <strong>elever</strong> skal<br />
kunne delta i det faglige fellesskap. På den måten skal alle <strong>elever</strong> sikres rett til en<br />
aktiv deltakelse i det faglige fellesskapet. Deltakelse innebærer at elevene<br />
kontinuerlig lærer og utvikler seg. Innhold og arbeidsmåter må derfor være<br />
tilpasset elevenes forutsetninger.<br />
For <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> betyr tilpasset opplæring blant annet at<br />
kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en må tilrettelegges. Elever <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> kan<br />
ofte komme til kort i kommunikasjonssituasjoner. I følge Grønlie (2005) er det<br />
energikrevende for <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> å konsentrere seg i<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjoner som er beregnet på normalthørende. De må bruke energi<br />
på å <strong>av</strong>kode det som blir sagt, bearbeide det og lagre det i hukommelsen. Samtidig<br />
må de også bruke energi på å oppfatte hvem som sier noe, og forholde seg til det<br />
som blir sagt. Nedsatt hørsel gjør det vanskeligere å delta i muntlig<br />
kommunikasjonen <strong>med</strong> andre og kan være et hinder i sosiale sammenhenger. Den<br />
informasjon som normalhørende får ”gratis” når de er i miljøer der andre snakker<br />
sammen, kan tunghørte ha problemer <strong>med</strong> å tilegne seg (Grønlie 2005:155).<br />
For <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> må <strong>undervisning</strong>en tilrettelegges for at de skal få<br />
mulighet til å delta i kommunikasjon og samspill på en likeverdig måte som sine<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong>. Flere tiltak kan gjøres for at <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> får en tilpasset<br />
<strong>undervisning</strong> (Jonassen 2006). Hjelpemidler er en, kompetanseheving <strong>av</strong> skolen<br />
om hørselshemming en annen. Helst bør lærerne ha fått informasjon før eleven<br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> starter på skolen. Tilrettelagt klasserom i forhold til akustikk og<br />
10
annen støy er andre tiltak. Redusert antall <strong>elever</strong> i klassen/gruppen, plassering <strong>av</strong><br />
<strong>elever</strong>, jevnlig oppfølging <strong>av</strong> audiopedagog, og bruk <strong>av</strong> mer visuell pedagogikk er<br />
andre momenter.<br />
I denne undersøkelsen er fokuset på i hvilken grad <strong>hjelpemidler</strong> fremmer faglig<br />
inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. I første omgang er det opplevelseskriteriene<br />
som er vektlagt, det vil si hvordan elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> selv opplever at de<br />
deltar faglig og deres læreres syn på dette. Dernest er det sett på rammekriteriene<br />
som muligheten for redusert elevantall, støydempende tiltak, og kompetanseheving<br />
<strong>av</strong> lærere. Det er også sett på prosesskriteriene; hvordan skolene organiserer<br />
<strong>undervisning</strong>en i forhold til <strong>undervisning</strong>smetoder.<br />
2.3 Hjelpemiddelformidling<br />
Formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> er en prosess bestående <strong>av</strong> flere elementer. Fra<br />
utredning og utprøving <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, til søknad, tilpasning og montering <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>, opplæring og oppfølging, og til sist evaluering <strong>av</strong> hjelpemidlene som<br />
igjen kan føre til en ny formidlingsprosess. <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning står sentralt i denne<br />
prosessen.<br />
Utredning er en kartlegging <strong>av</strong> brukerens funksjon, og omfatter en<br />
helhetsvurdering <strong>av</strong> brukers muligheter og behov for tiltak. Utprøving er når man<br />
prøver ut ett eller flere <strong>hjelpemidler</strong> for å finne den løsningen som fungerer best.<br />
Tilpasning <strong>av</strong> hjelpemidlet kan være nødvendig i flere tilfeller.<br />
Hørsels<strong>hjelpemidler</strong> som skal benyttes i <strong>undervisning</strong> krever ofte montering <strong>av</strong><br />
fagkvalifiserte personer.<br />
Like viktig som hjelpemidlet, er veiledning, opplæring og trening i bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene. Det skal sørges for oppfølging og det skal vurderes om brukerens<br />
problem virkelig blir løst og om det trengs ytterligere opplæring eller tilpasning.<br />
Prosessen skal også evalueres for å finne ut om brukeren har fått rett hjelpemiddel<br />
og tilstrekkelig oppfølging.<br />
Hjelpemidler kan bidra til å løse praktiske problemer og virke kompenserende, men<br />
det må også ses i sammenheng <strong>med</strong> andre tiltak. En forutsetning for at <strong>hjelpemidler</strong><br />
skal fungere tilfredsstillende er at brukeren er motivert. Personer <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er<br />
ofte <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> at andre benytter hjelpemidlene for at de skal kunne få nytte <strong>av</strong><br />
utstyret. Dette gjelder blant annet ved bruk <strong>av</strong> mikrofonsystemer som brukes i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Dette krever derfor at de som skal anvende utstyret også er<br />
motivert og villig til å bruke det.<br />
I undersøkelsen er formidlingsprosessen <strong>av</strong>grenset til å belyse utredning,<br />
opplæring, oppfølging <strong>av</strong> hjelpemidlene og hvordan bruker<strong>med</strong>virkning blir<br />
ivaretatt. Får elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og lærerne informasjon om ulike type<br />
11
<strong>hjelpemidler</strong> som kan benyttes, slik at de har forutsetninger for å <strong>med</strong>virke aktivt i<br />
prosessen? Uten kjennskap til forskjellige løsninger har man mindre kompetanse til<br />
å foreta valg som passer den enkelte best. Dette gjelder både <strong>hjelpemidler</strong> og<br />
høreapparater.<br />
2. 4 Hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong><br />
Det har skjedd en hurtig utvikling <strong>av</strong> høreapparater og <strong>hjelpemidler</strong> de siste 10<br />
årene. Utviklingen <strong>av</strong> digitale høreapparater har <strong>med</strong>førte at apparatene kan<br />
tilpasses den enkeltes <strong>hørselstap</strong> betydelig bedre enn tidligere. Likevel har<br />
høreapparat sin begrensning. Høreapparat kan ikke kurere <strong>hørselstap</strong>. Det kan ikke<br />
forsterke alle frekvenser i hele frekvensområdet og det kan ikke få lydene klarere<br />
hvis det indre øret, hørselsbanene og de sentrale hørselsområdene er skadet og<br />
forstyrrer lydene. Det kan heller ikke helt sortere tale fra bakgrunnsstøy.<br />
(Informasjonshefte, Møller kompetansesenter, St.Ol<strong>av</strong>s Hospital 2006).<br />
Avstand til den som snakker og dårlig akustikk kan forverre lytteforholdene for<br />
personer <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. I spesialskolene begynte man allerede i 1950-60 årene å<br />
bruke trådbundet mikrofonsystem. Mikrofonene ble benyttet <strong>av</strong> både lærer og<br />
<strong>elever</strong>. Etter hvert kom mikrofoner som var trådløse, og som var mer praktiske.<br />
Systemet ble kombinert <strong>med</strong> teleslynge og kunne benyttes der slyngen var montert.<br />
(Gustafsson, Nordisk tidsskrift 2-05). For <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> som gikk i<br />
normalskolen ble dette vanlig utstyr etter hvert.<br />
Blant de nordiske landene er det først og fremst Norge som bruker trådløse<br />
elevmikrofoner i utstrakt grad. Dette har sammenheng <strong>med</strong> at <strong>hjelpemidler</strong> er en<br />
lovfestet rettighet i Norge. Det eksisterer ingen økonomiske begrensninger så lenge<br />
det kan dokumenteres at en person har behov for et hjelpemiddel som kan<br />
kompensere for et funksjonstap, skade, sykdom eller lyte. Hva som defineres som<br />
hjelpemiddel er imidlertid noe som kan endres over tid.<br />
Trådløse elevmikrofoner gjør at <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> bedre kan oppfatte hva<br />
<strong>med</strong>elevene kommuniserer. Mikrofonene betjenes ofte <strong>med</strong> <strong>av</strong>/på knapp som<br />
holdes inne når elevene snakker. En annen måte er takmikrofoner som eleven <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> eller lærer kan styre. Et slikt system krever svært god akustikk og<br />
disiplin, fordi mikrofonen er rundoppfangende og tar inn all lyd/støy som eventuelt<br />
er i rommet. Dersom det er mye uro eller bråk vil det være svært vanskelig å<br />
oppfatte hva som blir sagt. Et annet system som er blitt utbredt, er høytaleranlegg.<br />
Dette brukes i kombinasjon <strong>med</strong> fastmonterte slynger eller bærbare anlegg, eller<br />
kun som ren høytalerforsterkning.<br />
Det er fire systemer som er benyttet <strong>av</strong> informantene i denne undersøkelsen;<br />
Access, Transett Pedagog, Audiolink, og Phonaks mikrolinksystemer. Hva som<br />
velges <strong>av</strong> høreapparater kan ha betydning for valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. Til<br />
12
høreapparater uten telespole kan det ikke brukes <strong>hjelpemidler</strong>. Høreapparater som<br />
bare har enten MT eller T program kan også få konsekvenser for bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene. Hva det innebærer vil bli forklart.<br />
2.4.1 Høreapparat:<br />
Et høreapparat er et lite og kroppsnært elektronisk<br />
lydforsterker som kan tilpasses den enkeltes<br />
<strong>hørselstap</strong>. Det er to former for høreapparater som kan<br />
benyttes. Fra de som kalles ørehengere og som henger<br />
bak øret, til kanalapparater. Det kan enten være små<br />
kanalapparater som plasseres inne i selve øregangen,<br />
til apparater som dekker øregangen og er mer synlig<br />
enn de minste.<br />
Høreapparatets mikrofon fanger opp og forsterker lyden fra<br />
omgivelsene. Høreapparatet kan gi bedre orienteringsevne,<br />
stemme, artikulasjon og språkutvikling. Det vil også bli lettere<br />
for personer <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> å oppfatte andres tale. (Jonassen<br />
1998).<br />
Selv om høreapparatene utvikles og blir bedre tilpasset i forhold<br />
til signal /støyforhold har de begrensninger. Signal/støyforhold<br />
handler om hvor godt man oppfatter signalet, det vil si den direkte lyden som skal<br />
høres i forhold til støy som etterklang og bakgrunnsstøy.<br />
De fleste høreapparatene i dag har flere lytteinnstillinger. Hovedinnstillingen på et<br />
digitalt høreapparat er som regel et automatisk program som regulerer lyden i<br />
forhold til omgivelsene. Ved kraftige lyder dempes lydnivået i høreapparatene og<br />
økes igjen automatisk. Ved vedvarende støyende omgivelser kan programmet for<br />
støy brukes. Da vil bakgrunnsstøyen dempes noe, og lydbildet kan oppleves som<br />
mer behagelig. Men lyden vil bli noe generelt dempet. Ett annet program er for<br />
stille omgivelser, ofte kalt musikkprogram. Da dempes ikke lydene automatisk noe<br />
som gjør at musikklyder som tromme ol. kommer frem. De fleste høreapparatene<br />
har program for telespole. Telespolen fanger opp lyd fra teleslynge. Dette vil bli<br />
forklart nærmere. De minste kanalapparatene har ikke telespole, og kun et<br />
mikrofonprogram. Apparatene som henger bak øret, og de større kanalapparatene<br />
har vanligvis telespole og mulighet for flere programmer.<br />
Om høreapparater til barn <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> utstyres <strong>med</strong> alle programmene skjer<br />
eventuelt i samråd <strong>med</strong> foreldre. Det er mulig å sløyfe programmer som ikke er<br />
nødvendige.<br />
13
Tidligere høreapparater hadde tydelig merking <strong>av</strong> programmene. I dag er det<br />
vanskeligere for andre enn den <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> selv å vite hvilket program<br />
høreapparatene er på. Det finnes fjernkontroller til høreapparatene, men om<br />
apparatene er på riktig program vet man kun sikkert når man lytter på apparatene.<br />
Det finnes ingen ytre tegn på hvilket program høreapparatene er innstilt på. Dette<br />
er utfordring for voksne som skal håndtere høreapparatene til barna.<br />
2.4.2 Lydoverføring via teleslynge eller FM<br />
Teleslynge er en måte å overføre lyd direkte på til høreapparatene fra en bestemt<br />
lydkilde. Det kan være lyd fra mikrofoner, fra TV, radio ol. En teleslynge består <strong>av</strong><br />
en slyngeforsterker og en slyngekabel. Slyngeforsterkeren koples til aktuell<br />
lydkilde. Slyngekabelen festes på mest hensiktsmessig måte, slik at den inkluderer<br />
det arealet en ønsker å kunne lytte innenfor via høreapparatets telespole.<br />
Lydoverføringen foregår elektromagnetisk ved at det dannes et magnetfelt i<br />
slyngekabelen som tilsvarer signalet. Høreapparatets telespole danner en<br />
tilsvarende strøm som forsterkes i høreapparatet. Høreapparatbrukerne kan der<strong>med</strong><br />
bevege seg innenfor slyngens dekningsområde. Overføringen skjer trådløst.<br />
Høreapparatene kan ha ren T-telespoleinnstilling, eller/og MT- mikrofon og<br />
telespoleinnstilling.<br />
Med MT-program kommer det lyd både fra teleslyngen og fra mikrofonen på<br />
høreapparatene. Da høres lyder fra omgivelsene og egen stemme i tillegg til lyden<br />
fra teleslyngen.<br />
Med T-program stenges mikrofonen på høreapparatene og man får kun lyd fra<br />
teleslyngen. Andre lyder fra omgivelsene eller egen stemme kan ikke høres.<br />
FM er en annen måte å overføre lyd fra en lydkilde direkte til høreapparatene.<br />
Lyden fra en FM-sender, som kan være en mikrofon, overføres via radiobølger til<br />
en FM-mottaker. FM-mottakerne kan enten være en kroppsbåren FM-mottaker<br />
<strong>med</strong> teleslynge, dvs. en minislynge som legges rundt halsen til den som bruker<br />
høreapparat, og som overfører lyden videre til telespolen i apparatene. Eller det kan<br />
være miniatyr FM-mottakere som festes på høreapparatene, kalt mikrolinkmottakere.<br />
I likhet <strong>med</strong> teleslynge kan man <strong>med</strong> FM har et rent FM-program eller FM + Mprogram,<br />
eller begge deler. Utviklingen <strong>av</strong> mikrolink- mottaker har ført til at FMutstyr<br />
er blir svært utbredt. Fordelen <strong>med</strong> lydoverføring via FM er at det ikke er<br />
stasjonært på samme måte som teleslynge. Det kan brukes i flere<br />
<strong>undervisning</strong>srom, på turer osv. Fastmonterte teleslynger kan kun brukes der det er<br />
installert.<br />
14
De <strong>tekniske</strong> spesifikasjonene på de enkelte mikrofonsystemene innvirker på<br />
hvordan lyden oppleves. Tekniske spesifikasjoner gjelder blant annet hvilke<br />
frekvensområder mikrofonene forsterker, demping <strong>av</strong> mikrofonen, og forholdet<br />
signal/støynivå. Dette vil ikke bli spesifisert, men det har betydning for hvordan<br />
lyden fra mikrofonene kan oppleves.<br />
2.4.3 Mikrofonsystemer<br />
Transett pedagog: Transett pedagog er det<br />
systemet som har dominert og som er blitt brukt de<br />
siste tyve år. Det er i hovedsak et stasjonært system.<br />
Anlegget kan også sende lyd til FM-mottakere via<br />
en omformer. Det er vanlig at læreren bruker<br />
mikrofon <strong>med</strong> en nakkebøyle eller myggmikrofon.<br />
Det finnes også boommikrofoner, en bøyle som<br />
festes rundt hodet, og mikrofonen plasseres der<strong>med</strong><br />
tett ved munnen. Det sikrer samme <strong>av</strong>stand til munnen u<strong>av</strong>hengig hodebevegelser.<br />
Dette tilleggsutstyret finnes til alle mikrofonene som presenteres.<br />
Elevmikrofonene er håndholdte <strong>med</strong> fjærbelastet<br />
strømbryter som må holdes inne mens <strong>med</strong><strong>elever</strong> løfter<br />
mikrofonen opp til munnen og prater. Kun en og en<br />
elevmikrofon kan benyttes ad gangen, ellers skapes det interferens og det vil ikke<br />
være mulig å oppfatte hva som blir sagt. Fra man trykker inn knappen til signalene<br />
når telespolen kan det ta to/tre sekunder.<br />
Det finnes bordstativer mikrofonen kan plasseres i når de ikke er i bruk. Ladere<br />
følger <strong>med</strong> til alle<br />
mikrofonene.<br />
Access/comfort Conferense: Comfort Conference/access er et<br />
anlegg som kan kombineres<br />
<strong>med</strong> flere typer mikrofoner. Det<br />
kan brukes <strong>med</strong> håndholdte<br />
elevmikrofoner, trådbundne<br />
bordmikrofoner eller<br />
takmikrofoner. De trådløse<br />
håndholdte elevmikrofonene<br />
har i likhet <strong>med</strong> Transett pedagog fjærbelastete<br />
brytere som må holdes inne mens elevene<br />
snakker. Det finnes i likhet <strong>med</strong> Transett<br />
Pedagog bordstativ som elevmikrofonene kan<br />
settes i når de ikke brukes. De må også lades på<br />
samme måte<br />
15
De trådbundne bordmikrofonene kan fåes både som stemmestyrt dvs. at de slår seg<br />
på ved tale, eller manuelt <strong>med</strong> <strong>av</strong> på knapp. Det er ikke nødvendig å holde knappen<br />
inne mens man prater. Mikrofonene plasseres ved den enkelte elevs bord.<br />
Mikrofonene henger sammen <strong>med</strong> ledninger. Dette gjør anlegget lite fleksibelt i<br />
forhold til elevplassering. Til forskjell fra trådløse elevmikrofoner slipper<br />
imidlertid elevene å holde knappen inne, eller å holde mikrofonen inntil munnen<br />
mens de prater. Flere mikrofoner kan benyttes samtidig uten at det skapes<br />
interferens. Utfordringen er imidlertid at mer lyd fanges inn.<br />
Takmikrofoner som henger i taket kan slåes <strong>av</strong> og på <strong>med</strong> en fjernkontroll som<br />
eleven <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> eller lærer styrer. Mikrofonene er rundoppfangende og tar<br />
inn all lyd som er i rommet. Det er nødvendig <strong>med</strong> god akustikk og støydempende<br />
tiltak når dette utstyret skal brukes. Fordelen <strong>med</strong> dette systemet er at det ikke er<br />
<strong>med</strong>elevene som slår <strong>av</strong> og på mikrofoner eller må løfte mikrofonen opp til munne<br />
når de skal snakker.<br />
Comfort Conference/ Access systemet kan kobles både til teleslynge eller FM. Ved<br />
bruk <strong>av</strong> FM kan systemet bringes til et annet <strong>undervisning</strong>srom. Hele anlegget må<br />
da taes <strong>med</strong>, som kan bestå <strong>av</strong> en hovedenhet som mottar lydsignalene fra elev- og<br />
lærermikrofoner og sender lyden videre til FM-mottakeren.<br />
Ingen <strong>av</strong> elevene har takmikrofoner eller trådbunnede bordmikrofoner, kun<br />
håndholdte elevmikrofoner.<br />
Audiolink: Audiolink er et relativt nytt system. Utstyret kombinerer høytalere <strong>med</strong><br />
trådløse mikrofoner. Lyden kan overføres via teleslynge eller FM. Systemet har<br />
både trådløse bordmikrofoner og håndholdte elevmikrofoner. Det er kun<br />
håndholdte mikrofoner som kan benyttes <strong>med</strong> høytalere, ikke bordmikrofonene.<br />
Hvis bare høyttaler blir benyttet, vil talen som<br />
kommer ut gjennom høytalerne legge seg over<br />
annen lyd i rommet og høres bedre ut for alle<br />
elevene. Lærerens eller elevens stemme vil bli noe<br />
lettere å høre. I tillegg så kan anlegget benyttes i<br />
kombinasjon <strong>med</strong> teleslynge eller FM. Å benytte<br />
høyttaler er en god sikring for de aller yngste<br />
elevene, som kan ha vanskeligheter <strong>med</strong> å si ifra<br />
når mikrofonene ikke fungerer. Ved bruk <strong>av</strong><br />
høytalere kan lærer sjekke at alle elevene får til å<br />
bruke elevmikrofoner, og at de fungerer.<br />
16
Microlink For omtrent ti år siden kom de første mikrolink-mottakerne som kunne<br />
festes dirkete på høreapparatene. Det har gjort at FM-systemet har fått en større<br />
utbredelse. Tidligere måtte det benyttes en kroppsbåren FM-mottaker <strong>med</strong><br />
halsslynge som var mer synlig og kunne virke mer stigmatiserende. En<br />
kroppsbåren FM-mottaker må også lades opp etter bruk. Mikrolink mottakere<br />
drives <strong>av</strong> høreapparatets batterier og forenkler derfor bruken. Mikrolink-mottakere<br />
kan benyttes til nær sagt alle høreapparat <strong>av</strong> ørehenger type.<br />
Til de fleste høreapparatene må det festes en overgang som<br />
gjør at mikrolink-mottakeren kan passe til alle typer<br />
høreapparater. Det betyr at det er en løs del som må kobles <strong>av</strong><br />
og på høreapparatene. Til flere <strong>av</strong> Phonaks og til Oticons<br />
høreapparater finnes det mikrolink-mottakere som festes<br />
permanent på høreapparatene. Det <strong>med</strong>fører større<br />
fleksibilitet og enklere bruk<br />
17
3. SPØRREUNDERSØKELSEN<br />
Å frembringe statistiske generaliserbare resultater har vært sentralt i prosjektet.<br />
Målet var å kunne bidra <strong>med</strong> dokumentasjon på; om <strong>hjelpemidler</strong> kan fremme<br />
faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, og belyse ulike faktorer som kan ha<br />
betydning for utnyttelse <strong>av</strong> hjelpemidlene. Et stort antall informanter fra flere<br />
fylker ble planlagt å inngå i undersøkelsen. På grunn <strong>av</strong> begrensede midler er kun<br />
to fylker <strong>med</strong>, og antall informanter ikke nok til å dra generelle slutninger annet<br />
enn tendenser som gjør seg gjeldende for disse respondentene. Informantene<br />
kommer fra fylkene Oslo og Akershus. Det ble nødvendig å velge fylker <strong>med</strong> korte<br />
reise<strong>av</strong>stander.<br />
Innsamling <strong>av</strong> data er foregått ved surveys. En standardisert utspørring <strong>av</strong><br />
informantene vil frembringe data som kan omgjøres til tallmateriale og der<strong>med</strong> gi<br />
statistiske resultater. Spørreskjema vil gi et overblikk og en breddeundersøkelse<br />
som gir mulighet for evaluering <strong>av</strong> bruk og nytte <strong>av</strong> hjelpemidlene.<br />
Utfordringene <strong>med</strong> surveys er at tolkning <strong>av</strong> spørsmål og svar ikke nødvendigvis er<br />
entydig for alle. Spørsmålsstillinger og svaralternativer kan være mangelfulle, for<br />
dårlig formulert eller ikke <strong>av</strong>dekke problemet som undersøkes. I tillegg gir det lite<br />
rom for utdyping eller nyanser <strong>av</strong> problemstillingen. Informantene i denne<br />
undersøkelsen er mindreårige de yngste 10 år, og det ble derfor tidlig i prosessen<br />
bestemt at intervjuene skulle foregå ved personlig fremmøte. På den måten kunne<br />
jeg sikre meg at alle elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> oppfattet spørsmålene og svarene<br />
noenlunde likt, og det ville i tillegg gi mulighet for utdyping <strong>av</strong> svarene.<br />
Til lærerne ble det <strong>av</strong>gjort å sende skjemaene pr. e-post eller brev. Da det viste seg<br />
at en del ikke fylte ut skjemaene fullstendig ble lærerne etter hvert intervjuet<br />
personlig over telefon. Til sammen bidro dette til at jeg fikk mye informasjon og<br />
kunnskap om hva som lå bak svarene. I ettertid ser jeg at dette var en viktig<br />
beslutning. Uten det kunne jeg ikke <strong>av</strong>dekket forhold hvor hjelpemidlene ikke<br />
fungerte, eller få kjennskap til enkelte læreres holdninger til <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>,<br />
eller hvorfor man mente hjelpemidlene ikke var praktiske.<br />
I forbindelse <strong>med</strong> rapportering om problemer <strong>med</strong> hjelpemidlene ble det også<br />
foretatt enkelte observasjoner <strong>av</strong> klasser der hjelpemidlene ble benyttet.<br />
3.2. Utforming <strong>av</strong> spørreskjema<br />
Undersøkelsens mål er å <strong>av</strong>dekke om valg <strong>av</strong> hjelpemiddelløsning har innvirkning<br />
på muligheten <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har til å bli faglig inkludert. Spørsmålene i<br />
skjemaene er inndelt i områdene hjelpemiddelformidling, bruk <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, og<br />
faglig inkludering.<br />
18
To skjemaer <strong>med</strong> spørsmål og svaralternativer ble utformet, ett for hver <strong>av</strong><br />
informantgruppene, kontaktlærerne og elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Flere spørsmål var<br />
samsvarende, mens noen kun ble stilt til lærerne eller til elevene. Svaralternativene<br />
skulle krysses <strong>av</strong> ved firedelt kategorier, som eksempelvis svært godt, godt, litt<br />
godt og ikke så godt, eller ved svar ja og nei. «Vet ikke» er også et<br />
<strong>av</strong>krysningsalternativ i noen spørsmål.<br />
Når det gjelder den konkrete utformingen i forhold til faglig inkludering bygger<br />
den på Læreplanen <strong>av</strong> 97 om retten til tilrettelagt undervising. Denne retten gjelder<br />
også i Kunnskapsløftet <strong>av</strong> 2006. Det er sett på muligheten for delaktighet, utbytte<br />
<strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>smetodene, hvor mye elevene oppfatter <strong>av</strong> kommunikasjonen og<br />
hvordan elevene trives <strong>med</strong> <strong>undervisning</strong>en. Undervisningsmetodene det er skilt<br />
mellom er følgende: prosjekt, gruppearbeid, selvstendig arbeid, lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>, felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser, klassesamtaler/diskusjoner,<br />
støtte<strong>undervisning</strong> og turer/ekskursjoner.<br />
Når det gjelder formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, er det sett på i hvilken grad elevene<br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og lærerne har fått informasjon, opplæring og oppfølging <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene. Det er også sett på tilfredshet <strong>med</strong> hjelpemidlene, hvor fokuset er på<br />
hvor fornøyd elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og lærerne er <strong>med</strong> hjelpemidlene i forhold til<br />
lyd, håndtering og bruken <strong>av</strong> dem.<br />
3.3. Respondentene<br />
Både elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og deres lærere er brukere <strong>av</strong> hjelpemidlene. Lærerne<br />
som administrator og anvender <strong>av</strong> utstyret. Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> som de som<br />
skal ha nytte <strong>av</strong> hjelpemidlene. Det er derfor nødvendig <strong>av</strong> å ha <strong>med</strong> begge som<br />
informantgrupper. Det vil også være interessant å sammenligne svar fra lærer og<br />
elev <strong>med</strong> hensyn til bruk, oppfattelse og aktivitet i <strong>undervisning</strong>en. Foreldrene til<br />
elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er også en informantgruppe <strong>med</strong> ofte sterke synspunkter,<br />
men siden de ikke er direkte involvert i <strong>undervisning</strong>en er de utelatt. Mange<br />
foreldre har likevel bidratt <strong>med</strong> kommentarer om <strong>undervisning</strong>ssituasjonen under<br />
intervjuene eller i forkant, og flere foreldre overhørte intervjuene. Det kan ha vært<br />
uheldig i enkelte situasjoner, men jeg opplever at svarene fra elevene var deres<br />
egne.<br />
Det er grunnskolens <strong>elever</strong> som har vært målet for undersøkelsen. I grunnskolen<br />
starter opplæringen som er <strong>med</strong> på å forme elevene faglig og sosialt, og skape<br />
grunnlaget for videre utdanning. Det er store utfordringer <strong>med</strong> å benytte utstyr som<br />
elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er alene om å ha nytte <strong>av</strong>. Elever fra 4. til og <strong>med</strong> 10.<br />
klasse er valgt som informanter. De yngste elevene vil det være for vanskelig å<br />
intervjue.<br />
19
NAVs database over personer <strong>med</strong> tildelte <strong>hjelpemidler</strong> er benyttet for å finne frem<br />
til <strong>elever</strong> har hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> til skolebruk. Det ble sendt ut brev til<br />
alle foresatte til barna som hadde fått tildelt <strong>hjelpemidler</strong> som var skolerelatert. Om<br />
dette gjorde at alle som var aktuelle ble kontaktet er usikkert. Få <strong>elever</strong> <strong>med</strong> CI er<br />
<strong>med</strong> i undersøkelsen, kun to.<br />
Foreldrene samtykket i at det kunne taes kontakt <strong>med</strong> lærerne. Noen foreldre var<br />
tydelig på at det ikke skulle refereres til hva barna deres informerte om. Dette fordi<br />
foreldrene ikke opplevde at skolen tok dere barns <strong>hørselstap</strong> på alvor.<br />
Alle lærerer sa ja til å delta. I første omgang ble skjemaene sendt pr e-post eller<br />
brev, og besvart skriftlig. Da ikke alle spørsmålene ble svart på, ble intervjuene<br />
<strong>med</strong> lærerne foretatt via telefon.<br />
I alt deltok 41 <strong>elever</strong> fra 4. til og <strong>med</strong> 10. klasse <strong>av</strong> 58 <strong>elever</strong>, svarprosenten ligger<br />
på ca. 70 %. 41 lærere deltok i undersøkelsen.<br />
3.4 Gjennomføring <strong>av</strong> undersøkelsen<br />
Det var ikke tid til å gjøre en forhåndsutprøving <strong>av</strong> skjemaene, men i og <strong>med</strong> at<br />
informantene ble spurt personlig så var det mulighet til å gjøre presiseringer og<br />
utdypninger. En forhåndsutprøving kunne omformulert spørsmål og<br />
svaralternativer bedre og andre spørsmål tilføyes.<br />
Intervjuene <strong>av</strong> både lærer og <strong>elever</strong> ble gjort etter skoletid om ettermiddagen eller i<br />
helgene. Hvert intervju har tatt fra 40 minutter til to timer. Lærerne ble intervjuet<br />
pr. telefon og elevene hjemme hos seg selv. En ungdomsskoleelev ble intervjuet pr.<br />
telefon.<br />
I en del situasjoner var foreldrene tilstede under intervjuet, og det oppsto i noen få<br />
tilfeller vanskelige situasjoner når foreldrene hadde annen oppfatning enn elevene i<br />
forhold til dette å like å bruke høreapparater, eller hvor godt elevene hørte. Det var<br />
likevel elevenes egne svar som til sist kom til uttrykk. I de fleste tilfeller blandet<br />
foreldrene seg ikke inn, men var tilstedet som lyttere. Flere foreldre ga uttrykk for<br />
at de etter intervjuene visste mer om <strong>undervisning</strong>ssituasjonen for sitt barn, og at de<br />
opplevde det som svært nyttig. Også lærer ga uttrykk at de ble mer bevisstgjort på<br />
hva de gjorde i <strong>undervisning</strong>en, og hvordan eleven faktisk hadde nytte <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene.<br />
En <strong>av</strong> de yngste informantene var svært usikker og hadde vanskeligheter <strong>med</strong> å<br />
svare på spørsmålene, og det ble mange vet ikke svar. Det var også vanskelig for<br />
noen <strong>av</strong> de andre yngste å svare på alle spørsmålene, og en del spørsmål ble derfor<br />
ikke besvart. Også en del <strong>av</strong> lærerne som ikke ble intervjuet over telefon har<br />
unngått å svare på en del spørsmål.<br />
20
3.5 Drøfting <strong>av</strong> metode<br />
Metoden som er valgt i undersøkelsen er survey, Jeg har innledningsvis pekt på de<br />
utfordringene det er <strong>med</strong> å bruke spørreskjema som metode. I og <strong>med</strong> at alle<br />
elevene og de fleste lærerne ble intervjuet personlig mener jeg at jeg har fått sikret<br />
at spørsmålene og svaralternativene i noen grad ble likt forstått. Det er lærernes og<br />
elevens subjektive opplevelse <strong>av</strong> hvordan elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> blir faglig<br />
inkludert som har vært innfallsvinkel. Observasjoner <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en kunne vært<br />
en annen metode for kartlegging <strong>av</strong> faglig inkludering. Da ville det imidlertid ikke<br />
vært mulig å nå så mange, fordi jeg hadde begrenset tid til rådighet.<br />
Hvordan den u<strong>av</strong>hengige variabelen, bruk <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, påvirker den <strong>av</strong>hengige<br />
variabelen, grad <strong>av</strong> faglig inkludering, er fokuset i undersøkelsen. Faglig<br />
inkludering er et begrep som ikke er særlig godt definert i styrende dokumenter.<br />
For å kunne evaluere måtte begrepet inkludering konkretiseres og<br />
operasjonaliseres. På bakgrunn <strong>av</strong> ulike teorier ble kriteriene for faglig inkludering<br />
satt til å være; elevenes oppfattelse <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en, aktivitetsnivået til elevene,<br />
utbytte lærerne mente elevene hadde, og hvordan elevene selv likte<br />
<strong>undervisning</strong>sformene. Andre kriterier kunne vært valgt som f.eks. faglig nivå, men<br />
det trenger ikke nødvendigvis si noe om elevenes delaktighet eller faglig<br />
inkludering i <strong>undervisning</strong>en. Om kriteriene utbytte, aktivitet og oppfattelse <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>ene belyser godt nok faglig inkludering kan diskuteres. Forutsetningen<br />
for deltagelse er i hvert fall at elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> må kunne oppfatte og høre<br />
det som blir sagt i <strong>undervisning</strong>en. Uten det blir de ekskludert fra å kunne delta.<br />
De yngste deltakerne i spørreskjemaundersøkelsen er 10 år gamle. Inntrykket når<br />
det gjelder forståelse, var at når elevene ble forklart spørsmålene og<br />
svaralternativene ble de oppfattet. I følge Kjærulf og Andersen (2003) kan yngre<br />
barn delta i spørreundersøkelser dersom spørsmålene er konkrete og dreier seg om<br />
deres egne erfaringer og opplevelser. For noen <strong>av</strong> elevene i fjerdeklasse ble<br />
intervjuene for lange og noen spørsmål ble ikke besvart. For å bryte rekken <strong>av</strong><br />
muntlige svar fylte en del <strong>av</strong> elevene selv svarene på enkelte spørsmål.<br />
Innenfor rammene <strong>av</strong> prosjektet har det ikke vært anledning til å foreta <strong>av</strong>ansert<br />
statistisk analyse. Resultatene <strong>av</strong> undersøkelsen fremlegges<br />
således primært deskriptivt, i tabellform og som prosent. Med basis i denne<br />
tilnærmingen, kartlegges kritiske faktorer som kan påvirke faglig inkludering <strong>av</strong><br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>.<br />
21
4. INFORMANTENE<br />
I dette kapitlet vil det blir redegjort for bakgrunnen til elev og lærere. I forhold til<br />
elevene vil grad <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong>, når de begynte <strong>med</strong> høreapparater, antall barn og<br />
ungdom bli beskrevet. Når det gjelder lærere vil det gjennomgåes hvilke erfaringer<br />
lærerne har <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e, og hva slags kompetanse de har på området.<br />
4.1 Elevene<br />
Til sammen har 41 <strong>elever</strong> deltatt i undersøkelsen. Fra Oslo valgte 16 <strong>av</strong> 30 å være<br />
<strong>med</strong>. Flere foresatte i Oslo var negative til å sette fokus på <strong>hørselstap</strong>et til sitt barn<br />
og valgte å si nei Det var også noen foreldre som informerte om at barnet hørte<br />
bedre, og at han/hun ikke brukte <strong>hjelpemidler</strong> eller høreapparater lenger.<br />
Fordeling <strong>av</strong><br />
Akershus Oslo N<br />
elevene<br />
Barneskole<br />
Ungdomsskole<br />
13<br />
12<br />
8<br />
8<br />
21<br />
20<br />
Fra Akershus har 25 <strong>av</strong> 28 deltatt. I<br />
Akershus var det flere som tok kontakt<br />
umiddelbart fordi de ville bidra <strong>med</strong><br />
informasjon, og fordi enkelte opplevde<br />
n 25 16 41 skolesituasjonen for elevene som dårlig<br />
tilrettelagt. Kun en forelder sa nei pga.<br />
negativ fokus på <strong>hørselstap</strong>et. Fordelingen <strong>av</strong> elevene i begge fylkene er ca.<br />
halvparten fra ungdomsskolen og fra barneskolen. Det også omtrent like mange<br />
gutter som jenter.<br />
Bortsett fra en har alle elevene <strong>med</strong>født <strong>hørselstap</strong>. Noen <strong>elever</strong> har i tillegg andre<br />
Når begynte<br />
du <strong>med</strong><br />
høreapparat<br />
fysiske handikap, men ingen <strong>av</strong> spesiell kognitiv art. De fleste, 41 %, startet <strong>med</strong><br />
høreapparater ved 3 års alderen, mens ca 34 % begynte først etter skolealder. To<br />
ved 9 år og to ved 11 år. De to som ble oppdaget ved 9 år har begge betydelig<br />
<strong>hørselstap</strong>. De på 11, har en lett og en moderat tap. To par foreldre mente de hadde<br />
Hørselstap<br />
Alvorlig 8<br />
Betydelig 7<br />
Moderat 23<br />
Lett 2<br />
Ukjent 1<br />
n 41<br />
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 11år ukjent n<br />
1 3 17 4 2 2 5 2 2 2 1 41<br />
fått lite gehør <strong>av</strong> helsepersonell for at barnet deres hørte<br />
dårlig, og derfor ble oppdaget sent.<br />
Elevene i denne undersøkelsen har fra lett til alvorlig<br />
<strong>hørselstap</strong>. Kun to har lette <strong>hørselstap</strong>, de andre har<br />
moderat til alvorlig. Hovedsakelig er tapene <strong>av</strong> nevrogen<br />
art, det vil si skader i det indre øret. Noen har mekaniske<br />
tap <strong>med</strong> skader i det ytre øret eller i mellomøret. Noen foreldre hadde ikke<br />
audiogram tilgjengelig, og ble da spurt om tapet var <strong>av</strong> lett, moderat eller alvorlig<br />
art. Det var få <strong>elever</strong> som kjente til sitt eget <strong>hørselstap</strong>, derfor ble foreldrene<br />
hovedsaklig spurt.<br />
22
Videre i rapporten blir elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> gruppert etter om de bruker<br />
mikrofoner, og etter hvor mange elevmikrofoner de eventuelt disponerer. Elever<br />
som disponerer en elevmikrofon pr. 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong> kalles gruppe 1. Elever som har<br />
en elevmikrofon pr 5-6 <strong>med</strong><strong>elever</strong> benevnes som gruppe 2. De elevene som ikke<br />
lenger benytter mikrofoner tilhører gruppe 3.<br />
I gruppe 1 befinner det seg 17 <strong>elever</strong>. Fire kommer fra Oslo og tretten fra<br />
Akershus. I Akershus er flere elevmikrofoner pr <strong>med</strong>elev mer utbredt. De<br />
Fordeling<br />
elevene<br />
gruppevis<br />
<strong>av</strong><br />
Oslo Akershus n<br />
fleste elevene går i barnskolen, fem går på<br />
ungdomsskolen. De fem<br />
ungdomskoleelevene kommer alle fra<br />
Gruppe 1 4 13 17 Akershus. De har hatt det samme utstyret<br />
Gruppe 2 7 4 11 under hele skolegangen. Fire <strong>elever</strong> har<br />
alvorlig tap, Tre <strong>av</strong> elevene har betydelig<br />
Gruppe 3 5 8 13 <strong>hørselstap</strong>. Ni <strong>elever</strong> har moderat. En elev<br />
bruker CI. De fleste startet <strong>med</strong> høreapparater før fem år. Men fem fikk<br />
høreapparater etter skolealder, og to så sent som henholdsvis 8 og 9 år.<br />
I gruppe 2, som disponerer en elevmikrofon pr 5-6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>, kommer syv fra<br />
Oslo, og fire fra Akershus. Til sammen er det 11 i denne gruppen. Fire <strong>elever</strong> går<br />
på ungdomsskolen, og syv på barneskolen. Fire <strong>av</strong> ungdomsskoleelevene kommer<br />
fra Oslo og en fra Akershus. De tre som kommer fra Oslo har heller ikke tidligere<br />
hatt mange elevmikrofoner. Ungdomskoleeleven som kommer fra Akershus deler<br />
skolegangen mellom hjemstedsskolen og spesialskole for hørselshem<strong>med</strong>e.<br />
Opplegget startet på ungdomsskolen, så eleven har en noe annen bakgrunn enn de<br />
andre, og kan blant annet tegnspråk. Av elevene er det åtte som begynte <strong>med</strong><br />
høreapparater før skolestart, og tre som startet etter, to ved 8 og 9 år. Hørselstapet<br />
til elevene fordeler seg <strong>med</strong> tre <strong>med</strong> alvorlig, to <strong>med</strong> betydelig, fem <strong>med</strong> moderat,<br />
og en elev <strong>med</strong> lett <strong>hørselstap</strong>.<br />
I gruppe 3 er det 13 <strong>elever</strong> som ikke benytter mikrofoner. Fem kommer fra Oslo<br />
og åtte fra Akershus. Fire har ikke lenger villet motta <strong>hjelpemidler</strong>. De andre har<br />
mikrofoner, men sluttet å bruke dem. Fem <strong>elever</strong> kommer fra Oslo og åtte fra<br />
Akershus. Kun to går i barneskolen. Begge kommer fra Akershus. De andre<br />
elevene går på ungdomsskolen. Hva elevene har benyttet før har variert. En elev<br />
har alvorlig tap, to <strong>elever</strong> betydelig tap, ni moderat, og en lett <strong>hørselstap</strong>. Fem<br />
begynte <strong>med</strong> høreapparater etter skolealder, og to så sent som 11 år. De andre åtte<br />
før skolestart.<br />
4.2 Lærerne<br />
De fleste lærerne har lang fartstid som lærere, tretti <strong>av</strong> lærerne har mer enn 20 års<br />
erfaring. Elleve lærere har arbeidet i mindre enn 10 år. Totalt er det flest kvinner,<br />
23
32, mens ni er menn. Få lærere dvs. åtte har hatt elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> i mer enn<br />
3 år. De fleste lærerne har hatt elevene mellom 1,5 og 2,5 år.<br />
Når det gjelder kompetanse på hørselshemming er det flere lærere som mener at de<br />
har fått mye eller en god del informasjon om hørselshemming. Til sammen er det<br />
trettito, 78 %, som mener det. I Akershus oppgir seks, 24 %, at de har fått lite eller<br />
Hvor mye<br />
informasjon har du<br />
fått om Svært mye/ Lite/<br />
hørselshemming? en god del ingenting n<br />
Oslo 13 3 16<br />
Akershus<br />
19<br />
6 25<br />
n 32 9 41<br />
ingen informasjon. I Oslo sier tre lærer<br />
at de har fått lite informasjon, det<br />
tilsvarer 18 %. I Akershus informerer<br />
også 36 % <strong>av</strong> lærerne at de ikke har noe<br />
kontakt <strong>med</strong> audiopedagogtjenesten i<br />
fylket. De visste lite om kurstilbudet<br />
eller om kompetansesentrene på<br />
hørselsområdet. To <strong>av</strong> lærerne har <strong>elever</strong> som går i barneskolen. Elevene har store<br />
utfordringer, de både oppfatter og har lite utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong> i klasse/gruppe. I<br />
Oslo er det kun en lærer som oppgir å ikke ha kontakt <strong>med</strong> audiopedagog.<br />
To <strong>av</strong> lærerne sa at skolene ikke hadde råd til å sende lærere på kurs. Vikarer måtte<br />
skaffes f.eks. Når det gjelder erfaring <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e, uttrykker de fleste<br />
lærerne at dette er en ny erfaring som de ikke har vært borte i tidligere. Til sammen<br />
er det 36 % som mener de har noe erfaring <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e eller kjenner til<br />
hørselsproblematikken på andre måter.<br />
Oppfølgingen <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> forgår forskjellig i Akershus og Oslo. Oslo<br />
har en kommunal audiopedagogtjeneste som etter henvisning fra PPT følger opp<br />
elevene. Når elevene først har kontakt <strong>med</strong> den kommunale tjenesten ser de ut til å<br />
bli de fulgt opp mer eller mindre gjennom hele skolegangen.<br />
Akershus har en fylkesaudiopedagogisk tjeneste som er underlagt Skådalen<br />
kompetansesenter. Etter henvisning fra PPT i kommunene <strong>av</strong>tales det oppfølging<br />
<strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og <strong>av</strong> lærere. Noen <strong>av</strong> elevene i Akershus har ikke hatt<br />
kontakt <strong>med</strong> denne tjenesten, eller kontakten har opphørt. Hvorfor vites ikke.<br />
Der<strong>med</strong> får heller ikke lærerne oppfølging. Det er <strong>elever</strong> både fra barne- og<br />
ungdomsskolen.<br />
24
5. RAMMEKRITERIER<br />
I dette kapitlet vil det sees på rammekriterier som kan ha betydning for<br />
<strong>undervisning</strong> <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. I hvilken grad blir klassene/gruppene<br />
redusert, og hva gjøres <strong>med</strong> støyproblematikken på den enkelte skole. I forrige<br />
kapittel ble det redegjort for et annet viktig rammekriterium, muligheten lærerne<br />
har til å få kompetanseheving på hørselsproblematikk.<br />
5.1 Klassestørrelse<br />
Kompetansesentrene anbefaler etter erfaring et elevantall på under 20 i<br />
klasser/grupper der det går <strong>elever</strong> <strong>med</strong> moderate til alvorlig <strong>hørselstap</strong>. Få <strong>av</strong><br />
elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> går i klasser/grupper <strong>med</strong> så få <strong>elever</strong>. Prosentvis er det ca.<br />
65 % som har klasser/grupper <strong>med</strong> over 20, og halvparten <strong>av</strong> dem igjen går i<br />
klasser/grupper <strong>med</strong> elevantall fra 27 til 35 <strong>elever</strong>.<br />
Fire <strong>elever</strong> har felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser/grupper flere ganger i uken.<br />
Da kan antall <strong>elever</strong> være opptil 50-60. Kun syv lærere har rapportert at klassene er<br />
Klassestørrelse Akershus Oslo N blitt redusert pga. elevenes <strong>hørselstap</strong>.<br />
10-19 10 4 14<br />
Elevantallet i de reduserte klassene<br />
20-35 15 12 27<br />
N 25 16 41 varierer fra 15 til 20. Tre <strong>elever</strong> har<br />
tidligere hatt redusert klasse/gruppe, men<br />
på grunn <strong>av</strong> dårlig økonomi har klassene måttet slås sammen i følge lærerne. Et<br />
foreldrepar sendte klage til fylkesmannen, og fikk <strong>med</strong>hold. Eleven går fortsatt i en<br />
klasse/gruppe <strong>med</strong> redusert elevantall. I Oslo er det kun en elev som har fått<br />
redusert klasse. Noen går i utgangspunktet i liten klasse pga. l<strong>av</strong> tilstrømning <strong>av</strong><br />
<strong>elever</strong>. Til sammen er det derfor 35 % <strong>av</strong> elevene som går i klasser/grupper <strong>med</strong><br />
under 20 <strong>elever</strong>.<br />
5.1.1 Klassestørrelse og aktivitet<br />
Hvilken innvirkning kan størrelsen <strong>av</strong> klassen/gruppen ha på <strong>undervisning</strong> <strong>av</strong><br />
Klassestørrelse<br />
20<br />
10-<br />
Hvor aktivt deltar<br />
eleven i<br />
<strong>undervisning</strong>en?<br />
Lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke<br />
så<br />
aktivt<br />
små klasser/grupper deltar aktivt i<br />
arbeidsformene; lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
og klassesamtaler. Henholdsvis, 64 %,<br />
ni <strong>elever</strong>, og 57 %, åtte <strong>elever</strong>, deltar<br />
aktivt i disse <strong>undervisning</strong>sformene.<br />
n<br />
9 5 14<br />
Klassesamtaler 8 6 14<br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Når det gjelder<br />
utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en er det liten<br />
forskjell på om elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> går i<br />
mindre eller større klasser/grupper. Men i<br />
forhold til å delta aktivt i <strong>undervisning</strong>en<br />
oppgir lærerne at flesteparten <strong>av</strong> elevene i<br />
Klassestørrelse<br />
21-35<br />
Hvor aktivt deltar<br />
eleven i<br />
<strong>undervisning</strong>en?<br />
Lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke så<br />
aktivt<br />
Ikke<br />
svart<br />
11 14 2 27<br />
Klassesamtaler 10 15 2 27<br />
n<br />
25
I de større klassene/gruppene er det et mindretall <strong>av</strong> elevene som deltar aktivt etter<br />
lærernes syn. Prosentandelen <strong>elever</strong> som er aktive i lærerstyrt <strong>undervisning</strong> er på<br />
40 %, og i klassesamtaler 37 %. Med færre <strong>elever</strong> i klassene kan det se ut til være<br />
lettere for <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> å få <strong>med</strong> seg kommunikasjonen og der<strong>med</strong> delta<br />
aktivt.<br />
5.1.2 Klassestørrelse og støy<br />
I klasser/ grupper <strong>med</strong> mer enn 20 <strong>elever</strong> opplever <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> oftere å<br />
Hvor ofte opplever<br />
du støy fra<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> som gjør<br />
det vanskelig å høre<br />
hva andre <strong>elever</strong> og<br />
lærere sier i<br />
<strong>undervisning</strong>en<br />
ofte/<strong>av</strong><br />
og til<br />
sjeldent/<br />
aldri<br />
vet<br />
ikke n<br />
Klassestørrelse 10-<br />
20 3 10 1 14<br />
Klassestørrelse 21-<br />
35 16 10 1 27<br />
bli plaget <strong>av</strong> støy som gjør det vanskelig<br />
å oppfatte hva lærerne og elevene sier.<br />
Ofte og <strong>av</strong> og til er spesifisert til daglig<br />
og ukentlig. Sjeldent til månedlig. Noen<br />
mener disiplinen er streng slik at det er<br />
lite forstyrrelser. Andre at det er altfor<br />
mye uro <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvilke lærere<br />
elevene har.<br />
Prosentvis blir 59 % <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> klasser på over 20 daglig eller ukentlig plaget<br />
<strong>av</strong> støy fra <strong>med</strong>d<strong>elever</strong> som gjør det vanskelig å oppfatte hva lærere og <strong>med</strong><strong>elever</strong><br />
sier. For <strong>elever</strong> som går i klasser/grupper på under 20 er det 21 %, tre <strong>elever</strong>, som<br />
svarer det samme. At så mange <strong>av</strong> elevene i store klasser/grupper svarer at de<br />
daglig eller ukentlig har problemer <strong>med</strong> å oppfatte hva som blir sagt er<br />
urovekkende da de er svært <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> gode lytteforhold.<br />
5.2 Akustikkregulering og støydempende tiltak<br />
God akustikk bidrar til å bedre signal/støy forholdene i et <strong>undervisning</strong>srom for<br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Signal/støyforhold dreier seg om hvor godt man oppfatter<br />
signalet, den direkte lyden, dvs. her lærernes og <strong>med</strong>elevenes stemmer i forhold til<br />
støyforhold som etterklang og bakgrunnsstøy.<br />
I følge bygningslovens forskrifter skal det ikke være mer enn 0,6 sek i etterklang i<br />
<strong>undervisning</strong>srom der det går <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Både lærere og <strong>elever</strong> er spurt<br />
om det er satt opp akustikkplater i <strong>undervisning</strong>srommet. Mange var usikre på det,<br />
og tallene er upålitelig. Særlig i forhold til de som har svart nei. Det kan være at<br />
det likevel har vært god akustikk i disse lokalene. Å få følge opp dette nærmere har<br />
det ikke vært kapasitet til.<br />
Det er noen flere lærere enn <strong>elever</strong> som mener det er satt opp akustikkplater i<br />
<strong>undervisning</strong>srommet. Resultatet viser at kun en elev <strong>av</strong> de som har akustikkplater<br />
mener det ofte, dvs. daglig, forkommer så mye støy fra omgivelsene at det er<br />
vanskelig å oppfatte det som blir sagt. Blant de som ikke har noen form for<br />
akustikkplater mener ni, 32 % at de ofte blir plaget <strong>av</strong> støy som gjør at de ikke får<br />
26
<strong>med</strong> seg det som blir sagt i <strong>undervisning</strong>en. Hvorvidt de 17 elevene i denne<br />
gruppen som plages lite <strong>av</strong> støy likevel har god akustikk er ikke kjent. Slik tallene<br />
fremkommer er det flere som plages <strong>av</strong> støy der det ikke er akustikkplater<br />
installert.<br />
Hvor ofte<br />
hender det at<br />
det er støy fra<br />
bord, stoler osv<br />
som gjør det<br />
vanskelig å høre<br />
hva lærere og<br />
<strong>elever</strong> sier i<br />
ofte /<strong>av</strong> sjeldent vet ikke<br />
<strong>undervisning</strong>en og til /aldri<br />
n<br />
ingen 10 17 1 28<br />
plater 1 8 1 10<br />
Vet ikke 1 2 3<br />
n 11 26 4 41<br />
Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er spurt om<br />
det var andre <strong>undervisning</strong>srom de<br />
hørte bedre i. Få har tenkt over det, og<br />
bevisstheten om at det skulle være<br />
bedre lyttforhold andre steder er liten.<br />
Noen svarte etter å ha tenkt seg om at<br />
de synes det var best lyd i grupperom,<br />
der var det færre <strong>elever</strong> og derfor<br />
lettere å oppfatte.<br />
På spørsmål om andre støydempende tiltak kunne både lærere og <strong>elever</strong> svare.<br />
Stort sett er tennisballer på stolbeina hyppig nevnt. Totalt er det 31 % som benytter<br />
dette eller stoler som støyer mindre.<br />
Åtte <strong>av</strong> de informantene som ofte blir plaget <strong>av</strong> støy og som gjør at det er vanskelig<br />
å oppfatte det som blir sagt, har ingen støydempende tiltak. En <strong>av</strong> de som benytter<br />
tennisballer blir ofte plaget <strong>av</strong> støy pga. <strong>av</strong> lydømfintlighet.<br />
5.3 Oppsummering rammekriterier<br />
Det er sett på rammekriteriene i forhold til muligheten for redusert klassestørrelse,<br />
akustikkregulering, støydemping og i foregående kapittel lærernes mulighet for å<br />
tilegne seg kompetanse på hørselsproblematikk.<br />
I svært liten grad har skolene økonomisk rammer til å ha klasser/grupper <strong>med</strong> færre<br />
<strong>elever</strong>. Det er flest <strong>elever</strong> i Akershus som har fått redusert klasser/grupper enn i<br />
Oslo, der det bare er en. Noen lærere fortalte at klassen tidligere var mindre, men<br />
ikke lenger pga. økonomiske innstramminger. Senere i rapportene fremkommer det<br />
at en del <strong>elever</strong> mottar støtte<strong>undervisning</strong> spesielt i fagene norsk, matte og engelsk.<br />
Fire <strong>elever</strong> har egne assistenter. Å tilpasse <strong>undervisning</strong>en <strong>med</strong> støttetimer for<br />
<strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> ser det ut til å være økonomiske rammer til. Det er imidlertid<br />
ikke spurt eller kartlagt om flere <strong>elever</strong> kan ha behov for det, og om det eventuelt<br />
har vært økonomisk hindringer som har gjort at de ikke har fått det. Undersøkelsen<br />
viser at 16 <strong>elever</strong> i Akershus får støttetimer i norsk ukentlig og to har egen<br />
assistent. Totalt er det 72 % som får ekstra tiltak i norsk. I Oslo får fire <strong>elever</strong><br />
støttetimer i norsk, det tilsvarer 25 %. Det kan se ut som om Oslo har strammere<br />
økonomiske rammer enn Akershus når det gjelder å tilrettelegge <strong>undervisning</strong>en<br />
<strong>med</strong> redusert antall <strong>elever</strong> eller støttetimer.<br />
27
Hvor store klassene/gruppene er, ser ut til å ha innvirkning på hvor aktivt<br />
deltakende elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er. I mindre klasser/grupper er elevene mer<br />
aktivt deltagende i <strong>undervisning</strong>en i følge lærerne. I forhold til støyproblematikk<br />
har også antall <strong>elever</strong> i klassen/gruppen innvirkning. Elevene som går i store<br />
klasser/grupper informerer om at de oftere blir plaget <strong>av</strong> støy fra <strong>med</strong><strong>elever</strong>, og<br />
derfor ikke får <strong>med</strong> seg det som blir sagt. Mens det er færre <strong>elever</strong> som går i små<br />
klasser som rapporterer det.<br />
.<br />
Når det gjelder akustikk er det ingen lærere som nevnte at dette ikke var utført pga.<br />
manglende midler. Bygningsmessige forskrifter fastslår at det ikke skal være mer<br />
0,6 sek i etterklang i rom hvor <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> undervises. Det vil derfor<br />
være vanskelig for skolene å omgå forskriftene hvis etterklangen i<br />
<strong>undervisning</strong>srommene er høyere enn det. Hvorvidt det alltid måles akustikk i rom<br />
der det er mistanke om dårlig akustikk er usikkert, og ikke kartlagt i denne<br />
undersøkelsen. Resultatene indikerer at dårlig akustikk har innvirkning på hvordan<br />
elevene får <strong>med</strong> seg kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en. Der det er utført<br />
støydemping og akustikkregulering rapporteres det om mindre støy som påvirker<br />
dette forholdet.<br />
I forhold til å tilegne seg kompetanse på hørselsproblematikk var det noen få lærere<br />
som sa at skolen ikke hadde midler til å sende lærere på kurs. Det ser imidlertid ut<br />
som at de fleste skolene gir lærerne mulighet til å delta på kurs for å tilegne seg<br />
kompetanse på hørselsområdet når de får tilbud om det. En del lærere i Akershus<br />
har lite kompetanse på hørselshemming i forhold til lærere i Oslo. Elevene har<br />
ingen kontakt <strong>med</strong> audiopedagogtjenesten i fylket. En del <strong>av</strong> dem har fått<br />
<strong>hørselstap</strong>et sent konstatert. De har hatt kontakt <strong>med</strong> private øre- nese- hals-leger<br />
som ikke har informert om tjenesten til foreldrene. En har fått høreapparatene<br />
gjennom hørselssentralen, men heller ikke blitt informert. Noen <strong>av</strong> lærerne har ikke<br />
kjennskap til at det finnes fagfolk <strong>med</strong> kompetanse på hørsel som kan kontaktes.<br />
28
6. HJELPEMIDDELFORMIDLING<br />
Hjelpemiddelformidling er en prosess som består <strong>av</strong> flere elementer, utredning,<br />
utprøving, opplæring, oppfølging og evaluering. <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning står sentralt i<br />
denne prosessen. I dette kapitlet belyses det i hvilken grad bruker<strong>med</strong>virkning er<br />
ivaretatt når det gjelder formidling <strong>av</strong> hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> og<br />
høreapparater, hvor mye informasjon og hvor mye opplæring gies til lærere og<br />
<strong>elever</strong>. Og i hvilken grad er lærere og <strong>elever</strong> fornøyde <strong>med</strong> å bruke hjelpemidlene?<br />
6.1 Type <strong>hjelpemidler</strong> og høreapparater som benyttes<br />
Det er valgt forskjellige <strong>hjelpemidler</strong> i Oslo og Akershus. I Akershus brukes mest<br />
Transett Pedagog systemet og overføring via teleslynge. To har mikrofontypen<br />
Access <strong>med</strong> lydoverføring via teleslynge. <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> FM er ekstrautstyr som<br />
eventuelt brukes i gruppearbeid. I Akershus er det ingen <strong>elever</strong> som har<br />
høytalersystemet Audiolink.<br />
I Oslo bruker ingen Transett Pedagog systemet. Overføring <strong>av</strong> lyd skjer via FM, og<br />
de elevene som bruker dette har falle fastmonterte mikrolink-mottakere på<br />
høreapparatene. Fem <strong>elever</strong> har høytalersystem, der to får overføring til FM i<br />
tillegg til høytalerlyd. De andre mottar kun lyd fra høytalere. To er CI brukere, og<br />
tre er ungdomsskole<strong>elever</strong> som ikke lenger benytter høreapparater.<br />
Når det gjelder høreapparatmerke kommer de fra hovedsaklige tre firmaer<br />
henholdsvis Phonak, Oticon og Medisan. Det finnes flere høreapparattyper fra<br />
ørehengere til kanalapparater. De minste kanalapparatene har ikke telespole, og<br />
kan ikke kombineres <strong>med</strong> andre <strong>hjelpemidler</strong>. To <strong>elever</strong> har dette og bruker derfor<br />
ingen <strong>hjelpemidler</strong>. Fire <strong>elever</strong> har større i-øret apparater <strong>med</strong> mulighet for<br />
telespole. Alle elevene går på ungdomsskolen.<br />
De andre elevene benytter bak-øret apparater. I Oslo er det flest som har Phonak<br />
høreapparater <strong>med</strong> fastmonterte FM-mottakere. I Akershus varierer det mellom<br />
Oticon og Medisan, og noen få har Phonak.<br />
6.1.1 Feil og mangler ved hjelpemidlene<br />
Fire <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> hadde utstyr som ikke fungerte. I det ene tilfelle ble<br />
lærermikrofonen benyttet uten antenner og det hadde foregått i ca. 1,5 år, muligens<br />
lenger. Lyden fra mikrofonen uten antenner kan <strong>med</strong>føre susing, og dårlig lyd fordi<br />
antennene forsterker lydsignalene. Uten antennen blir lyden ustabil. Eleven har<br />
betydelig <strong>hørselstap</strong>. Lyden fra mikrofonen skiftet mellom sterk og svak, i følge<br />
eleven. Etter telefonintervju <strong>med</strong> lærer kom det tilslutt frem hva som var galt. Uten<br />
å ha vært i direkte kontakt <strong>med</strong> elev og lærere vil ikke dette blitt oppdaget. I dette<br />
tilfellet hadde kontakten <strong>med</strong> audiopedagogtjenesten opphørt.<br />
29
I det andre tilfellet hadde lærer fått feil informasjon om hvilken mikrofon som var<br />
hovedmikrofon. Der<strong>med</strong> virket lærermikrofonen bare innimellom. Dette hadde<br />
pågått i ca. tre, fire måneder. Eleven har et betydelig <strong>hørselstap</strong> og er i tillegg<br />
frem<strong>med</strong>språklig.<br />
Til den tredje eleven, en ungdomsskoleelev, manglet det FM-mottakere til<br />
anlegget. Elev og lærere trodde derfor at hodetelefonene som fulgte <strong>med</strong> for<br />
kontroll <strong>av</strong> anlegget skulle brukes. Utstyret ble derfor lagt til side.<br />
I det fjerde tilfellet fungerte ikke FM-mottakeren eleven benyttet i<br />
gruppe<strong>undervisning</strong>/støtte<strong>undervisning</strong>. Eleven ser ikke ut til å ha vært bevisst<br />
dette, og kunnet si ifra. Eleven går i fjerde klasse.<br />
Alle lærerne har vært i god tro om at utstyret fungerte eller at anleggene var<br />
komplette. I ettertid <strong>av</strong> intervjuene er anleggene blitt oppgradert. Eleven som ikke<br />
hadde FM-mottakere valgte å gå over til å bruke takmikrofoner som eleven kunne<br />
styre selv. Lydoverføring via teleslynge. En annen har fått utstyret utvidet <strong>med</strong><br />
flere elevmikrofoner. I dette tilfellet vil ikke eleven benytte høreapparater. Eleven<br />
har derfor fått en kroppsbåren FM-mottaker <strong>med</strong> hodetelefon.<br />
Ved spørsmål om lærere og <strong>elever</strong> har hatt problemer <strong>med</strong> ustyret, er det få som<br />
har rapportert om dette. Det er også svært få som har gitt tilbakemelding om at<br />
mikrofonene ikke fungerte sist de ble brukt. De vanligste feilene som ble nevnt var<br />
at elevmikrofoner gikk i stykker, eller antenner ble blitt borte. Enkelte har fortalt<br />
om problemer <strong>med</strong> susing, som er blitt rettet opp i. Ellers har det vært lite klager på<br />
dette punkt. Enkelte lærere påpekte at det tok for lang tid å få utstyret i orden når<br />
det forekom feil eller mangler ved utstyret<br />
6.2 <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning<br />
Få <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> eller lærerne er <strong>med</strong> på å vurdere eller ha innflytelse<br />
Hvor mye<br />
informasjon har du<br />
fått om andre<br />
<strong>hjelpemidler</strong><br />
Svært<br />
mye/en<br />
god<br />
Lite/ Ikke<br />
del ingenting svart<br />
lærer 8 28 5 41<br />
på valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. Av lærere er<br />
det 14 % som mener de har hatt<br />
innflytelse. Flere sa at utstyret bare var<br />
der ved skolestart uten at de egentlig var<br />
klar over det på forhånd. Få kjente til at<br />
det kunne skaffes tilleggsutstyr <strong>av</strong> forskjellige mikrofontyper, som mygg, kl<strong>av</strong>e<br />
eller boom, eller ekstra elevmikrofoner. Ca. 19 % <strong>av</strong> lærerne har fått en del<br />
informasjon om hva som finnes <strong>av</strong> andre aktuelle <strong>hjelpemidler</strong>. Prosentvis har ca.<br />
29 % vært <strong>med</strong> på forberedende møter før eleven startet skolen, for å drøfte og bli<br />
informert om <strong>hjelpemidler</strong> og hørselshemming. Men 51 % <strong>av</strong> lærerne har ikke<br />
deltatt på noe forberedende møte. Grunnen er at det ofte bestemmes sent hvem som<br />
skal ha ulike klasser/grupper, og derfor har det ikke vært tid til å ha et slikt møte.<br />
30
Det er enda færre <strong>elever</strong> som sier de har vært <strong>med</strong> på å drøfte hvilke <strong>hjelpemidler</strong><br />
Har du fått<br />
informasjon om<br />
andre type<br />
<strong>hjelpemidler</strong> som<br />
kunne brukes ja nei<br />
Ikke<br />
svart<br />
elev 7 28 6 41<br />
de skulle ha. Kun 26 % bekrefter det, og bare<br />
17 % <strong>av</strong> elevene svarer at de har fått<br />
informasjon om forskjellige <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
Det ser heller ikke ut til at foreldrene er noe<br />
mer oppdatert på dette.<br />
Når det gjelder høreapparater svarer de fleste elevene nei på om de har fått prøve<br />
flere høreapparater før de skulle velge. Å få prøve flere høreapparater er en<br />
mulighet elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har. Høreapparatene har forskjellige lydkvalitet<br />
og programmer som kan ha betydning for den enkeltes <strong>hørselstap</strong>, og bruksområde.<br />
24 % <strong>av</strong> eleven har svart ja på at de har prøvd ulike apparater. En del <strong>elever</strong> mener<br />
det er viktig å få prøve flere høreapparater før valget tas, til sammen er 48 % som<br />
mener det er svært viktig, viktig eller litt viktig. Mens 39 % mener at det er ikke<br />
har noen betydning. De andre elevene er usikre på hva de mener om dette.<br />
Når det gjelder valg <strong>av</strong> høreapparater er det 58 % <strong>av</strong> elevene som sier de har vært<br />
<strong>med</strong> på å bestemme høreapparattype. Det har dreid seg både om farge, propp osv.<br />
ikke bare type eller merke.<br />
6.3 Opplæring<br />
Når det gjelder opplæring svarer 17 <strong>elever</strong>, 39 %, at de har fått lite eller ingen<br />
opplæring i bruk <strong>av</strong> mikrofonene, mens tretten, 31 %, har fått svært mye eller en<br />
Hvor mye<br />
opplæring har du<br />
fått i bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene<br />
svært<br />
mye/<br />
en god<br />
lite/ Ikke<br />
del ingenting svart<br />
elev 13 17 11 41<br />
lærere 19 16 6 41<br />
god del. Da er både de som<br />
benytter hjelpemidlene og de<br />
som ikke benytter regnet <strong>med</strong>.<br />
Når det gjelder kjennskap til sitt<br />
eget høreapparats funksjon og muligheter svarer 43 % <strong>av</strong> elevene at de ikke aner<br />
hvor mange programmer høreapparatene deres har. Om de eventuelt har to eller tre<br />
programmer, eller flere eller hva de står for, vet de ikke. Høreapparater er et viktig<br />
hjelpemiddel som kompenserer for <strong>hørselstap</strong>, og at så få kjenner til sine<br />
høreapparaters muligheter er tankevekkende. Det kan være flere forklaringer til<br />
dette, noen <strong>elever</strong> er ikke interessert i å vite, eller elevene har ikke fått god nok<br />
opplæring. Svært få foreldre visste det heller ikke. Som rådgiver på<br />
hjelpemiddelsentralen er ikke dette overraskende, svært ofte opplever jeg å treffe<br />
personer <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> som ikke vet hvor mange eller hvilken praktisk betydning<br />
programmene på høreapparatene har. De får derfor ikke utnyttet muligheten<br />
høreapparatene har fullt ut.<br />
Når det gjelder lærere er det seksten, 46 %, som mener de har fått lite opplæring i<br />
bruk <strong>av</strong> hjelpemidlene. I forhold til Seljesæthers kartlegging i Finnmark er det en<br />
31
større andel <strong>av</strong> lærerne i Akershus og Oslo som har fått opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>. Hennes undersøkelse viser at kun 35 % <strong>av</strong> lærerne i Finnmark som<br />
underviste <strong>elever</strong> eller førskolebarn <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> fikk opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>.(Seljesæther 1994) I denne undersøkelsen er tallet nitten, 54 %. Da er<br />
lærerne som ikke har svart utelatt.<br />
Et gjennomgående trekk er at mange lærere forteller at opplæringen kom etter at<br />
hjelpemidlene ble installert. I og <strong>med</strong> at opplæringen foregår senere, har noen<br />
fortalt at de også fikk informasjon fra elevene om hvordan hjelpemidlene fungerte.<br />
Ti lærere oppgir at det kun har vært andre lærere, <strong>elever</strong>, foresatte eller montør som<br />
har gitt opplæring. Opplæring i forbindelse <strong>med</strong> montering foregikk for raskt etter<br />
lærernes oppfatning. Flere etterlyser at opplæringen bør komme i forkant eller det<br />
bør gis en grundigere opplæring i forbindelse <strong>med</strong> montering. Til tross for at flere<br />
mener de har fått lite opplæring, mener lærerne at de kjenner godt til hvordan<br />
hjelpemidlene fungerer. Totalt er det 76 % som mener de gjør dette. Likeledes er<br />
det mange som synes det er enkelt å kontrollere om hjelpemidlene fungerer. Det<br />
viser seg at lærere som kjenner dårlig til hvordan hjelpemidlene fungerer bruker<br />
mikrofonene sjeldnere.<br />
Når det gjelder behov for mer opplæring er det kun ni som svarer ja til det. Av dem<br />
er det fire som har fått en del opplæring fra før. De fleste sier de ikke har behov for<br />
mer opplæring, og blant dem er det ni som mener de har fått lite opplæring. En del<br />
formidler behov for å kunne få ideer og forslag til hvordan man kan motivere<br />
<strong>med</strong>elevene til å bruke mikrofoner. De ønsker også å vite mer om utnyttelse <strong>av</strong><br />
systemet. En lærer mente det var behov for viderekommende kurs hvor<br />
erfaringsutvekslinger bør inngå for dem som har hatt <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> over en<br />
lengre periode.<br />
Når det gjelder lærernes kjennskap til høreapparatene svarer 51 % at de har god<br />
kjennskap til hvordan elevenes høreapparat fungerer. Mens 39 % svarer at de<br />
kjenner lite til hvordan apparatene fungerer.<br />
6.4 Fornøyd <strong>med</strong> hjelpemidlene?<br />
Hvor fornøyde er elevene og lærerne <strong>med</strong> hjelpemidlene; er lyden god nok, er<br />
utstyret brukervennlig, og er det enkelt å administrere? Ettersom de fleste elevene<br />
bare har erfaringer <strong>med</strong> en type hjelpemiddel er det umulig å sammenligne<br />
mikrofontypene i forhold til lyd.<br />
32
6.4.1 Liker lyden?<br />
De fleste <strong>av</strong> elevene som benytter mikrofoner mener lyden i elevmikrofoner og<br />
lærermikrofoner er svært god eller god. Til sammen er det 76 % som mener det.<br />
Noen som har hatt elevmikrofoner og lærermikrofoner tidligere er også blitt spurt.<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
dårlig/<br />
svært<br />
dårlig<br />
ikke<br />
svart/<br />
bruker<br />
ikke n<br />
Liker lyden i<br />
godt<br />
dårlig<br />
Lærermikrofon 25 4 1 11 41<br />
Elevmikrofon<br />
Høreapparatene/<br />
22 2 1 16 41<br />
CI 32 4 3 2 41<br />
Litt flere <strong>elever</strong> er mer misfornøyd<br />
<strong>med</strong> lyden i lærermikrofon enn fra<br />
elevmikrofonene. Dette er de<br />
elevene som ikke hadde utstyret i<br />
orden.<br />
To <strong>elever</strong> har erfaring <strong>med</strong> å bruke<br />
både Transett Pedagog og Access. En mener lyden er like gode i begge, og den<br />
andre at lyden er bedre i Access.<br />
Når det gjelder lyden i høreapparatene mener de fleste elevene, 78 %, at lyden er<br />
svært god eller god. Tre mener lyden er dårlig eller svært dårlig, og tre både godt<br />
og dårlig. Lyden beskrives som ubehagelig, skarp eller for høy.<br />
Fem <strong>av</strong> dem som er misfornøyd <strong>med</strong> lyden, startet <strong>med</strong> høreapparater etter<br />
skolestart. To har alvorlig <strong>hørselstap</strong>, en <strong>med</strong> stort diskanttap og to <strong>med</strong> basstap.<br />
Fire <strong>av</strong> elevene går sjeldent <strong>med</strong> høreapparatene. De har også prøvd flere<br />
høreapparater, men ikke vært fornøyd.<br />
Begge <strong>med</strong> CI har også problemer <strong>med</strong> tilvenning <strong>av</strong> lyden. Det skyldes at begge<br />
har fått dette nylig. Den ene har fått en nytt CI på det andre øret. Lyden i den nye<br />
og den gamle er forskjellig, og eleven liker best lyden i den nye. For den andre<br />
eleven er lyden vanskelig å samkjøre fordi eleven også har høreapparat. Det var<br />
vanskelig for eleven å tilvenne seg lyden fra både høreapparatet og CI.<br />
5.4.2 Liker å bruke hjelpemidlene<br />
Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> ser ut til å være fornøyd <strong>med</strong> at <strong>med</strong>elevene bruker<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Svært<br />
dårlig/<br />
dårlig<br />
Ikke<br />
svart/<br />
bruker<br />
ikke n<br />
Liker å bruke<br />
Godt/<br />
mikrofoner<br />
Hvor godt liker<br />
dårlig<br />
du at lærerne<br />
bruker mikrofon? 24<br />
Hvor godt liker<br />
du at de andre<br />
5 2 10 41<br />
elevene bruker<br />
mikrofon? 24 2 15 41<br />
elevmikrofoner. Ingen har svart at de<br />
liker dårlig at <strong>med</strong>elevene gjør det.<br />
Hva de mener de som ikke har eller<br />
ikke lenger benytter elevmikrofoner<br />
er ikke registrert. Fem derimot liker<br />
svært dårlig/ dårlig at lærerne bruker<br />
mikrofon. Flere lærere underviser<br />
spesielt i ungdomskolen, og ikke alle<br />
lærerne er like positive til å bruke<br />
mikrofon i følge noen <strong>elever</strong>. Andre vanskelig situasjoner er vikarer som må<br />
forklares fordi de ikke er blitt informert på forhånd.<br />
33
Alle sier at de liker at elevmikrofonene blir brukt, fordi de oppfatter bedre hva som<br />
blir sagt. De hører bedre og talen blir tydeligere og klarere. To liker å bruke<br />
elevmikrofoner både godt og dårlig. De er mindre begeistret når <strong>med</strong>elevene leker<br />
<strong>med</strong> mikrofonene, noe andre <strong>elever</strong> også nevner. Flørting i timene var et utslag <strong>av</strong><br />
det. Likevel nevnte ingen at det var flaut eller negativt <strong>av</strong> andre grunner.<br />
Elevmikrofoner brukes <strong>av</strong> <strong>med</strong><strong>elever</strong> i en fast klasse/gruppe som kjenner eleven og<br />
utstyret, i motsetning til lærermikrofonen hvor flere lærere kan være involvert.<br />
Svært<br />
godt/<br />
Dårlig/<br />
svært<br />
Liker å bruke<br />
Vet<br />
høreapparater godt dårlig ikke n<br />
Gruppe 1 14 2 1 17<br />
Gruppe 2 4 7 11<br />
Gruppe 3 6 7 13<br />
Det å bruke høreapparater derimot er flere<br />
misfornøyd <strong>med</strong>. Totalt er det ca. 39 %<br />
som ikke liker å bruke høreapparater.<br />
Høreapparatene brukes i mange<br />
situasjoner hvor ikke alle er kjent <strong>med</strong><br />
elevenes <strong>hørselstap</strong>, og høreapparatene synliggjør dette. Det er det flere <strong>elever</strong> som<br />
ikke liker. Dersom gruppene sammenlignes er det flere i gruppe 2 og 3 som ikke<br />
liker å bruke høreapparater. Gruppe 3 er de elevene som ikke benytter mikrofoner.<br />
Gruppe 2 er de som disponerer en elevmikrofon pr 5-6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>.<br />
En del <strong>av</strong> elevene i de to gruppene ønsket ikke å skille seg ut fra <strong>med</strong>elevene, og<br />
bagatelliserte <strong>hørselstap</strong>et og behovet for <strong>hjelpemidler</strong>. Hegnas (2001) funn viser at<br />
dersom <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> nedtoner hørselsproblemene kommer det i konflikt<br />
<strong>med</strong> spesiell tilrettelegging slik det gjør for disse elevene. Flere <strong>av</strong> elevene som<br />
startet sent <strong>med</strong> høreapparater, liker verken lyden eller det å bruke høreapparater.<br />
Mens det er færre <strong>av</strong> dem som startet tidlig som mener det.<br />
De som ikke liker å bruke høreapparater mener det er flaut, noen har blitt mobbet,<br />
og de er alene om å ha det. I tillegg mener noen det ubehagelige å ha på seg trangt,<br />
tett og klamt, og det er for mye lyd og støy slik at det er slitsomt å bruke de. Noen<br />
<strong>av</strong> elevene beskriver det slik:<br />
- bruker ikke høreapparat på skolen, vil ikke at de andre elevene skal vite om det.<br />
Ellers liker jeg å bruke høreapparater og gjør det daglig hjemme.<br />
- Liker det dårlig, det er trangt og det ser idiotisk ut<br />
Flertallet <strong>av</strong> informantene er fornøyd <strong>med</strong> høreapparatene og prøver å takle<br />
situasjonen <strong>med</strong> å være alene eller annerledes positivt:<br />
- tar det som et kompliment at andre legger merke til h.a og til meg.<br />
- når de andre barna spør om hvorfor jeg har h.a. gir jeg de et godt svar, og da<br />
spør de ikke mer.<br />
- Liker de godt og irriterer meg når det varsles om at batteriene er svake. Nå vet<br />
hele skolen at jeg bruker høreapparater, så da er det ikke lenger noen som spør om<br />
å få se.<br />
- Er vant til å bruke det og hører mye bedre <strong>med</strong> dem, liker de derfor godt<br />
34
5.4.2 Håndtering <strong>av</strong> hjelpemidlene<br />
Å administrere og få <strong>med</strong>elevene motivert til å bruke og betjene mikrofoner kan<br />
være utfordrende for lærerne. Mikrofonene skal slåes på og <strong>av</strong> etter tur, løftes opp<br />
til munnen samtidig som man holder knappen inne mens man prater.<br />
Hvor praktisk er<br />
det å<br />
administrere<br />
elevmikrofoner<br />
svært<br />
praktisk/<br />
praktisk<br />
litt praktisk/<br />
ikke så<br />
praktisk ikke svart n<br />
Gruppe 1 9 8 17<br />
Gruppe 2 7 4 11<br />
I en hektisk skoledag <strong>med</strong> <strong>elever</strong><br />
som skal ivaretaes, og<br />
<strong>undervisning</strong> organiseres skal<br />
lærerne i tillegg administrere og<br />
håndtere hjelpemidlene. Læreren<br />
skal både selv bruke mikrofon og<br />
få <strong>med</strong>elevene motivert, og sørge for at de blir brukt riktig. Mikrofonene skal lades,<br />
og eventuelt bringes <strong>med</strong> til andre <strong>undervisning</strong>srom eller på tur. Til sammen 15<br />
lærere mener at elevmikrofoner er lite praktisk å administrere.<br />
Hvor mange elevmikrofoner klassen/gruppen har, gir utslag på hvor praktisk<br />
lærerne mener det er å administrere elevmikrofonen. I gruppe 2, som disponerer en<br />
elevmikrofon pr 5-6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>, mener ingen lærere at det er praktisk.<br />
Kommunikasjonen foregår raskt, og det er forstyrrende å måtte sende<br />
elevmikrofonene rundt i følge lærerne. En mente at det måtte planlegges på<br />
forhånd når elevmikrofonene skulle brukes. Det er for få mikrofoner til at det er<br />
praktisk å bruke, mente flere. Lærerne kjente ikke til at det var mulig å få flere, og<br />
det hadde de behov for. Flere klasser har fått det i ettertid. Elevmikrofoner blir<br />
derfor mindre brukt i gruppe 2 enn i gruppe 1 som det fremkommer senere.<br />
I gruppe 1 som disponerer en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong> er det ni lærere, 52 %<br />
som synes elevmikrofonene er praktisk å administrere. Det er <strong>med</strong> på å disiplinere<br />
elevene og føre til gode rutiner. For begge grupper ble det nevnt at det er krevende<br />
å motivere <strong>med</strong>elevene til å anvende mikrofonene. Flere synes ikke de hadde<br />
arbeidet nok <strong>med</strong> det. De s<strong>av</strong>net innspill eller forslag til hvordan dette lettere kunne<br />
settes i gang.<br />
Hvor lett det er å få elevmikrofonen til å fungere, slå de <strong>av</strong> og på, lade dem osv. er<br />
de fleste lærerne i begge grupper enige om at er enklere. Det er svært få som mener<br />
det er vanskelig, noen flere i gruppe 1 enn 2. Årsaken til det kan være at<br />
elevmikrofonene benyttes hyppigere i gruppe 1 enn 2. Derfor var det lærere og<br />
<strong>elever</strong> som påpekte at det ikke er alle <strong>med</strong>elevene som får det til. Det er lett å<br />
glemme å holde knappen inne eller gjøre det for sent eller glemme å bruke<br />
mikrofonene. Hvor nær elevene setter mikrofonen opp til munnen spiller også en<br />
rolle for hvordan elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> oppfatter kommunikasjonen.<br />
Når det gjelder lærermikrofonene, er det til sammen i begge grupper bare tre lærere<br />
som mener de er upraktiske å håndtere. Ingen <strong>av</strong> lærerne synes lærermikrofonene<br />
er vanskelig å få til å fungere.<br />
35
5.5 Oppsummering <strong>av</strong> hjelpemiddelformidling<br />
I svært liten grad kan det sies at bruker<strong>med</strong>virking er ivaretatt ved formidling <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>, og til dels høreapparater. Få <strong>av</strong> elevene prøver <strong>hjelpemidler</strong> på<br />
forhånd. Selv om det ikke er spurt direkte om dette. Elevene har fått lite<br />
informasjon om forskjellige <strong>hjelpemidler</strong>. Det samme forholdet gjelder for lærerne.<br />
Lærerne visste lite om muligheten for flere elevmikrofoner eller ulike tileggsutstyr.<br />
Det ser ut som om elevene er mer involvert når det gjelder formidling <strong>av</strong><br />
høreapparater. Flere sier de har valgt sine apparater. Urovekkende mange <strong>elever</strong><br />
mener likevel at de ikke kjenner til hvor mange programmer høreapparatene har,<br />
eller hvilken praktisk betydning de har.<br />
Når det gjelder hvor fornøyde lærere og <strong>elever</strong> er <strong>med</strong> å benytte hjelpemidlene, så<br />
viser det seg at elevene er svært fornøyd både <strong>med</strong> lyden og det å bruke<br />
elevmikrofoner. I forhold til lærermikrofonen er det noen flere <strong>elever</strong> som er<br />
misfornøyde <strong>med</strong> at lærerne bruker dem. Det er andre lærere som underviser<br />
klassen/gruppen som viser motvilje mot å benytte mikrofoner, eller det er vikarer<br />
som ikke har fått vite på forhånd at mikrofoner skal brukes. Dette oppleves som<br />
ubehaglig for elevene.<br />
Elevene er mer misfornøyde <strong>med</strong> å bruke høreapparater enn mikrofoner. Elever<br />
som har fått <strong>hørselstap</strong>et sent konstatert liker verken lyden eller det å bruke<br />
høreapparatene.<br />
De flest lærerne mener at det å administrere elevmikrofoner er upraktisk, men i<br />
gruppe 1 som bruker en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong> er det noen som synes det<br />
er praktisk. Ingen lærere i gruppe 2 har denne oppfatningen. Når det gjelder<br />
lærermikrofon mener de fleste lærerne at den er praktisk å håndtere og få til å<br />
fungere.<br />
36
7. FAGLIG INKLUDERING<br />
I hvilken grad kan <strong>hjelpemidler</strong> fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong>? I dette kapitlet vil det belyses hvordan elevene oppfatter<br />
kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en, hvor aktive de er, og om de har utbytte <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>en. Det er <strong>undervisning</strong>sformene: lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
klassesamtaler, selvstendig arbeid, gruppearbeid, prosjekt, felles<strong>undervisning</strong>,<br />
turer/ekskursjoner, og støtte<strong>undervisning</strong> det er sett på i fagene norsk, matte,<br />
språkfag, natur og miljø, samfunnsfag, og KRL.<br />
Fokuset ligger på prosesskriterier og opplevelseskriterier. Hvordan organiseres<br />
<strong>undervisning</strong>en og hvordan opplever elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> og lærerne<br />
muligheten elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har til å delta faglig i <strong>undervisning</strong>en. Det er<br />
tidligere sett på rammekriteriene, mulighetene til redusert elevantall,<br />
kompetanseheving <strong>av</strong> lærere på hørselsproblematikk samt akustikkregulering og<br />
støydemping <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>srom.<br />
Resultatene <strong>av</strong> spørreundersøkelsen viser at det er tre <strong>undervisning</strong>sformer som<br />
dominerer skoledagen: Selvstendig arbeid, lærerstyrt <strong>undervisning</strong> og<br />
klassesamtaler/diskusjoner. Dette er daglige <strong>undervisning</strong>smetoder. Gruppearbeid<br />
og prosjektarbeid er det mindre <strong>av</strong>. En undersøkelse <strong>av</strong> Christophersen, Lotsberg,<br />
Børhaug, Knutsen og Dolve (2003) om arbeidsmetoder i mellomtrinnet og<br />
ungdomsskolen viser i likhet <strong>med</strong> denne undersøkelsen at arbeidsmetodene som<br />
preger <strong>undervisning</strong>en er diskusjoner, samtaler, individuelt arbeid, gjennomgåelse<br />
<strong>av</strong> pensum og lærebok. Gruppearbeid og turer/ekskursjoner er en aktivitet som<br />
forekommer sjeldnere.<br />
Dialog mellom <strong>med</strong><strong>elever</strong> i klassen/gruppen og <strong>med</strong> lærere er en sentral del <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>en. Kommunikasjon mellom <strong>med</strong><strong>elever</strong> og lærere må tilrettelegges for<br />
at <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> skal kunne delta. Elevmikrofoner, mindre grupper, god<br />
akustikk og støydempende tiltak er faktorer som kan bidra til gode lytteforhold.<br />
Hvis det unnlates å gjøre noen tiltak, går elevene glipp <strong>av</strong> en viktig kommunikativ<br />
aktivitet. I tilfeller hvor man ikke disponerer elevmikrofoner kan <strong>med</strong><strong>elever</strong><br />
benytte lærermikrofonen, eller læreren gjenta svar og kommentarer. Å gjenta svar<br />
eller spørsmål er imidlertid en annenhånds opplysning som ikke kan gi en nøyaktig<br />
gjengivelse. Bergqvist (2001) kartlegging <strong>av</strong> 74 hørselshem<strong>med</strong>e<br />
ungdomskole<strong>elever</strong>s skolegang i Sverige viser at bare 29 % <strong>av</strong> elevene bekrefter at<br />
læreren alltid og ofte gjentar svarene, eller gir lærermikrofonen til elevene. Det er<br />
et l<strong>av</strong>t tall og gir <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> liten mulighet til å være aktive deltagere i<br />
kommunikasjonen.<br />
De fleste elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> i denne undersøkelsen disponerer elevmikrofoner.<br />
Skillet går mellom å ha en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong> til en elevmikrofon pr 5-<br />
6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>. I Akershus er hovedtyngden at elevene har en elevmikrofon pr 2-3<br />
<strong>med</strong>elev, mens i Oslo har de fleste en mikrofon pr. 5-6.<br />
37
Innledningsvis vil det først sees på i hvilken grad høreapparater benyttes i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Etterpå vil <strong>undervisning</strong>sformene og elevenes deltakelse i disse bli<br />
belyst.<br />
7.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> høreapparater i <strong>undervisning</strong>en<br />
Det er ulik bruk <strong>av</strong> høreapparater i de forskjellige gruppene. Gruppe 1 disponerer<br />
som nevnt en elevmikrofon pr. 2-3 <strong>elever</strong>, og gruppe 2 er de som har en<br />
elevmikrofon pr. 5-6 <strong>elever</strong>. Gruppe 3 har ingen mikrofoner. I gruppe 1 benytter<br />
elevene alltid høreapparater, det sier også lærerne. I gruppe 2 og 3 er det flere<br />
Hvor ofte brukes<br />
høreapparater i<br />
<strong>undervisning</strong>en?(lærere<br />
Alltid/<br />
nesten<br />
alltid<br />
Av og Ikke<br />
til Aldri svart n<br />
Gruppe 1 17 17<br />
Gruppe 2 6 2 2 1 11<br />
Gruppe 3 6 4 2 1 13<br />
<strong>elever</strong> i forhold til lærere som<br />
mener de alltid eller nesten alltid<br />
benytter høreapparater i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Av lærere er det<br />
seks i begge grupper som mener<br />
elevene alltid benytter apparatene,<br />
mens elevene selv sier åtte. Til sammen oppgir tre <strong>elever</strong> i gruppe 2 og 3 at de aldri<br />
benytter høreapparatene, mens lærerne svarer fire. Og mellom fem og seks <strong>av</strong><br />
henholdsvis elev og lærere mener høreapparatene blir benyttet <strong>av</strong> og til. Dette kan<br />
således være <strong>med</strong>virkende til at elevene i de to gruppene skårer dårligere enn<br />
elevene i gruppe 1 som alle benytter høreapparatene alltid eller nesten alltid.<br />
7.2 Lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Lærerstyrt <strong>undervisning</strong> forekommer stort sett i hver time i de ulike fagene. Det er<br />
en arbeidsform som dominerer, noe andre undersøkelser som nevnt<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
Hvor ofte har eleven lærerstyrt <strong>undervisning</strong> i fagene<br />
norsk<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
viser(Christoph<br />
ersen, 2003).<br />
Lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
kan være å<br />
gjennomgå<br />
pensum, stille<br />
spørsmål, gi<br />
informasjon o.l.<br />
Undervisningen<br />
er preget <strong>av</strong><br />
informasjon fra<br />
lærer til elev,<br />
men <strong>med</strong><br />
eventuelle svar og spørsmål fra <strong>med</strong>elevene i klassen/gruppen. For <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> er dette en <strong>undervisning</strong> som er strukturert <strong>med</strong> læreren som<br />
hovedperson og som den som snakker mest. Likevel kan <strong>undervisning</strong>en være<br />
utfordrende i forhold til å oppfatte svar og spørsmål fra <strong>med</strong><strong>elever</strong>.<br />
38
7.2.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Tabell 1<br />
Hvor ofte brukes<br />
elevmikrofon i<br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
( elevenes svar)<br />
Alltid<br />
/nesten<br />
alltid Av og til<br />
Aldri Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 11 4 2 17<br />
Gruppe 2 2 5 3 1 11<br />
Hvor ofte elevmikrofoner brukes<br />
i lærerstyrt <strong>undervisning</strong> er ulik i<br />
gruppene 1 og 2. Det<br />
fremkommer at flesteparten i<br />
gruppe 1 benytter<br />
elevmikrofonene alltid eller<br />
nesten alltid. I gruppe 2 svarer 18 %, to <strong>elever</strong>, det samme, og 27 %, tre <strong>elever</strong>,<br />
svarer at de aldri blir benyttet i lærerstyrt <strong>undervisning</strong>. Ingen i gruppe 1 svarer<br />
dette. De fleste elevene i gruppe 2 mener elevmikrofoner blir benyttet <strong>av</strong> og til.<br />
Tabell 2<br />
Hvor ofte bruker<br />
lærerne mikrofon<br />
i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
(elevenes svar)<br />
Alltid/<br />
nesten<br />
alltid Av og til Aldri<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 16<br />
1 17<br />
Gruppe 2 10 1 11<br />
Når det gjelder bruk <strong>av</strong><br />
lærermikrofon mener en elev i<br />
gruppe 2 at lærerne bruker denne<br />
kun <strong>av</strong> og til. Ellers svarer<br />
samtlige i begge grupper at<br />
lærermikrofonen blir benyttet<br />
alltid eller nesten alltid. Lærene<br />
selv bekrefter dette, men flere sier alltid. Elevene tenderer mot nesten alltid.<br />
7.2.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Tabell 3<br />
Hvor godt hører<br />
du hva lærere<br />
og <strong>elever</strong> sier<br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
<strong>med</strong><br />
mikrofoner?<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 14 3 17<br />
Gruppe 2 9 1 1 11<br />
Når mikrofonene brukes svarer alle i<br />
gruppe 1 at de oppfatter det meste eller<br />
alt. Svært godt er spesifisert til å få <strong>med</strong><br />
seg alt som blir kommunisert, godt til det<br />
meste. Litt godt at man får <strong>med</strong> seg noe<br />
<strong>av</strong> kommunikasjonen, ikke så godt at man<br />
får <strong>med</strong> seg lite <strong>av</strong> det som blir sagt.<br />
Lærerne i gruppe 1 oppgir et høyt antall. Seksten lærere, 94 %, mener elevene<br />
oppfatter det meste eller alt <strong>med</strong> mikrofoner. Uten mikrofoner mener elevene i<br />
gruppe 1 at de hører mindre godt, tabell 4. Det samsvarer noenlunde <strong>med</strong> lærernes<br />
svar, men de mener enda flere oppfatter mindre. Uansett blir det mindre relevant<br />
fordi både elevmikrofoner og lærermikrofoner brukes i utstrakt grad, og da<br />
oppfatter elevene kommunikasjonen svært godt eller godt. Fire <strong>av</strong> elevene sier<br />
imidlertid at elevmikrofoner brukes kun <strong>av</strong> og til.<br />
39
Tabell 4<br />
Hvor godt hører du<br />
hva de andre<br />
elevene og lærere<br />
sier i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong> uten<br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 3 10 4 17<br />
Gruppe 2 5 4 2 11<br />
Gruppe 3 10 2 1 13<br />
I gruppe 2 mener elevene selv at ni<br />
<strong>elever</strong>, 81 %, oppfatter det meste <strong>med</strong><br />
mikrofoner, tabell 3. Lærerne mener at<br />
bare fem, 45 %, gjør det. To <strong>elever</strong> hører<br />
både godt og litt godt, mens tre hører litt<br />
godt. I gruppe 2 benyttes<br />
elevmikrofonene sporadisk, og dialogen<br />
fra <strong>med</strong>elevene oppfattes mindre godt. Lærerne mente at elevene hørte dem bra,<br />
men at det kunne være vanskeligere å oppfatte <strong>med</strong>elevene. Uten mikrofoner<br />
oppgir fem <strong>av</strong> elevene, 45 %, at de fremdeles oppfatter mye <strong>av</strong> kommunikasjonen,<br />
tabell 4. Lærernes oppfatning er at det er færre, nemlig tre <strong>elever</strong>, 27 %, tabell 5.<br />
Lyttesituasjonen <strong>med</strong> god lyd fra lærermikrofon og høreapparatene på MT eller<br />
FM+M gjør at mikrofonlyden på høreapparatene blir l<strong>av</strong>ere. Stemmene fra<br />
<strong>med</strong>elevene kan der<strong>med</strong> virke svakere. Enda verre blir det hvis høreapparatene står<br />
på ren T-stilling. Da er ikke høreapparatmikrofonen på i det hele tatt. Dette er ikke<br />
blitt undersøkt nærmere. Lyttebildet blir uansett skjevt når høreapparatene står på<br />
MT eller FM+M. Det <strong>med</strong>fører at det blir klar/sterk tale fra lærer, og svak tale fra<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong>.<br />
Tabell 5<br />
Hvor godt tror du<br />
eleven hører det<br />
som blir sagt <strong>av</strong><br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> og<br />
lærere i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong> uten<br />
Svært<br />
godt/<br />
Litt godt/<br />
ikke så<br />
mikrofoner? godt godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 1 13 3 17<br />
Gruppe 2 3 6 2 11<br />
Gruppe 3 8 4 1 13<br />
Et flertall <strong>av</strong> elevene i gruppe 3,<br />
mener de oppfatter det meste eller alt<br />
<strong>av</strong> kommunikasjonen i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>, tabell 4. Kun en<br />
svarer lite. Lærerne operer <strong>med</strong> et<br />
noe l<strong>av</strong>ere antall, og mener åtte<br />
<strong>elever</strong>, 61 %, oppfatter det meste, og<br />
at fire <strong>elever</strong>, 23 %, oppfatter lite<br />
eller noe, tabell 5. Lyttebildet for denne gruppen uten mikrofoner er jevn. De hører<br />
ikke læreren spesielt bedre enn de <strong>med</strong>elevene som sitter nærme. Flere <strong>elever</strong> i<br />
denne gruppen mener de har bra hørsel. En mener hørselen er svært god: Bare<br />
dersom folk snur ryggen til er det vanskeligere å oppfatte, selv på <strong>av</strong>stand er det<br />
ikke noe problem. Eleven har moderat <strong>hørselstap</strong>. Munn<strong>av</strong>lesning bedrer<br />
muligheten til å oppfatte kommunikasjonen og mange <strong>av</strong> elevene i denne<br />
undersøkelsen benytter det. En annen elev mener at hun får <strong>med</strong> seg mye mer enn<br />
de normalthørende. Lærerne mener også at elevene ser ut til å få <strong>med</strong> seg mye, de<br />
oppfatter spørsmålene og kan svare riktig. Men det forekommer misforståelser; ”så<br />
det er ikke for ingenting at eleven må ha høreapparater”. Det er flest ungdommer i<br />
gruppe 3, som etter hvert har fått erfaring og trening i munn<strong>av</strong>lesning.<br />
40
7.2.3 Aktivitet i lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Tabell 6<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven i<br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke<br />
så<br />
aktivt<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 9 7 1 17<br />
Gruppe 2 5 5 1 11<br />
Gruppe 3 6 6 1 13<br />
n<br />
Lærerne og elevene selv har forskjellige<br />
meninger om hvor aktive de er i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Spørsmålsformuleringen har<br />
vært noe ulik til lærer og til elev. Lærerne er<br />
spurt om hvor aktivt elevene deltar i<br />
<strong>undervisning</strong>en, mens elevene har fått<br />
spørsmålet hvor aktiv er du i <strong>undervisning</strong>en.<br />
Lærerne opplever at elevene er mer passive, mens elevene opplever seg som aktive<br />
i <strong>undervisning</strong>en. Det kan være mulig at elevene selv opplever at de prøver å være<br />
aktivt lyttende og engasjerer seg i å følge <strong>med</strong>. Eller det kan være at de ønsker å<br />
fremstå som aktive. Dette gjelder for alle gruppene.<br />
Tabell 7<br />
Hvor aktiv er<br />
du i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>?<br />
Svært<br />
aktiv/<br />
aktiv<br />
Litt<br />
aktiv/<br />
ikke<br />
så<br />
aktiv<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 13 2 2 17<br />
Gruppe 2 5 4 2 11<br />
Gruppe 3 7 5 1 13<br />
Når det gjelder aktivitet i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong> skiller svarene i de tre gruppene<br />
seg ut. I gruppe 1 er det flere <strong>elever</strong> som<br />
mener de er aktive i forhold til gruppe 2 og 3.<br />
Totalt er det tretten <strong>elever</strong>, 76 %, i gruppe 1<br />
som uttaler at de er svært aktive eller aktive,<br />
tabell 7. Lærerne derimot mener at ni <strong>elever</strong>,<br />
52 %, i gruppe 1 deltar aktivt, tabell 6. Det er et sprik mellom elevenes og lærernes<br />
svar på dette punktet.<br />
I gruppe 2 sier fem <strong>elever</strong>, 45 %, at de er aktive eller svært aktive, og det samme<br />
oppgir lærerne. I gruppe 3 svarer syv <strong>elever</strong>, 53 %, dette, mens lærerne mener at<br />
seks <strong>elever</strong>, 46 %, deltar aktivt i lærerstyrt <strong>undervisning</strong>, tabell 6.<br />
Det er større <strong>av</strong>vik i gruppe 1 mellom lærere og <strong>elever</strong>s svar, enn i de andre<br />
gruppene. Dersom elevenes svar på aktivitet sammenlignes <strong>med</strong> det lærerne og<br />
elevene selv mener at de oppfatter kommunikasjonen samsvarer det. 76 % <strong>av</strong><br />
elevene mener de er aktive, og mellom 80 % og 94 % <strong>av</strong> elevene oppfatter det<br />
meste <strong>av</strong> kommunikasjonen <strong>med</strong> mikrofoner. Det kan tyde på at elevene i gruppe 1<br />
opplever seg som aktive, fordi de følger <strong>med</strong> og oppfatter det som blir sagt.<br />
7.2.4 Utbytte <strong>av</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Lærerne mener elevene i de tre gruppene har utbytte <strong>av</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
tabell 8. Prosentvis er det noe forskjell på gruppene, men i mindre grad. I gruppe 1<br />
oppgir lærerne at 14 <strong>elever</strong>, 82 %, har utbytte eller stort utbytte, flere har stort<br />
utbytte. Tre <strong>elever</strong> har litt utbytte, den ene har et annet språk enn norsk som<br />
morsmål og et alvorlig <strong>hørselstap</strong>. Eleven går i 4. klasse og har mindre utbytte i<br />
flere <strong>undervisning</strong>sformer.<br />
41
Tabell 8<br />
Hvor stort<br />
utbytte har<br />
eleven <strong>av</strong><br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>?<br />
Stort<br />
utbytte/<br />
utbytte<br />
Utbytte<br />
Litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 7 7 3 17<br />
Gruppe 2 1 6 2 2 11<br />
Gruppe 3 1 8 3 1 13<br />
I gruppe 2 har totalt syv <strong>elever</strong>, 63<br />
%, utbytte eller stort utbytte, men<br />
bare en <strong>med</strong> stort utbytte. I gruppe 3<br />
svarer ni lærere, 69 %, at elevene<br />
har utbytte, også her er det bare en<br />
elev <strong>med</strong> stort utbytte.<br />
Gruppe 2 og 3 skårer høyere på utbytte i denne <strong>undervisning</strong>sformen enn de gjør i<br />
de andre <strong>undervisning</strong>sformene som presenteres senere. Lærerstyrt <strong>undervisning</strong> er<br />
en strukturert <strong>undervisning</strong>sform, og det er ofte lærerne som prater mest. For<br />
elevene i alle gruppene blir det en lettere <strong>undervisning</strong> å følge <strong>med</strong> i og å oppfatte<br />
når det stort sett er læreren som har hovedkommunikasjonen.<br />
7.2.5 Liker lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Tabell 9<br />
Hvor godt liker du<br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong><br />
Litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Svært<br />
Ikke<br />
godt/ godt<br />
svart n<br />
Gruppe 1 11 5 1 17<br />
Gruppe 2 7 4 11<br />
Gruppe 3 9 2 2 13<br />
Det er sammenfallende<br />
resultater i gruppene når det<br />
gjelder å like lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>, tabell 9. I gruppe<br />
1 er det elleve <strong>elever</strong>, 64 %,<br />
som uttrykker at de liker <strong>undervisning</strong>en svært godt eller godt. I gruppe 2, syv<br />
<strong>elever</strong>, 63 %. I gruppe 3 er det ni <strong>elever</strong>, 69 % som liker denne <strong>undervisning</strong>en<br />
godt. Blant elevene i gruppe 1 og 2 er det flere som ikke trives <strong>med</strong><br />
<strong>undervisning</strong>en. I gruppe 1 utgjør de 29 % og i gruppe 2, 36 %, mens i gruppe 3 er<br />
det bare 15 %.<br />
7.2.6 Inkludering i lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
Daglig og ukentlig foregår det lærerstyrt <strong>undervisning</strong> i fagene. Når det gjelder<br />
bruk <strong>av</strong> mikrofoner, skiller svarene seg ut i gruppe 1 og 2. De fleste i gruppe 1<br />
benytter elevmikrofoner alltid eller nesten alltid i motsetning til gruppe 2.<br />
Lærermikrofonen derimot blir anvendt regelmessig i begge grupper.<br />
I gruppe 1 er det et sprik mellom elevenes og lærernes svar når det gjelder aktivitet.<br />
Dersom vi ser på elevenes egne oppfatninger om aktivitet i forhold til utbytte<br />
elevene har samsvarer tallene imidlertid bra. 76 % <strong>av</strong> lærerne mener elevene har<br />
stort utbytte eller utbytte, og 76 % <strong>av</strong> elevene mener de er aktive. I tillegg mener<br />
flertallet <strong>av</strong> både lærere og <strong>elever</strong> at de oppfatter det meste <strong>av</strong> kommunikasjonen.<br />
Det kan se ut som om de fleste elevene i denne gruppen blir inkludert i lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>, men ikke er aktivt deltagende. De bruker mikrofoner hyppig og<br />
elevene oppfatter da det meste <strong>av</strong> kommunikasjonen. De skårer høyt på utbytte og<br />
42
egenaktivitet, selv om det etter lærernes syn er færre som deltar aktivt i<br />
<strong>undervisning</strong>en.<br />
I gruppe 2 er det færre <strong>elever</strong> som mener de er aktive i lærerstyrt <strong>undervisning</strong>, og<br />
lærerne mener at det er enda færre. Elevene selv mener de får <strong>med</strong> seg det meste <strong>av</strong><br />
kommunikasjonen <strong>med</strong> mikrofoner, mens lærerne svarer at det er færre som gjør<br />
det. Elevmikrofonene benyttes sjeldnere, men lærermikrofon brukes. Lærerne gir<br />
uttrykk for at en høy prosentandel <strong>av</strong> elevene har utbytte <strong>av</strong> lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>. Lærerstyrt <strong>undervisning</strong> har en oversiktlig form som kan gjøre det<br />
lettere å få <strong>med</strong> seg <strong>undervisning</strong>en. Det er hovedsakelig læreren som snakker<br />
mest. Det kan være grunnen til at elevene profiterer på <strong>undervisning</strong>en. I<br />
betraktning <strong>av</strong> hvordan elevene oppfatter den totale kommunikasjonen, kan det<br />
stilles spørsmål om de blir like inkludert i <strong>undervisning</strong>en som gruppe 1.<br />
I gruppe 3 mener flertallet <strong>av</strong> både lærere og <strong>elever</strong> at de fleste oppfatter det meste<br />
eller alt <strong>av</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong>. Når det gjelder å delta aktivt, skårer de noe<br />
l<strong>av</strong>ere i følge lærerne. Elevene i gruppe 3 skårer likevel høyt i forhold til utbytte,<br />
og de fleste oppfatter kommunikasjonen bra. Lærerne uttrykker at de fleste elevene<br />
profiterer på undervisingen. I forhold til gruppe 2 kan det se ut som om flere får<br />
<strong>med</strong> seg den totale kommunikasjonen. Det er mulig at det er noen flere som har<br />
muligheter til å være delaktige i denne form for <strong>undervisning</strong> enn elevene i gruppe<br />
2. I forhold til gruppe 1 skårer elevene i gruppe 3 gjennomsnittelig l<strong>av</strong>ere.<br />
7.3 Klassesamtaler/diskusjoner<br />
I følge lærerne er det klassesamtaler/diskusjoner daglig i <strong>undervisning</strong>en. I<br />
klassesamtaler/diskusjoner taes det opp temaer som alle elevene i klassen/gruppen<br />
100 %<br />
80 %<br />
60 %<br />
40 %<br />
20 %<br />
0 %<br />
Hvor ofte har eleven klassesamtaler/diskusjoner i<br />
fagene<br />
norsk<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
skal diskutere<br />
eller prate om i<br />
fellesskap. Det<br />
kan være alt fra<br />
konflikter,<br />
spesielle<br />
problemstillinge<br />
r i fagene eller<br />
ulike hendelser<br />
ol.<br />
Undervisningsf<br />
ormen krever at<br />
alle elevene er<br />
aktive deltagere<br />
i kommunikasjonen. For <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> er det en krevende kommunikasjon<br />
å delta i. Medelevene sitter spredt, kanskje i grupper slik at noen har ryggen vendt<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
43
mot elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Ved observasjon <strong>av</strong> en klasse satt <strong>med</strong>elevene slik, og<br />
ingen elevmikrofoner ble benyttet. Eleven hadde betydelig <strong>hørselstap</strong>. Hva eleven<br />
får ut <strong>av</strong> dialogene kan det settes spørsmålstegn ved. Det er viktig at<br />
kommunikasjonen tilrettelegges slik at <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> kan delta og bli<br />
inkludert i denne <strong>undervisning</strong>en.<br />
7.3.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i klassesamtaler<br />
Tabell 10<br />
Hvor ofte brukes<br />
elevmikrofoner i<br />
klassesamtaler<br />
alltid/<br />
nesten<br />
<strong>av</strong> og Ikke<br />
alltid til aldri svart n<br />
Gruppe 1 11 4 1 17<br />
Gruppe 2 2 4 4 1 11<br />
I likhet <strong>med</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong><br />
skiller svarene seg ut i gruppe 1 og 2 når<br />
det gjelder bruk <strong>av</strong> elevmikrofoner. I<br />
gruppe 1 svarer elleve <strong>elever</strong>, 64 %, at<br />
elevmikrofonene alltid eller nesten alltid benyttes, tabell 10. Lærerne oppgir et<br />
høyere tall, 88 %. Fire <strong>elever</strong> uttaler at elevmikrofonene kun brukes <strong>av</strong> og til, mens<br />
lærerne mener at det bare er en. Sannsynligvis ønsker lærerne å fremstå som om de<br />
alltid ivaretar elevenes behov for gode lyttforhold. Det gjelder for lærerne i begge<br />
gruppene. I forhold til bruk <strong>av</strong> lærermikrofoner gjentar dette seg. Lærermikrofoner<br />
blir alltid benyttet i klassesamtaler i følge lærerne. Elevene i gruppe 1 er enig i at<br />
de ofte benyttes, men svarer oftere nesten alltid. Tre <strong>elever</strong> mener lærermikrofonen<br />
bare brukes <strong>av</strong> og til i motsetning til lærerne hvor alle har svart alltid.<br />
I gruppe 2 er det to <strong>elever</strong>, 18 %, som oppgir at elevmikrofoner alltid eller nesten<br />
alltid anvendes. Av lærerne er det tre. Prosentvis er det 36 % i gruppe 2 som aldri<br />
bruker elevmikrofoner, mens ingen i gruppe 1 svarer dette. Når det gjelder bruk <strong>av</strong><br />
lærermikrofon så oppgir lærerne at dette brukes alltid eller nesten alltid. Elevene<br />
mener nesten alltid mer enn alltid. Tre <strong>elever</strong> svarer at lærerne bare benytter det <strong>av</strong><br />
og til, mens blant lærerne er det bare en som sier det.<br />
7.3.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i klassesamtaler/<br />
diskusjoner<br />
Tabell 11<br />
Hvor godt hører<br />
du hva lærere og<br />
<strong>elever</strong> sier i<br />
klassesamtaler/<br />
diskusjoner <strong>med</strong><br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
ikke<br />
godt svart n<br />
Gruppe 1 14 1 2 17<br />
Gruppe 2 8 2 1 11<br />
Når det gjelder hvor mye elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> oppfatter <strong>av</strong> kommunikasjon<br />
svarer 14 <strong>elever</strong>, 82 %, i gruppe 1 at de<br />
oppfatter det meste eller alt <strong>med</strong><br />
mikrofoner, tabell 11. Lærerne mener at det<br />
er litt flere som ikke får <strong>med</strong> seg alt selv<br />
<strong>med</strong> mikrofoner. De svarer at 70 % <strong>av</strong><br />
elevene får <strong>med</strong> seg det meste <strong>av</strong> kommunikasjonen, mens 23 % får <strong>med</strong> seg<br />
mindre. Uten mikrofoner mener både elevene selv og lærerne at de oppfatter<br />
mindre, tabell 12 og 13.<br />
44
Tabell 12<br />
Hvor godt hører<br />
du hva de andre<br />
elevene og lærere<br />
sier i<br />
klassesamtaler<br />
uten mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt Ikke<br />
godt svart n<br />
Gruppe 1 4 11 2 17<br />
Gruppe 2 5 4 2 11<br />
Gruppe 3 8 4 1 13<br />
I gruppe 2 svarer også de fleste elevene,<br />
åtte <strong>elever</strong>, 72 %, at de oppfatter alt eller<br />
det meste <strong>med</strong> mikrofoner. Lærerne mener<br />
færre <strong>elever</strong> får <strong>med</strong> seg det meste <strong>av</strong><br />
kommunikasjonen, de oppgir at 45 % får<br />
<strong>med</strong> seg det meste. I likhet <strong>med</strong> lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong> brukes mest lærermikrofon og<br />
ikke elevmikrofoner og det kan skape en dårligere lyttesituasjon. Uten mikrofoner<br />
er det færre som oppfatter det meste eller alt. Fem <strong>elever</strong>, 45 %, sier de oppfatter<br />
det meste uten. Læreren mener imidlertid at bare tre <strong>elever</strong>, 27 %, oppfatter det<br />
meste <strong>av</strong> klassesamtalene uten, tabell 13. Det er <strong>av</strong>vik mellom svarene fra lærere<br />
og elev.<br />
Tabell 13<br />
Hvor godt tror du<br />
eleven hører hva<br />
de andre<br />
<strong>med</strong>elevene og<br />
lærere sier i<br />
klassesamtaler<br />
uten mikrofoner?<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Litt Ikke<br />
godt svart n<br />
Gruppe 1 1 13 3 17<br />
Gruppe 2 3 6 2 11<br />
Gruppe 3 5 7 1 13<br />
7.3.4 Aktivitet i klassesamtaler<br />
Tabell 14<br />
Svært<br />
aktiv/<br />
aktiv<br />
Litt<br />
aktiv/<br />
ikke<br />
så<br />
aktiv<br />
Hvor aktiv er du i<br />
Ikke<br />
klassesamtaler?<br />
svart n<br />
Gruppe 1 9 5 3 17<br />
Gruppe 2 5 4 2 11<br />
Gruppe 3 5 7 1 13<br />
I gruppe 3 oppfatter i følge elevene de<br />
fleste alt eller det meste <strong>av</strong><br />
klassesamtaler/diskusjoner, ca. 61 % oppgir<br />
det. Lærerne derimot er ikke like enig og<br />
mener at det er 38 % <strong>av</strong> elevene som<br />
oppfatter det meste eller alt. Det er et<br />
markant <strong>av</strong>vik mellom lærernes og<br />
elevenes svar.<br />
Flere <strong>elever</strong> i gruppe 1 mener de er aktive i<br />
klassesamtaler. De utgjør flertallet. Ni<br />
<strong>elever</strong>, 52 %, er aktive, og fem <strong>elever</strong>, 30<br />
%, gir uttrykk for at de ikke er aktive.<br />
Lærerne i gruppe 1 oppfatter elevene som<br />
mindre aktivt deltakende i<br />
kommunikasjonen. De oppgir at seks<br />
<strong>elever</strong>, 35 % deltar aktivt i kommunikasjonen i klassesamtaler, tabell 15.<br />
I gruppe 2 samsvarer resultatene fra elevene og lærerne når det gjelder aktivitet. Et<br />
lite flertall deltar aktivt i klassesamtaler/ diskusjoner nærmere bestemt 54 % <strong>av</strong><br />
lærerne og 45 % <strong>av</strong> elevene mener det.<br />
45
Tabell 15<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven<br />
i<br />
klassesamta<br />
ler?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke så<br />
aktivt<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 6 9 2 17<br />
Gruppe2 6 4 1 11<br />
Gruppe 3 5 7 1 13<br />
N<br />
I gruppe 3 er det fem <strong>elever</strong>, 38 %, som er<br />
aktive og syv <strong>elever</strong>, 53 %, som er mindre<br />
aktive mener elevene selv, tabell 14. Det<br />
samme oppgir lærerne, tabell 15. Det er<br />
flere <strong>elever</strong> som mener at de er lite aktive.<br />
Elevene i denne gruppen ser ut til å<br />
oppfatte mindre <strong>av</strong> det som blir sagt mener lærerne, kun 30 % får <strong>med</strong> seg det<br />
meste eller alt. Lærernes oppfatning <strong>av</strong> dette samsvarer <strong>med</strong> hvor aktive elevene er<br />
sett fra begges ståsted.<br />
7.3.5 Utbytte <strong>av</strong> klassesamtaler/diskusjoner<br />
Tabell 16<br />
Hvor stort<br />
utbytte har<br />
eleven <strong>av</strong><br />
klassesamtaler?<br />
Lærerne mener elevene i gruppe 1<br />
skårer høyest på utbytte <strong>av</strong><br />
klassesamtaler. Selv om elevene<br />
ikke deltar aktivt etter lærernes<br />
oppfatning oppgir 14 lærere, 82 %,<br />
at elevene har utbytte eller stort<br />
utbytte <strong>av</strong> denne <strong>undervisning</strong>sformen, tabell 16. Flere, fire <strong>elever</strong>, har stort<br />
utbytte. I forhold til hvordan elevene oppfatter kommunikasjonen <strong>med</strong> mikrofoner i<br />
klassesamtaler/ diskusjoner samsvarer det <strong>med</strong> at 70 % <strong>av</strong> lærerne og 82 % <strong>av</strong><br />
elevene mener de oppfatter det meste eller alt. De benytter både elev- og<br />
lærermikrofoner i stor grad.<br />
Litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
Stort Utbytte Ikke<br />
utbytte<br />
svart n<br />
Gruppe 1 4 10 3 17<br />
Gruppe 2 1 5 4 1 11<br />
Gruppe 3 5 7 1 13<br />
I gruppe 2 oppgir lærerne at 54 % <strong>av</strong> elevene har utbytte eller stort utbytte. De<br />
fleste ligger på utbytte, og bare en <strong>med</strong> stort. Prosentandelen tilsvarer det lærerne<br />
oppgir når det gjelder elevenes delaktighet i <strong>undervisning</strong>en, og hvordan de mener<br />
elevene oppfatter kommunikasjonen i klassesamtaler/diskusjoner <strong>med</strong> mikrofoner.<br />
Med mikrofoner betyr i stor grad lærermikrofon da elevmikrofoner brukes<br />
sjeldnere. Når vi ser resultatet <strong>av</strong> utbytte mot elevenes eget syn på aktivitet og<br />
oppfattelse, er det mindre samsvar.<br />
Gruppe 3 skårer l<strong>av</strong>est på utbytte <strong>av</strong> klassesamtaler/diskusjoner. Bare 38 % <strong>av</strong><br />
lærerne mener elevene har utbytte. Ingen har stort utbytte. I forhold til hva lærerne<br />
mener elevene oppfatter <strong>av</strong> kommunikasjonen, stemmer dette <strong>med</strong> hvor mange<br />
som har utbytte. Det stemmer mindre <strong>med</strong> elevenes egne synspunkter på hvor godt<br />
de oppfatter klassesamtaler/diskusjoner. Når det gjelder lærernes og elevenes syn<br />
på aktivitet samsvarer det i forhold til hvor mange <strong>elever</strong> som har utbytte. 38 % <strong>av</strong><br />
elevene selv mener de er aktive og 30 % <strong>av</strong> lærerne.<br />
46
7.3.6 Liker klassesamtaler/diskusjoner?<br />
Et flertall i gruppe 1 liker <strong>undervisning</strong>en godt. Ti <strong>elever</strong>, 58 %, svarer dette og fem<br />
<strong>elever</strong>, 30 %, liker <strong>undervisning</strong>en mindre. I gruppe 2 trives fem, 45 %, <strong>med</strong> denne<br />
<strong>undervisning</strong>en mens seks <strong>elever</strong>, 54 %, ikke liker klassesamtaler/ diskusjoner,<br />
tabell 17.<br />
Tabell 17<br />
Hvor godt liker<br />
du<br />
klassesamtaler/<br />
diskusjoner?<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 10 5 2 17<br />
Gruppe 2 5 6 11<br />
Gruppe 3 11 1 1 13<br />
I gruppe 3 mener omtrent alle at de liker<br />
klassesamtaler/diskusjoner godt. I denne<br />
gruppen er det større misforhold mellom<br />
lærere og <strong>elever</strong>s svar både når det gjelder<br />
oppfattelse. Elevene gir i større grad<br />
uttrykk for at de trives <strong>med</strong> nesten alle<br />
<strong>undervisning</strong>sformer, og at de oppfatter<br />
mer <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en og er mer aktive enn det lærerne oppgir. Det kan stilles<br />
spørsmål ved om elevene i denne gruppen gjerne vil gi et bilde <strong>av</strong> at det går bedre<br />
enn det det faktisk gjør: De gir derfor inntrykk <strong>av</strong> at de liker <strong>undervisning</strong>ene i<br />
større grad enn det de andre gruppene gjør. Elevene i de to andre gruppene varierer<br />
i hvert fall mer i forhold til hva de liker <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>sformer.<br />
7.3.7 Inkludering i klassesamtaler<br />
Daglig og ukentlig foregår det lærerstyrt <strong>undervisning</strong> i fagene. Når det gjelder<br />
bruk <strong>av</strong> elevmikrofoner er det forskjell mellom gruppe 1 og 2. De fleste i gruppe 1<br />
benytter elevmikrofoner alltid eller nesten alltid i motsetning til gruppe 2, hvor de<br />
benyttes sjeldnere. Lærermikrofonen anvendes regelmessig i begge grupper.<br />
I gruppe 1 skiller elevens og lærerens svar seg ut når det gjelder aktivitet, men de<br />
skårer høyt på utbytte i forhold til de andre gruppene. Dersom vi ser på lærernes og<br />
elevenes egne meninger om oppfattelse <strong>av</strong> klassesamtaler <strong>med</strong> mikrofoner<br />
samsvarer dette godt <strong>med</strong> hvor mange <strong>elever</strong> lærene mener har utbytte. Imidlertid<br />
er dette en krevende kommunikasjon hvor flere har ordet og <strong>med</strong>elevene sitter<br />
spredt. Lærerne og elevene selv mener de er mindre aktive. Selv om elevene ikke<br />
klarer å delta aktivt, ser det likevel ut til at flere blir inkludert på bakgrunn <strong>av</strong> at de<br />
fleste oppfatter hva som sies bedre enn gruppe 2 og 3. De har også større utbytte.<br />
Imidlertid blir de mer passive enn aktive deltakere.<br />
I gruppe 2 sier ca. halvparten <strong>av</strong> lærerne at elevene har utbytte <strong>av</strong><br />
klassesamtaler/diskusjoner. Dette samsvarer <strong>med</strong> det lærerne oppgir når det gjelder<br />
aktivitetsnivå hos elevene, og hvor mange <strong>av</strong> elevene som oppfatter det som sies.<br />
Elevmikrofoner brukes sjeldnere i denne gruppen. Elevene skårer l<strong>av</strong>ere enn<br />
gruppe 1 på utbytte, oppfattelse, og egenaktivitet. Færre <strong>av</strong> elevene kan sies å bli<br />
inkludert i <strong>undervisning</strong>en i forhold til gruppe 1.<br />
47
I gruppe 3 er det 38 % som har utbytte. Det er stort sprik mellom lærer og <strong>elever</strong>s<br />
egne svar på hvordan elevene oppfatter det som sies. Når det gjelder grad <strong>av</strong><br />
aktivitet samsvarer elevenes og lærernes tall. Antall som har utbytte stemmer <strong>med</strong><br />
hvor mange <strong>elever</strong> som er aktive. Få <strong>elever</strong> har utbytte, færre er aktive, og lærerne<br />
mener at færre <strong>elever</strong> får <strong>med</strong> seg det som blir sagt. Bare et fåtall <strong>av</strong> elevene vil<br />
kunne sies å være inkludert i denne form for <strong>undervisning</strong> hvor det foregår mye<br />
dialog mellom <strong>med</strong><strong>elever</strong> sammenlignet <strong>med</strong> lærerstyrt <strong>undervisning</strong>.<br />
7.4 Prosjekt/ temaarbeid<br />
Prosjekt/temaarbeid er en <strong>undervisning</strong>sform hvor det arbeides spesielt <strong>med</strong> et<br />
tema, et emne som skal kartlegges eller undersøkes. Det kan være tverrfaglig<br />
arbeid på tvers <strong>av</strong><br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
norsk<br />
Hvor ofte har eleven prosjekt i fagene?<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
fagene eller innenfor<br />
et bestemt fagfelt.<br />
Undervisningsforme<br />
ne kan spenne fra<br />
selvstendig arbeid,<br />
gruppearbeid,<br />
lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong>, til<br />
klassesamtaler osv.<br />
En prosjektperiode<br />
<strong>av</strong>sluttes ofte <strong>med</strong><br />
elevfremføringer. I<br />
figuren over fremkommer det hvor hyppig prosjekt/temaarbeid forekommer i<br />
fagene. Det skjer oftere årlig og månedlig enn ukentlig. Det er sjeldnere prosjekt i<br />
matte og engelsk.<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
Når det er spurt om oppfattelse, bruk <strong>av</strong> mikrofoner i forbindelse <strong>med</strong> prosjekt, er<br />
det sett på når disse brukes ved elevfremføringer.<br />
7.4.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner ved prosjektfremføringer<br />
Tabell 18<br />
Hvor ofte<br />
brukes<br />
elevmikrofoner<br />
i prosjekt<br />
(<strong>elever</strong>)<br />
alltid<br />
/nesten<br />
alltid <strong>av</strong> og til<br />
aldri ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 9 2 1 5 17<br />
Gruppe 2 4 1 6 11<br />
Ved elevfremføringer kan det være<br />
vanskelig å oppfatte hva andre<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> sier. Noen snakker<br />
kanskje l<strong>av</strong>ere eller fortere enn<br />
ellers, fordi de er nervøse. I både<br />
gruppe 1 og 2 viser det seg at de<br />
fleste benytter elevmikrofoner ved fremlegging <strong>av</strong> prosjekt, tabell 18. Til sammen<br />
er det tretten <strong>elever</strong>, 76 %, som svarer alltid eller nesten alltid, mens tre svarer <strong>av</strong><br />
48
og til, og en svarer aldri. Noen <strong>av</strong> de yngste mener de ikke hadde prosjekt og har<br />
derfor ikke svart, selv om lærerne som er spurt i ettertid sier at elevene har dette.<br />
Fremføringene foregår mer strukturert og enkelt for lærerne å administrere<br />
elevmikrofonene ved fremlegging <strong>av</strong> prosjektene. Elevenes og lærernes svar<br />
samsvarer til en viss grad. Igjen gir lærerne i større grad uttrykk for at de alltid<br />
benytter mikrofoner, elevene heller til nesten alltid, eller <strong>av</strong> og til. Det gjelder både<br />
elev og lærermikrofoner.<br />
7.4.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen ved elevfremføringer<br />
Tabell 19<br />
Hvor godt<br />
hører du det<br />
som blir sagt<br />
<strong>av</strong> <strong>med</strong><strong>elever</strong><br />
og lærere i<br />
prosjekt <strong>med</strong><br />
mikrofon<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Svært<br />
Ikke<br />
godt/godt svart n<br />
Gruppe 1 12 5 17<br />
Gruppe 2 5 1 5 11<br />
I både gruppe 1 og 2 svarer alle elevene<br />
bortsett fra en at de hører fremføringene<br />
svært godt eller godt <strong>med</strong> mikrofon, tabell<br />
19. Flere lærere enn <strong>elever</strong> har svart på<br />
spørsmålene om prosjekt enn <strong>elever</strong>.<br />
I gruppe 1 mener både lærerne og elevene<br />
selv at de oppfatter fremføringer godt <strong>med</strong><br />
mikrofoner, tabell 19. Ingen svarer noe eller lite. Uten mikrofoner hører elevene<br />
dårligere det som blir fremført, mener både <strong>elever</strong> og lærere, tabell 20 og 21.<br />
Tabell 20<br />
Hvor godt hører du<br />
det som blir sagt <strong>av</strong><br />
lærere og<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> ved<br />
prosjektfremføringer<br />
uten mikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
/godt<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 3 8 6 17<br />
Gruppe 2 4 3 4 11<br />
Gruppe 3 7 4 2 13<br />
I gruppe 2 mener to lærere at elevene<br />
oppfatter mindre <strong>med</strong> mikrofoner, mens<br />
bare en <strong>av</strong> elevene mener det samme. Uten<br />
mikrofoner mener flere, fire <strong>elever</strong>, at de<br />
fremdeles får <strong>med</strong> seg det meste <strong>av</strong> det som<br />
blir sagt, tabell 20. Lærerne mener at bare<br />
to <strong>elever</strong> får <strong>med</strong> seg det meste da, tabell<br />
21. I denne gruppen benyttes<br />
elevmikrofoner svært ofte, og da oppfatter de fleste elevene fremføringene.<br />
Tabell 21<br />
Hvor godt hører<br />
eleven det som blir<br />
sagt <strong>av</strong> lærere og<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> ved<br />
prosjektfremføringer<br />
uten mikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
/godt<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 2 12 3 17<br />
Gruppe 2 2 6 3 11<br />
Gruppe 3 5 7 1 13<br />
I gruppe 3 får mange <strong>elever</strong> <strong>med</strong> seg det<br />
meste eller alt <strong>av</strong> det som blir fremført, syv<br />
<strong>elever</strong>, 53 %, mener det. Mens lærene<br />
mener at færre <strong>elever</strong> oppfatter alt eller det<br />
meste, de oppgir at antallet er fem, 38 %.<br />
Det er et <strong>av</strong>vik på 15 %.<br />
49
7.4.3 Aktivitet i prosjekt<br />
Tabell 22<br />
Hvor aktiv er svært<br />
litt<br />
aktiv/ikke<br />
du i prosjekt aktiv/aktiv så aktiv ikke svart n<br />
Gruppe 1 10 2 5 17<br />
Gruppe 2 4 3 4 11<br />
Gruppe 3 11 2 13<br />
2 enn i 1 og 3.<br />
Når det er spurt om aktivitet i<br />
prosjekt er det tenkt på hele<br />
prosessen og ikke kun på<br />
fremføringer. I alle tre grupper sier<br />
de fleste elevene at de er svært aktive<br />
eller aktive, tabell 22. Færre i gruppe<br />
I gruppe 1 oppfatter lærerne elevene som noe mindre aktive enn det elevene selv<br />
mener, tabell 23. Ni lærere, 52 %, svarer at elevene deltar svært aktivt eller aktivt i<br />
prosjektarbeid, mens elevene selv mener at 10 <strong>elever</strong>, 58 % er aktive.<br />
Tabell 23<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven i<br />
prosjekt?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke så<br />
aktivt Ikke svart n<br />
Gruppe 1 9 7 1 17<br />
Gruppe 2 4 3 4 11<br />
Gruppe 3 6 7 1 13<br />
I gruppe 2 samsvarer svarene fra elev<br />
og lærer. Begge svarer at <strong>av</strong><br />
halvparten <strong>av</strong> informantene i gruppen<br />
2 er aktive.<br />
I gruppe 3 mener lærerne at seks<br />
<strong>elever</strong>, 46 %, deltar aktivt i prosjektarbeid, tabell 23. Elevene selv mener at elleve<br />
<strong>elever</strong>, 84 %, er aktive, tabell 22. Det er et større <strong>av</strong>vik mellom lærere og <strong>elever</strong><br />
enn i gruppe 1 og 2 på dette spørsmålet.<br />
7.4.5 Utbytte <strong>av</strong> prosjekt<br />
Lærerne i gruppe 1 oppgir at 82 % <strong>av</strong> at elevene har utbytte <strong>av</strong> prosjektarbeid. Hele<br />
åtte har stort utbytte, tabell 24. Antall som har utbytte samsvarer <strong>med</strong> hvor mange<br />
elevene selv mener oppfatter prosjektfremføringer og er aktive. Tre <strong>elever</strong> går igjen<br />
<strong>med</strong> litt utbytte.<br />
Tabell 24<br />
Hvor stort utbytte<br />
har eleven <strong>av</strong><br />
prosjekt?<br />
litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
stort utbytte ikke<br />
utbytte<br />
svart n<br />
Gruppe 1 8 6 3 17<br />
Gruppe 2 2 4 2 3 11<br />
Gruppe 3 2 4 6 1 13<br />
I gruppe 2 oppgir lærerne at 54 %<br />
<strong>av</strong> elevene har stort utbytte eller<br />
utbytte <strong>av</strong> prosjektarbeid. Det er<br />
to <strong>elever</strong> <strong>med</strong> stort utbytte.<br />
Antallet som har utbytte stemmer<br />
overrens <strong>med</strong> hvor mange som er<br />
aktive i prosjektarbeid, sett fra både <strong>elever</strong>s og læreres syn. Her er det imidlertid<br />
flere lærer som har svart på utbytte men ikke på aktivitet.<br />
I gruppe 3 svarer 46 % <strong>av</strong> lærerne at elevene har stort utbytte eller utbytte <strong>av</strong><br />
prosjekt. I denne gruppen er det to <strong>med</strong> stort utbytte. Tallet samsvarer <strong>med</strong> det<br />
50
lærerne mener om elevenes aktivitet, men ikke forhold til elevenes egne<br />
oppfatninger om aktivitetsnivået.<br />
7.4.6 Liker prosjektarbeid?<br />
Tabell 25<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Hvor godt liker<br />
ikke<br />
du prosjekt?<br />
svart n<br />
Gruppe 1 10 2 5 17<br />
Gruppe 2 7 4 11<br />
Gruppe 3 10 2 1 13<br />
prosentandel som trives <strong>med</strong> prosjekt.<br />
I alle tre grupper fremkommer det at<br />
elevene liker denne formen for<br />
<strong>undervisning</strong>, tabell 25. Flere <strong>elever</strong><br />
har ikke svart fordi de mente de ikke<br />
hadde det. I alle grupper er det en høy<br />
7.4.7 Delaktighet i prosjekt<br />
Prosjekt er en arbeidsform som skjer oftest månedlig eller årlig i fagene. I begge<br />
gruppene <strong>med</strong> mikrofoner svarer elevene og lærerne at disse blir benyttet ved<br />
elevfremføringer, og at elevene da oppfatter svært mye <strong>av</strong> det som blir fremført.<br />
I gruppe 1 skiller elevenes og lærerens svar seg når det gjelder aktivitet i<br />
prosjektarbeid. I forhold til hva lærerne mener om elevenes utbytte, samsvarer det<br />
<strong>med</strong> hvor mange <strong>av</strong> elevene selv mener er aktive. De fleste elevene melder at de<br />
oppfatter elevfremføringer godt. Elevene i gruppe 1 skårer generelt høyere enn<br />
gruppe 2 og 3 på alle spørsmål bortsett fra aktivitet der de ligger på samme nivå.<br />
Elevene i gruppe 1 skårer høyt på utbytte, egenaktivitet og oppfattelse, og det ser ut<br />
som om flertallet i denne gruppen gis mulighet til å bli faglig inkludert i<br />
prosjektarbeid, men i mindre grad klarer å delta aktivt.<br />
I gruppe 2 stemmer svarene fra lærerne og elevene overrens når det gjelder<br />
aktivitet i prosjekt og det å oppfatte kommunikasjonen ved fremføringer. De fleste<br />
elevene i gruppe 2 har utbytte. Halvparten <strong>av</strong> elevene er aktive. Ved<br />
elevfremføringer må det kunne sies at elevene i stor grad er inkludert ved at de får<br />
<strong>med</strong> seg det meste <strong>av</strong> kommunikasjonen fordi elevmikrofoner i stor grad blir<br />
benyttet. I forhold til prosjektarbeid generelt, er det vanskelig å trekke<br />
konklusjoner om hvor inkluderte de er, da det er få som har svart <strong>av</strong> både lærer og<br />
elev.<br />
I gruppe 3 rapporterer 53 % <strong>av</strong> elevene at de oppfatter det meste <strong>av</strong><br />
elevfremføringene, mens lærene oppgir 38 %. Når det gjelder utbytte er det 46 %<br />
<strong>av</strong> elevene som har det i følge lærerne. Det er et l<strong>av</strong>ere tall enn i gruppe 1 og 2. Når<br />
det gjelder aktivitet spriker svarene fra lærer og elev. De fleste elevene i denne<br />
gruppen sier likevel at de trives <strong>med</strong> <strong>undervisning</strong>sformen. Det er færre i denne<br />
gruppen som har utbytte <strong>av</strong> prosjekt, og færre <strong>elever</strong> oppfatter elevfremføringer. I<br />
følge lærerne er de også mindre aktive. Det kan settes spørsmålstegn ved hvor<br />
51
mange som egentlig føler seg inkludert i denne <strong>undervisning</strong>en i forhold til gruppe<br />
1.<br />
7.5 Gruppearbeid<br />
Månedlig eller ukentlig forekommer det gruppearbeid i fagene. Det er minst<br />
gruppearbeid i matte og mest i natur og miljø, samfunnsfag og norsk. I norsk er det<br />
ca. 30 % som har<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
norsk<br />
Hvor ofte har eleven gruppearbeid i fagene<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
gruppearbeid<br />
ukentlig. Å jobbe<br />
i grupper kan<br />
være å løse<br />
oppg<strong>av</strong>er, utføre<br />
et prosjekt i<br />
fellesskap,<br />
diskutere<br />
oppg<strong>av</strong>er og<br />
lignende. Det kan<br />
vare i kortere<br />
eller lengre<br />
perioder, og<br />
kommunikasjon<br />
mellom elevene i gruppen er en viktig aktivitet. Noen disponerer grupperom slik at<br />
elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> får en mer skjermet lyttesituasjon enn dersom alle<br />
gruppene er inne i et <strong>undervisning</strong>srom.<br />
7.5.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i gruppearbeid<br />
Tabell 26<br />
Hvor ofte brukes<br />
elevmikrofoner<br />
I gruppearbeid?<br />
( elevenes svar)<br />
alltid<br />
/nesten<br />
alltid <strong>av</strong> og til<br />
aldri<br />
ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 8 1 6 2 17<br />
Gruppe 2 1 2 8 11<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
Under gruppearbeid brukes<br />
mikrofoner mindre i begge gruppene.<br />
Likevel sier syv <strong>elever</strong> i gruppe 1 at<br />
de benytter mikrofoner alltid, mens<br />
kun en i gruppe 2 sier det samme,<br />
tabell 26. Til sammen i begge grupper er det 50 % som aldri benytter<br />
elevmikrofoner i gruppearbeid. En del informerte om at de går til et grupperom og<br />
at de da ikke trenger mikrofoner.<br />
52
Tabell 27<br />
Hvor ofte bruker læreren<br />
din mikrofon i<br />
gruppearbeid<br />
( elevenes svar)<br />
alltid<br />
/nesten<br />
<strong>av</strong> og ikke<br />
alltid til aldri svart n<br />
Gruppe 1 9 5 1 2 17<br />
Gruppe 2 5 2 4 11<br />
Når det gjelder lærermikrofon er<br />
det spurt om lærerne bruker den<br />
når de kommer for å snakke<br />
<strong>med</strong> gruppen eleven <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> tilhører. De fleste<br />
svarer at lærerne gjør det, tabell 27. I gruppe 2 svarer imidlertid fire <strong>elever</strong> at<br />
lærerne aldri gjør det. Det er tre flere enn i gruppe 1.<br />
7.5.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i gruppearbeid<br />
Tabell 28<br />
Hvor godt hører<br />
du hva lærere<br />
og <strong>elever</strong> sier i<br />
gruppearbeid<br />
<strong>med</strong><br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt litt godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 10 1 6 17<br />
Gruppe 2 5 1 5 11<br />
Ved bruk <strong>av</strong> mikrofon rapporterer elevene<br />
i gruppe 1 og 2 at de oppfatter alt eller det<br />
meste, tabell 28. Det er flere i gruppe 2<br />
som er spurt om hvor godt de hører <strong>med</strong><br />
mikrofoner selv om de ikke benytter det<br />
til vanlig.<br />
I gruppe 1 oppgir lærerne at en elev oppfatter mindre godt i gruppearbeid <strong>med</strong><br />
mikrofoner. I følge lærerne oppfatter 70 % det meste eller alt <strong>med</strong> mikrofoner.<br />
Også blant elevene som benytter mikrofoner er det kun en som svarer mindre godt.<br />
Uten mikrofoner svarer 41 % at de oppfatter det meste eller alt likevel, tabell 29.<br />
Det tilsvarer de elevene som ikke bruker mikrofon i gruppearbeid.<br />
Tabell 29<br />
Hvor godt hører<br />
du hva de andre<br />
elevene og<br />
lærere sier i<br />
gruppearbeid<br />
uten<br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 7 6 4 17<br />
Gruppe 2 6 4 1 11<br />
Gruppe 3 9 3 1 13<br />
kommunikasjonen i gruppen likevel.<br />
De flest elevene opplever at<br />
lytteforholdene er mer skjermet i<br />
gruppearbeid og at det er lettere å høre<br />
det som blir sagt. I gruppe 1 er det flere<br />
som ikke har svart på hvor godt de hører<br />
uten mikrofon fordi de bruker det alltid.<br />
De som ikke benytter mikrofon mener at<br />
de oppfatter det meste <strong>av</strong><br />
53
Tabell 30<br />
Hvor godt tror<br />
du eleven hører<br />
det lærer og<br />
elev sier i<br />
gruppearbeid<br />
uten<br />
mikrofoner<br />
Svært<br />
godt/<br />
Godt<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 5 8 4 17<br />
Gruppe 2 4 5 2 11<br />
Gruppe 3 6 6 1 13<br />
n<br />
I gruppe 2 svarer lærerne at det er to<br />
som oppfatter noe eller lite <strong>med</strong><br />
mikrofoner, mens en <strong>av</strong> elevene mener<br />
det samme. De andre som ikke benytter<br />
elevmikrofoner har en mer skjermet<br />
lyttesituasjon. Uten mikrofoner oppgir<br />
seks <strong>elever</strong>, 54 %, at de oppfatter godt,<br />
tabell 29. Av de seks som oppfatter<br />
godt, er det en som alltid benytter<br />
mikrofon, to <strong>av</strong> og til, og de tre andre aldri. Tre <strong>av</strong> de elevene som ikke benytter<br />
elevmikrofoner i gruppearbeid, oppfatter da mindre godt. Lærerne mener at fire<br />
<strong>elever</strong>, 36 %, oppfatter det meste eller alt uten mikrofoner, tabell 30,. Det er noe<br />
større sprik i denne gruppen i forhold til gruppe 1.<br />
I gruppe 3 oppgir lærerne at seks <strong>elever</strong>, 46 %, oppfatter det meste <strong>av</strong><br />
kommunikasjonen i gruppearbeid, mens 46 % oppfatter lite. Elevene selv sier at ni<br />
<strong>elever</strong>, 69 %, hører godt.<br />
7.5.3 Aktivitet i gruppearbeid<br />
Tabell 31<br />
Hvor aktiv er<br />
du i<br />
gruppearbeid?<br />
litt<br />
aktiv/<br />
ikke<br />
så<br />
aktiv<br />
svært<br />
ikke<br />
aktiv/aktiv svart n<br />
Gruppe 1 14 1 2 17<br />
Gruppe 2 7 3 1 11<br />
Gruppe 3 9 3 1 13<br />
I likhet <strong>med</strong> de andre<br />
<strong>undervisning</strong>sformene mener elevene at<br />
de er aktive, tabell 31. Prosentmessig<br />
flere i gruppe 1 der 82 % mener at de er<br />
aktive i gruppearbeid. Lærerne oppgir<br />
en noe l<strong>av</strong>ere andel, 76 %, tabell 32. Det<br />
er en differanse på 6 %.<br />
I gruppe 2 svarer 63 % <strong>av</strong> elevene at de er aktive, mens lærerne oppgir at det er 36<br />
% <strong>av</strong> elevene som er det. Igjen er det et større sprik mellom lærernes og elevenes<br />
svar. Det er et <strong>av</strong>vik på 27 %.<br />
Tabell 32<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven i<br />
gruppearbeid<br />
svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
litt<br />
aktivt/<br />
ikke<br />
så<br />
aktivt<br />
ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 9 6 2 17<br />
Gruppe 2 4 6 1 11<br />
Gruppe 3 7 5 1 13<br />
I gruppe 3 er det også flere lærere som<br />
mener at elevene er mindre aktive enn<br />
det elevene selv oppgir. Lærene mener<br />
53 % deltar aktivt mens elevene mener<br />
69 % er aktive. Her er <strong>av</strong>viket på 16 %.<br />
54
7.5.4 Utbytte <strong>av</strong> gruppearbeid<br />
Tabell 33<br />
Hvor stort<br />
utbytte har<br />
eleven <strong>av</strong><br />
gruppearbeid<br />
utbytte til sammen fire.<br />
litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
stort utbytte<br />
ikke<br />
utbytte<br />
svart n<br />
Gruppe 1 4 9 4 17<br />
Gruppe 2 2 4 4 1 11<br />
Gruppe 3 1 6 6 1 13<br />
Når det gjelder utbytte mener<br />
lærerne at 76 % <strong>av</strong> elevene i gruppe<br />
1 har utbytte eller stort utbytte <strong>av</strong><br />
gruppearbeid, tabell 33. Det er fire<br />
<strong>med</strong> litt utbytte, den ene eleven er<br />
tospråklig. Flere i gruppe 1 har stort<br />
I gruppen 2 mener 45 % <strong>av</strong> lærerne at elevene har stort utbytte eller utbytte <strong>av</strong><br />
gruppearbeid, og to <strong>elever</strong> har stort. I gruppe 3 svarer 53 % <strong>av</strong> lærerne det samme.<br />
Til sammen er det flere <strong>elever</strong> som har mindre utbytte. Totalt er det 26 % <strong>av</strong><br />
elevene som har lite utbytte <strong>av</strong> gruppearbeid.<br />
7.5.6 Liker gruppearbeid<br />
Tabell 34<br />
Hvor godt liker<br />
du<br />
gruppearbeid?<br />
litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
svært<br />
ikke<br />
godt/ godt<br />
svart n<br />
Gruppe 1 13 3 1 17<br />
Gruppe 2 9 2 11<br />
Gruppe 3 9 3 1 13<br />
De fleste elevene sier de trives <strong>med</strong><br />
gruppearbeid, tabell 34.<br />
Prosentmessig er det noen<br />
forskjeller. I gruppe 1 svarer 76 % <strong>av</strong><br />
elvene at de liker gruppearbeid godt.<br />
I gruppe 2 svarer 81 % dette, mens andelen i gruppe 3 er 69 %. Prosentandelen er<br />
noe l<strong>av</strong>ere for gruppe 3.<br />
7.5.7 Delaktighet i gruppearbeid<br />
Gruppearbeid foregår ukentlig eller månedlig i fagene. I både gruppe 1 og 2 er det<br />
flere som ikke benytter mikrofon i denne <strong>undervisning</strong>sformen. Flere sa at de<br />
kunne være i grupperom og at mikrofoner ble unødvendig. I gruppe 1 er det likevel<br />
et større antall som bruker mikrofoner alltid eller nesten alltid enn i gruppe 2.<br />
I gruppe 1 er det forskjell på elevenes og lærernes svar når det gjelder aktivitet,<br />
men det er likevel flere som er aktive i denne gruppen enn i de andre. Lærerne<br />
mener de fleste har stort utbytte eller utbytte. De oppfatter stort sett<br />
kommunikasjonen godt, enten ved at de befinner seg i en skjermet lyttesituasjon,<br />
eller ved at de benytter elevmikrofoner. I stor grad ser det ut som om flere <strong>elever</strong><br />
blir inkludert i denne <strong>undervisning</strong>sformen.<br />
I gruppe 2 skiller svarene fra lærerne og elevene seg betydelig når det gjelder<br />
aktivitet og det å oppfatte kommunikasjonen i gruppearbeid. Bare 36 % <strong>av</strong> lærerne<br />
mener at elevene deltar aktivt i gruppearbeid. De har også mindre utbytte <strong>av</strong><br />
55
<strong>undervisning</strong>en i forhold til både gruppe 1 og 3. Elevene liker imidlertid<br />
gruppearbeid godt, og flere <strong>av</strong> elevene oppfatter mye, fordi de har en skjermet<br />
lyttesituasjon. En del <strong>elever</strong> kan se ut til å bli faglig inkludert i gruppearbeid, men<br />
færre <strong>elever</strong> enn i gruppe 1.<br />
I gruppe 3 oppfatter i følge lærerne 46 % <strong>av</strong> elevene det meste <strong>av</strong><br />
kommunikasjonen i gruppearbeid. Mens elevene selv sier 69 %. Lærerne mener 45<br />
% <strong>av</strong> elevene har utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>sformen. De skårer l<strong>av</strong>ere på utbytte og<br />
aktivitet enn gruppe 1. Det ser ut til at det er flere i denne gruppen som har mindre<br />
mulighet til å være faglig inkludert, selv om flertallet gir uttrykk for at de liker<br />
gruppearbeid godt.<br />
7.6 Turer/ekskursjoner<br />
Å bruke nærmiljø, besøke museer, eller tilstelninger ol. er noe som det er mindre<br />
<strong>av</strong>. Turer/ ekskursjoner forgår minst i engelsk og matte, mest i samfunnsfag og<br />
natur og miljø.<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
norsk<br />
<strong>undervisning</strong>srommet.<br />
Hvor ofte har eleven turer/ekskursjoner<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
aldri<br />
årlig<br />
ukentlig/månedlig<br />
Hvordan<br />
lytteforholdene<br />
er for <strong>elever</strong><br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong><br />
vil <strong>av</strong>henge <strong>av</strong><br />
omgivelsene.<br />
Det kan ofte<br />
være<br />
utfordrende<br />
situasjoner <strong>med</strong><br />
mindre struktur<br />
og dårligere<br />
lyttforhold enn i<br />
7.6.1 Hvor ofte brukes mikrofoner på turer/ekskursjoner<br />
Resultatene viser at det å ta <strong>med</strong> mikrofon på tur/ekskursjon er noe som skjer<br />
unntaksvis. Kun en elev forteller at mikrofon alltid benyttes på turer, fire <strong>av</strong> og til.<br />
De andre elevene, 83 %, forteller at det ikke er vanlig praksis. Dette er ofte et<br />
tilleggsutstyr hvor det krever planlegging fra både lærerens og elevens side.<br />
Elevene må kanskje ta <strong>med</strong> seg FM-mottakere, og lærere må huske å lade<br />
mikrofonen og å ta den <strong>med</strong> seg fra <strong>undervisning</strong>srommet. I en tr<strong>av</strong>el og hektisk<br />
hverdag kan det være utfordrende nok. Noen <strong>elever</strong> informerte om at de hadde<br />
kroppsbårne FM-mottaker <strong>med</strong> halsslynge som de var lite lystne på å bruke.<br />
56
7.6.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen på turer/ekskursjoner<br />
Tabell 35<br />
Hvor godt hører du<br />
hva de andre<br />
elevene og lærere<br />
sier på turer<br />
/ekskursjoner uten<br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 6 5 6 17<br />
Gruppe 2 6 3 2 11<br />
Gruppe 3 8 4 1 13<br />
Flere lærer fortalte under telefonintervjuet at<br />
det er vanskelig å gi et entydig svar på hvor<br />
godt elevene oppfatter kommunikasjonen i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Under gunstige forhold kan<br />
elevene oppfatte mye under dårlige mindre,<br />
det er også <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hvordan <strong>med</strong>elevene<br />
prater osv. Flere var usikre på hvor godt eller<br />
dårlig eleven faktisk hørte. Noen lærere mente at dersom elevene konsentrerte seg<br />
bedre vil de oppfatte mer, og syntes elevene ikke var godt nok konsentrert. Dette<br />
gjelder generelt for alle <strong>undervisning</strong>styper. Når det gjelder turer/ekskursjoner så sa<br />
lærerne at eleven prøvde å stå nærmere lærerne, men hvor mye elevene fikk <strong>med</strong><br />
seg <strong>av</strong> kommunikasjon fra de andre elevene var de usikre på.<br />
Tabell 36<br />
Hvor godt tror<br />
du eleven hører<br />
det de andre<br />
elevene og<br />
lærere sier på<br />
turer<br />
/ekskursjoner<br />
uten<br />
mikrofoner?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt<br />
godt/<br />
ikke<br />
så<br />
godt<br />
Ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 7 9 1 17<br />
Gruppe 2 3 7 1 11<br />
Gruppe 3 2 9 2 13<br />
I gruppe 1 svarer fem <strong>elever</strong> at de oppfatter<br />
lite eller noe, men noen har ikke svart, tabell<br />
35. Antall som oppfatter det meste stemmer<br />
<strong>med</strong> det lærerne oppgir for gruppe 1, tabell<br />
36. I gruppe 2 svarer seks <strong>elever</strong>, 54 %. at<br />
de oppfatter det meste, mens bare tre lærere,<br />
27 % oppgir det. I gruppe 3 er det et enda<br />
større <strong>av</strong>vik mellom hva lærerne mener<br />
elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> oppfatter og det<br />
elevene selv mener. Elevene i gruppe 3<br />
mener at 53 % oppfatter det meste. Lærerne oppgir at 15 % gjør det. Det er en<br />
differanse på 38 %.<br />
7.6.3 Aktivitet på turer/ekskursjoner<br />
Tabell 37<br />
Hvor aktiv er<br />
du på turer/<br />
ekskursjoner?<br />
Svær<br />
t<br />
aktiv/<br />
aktiv<br />
Litt<br />
aktiv/<br />
ikke så<br />
aktiv<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 13 2 2 17<br />
Gruppe2 8 1 2 11<br />
Gruppe 3 8 4 1 13<br />
n<br />
Elevene flest oppfatter seg som aktive i<br />
både gruppe 1 og 2. I gruppe 3 er det litt<br />
flere som er mindre aktive, tabell 37. De<br />
utgjør i gruppe 3, 30 % mens i gruppe 1 og<br />
2 utgjør de ca 9-11 %. I gruppe 3 er<br />
flesteparten ungdomskole<strong>elever</strong> og turer/<br />
ekskursjoner kan være mer faglig orientert enn det er på de l<strong>av</strong>ere trinn.<br />
57
Tabell 38<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven<br />
på turer/<br />
ekskursjoner?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke så<br />
aktivt<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 14 2 1 17<br />
Gruppe 2 6 3 2 11<br />
Gruppe 3 8 3 2 13<br />
sosiale og derfor mener de at flere <strong>av</strong> elevene er aktive.<br />
7.6.4 Utbytte <strong>av</strong> turer/ ekskursjoner<br />
Tabell 39<br />
Utbytte <strong>av</strong><br />
turer/<br />
ekskursjoner<br />
Stort<br />
utbytt<br />
e<br />
Utbyt<br />
te<br />
Litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
Ikk<br />
e<br />
sva<br />
Gruppe 1 5 9 3 17<br />
Gruppe 2 8 2 1 11<br />
Gruppe 3 1 7 3 1 13<br />
rt<br />
n<br />
n<br />
Lærerens oppfatning stemmer noenlunde<br />
<strong>med</strong> elevenes. I gruppe 2 mener lærerne<br />
det er noen færre <strong>elever</strong> som er aktive,<br />
tabell 38. De mener at fem er svært aktive<br />
og tre ikke. Lærerne har i forhold til de<br />
andre <strong>undervisning</strong>sformene vektlagt det<br />
Lærerne gir uttrykk for at de fleste<br />
elevene har utbytte <strong>av</strong> å delta på<br />
turer/ekskursjoner, tabell 39. De tenker i<br />
tillegg på det sosiale utbytte. Flere<br />
lærere på barnetrinnet mente at elevene<br />
hadde sosialt utbytte selv om de kanskje<br />
oppfattet mindre <strong>av</strong> det faglige. I gruppe 1 er det fem som har stort utbytte, og<br />
totalt har 82 % utbytte. I gruppe 2 har 72 % utbytte og i gruppe 3, 61 %. Til<br />
sammen er det åtte <strong>elever</strong> som har lite utbytte.<br />
7.6.5 Liker tur/ ekskursjoner<br />
I gruppe 2 liker alle elevene å delta på turer/ekskursjoner. Ingen sier at de ikke liker<br />
dette og alle elevene har svart. I gruppe 1 og 3 er det henholdsvis to og tre <strong>elever</strong><br />
som ikke liker turer.<br />
7.6.6 Delaktighet på turer/ekskursjoner<br />
På spørsmål om hvor ofte det ble arrangert turer/ekskursjoner var det forskjellige<br />
svar på dette. Noen lærere sa at det forekom svært sjeldent eller aldri, fordi skolen<br />
ikke hadde midler til det. Andre brukte nærmiljøet hyppig. Når det gjelder<br />
mikrofonbruk, er dette er noe som ikke er vanlig å ta <strong>med</strong>.<br />
Det fremkommer at lærerne opplever at det er vanskeligere for elevene å få <strong>med</strong><br />
seg kommunikasjonen i denne <strong>undervisning</strong>stypen. I gruppe 1 samsvarer svarene<br />
fra elev og lærerne godt på dette spørsmålet. Begge svarer at 35 % oppfatter det<br />
meste eller alt. Flere oppfatter mindre og lærerne oppgir at 47 % ikke får <strong>med</strong> seg<br />
alt. Det faglig utbytte elevene har <strong>av</strong> turer/ekskursjoner kan diskuteres, men<br />
lærerne mener de fleste har utbytte fordi de har vektlagt det sosiale.<br />
58
I gruppe 2 og 3 er det et betydelig <strong>av</strong>vik på svarene fra lærere og <strong>elever</strong> når det<br />
gjelder oppfattelse, men mindre i forhold til aktivitet. Lærerne mener elevene i<br />
både gruppe 2 og 3 har utbytte. I stor grad er det sett på det sosiale utbytte <strong>av</strong><br />
denne <strong>undervisning</strong>sformen. Det faglige utbytte er mer variabelt når lærerne oppgir<br />
at få <strong>elever</strong> får <strong>med</strong> seg den totale kommunikasjonen på turer/ekskursjoner.<br />
7.7 Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Noen <strong>elever</strong> har felles<strong>undervisning</strong> hver uke <strong>med</strong> et samlet elevantall på 50 til 70<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
Hvor ofte har eleven felles<strong>undervisning</strong> i fagene<br />
norsk<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
<strong>elever</strong>. I norsk<br />
er det syv som<br />
har dette<br />
ukentlig, i de<br />
andre fagene tre<br />
som har det<br />
ukentlig. Til<br />
sammen er det<br />
30 % som har<br />
fellesundervisni<br />
ng ukentlig eller<br />
månedlig i faget<br />
norsk. Andre<br />
har<br />
fellessamlinger en gang i måneden <strong>med</strong> opplegg som besøk utenifra, foredrag,<br />
forestillinger osv.<br />
aldri<br />
årlig<br />
7.7.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i felles<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 40<br />
Hvor ofte<br />
brukes<br />
lærermikrofo<br />
ner i<br />
fellesundervi<br />
sning<br />
(elev)<br />
Alltid/<br />
neste<br />
n<br />
alltid<br />
Av<br />
og<br />
til<br />
Aldri<br />
Uakt<br />
uelt<br />
ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 7 3 3 4 17<br />
Gruppe 2 1 1 4 5 11<br />
n<br />
ukentlig/månedlig<br />
I gruppe 1 benyttes lærermikrofonen<br />
oftere i felles<strong>undervisning</strong>en i forhold til<br />
gruppe 2, tabell 40. Totalt er det 17 %<br />
som aldri benytter lærermikrofoner i<br />
denne <strong>undervisning</strong>en. Når det gjelder<br />
bruk <strong>av</strong> elevmikrofoner, svarer fire i<br />
gruppe 1 at de benytter dette alltid eller<br />
nesten alltid, men ingen i gruppe 2<br />
svarer dette. Der svarer en at de benyttes <strong>av</strong> og til, resten svarer aldri.<br />
59
7.7.2 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i felles<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 41<br />
Hvor godt hører<br />
eleven hva lærere<br />
og <strong>elever</strong> sier<br />
felles<strong>undervisning</strong><br />
uten mikrofoner<br />
svært<br />
godt/<br />
uaktuelt<br />
ikke<br />
svart n<br />
godt<br />
litt<br />
godt/<br />
Gruppe 1 1 8 8 17<br />
Gruppe 2 2 3 6 11<br />
Gruppe 3 2 3 8 13<br />
Elevene som benytter mikrofoner i<br />
felles<strong>undervisning</strong>en svarer at de oppfatter<br />
det meste eller alt <strong>av</strong> det som blir sagt i<br />
felles<strong>undervisning</strong>en. Uten mikrofoner<br />
svarer tre i både i gruppe 2 og 3 at de<br />
oppfatter det meste, mens lærerne svarer to,<br />
tabell 41. I gruppe 1 er det også flere<br />
<strong>elever</strong>, fem, som mener de oppfatter det meste uten, mens lærene svarer en.<br />
7.7.3 Aktivitet i felles<strong>undervisning</strong>en<br />
Tabell 42<br />
Hvor aktiv<br />
er du i<br />
fellesunde<br />
rvisning?<br />
Svær<br />
t<br />
aktiv<br />
/aktiv<br />
Litt<br />
aktiv/<br />
ikke<br />
så<br />
aktiv<br />
Uakt<br />
uelt/<br />
ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 8 4 5 17<br />
Gruppe 2 1 4 2 11<br />
Gruppe 3 3 2 8 13<br />
n<br />
Når det gjelder aktivitet i<br />
felles<strong>undervisning</strong>en, svarer <strong>elever</strong> og lærere<br />
forskjellig i gruppe 1. Flere <strong>av</strong> elevene mener<br />
de er mer aktive enn det lærerne svarer, tabell<br />
42. En del <strong>elever</strong> i gruppe 1 benytter<br />
lærermikrofoner. Elevene kan oppleve seg<br />
som aktive i det å følge <strong>med</strong> og fange opp det<br />
som sies, men de er ikke aktivt deltagende i følge lærerne, tabell 43. Åtte <strong>av</strong><br />
elevene benytter lærermikrofoner alltid eller nesten alltid, og seks <strong>av</strong> dem mener at<br />
de er aktive.<br />
Tabell 43<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven<br />
i<br />
fellesundervi<br />
sning?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Litt<br />
aktivt<br />
/ ikke<br />
så<br />
aktivt<br />
Uaktuelt/<br />
ikke svart<br />
Gruppe 1 2 8 7 17<br />
Gruppe 2 1 4 6 11<br />
Gruppe 3 3 3 7 13<br />
7.7.4 Utbytte <strong>av</strong> felles<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 44<br />
Hvor stort<br />
utbytte har<br />
eleven <strong>av</strong><br />
fellesundervis<br />
Litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
n<br />
Ikke<br />
aktuelt/<br />
ikke<br />
ning?<br />
Stort<br />
utbytte Utbytte utbytte svart n<br />
Gruppe 1 1 1 5 10 17<br />
Gruppe2 4 1 6 11<br />
Gruppe 3 4 9 13<br />
I gruppe 2 sier både lærer og <strong>elever</strong> at<br />
det kun er 1 som er aktiv i denne<br />
<strong>undervisning</strong>en. Elevene bruker i liten<br />
grad mikrofoner. I gruppe 3 samsvarer<br />
svarene fra lærerne og elevene om hvor<br />
aktive de er, tre er aktive, og tre er lite<br />
aktive.<br />
I gruppe 3 er det ingen som har<br />
utbytte <strong>av</strong> felles<strong>undervisning</strong>,<br />
tabell 44. Heller ikke blant<br />
gruppe 1 er det mange <strong>med</strong><br />
utbytte. Kun to <strong>elever</strong>. Det er<br />
flere lærere i gruppe 2 som<br />
60
apporterer at elevene har utbytte. Når det gjelder felles<strong>undervisning</strong>, er det flere<br />
måter den kan foregå på. Fra å ha <strong>undervisning</strong> i åpne landskap til samlinger i<br />
aulaer osv. Dette er ikke nærmere kartlagt i undersøkelsen.<br />
7.7.5 Liker felles<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 45<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Hvor godt liker du<br />
ikke<br />
felles<strong>undervisning</strong>?<br />
svart n<br />
1 pr 2-3 5 7 5 17<br />
1 pr 5-6 3 3 5 11<br />
Ingen 4 1 9 13<br />
Hvor godt elevene liker<br />
<strong>undervisning</strong>ene varierer. Flesteparten<br />
<strong>av</strong> elevene i gruppe 1 svarer at de ikke<br />
trives <strong>med</strong> denne <strong>undervisning</strong>en,<br />
tabell 45. I gruppe 3 mener de fleste<br />
at de liker felles<strong>undervisning</strong>en. I<br />
gruppe 2 svarer halvparten at de gjør det. Samlet sett er det flere som ikke liker<br />
denne <strong>undervisning</strong>en i forhold til de andre <strong>undervisning</strong>sformene.<br />
7.7.6 Oppsummering <strong>av</strong> delaktighet i felles<strong>undervisning</strong><br />
Noen <strong>elever</strong> har jevnlig felles<strong>undervisning</strong>. Få lærere mener elevene har stort<br />
utbytte <strong>av</strong> denne <strong>undervisning</strong>en. Det kan se ut til at flere i gruppe 1 har bedre<br />
mulighet til å oppfatte <strong>undervisning</strong>en, fordi mikrofoner brukes oftere. Likevel<br />
mener lærerne at de har mindre utbytte. Flere <strong>av</strong> elevene i gruppe 1 liker heller ikke<br />
denne form for <strong>undervisning</strong>. Felles<strong>undervisning</strong> kan kreve mer <strong>av</strong> elevene når det<br />
gjelder å oppfatte og delta i <strong>undervisning</strong>en. Det kan stilles spørsmål om det er en<br />
<strong>undervisning</strong> som elevene får noe ut <strong>av</strong>.<br />
I gruppe 3 er det igjen flere som sier de liker enn ikke liker. Det kan virke som om<br />
de har et behov for å vise at de trives <strong>med</strong>, oppfatter godt og er aktive i alle<br />
<strong>undervisning</strong>sformer. Noen <strong>av</strong> eleven er aktive, men det er ingen som har utbytte<br />
<strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en, i følge lærerne. Undervisningsformen ser ut til å være<br />
vanskeligere å oppfatte også for disse elevene.<br />
I gruppe 2 er det flere <strong>av</strong> elevene som har utbytte mener lærerne. Men i forhold til<br />
oppfattelse og aktivitet er skåringen l<strong>av</strong>. Hva slags felles<strong>undervisning</strong> elevene har<br />
er ikke kartlagt. Noen har fellessamlinger, andre har <strong>undervisning</strong>er i åpne<br />
landskap. Det vil sannsynligvis være vanskeligere å oppfatte <strong>undervisning</strong> i åpne<br />
landskap enn fremføringer og tilstelninger som foregår felles.<br />
Samlet sett ser det ut til at elevene i mindre grad har utbytte og oppfatter mindre <strong>av</strong><br />
denne <strong>undervisning</strong>en enn i andre typer <strong>undervisning</strong>sformer.<br />
61
7.8 Individuelt arbeid<br />
Selvstendig arbeid <strong>med</strong> oppg<strong>av</strong>er, prosjekter, lesing ol. er noe som foregår daglig.<br />
Det er en aktivitet hvor det er mindre samspill i forhold til kommunikasjon enn i<br />
100 %<br />
90 %<br />
80 %<br />
70 %<br />
60 %<br />
50 %<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
Hvor ofte har eleven selvstendig arbeid i fagene<br />
norsk<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
foregå kommunikasjon <strong>med</strong> <strong>med</strong><strong>elever</strong>.<br />
7.8.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner i individuelt arbeid<br />
Tabell 46<br />
Hvor ofte bruker<br />
læreren din<br />
mikrofon i<br />
selvstendig arbeid?<br />
KRL<br />
Alltid/<br />
nesten<br />
alltid <strong>av</strong> og til aldri ikke svart n<br />
Gruppe 1 10 4 1 2 17<br />
Gruppe 2 7 1 2 1 11<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
andre<br />
<strong>undervisning</strong>smet<br />
oder. Likevel kan<br />
det være behov<br />
for hjelp fra lærer<br />
i forhold til<br />
oppg<strong>av</strong>eløsing,<br />
eller spørsmål fra<br />
<strong>elever</strong> kan dukke<br />
opp. Det kan også<br />
være at elevene<br />
samarbeider og<br />
hjelper hverandre,<br />
og da vil det<br />
I selvstendig arbeid er det<br />
spurt om læreren bruker<br />
mikrofon når han/hun skal<br />
snakke <strong>med</strong> eleven <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> i forbindelse <strong>med</strong><br />
oppg<strong>av</strong>eløsing ol., og om<br />
<strong>med</strong>elevene bruker mikrofon når de eventuelt har noen kommentarer eller spørsmål<br />
underveis. Det viser seg da at fire <strong>elever</strong> i gruppe 1 sier at elevmikrofonene alltid<br />
eller nesten alltid benyttes, tre svarer <strong>av</strong> og til, tabell 46. Ingen i gruppe 2 benytter<br />
elevmikrofoner alltid under individuelt arbeid. De fleste elevene her svarer at<br />
elevmikrofoner aldri brukes.<br />
Når det gjelder lærermikrofonen svarer flere <strong>elever</strong> i begge grupper at dette blir<br />
brukt reglemessig også i denne <strong>undervisning</strong>en. Det samsvarer <strong>med</strong> lærernes svar,<br />
selv om flere lærere svarer alltid, mens elevene nesten alltid.<br />
7.8.1 Hva oppfattes <strong>av</strong> kommunikasjonen i individuelt arbeid<br />
Med mikrofoner svarer elevene i gruppe 1 og 2 at de oppfatter det meste eller alt <strong>av</strong><br />
kommunikasjonen <strong>med</strong> lærere og <strong>med</strong><strong>elever</strong>. Også lærerne mener at elevene<br />
oppfatter det meste <strong>med</strong> mikrofoner, 82 %. Flere <strong>av</strong> lærerne har svart på spørsmålet<br />
62
selv om de ikke bruker mikrofon. Uten bruk <strong>av</strong> lærermikrofoner svarer flere <strong>elever</strong><br />
i gruppe 1 at de likevel oppfatter det meste, men fem <strong>elever</strong> svarer lite. Lærerne<br />
benytter imidlertid mikrofon <strong>med</strong> disse elevene. Noen <strong>elever</strong> har ikke svart, fordi<br />
de alltid benytter mikrofon.<br />
Tabell 47<br />
Hvor godt<br />
hører du hva<br />
lærere og<br />
<strong>elever</strong> sier i<br />
selvstendig<br />
arbeid uten<br />
mikrofoner<br />
svært<br />
godt/<br />
godt litt godt<br />
ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 7 5 5 17<br />
Gruppe 2 8 2 1 11<br />
Gruppe 3 11 1 1 13<br />
I gruppe 2 svarer åtte <strong>av</strong> elevene, 72 %,<br />
at de oppfatter det meste <strong>med</strong><br />
mikrofoner, tabell 47. Lærerne mener at<br />
seks <strong>elever</strong>, 54 % hører det meste i<br />
denne situasjonen. Dette kan igjen ha<br />
<strong>med</strong> bruk <strong>av</strong> elevmikrofoner som i liten<br />
grad blir brukt.<br />
I gruppe 3 rapporterer ti <strong>av</strong> lærerne, 79 %, at elevene oppfatter det meste. Elevene<br />
selv mener at 84 %, oppfatter det meste <strong>av</strong> kommunikasjonen i individuelt arbeid. I<br />
individuelt arbeid foregår kommunikasjonen mellom lærer og elev på kort <strong>av</strong>stand,<br />
og det kan være lettere å oppfatte dersom det er stille omgivelser. Likevel i gruppe<br />
2 og 3 svarer lærerne at flere <strong>elever</strong> oppfatter mindre enn de i gruppe 1 som<br />
benytter lærermikrofon oftere.<br />
7.8.2 Aktivitet i individuelt arbeid<br />
Tabell 48<br />
Hvor aktivt<br />
deltar eleven i<br />
selvstendig<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
Litt<br />
aktivt<br />
/ ikke<br />
så<br />
arbeid aktivt aktivt<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 13 2 2 17<br />
Gruppe 2 4 6 1 11<br />
Gruppe 3 6 6 1 13<br />
n<br />
De fleste elevene i alle de tre gruppene<br />
oppfatter seg som aktive når de jobber<br />
selvstendig. I gruppe 1 er det i stor grad<br />
overensstemmelse mellom elevenes og<br />
lærernes svar. I gruppe 2 og 3 derimot er det<br />
større <strong>av</strong>vik. Det er flere lærere i de to<br />
gruppene som opplever at elevene ikke er<br />
aktivt deltagende i selvstendig arbeid. Hva som er årsaken til dette er uklart.<br />
Tabell 49<br />
Hvor aktiv er<br />
du i<br />
selvstendig<br />
arbeid<br />
Svært<br />
aktiv/<br />
aktiv<br />
Litt<br />
aktiv/<br />
ikke<br />
så<br />
aktiv<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 12 3 2 17<br />
Gruppe 2 8 2 1 11<br />
Gruppe 3 11 1 1 13<br />
n<br />
I gruppe 2 mener 72 % <strong>av</strong> elevene at de er<br />
aktive, tabell 49. Mens bare 36 % <strong>av</strong> lærerne<br />
opplever elevene som aktive, tabell 48. I<br />
gruppe 3 svarer 84 % <strong>av</strong> elevene at de er<br />
aktive, mens lærerne mener at kun 46 % er<br />
det. Det er et betydelig misforhold i disse<br />
svarene. Hvorfor elevene etter lærernes<br />
oppfatning ikke er så aktive i denne <strong>undervisning</strong>en fremstår som uvisst.<br />
63
7.8.3 Utbytte <strong>av</strong> individuelt arbeid<br />
Tabell 50<br />
Hvor stort<br />
utbytte har<br />
eleven <strong>av</strong><br />
selvstendig<br />
arbeid?<br />
Stort<br />
utbytte<br />
Utbytte<br />
Litt<br />
utbytte/<br />
ikke<br />
utbytte<br />
Ikke<br />
svart<br />
Gruppe 1 9 7 1 17<br />
Gruppe 2 1 7 3 11<br />
Gruppe 3 2 8 2 1 13<br />
Når det sees på utbyttet <strong>av</strong><br />
selvstendig arbeid, har elevene i<br />
gruppe 1 størst utbytte, tabell 50.<br />
Lærerne oppgir at 94 % <strong>av</strong> elevene<br />
har utbytte <strong>av</strong> selvstendig arbeid. I<br />
gruppe 2 har 72 % det og i gruppe<br />
3 har 76 % utbytte. Flere i gruppe 1<br />
skårer høyt når det gjelder stort utbytte i forhold til elevene i de andre gruppene. De<br />
fleste elevene i gruppe 2 og 3 h<strong>av</strong>ner på utbytte.<br />
7.8.4 Liker individuelt arbeid<br />
Selv om elevene i gruppe 1 har stort utbytte, er aktive og oppfatter det meste <strong>med</strong><br />
mikrofoner i individuelt arbeid, er det noen <strong>elever</strong> som ikke liker denne<br />
arbeidsmetoden så godt. Det er 30 % som sier de ikke trives <strong>med</strong><br />
<strong>undervisning</strong>sformen.<br />
Tabell 51<br />
Hvor godt<br />
liker du<br />
selvstendig<br />
arbeid?<br />
svært<br />
godt/<br />
godt<br />
litt godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
mener de liker <strong>undervisning</strong>en.<br />
ikke<br />
svart n<br />
Gruppe 1 11 5 1 17<br />
Gruppe 2 8 3 11<br />
Gruppe 3 10 2 1 13<br />
n<br />
I gruppe 2 er det også tre <strong>elever</strong>, 27 %,<br />
som ikke liker individuelt arbeid, tabell<br />
51. I gruppe 3 er det 15 % <strong>av</strong> elevene som<br />
oppgir det. I forhold til hvordan elevene<br />
skårer på aktivitet etter lærernes syn, står<br />
dette i motsetning til at så mange <strong>elever</strong><br />
7.8.5 Inkludering i individuelt arbeid<br />
Individuelt arbeid preger <strong>undervisning</strong>en daglig sammen <strong>med</strong> lærerstyrt<br />
<strong>undervisning</strong> og klassesamtaler. I denne <strong>undervisning</strong>sformen er det mindre dialog<br />
mellom lærere og <strong>med</strong><strong>elever</strong> i klassen/gruppen. Når det gjelder bruk <strong>av</strong> mikrofoner<br />
er det igjen gruppe 1 som oftere benytter dette enn gruppe 2.<br />
Elevene i gruppe 1 sier de oppfatter det meste <strong>med</strong> mikrofoner, og svarene fra både<br />
elev og lærere samsvarer godt når det gjelder dette. Lærerne mener også elevene er<br />
aktive i likhet <strong>med</strong> det elevene selv svarer. Kun en <strong>av</strong> elevene har lite utbytte, og<br />
flere <strong>elever</strong> har stort utbytte <strong>av</strong> denne <strong>undervisning</strong>sformen. I forhold til delaktighet<br />
i individuelt arbeid må det kunne konkluderes <strong>med</strong> at flesteparten er delaktige i<br />
denne <strong>undervisning</strong>en.<br />
I gruppe 2 benyttes lærermikrofonen regelmessig, men elevmikrofoner mindre.<br />
Elevene oppfatter det meste <strong>av</strong> det lærer sier <strong>med</strong> mikrofon. Når det gjelder<br />
64
aktivitet er det et sprik mellom svarene fra lærere og <strong>elever</strong>, som er vanskelig å<br />
forklare. Svært få lærere mener elevene er aktive. Likevel sier lærerne at de fleste<br />
elevene har utbytte, men kun en har stort. Når det gjelder aktiv deltagelse i<br />
selvstendig arbeid, er resultatene dårligere enn for gruppe 1.<br />
Resultatene for gruppe 3 og 2 er delvis sammenfallende. I motsetning til gruppe 2<br />
har imidlertid ingen <strong>av</strong> elevene i gruppe 3 mikrofoner. Når det gjelder å oppfatte<br />
kommunikasjonen i denne <strong>undervisning</strong>en svarer lærere og <strong>elever</strong> noe forskjellig. I<br />
likhet <strong>med</strong> gruppe 2 er det et sprik i lærernes og elevenes syn på aktivitetsnivået.<br />
Når det gjelder utbytte har elevene det, og to har stort utbytte. Elevene i gruppe 3<br />
skårer også l<strong>av</strong>ere enn gruppe 1, og deltakelsen i <strong>undervisning</strong>en er der<strong>med</strong> ikke<br />
like stor.<br />
7.9 Støtte<strong>undervisning</strong>/spesial<strong>undervisning</strong><br />
Støtte<strong>undervisning</strong>, spesial<strong>undervisning</strong> der elevene går ut <strong>av</strong> sin vanlige<br />
100 %<br />
80 %<br />
60 %<br />
40 %<br />
20 %<br />
0 %<br />
norsk<br />
Hvor ofte har eleven støttetimer i fagene<br />
matte<br />
engelsk<br />
natur og miljø<br />
samfunnsfag<br />
klasse/gruppe er<br />
noe flere <strong>av</strong><br />
elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong><br />
mottar. Det er<br />
først og fremst i<br />
norsk elevene<br />
får<br />
støtteundervisni<br />
ng. 20 <strong>elever</strong><br />
har det daglig<br />
eller ukentlig. I<br />
Akershus er det<br />
16 <strong>elever</strong> som<br />
får støttetimer i norsk ukentlig. I Oslo er det fire <strong>elever</strong>. I Akershus har i tillegg to<br />
<strong>elever</strong> egen assistent. Det betyr at 72 % <strong>av</strong> elevene i Akershus får<br />
støtte<strong>undervisning</strong> i norsk. I Oslo er det 25 % som får støttetimer i norsk.<br />
KRL<br />
delvis fritatt<br />
eget opplegg<br />
aldri<br />
årlig<br />
månedlig<br />
daglig/ukentlig<br />
Flere <strong>elever</strong> har også støttetimer i engelsk. Et fag som kan være utfordrende i<br />
forhold til uttale og forståelse. I Akershus får 13 <strong>elever</strong> ekstra <strong>undervisning</strong> i<br />
engelsk. I Oslo får tre <strong>elever</strong> det. Noen har støtte<strong>undervisning</strong>en i små grupper <strong>med</strong><br />
andre, noen alene <strong>med</strong> lærer. Hvor mange som har egen opplæringsplan er ikke<br />
kartlagt, men to informerte om at elevene har det.<br />
De som ikke har noe oppfølging fra audiopedagoger får oftere støtte<strong>undervisning</strong><br />
enn de som har.<br />
65
7.9.1 <strong>Bruk</strong> <strong>av</strong> mikrofoner og hvordan oppfattes kommunikasjonen i<br />
støtte<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 52<br />
Hvor godt tror du<br />
eleven hører det<br />
elev og lærer sier<br />
i støttetimer uten<br />
mikrofoner<br />
Svært<br />
godt/<br />
godt<br />
Gruppe 1 8 1<br />
Gruppe 2 3 1<br />
Gruppe 3 5 1<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
De fleste elevene mottar støtte<strong>undervisning</strong> i norsk,<br />
engelsk og matte. I gruppe 1 er det ni <strong>elever</strong>, 52 %,<br />
som har støtte<strong>undervisning</strong>en daglig eller ukentlig i<br />
norsk, en elev har daglig. I engelsk har syv <strong>av</strong><br />
elevene, 41 %, støtte<strong>undervisning</strong> ukentlig. En elev<br />
har eget opplegg. I matte er det fire <strong>elever</strong> som får<br />
støtte<strong>undervisning</strong> ukentlig. Når det gjelder bruk <strong>av</strong><br />
lærermikrofon svare tre <strong>av</strong> elevene at mikrofon alltid benyttes i<br />
støtte<strong>undervisning</strong>en. Syv benytter det aldri. Både lærere og <strong>elever</strong> rapporterer<br />
likevel at elevene oppfatter det meste eller alt, de som bruker mikrofon og de som<br />
ikke bruker, tabell 52.<br />
I gruppe 2 er det fire <strong>elever</strong>, 36 % som har støtte<strong>undervisning</strong> i norsk ukentlig eller<br />
daglig, en får daglig. I engelsk har fire <strong>elever</strong> det ukentlig. I matte er det tre som får<br />
ekstra <strong>undervisning</strong> ukentlig eller daglig, en får daglig. Lærermikrofoner brukes<br />
alltid <strong>av</strong> to <strong>elever</strong> i støtte<strong>undervisning</strong>en. Både <strong>elever</strong> og lærere er samstemte i at<br />
elevene oppfatter støtte<strong>undervisning</strong>en godt, tabell 52. Den som ikke oppfatter<br />
benytter mikrofon.<br />
I gruppe 3 er det seks <strong>elever</strong>, 46 %, som har støtte<strong>undervisning</strong> i norsk daglig eller<br />
ukentlig, en elev har det daglig. To <strong>elever</strong> har egen assistent i timene. I engelsk<br />
mottar to <strong>elever</strong> ukentlig støtte<strong>undervisning</strong>. En elev har eget opplegg i engelsk. I<br />
matte er det tre <strong>elever</strong> som får støtte<strong>undervisning</strong> daglig eller ukentlig. En har det<br />
daglig. Alle elevene bortsett fra en oppfatter det meste eller alt mener både lærere<br />
og <strong>elever</strong>, tabell 52.<br />
7.9.3 Aktivitet i støtte<strong>undervisning</strong><br />
Tabell 53<br />
Hvor aktivt deltar<br />
eleven i<br />
støtte<strong>undervisning</strong>?<br />
Svært<br />
aktivt/<br />
aktivt<br />
Gruppe 1 8 2<br />
Gruppe 2 4 1<br />
Gruppe 3 4 2<br />
Litt<br />
aktivt/<br />
ikke så<br />
aktivt<br />
I gruppe 1 oppgir lærerne at svært mange er aktive,<br />
men to <strong>elever</strong> er mindre aktive i<br />
støtte<strong>undervisning</strong>en, tabell 53. Det samsvarer<br />
omtrent <strong>med</strong> det elevene selv sier. Syv <strong>av</strong> elevene<br />
mener de er aktive eller svært aktive, og en oppgir<br />
litt aktiv.<br />
I gruppe 2 svarer også lærerne at elevene er aktive i støtte<strong>undervisning</strong>en, det<br />
samme svarer elevene. I gruppe 3 svarer <strong>elever</strong> og lærere at fire <strong>av</strong> de elevene som<br />
mottar støtte<strong>undervisning</strong> er aktive. To er mindre aktiv.<br />
66
7.9.4 Utbytte <strong>av</strong> støtte<strong>undervisning</strong>en<br />
Tabell 54<br />
Hvor stort utbytte<br />
har eleven <strong>av</strong><br />
støtte<strong>undervisning</strong><br />
Stort<br />
utbytte<br />
Gruppe 1 9 3<br />
Gruppe 2 1 3<br />
Gruppe 3 3 5<br />
Utbytte<br />
7.9.5 Liker støtte<strong>undervisning</strong>?<br />
Tabell 55<br />
Hvor godt liker<br />
du<br />
støtteundervisni<br />
ng?<br />
Svær<br />
t<br />
godt/<br />
godt<br />
Gruppe 1 7 2<br />
Gruppe 2 4 1<br />
Gruppe 3 2 3<br />
Litt<br />
godt/<br />
ikke så<br />
godt<br />
Når det gjelder utbytte har alle elevene dette i følge<br />
lærerne. Det er likevel flere i gruppe 1 som har<br />
stort utbytte sammenlignet <strong>med</strong> gruppe 2 og 3,<br />
tabell 54. I gruppe 1 er det ni <strong>elever</strong> som har stort<br />
utbytte, i gruppe 2 en elev, og i gruppe 3 tre <strong>elever</strong>.<br />
I gruppe 1 svarer de fleste elevene at de liker denne<br />
<strong>undervisning</strong>en godt eller svært godt, tabell 55. I<br />
gruppe 2 sier fire <strong>av</strong> elevene at de liker denne godt,<br />
og en mindre godt. I gruppe 3 svarer tre <strong>av</strong> fem at de<br />
ikke liker denne <strong>undervisning</strong>en.<br />
7.9.6 Inkludering i støtte<strong>undervisning</strong><br />
Flere <strong>elever</strong> får støtte<strong>undervisning</strong>. I Akershus er det flere som får det enn i Oslo. I<br />
alle gruppene ser det ut til at elevene oppfatter kommunikasjonen godt. De har<br />
utbytte og de flest er aktive etter lærernes oppfatning. De fleste elevene i gruppe 1<br />
og 2 liker også denne <strong>undervisning</strong>en hvor det er få <strong>elever</strong> eller de er alene <strong>med</strong><br />
læreren. De får en roligere lyttesituasjon <strong>med</strong> hensyn til å kommunisere. I gruppe 3<br />
derimot er det tre <strong>av</strong> fem som ikke liker støttetimene. Det kan se ut til at elevene i<br />
gruppe 3 i mindre grad ønsker skille seg ut fra de andre <strong>med</strong>elevene. Å bruke<br />
høreapparater eller <strong>hjelpemidler</strong> og å motta støttetimer bidrar til dette, og er derfor<br />
mindre likt.<br />
67
8. DRØFTING AV RESULTATENE<br />
Det har fremkommet flere problemområder i forhold til hvordan <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> blir faglig inkludert i <strong>undervisning</strong>en. Flere <strong>av</strong> disse faktorene er<br />
tidligere pekt på i andre undersøkelser, som betydningen <strong>av</strong> kompetanse på<br />
hørselsproblematikk, klassestørrelse, akustikk, og opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
<strong>hjelpemidler</strong>. Denne undersøkelsen har i tillegg sett på formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>,<br />
betydningen den kan ha, på hvilken måte hjelpemidlene utnyttes i praksis, og om<br />
noen løsninger bedre fremmer faglig inkludering. Nedenfor vil jeg gå gjennom de<br />
sentrale funnene i undersøkelsen og peke på mulige tiltak eller behov for ytterligere<br />
kartlegging.<br />
Klassestørrelse<br />
En faktor som er trukket frem i andre undersøkelser er betydningen <strong>av</strong> å ha små<br />
klasser (Merkesvik 2006, Tveit 1996). I små klasser er det lettere for <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> å få <strong>med</strong> seg kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en. Denne undersøkelsen<br />
viser også at små klasser kan ha innvirkning på elevenes aktivitetsnivå. Flere<br />
lærere mener elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> deltar mer aktivt i små enn i store<br />
klasser/grupper. Skolene gir imidlertid liten mulighet for dette. Tvert imot blir det i<br />
økende grad lagt opp til større klasser/grupper og åpne landskap hvor elevene har<br />
sine arbeidsplasser, og der <strong>undervisning</strong>en foregår. I forhold til hva disse elevene<br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> sier om økt støyproblemer i store grupper, er dette en utfordring.<br />
Det eksisterer ikke lenger noe tak på hvor store elevgruppene kan være. Det er<br />
opptil den enkelte skole å bestemme hvordan de vil organisere gruppene. Elever<br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> blir derfor prisgitt den enkelte skoles økonomiske rammer. Det kan<br />
således være betimelig å stille spørsmål om reduserte klasser bør være et kriterium<br />
som inngår i tilpasset opplæring for <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>.<br />
Akustikk/støy<br />
Et annet forhold som har betydning er god akustikk og støydempende tiltak. God<br />
akustikk bidrar til å dempe støy betraktelig, men dette blir ikke alltid fulgt når nye<br />
skoler bygges (Jonassen 2004) . Hvordan kan det sikres at universell utforming<br />
følges opp både i forhold til <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>, svaksynte, bevegelseshem<strong>med</strong>e<br />
og andre type funksjonstap? Bør fagkompetente folk på området involveres når nye<br />
skoler bygges slik at man sikrer at det virkelig blir universell utforming.<br />
Kompetanse<br />
Hvilken kompetanse lærerne har på hørselsområdet, er en annen viktig og<br />
betydningsfull faktor som kan bidra til at <strong>elever</strong> inkluderes bedre i <strong>undervisning</strong>en.<br />
Der elevene ikke har oppfølging <strong>av</strong> audiopedagoger har læreren mindre forståelse<br />
for hørselsproblemene til eleven viser denne undersøkelsen. Men selv de som<br />
syntes de har fått en del informasjon, ga uttrykk for at å gå gjennom spørsmålene i<br />
68
skjemaet, økte deres bevissthet på <strong>undervisning</strong>ssituasjonen for eleven <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong>. Merkesvik (2006) påpeker også at selv om lærere har vært på kurs, har<br />
de vanskeligheter <strong>med</strong> å forstå hva et <strong>hørselstap</strong> egentlig innebærer Det er behov<br />
for at lærere får flere kurs, og at skolen legger forholdene til rette for at de kan<br />
delta.<br />
I tillegg til kompetanse på hørselsproblematikk er det nødvendig <strong>med</strong> kunnskap om<br />
hvordan hjelpemidlene fungerer. De fleste lærer informerte om at opplæring <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene kom etter at utstyret var installert. Under selve monteringen fikk<br />
man en kort gjennomgang som ikke kunne kalles opplæring. I større grad må<br />
hjelpemiddelsentralene som er ansvarlig for hjelpemidlene kurse lærerne før<br />
skolestart, eller <strong>av</strong>sette god tid til opplæring under montering <strong>av</strong><br />
mikrofonsystemene. Hjelpemidlene bør i tillegg jevnlig kontrolleres <strong>av</strong><br />
hjelpemiddelsentralene.<br />
Oppfølging<br />
I Akershus viser det seg at en del lærere ikke hadde noen kontakt <strong>med</strong><br />
fylkesaudiopedagogtjenesten. Lærerne visste ingenting om tjenesten, at det er<br />
mulig å få assistanse eller informasjon fra denne. I Oslo ser det ut til at de fleste<br />
lærerne har hatt kontakt <strong>med</strong> den kommunale audiopedagogtjenesten, og nesten<br />
alle har deltatt på kurs. I ungdomsskolen er det noen <strong>elever</strong> som har lite oppfølging.<br />
Det kan se ut som om den kommunale audiopedagogtjenesten er mer allment kjent<br />
blant Oslo-skolene, og der<strong>med</strong> følges mer eller mindre alle elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong><br />
opp. I Akershus er det 36 % <strong>av</strong> lærerne som oppgir at de ikke har oppfølging <strong>av</strong><br />
audiopedagoger. Er en kommunal tjeneste lettere tilgjengelig for lærerne og<br />
elevene? Eller kan det heller ha sammenheng <strong>med</strong> hvordan audiopedagogtjenestene<br />
og hørselssentralene samarbeider i fylkene? Hva som er årsaken til at oppfølging<br />
<strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> faller skjevt ut i de to fylkene, og om dette er tilfelle i<br />
andre kommuner og fylker også er det behov for å kartlegge.<br />
Formidlingsprosessen og bruker<strong>med</strong>virkning<br />
Læreren er en sentral person <strong>med</strong> hensyn til hjelpemidlene. Det er han/hun som<br />
skal administrere og er ansvarlig for bruk <strong>av</strong> mikrofonene. Lærerne må vite om<br />
mulighetene og kjenne hjelpemidlene. Da kan de i større grad si fra dersom de ikke<br />
mestrer hjelpemidlene, eller de trenger annet utstyr. Lærere bør i større grad<br />
involveres i formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. De bør få kjenne til ulike <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
Desto mer kunnskap lærerne har om hjelpemidlene desto lettere vil de kunne si fra<br />
når noe ikke fungerer, eller når man tror andre løsninger ville være bedre.<br />
At elevene er <strong>med</strong>virkende i formidlingsprosessen er like nødvendig. Denne<br />
undersøkelsen <strong>av</strong>dekker at mange <strong>av</strong> elevene ikke får opplæring, har liten<br />
innflytelse på valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, og får ikke kunnskap om hva som finnes.<br />
69
Foreldre og <strong>elever</strong> må få tilbud om utprøving <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, og få se <strong>hjelpemidler</strong><br />
på forhånd slik at de vet hva som finnes. På den måten kan bruker<strong>med</strong>virkning<br />
ivaretaes i høyere grad enn det det gjøres nå.<br />
I likhet <strong>med</strong> manglende kjennskap til hjelpemidlene, har elevene også liten<br />
kunnskap om høreapparatene sine. Nesten halvparten <strong>av</strong> elevene kjenner ikke til<br />
hvor mange innstillinger høreapparatene har, om det er en, to eller tre, og/eller<br />
hvilken praktisk funksjon innstillingene har. Heller ikke foreldrene hadde særlig<br />
innsikt i dette. Det er urovekkende i og <strong>med</strong> at høreapparatene kan ha muligheter til<br />
forbedring <strong>av</strong> <strong>hørselstap</strong>et i forskjellige lyttesituasjoner. Elevene får derfor ikke<br />
utnyttet høreapparatene optimalt. Hørselssentralene er ansvarlige for<br />
høreapparatformidling. Informasjon og opplæring gis der. Hvordan opplæringen<br />
foregår bør kartlegges for å se på hvordan formidling <strong>av</strong> høreapparater til <strong>elever</strong><br />
<strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> eventuelt kan forbedres.<br />
Faglig inkludering<br />
Målet <strong>med</strong> denne undersøkelsen er å se på hvordan <strong>hjelpemidler</strong> kan fremme faglig<br />
inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Viktige faktorer for utnyttelse <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene er at lærerne har kompetanse på hørselsproblematikk, følges opp <strong>av</strong><br />
audiopedagoger, får opplæring i bruk <strong>av</strong> hjelpemidlene og kjennskap til hva som<br />
finnes <strong>av</strong> utstyr.<br />
En annen viktig faktor som har stor betydning for utnyttelse <strong>av</strong> hjelpemidlene er<br />
antall elevmikrofoner klassene/gruppene disponerer. Det viser seg at elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> er svært fornøyd <strong>med</strong> at <strong>med</strong>elevene bruker mikrofoner. Ingen opplever<br />
det som negativt. I følge elevene blir <strong>med</strong>elevenes tale tydeligere og lettere å<br />
oppfatte. For elevene i gruppe 2 som kun benytter en elevmikrofon pr. 5-6<br />
<strong>med</strong><strong>elever</strong> og sjeldent bruker elevmikrofoner, blir dette en stor utfordring.<br />
Grunnen til at elevmikrofonene blir mindre brukt i gruppe 2, er at lærerne synes det<br />
er svært upraktisk å skulle sende mikrofoner rundt til <strong>med</strong>elevene. I de daglige<br />
<strong>undervisning</strong>sformene klassesamtaler og lærerstyrt <strong>undervisning</strong>, blir derfor<br />
elevmikrofonene sjeldent benyttet. Kun ved elevfremføringer brukes de<br />
regelmessig. Elevene i gruppe 2 skårer der<strong>med</strong> dårligere i forhold til oppfattelse,<br />
egenaktivitet og utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>ene enn elevene i gruppe 1. Gruppe 1 er<br />
<strong>elever</strong> som disponerer en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong>.<br />
Lærerne i gruppe 2 benytter derimot lærermikrofonen regelmessig. Å bruke kun<br />
lærermikrofon ser ut til å skape et skjevt lyttebilde <strong>av</strong> den totale kommunikasjonen<br />
for elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Lærerens tale blir klar og sterk, mens <strong>med</strong>elevenes tale<br />
svak. Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> må skifte mellom å høre lærerens klare tale gjennom<br />
mikrofon til å høre <strong>med</strong>elevene uten. Elevene i gruppe 2 skårer derfor ikke noe<br />
spesielt bedre på oppfattelse, egenaktivitet eller utbytte enn gruppe 3, som er de<br />
elevene som ikke benytter mikrofoner.<br />
70
Det å sikre <strong>med</strong>hør fra <strong>med</strong>elevene kontinuerlig ser ut til å gi positiv effekt på<br />
faglig inkludering. I gruppe 1 benyttes elevmikrofoner regelmessig eller oftere i<br />
nesten alle <strong>undervisning</strong>sformer, som klassesamtaler, lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
prosjekt, gruppearbeid, selvstendig arbeid og felles<strong>undervisning</strong>. De skårer høyere<br />
enn gruppe 2 og 3 på utbytte, egenaktivitet og oppfattelse <strong>av</strong> kommunikasjonen.<br />
I følge Arne Viks (2007) kartlegging <strong>av</strong> hvilket utstyr som tildeles <strong>elever</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> i Norge, viser det seg at det i enkelte fylker ikke gies mange<br />
elevmikrofoner. Denne undersøkelsen har vist at elevmikrofoner først blir hyppig<br />
brukt når det er flere pr <strong>med</strong>elev. I følge lærerne er det lite praktisk og<br />
hensiktsmessig å sende elevmikrofoner rundt. Resultatene har også vist at når både<br />
elev- og lærermikrofoner brukes, gir det et jevnt lyttebilde <strong>av</strong> kommunikasjonen fra<br />
både lærer og <strong>med</strong><strong>elever</strong>. Når elevmikrofoner brukes jevnlig er det <strong>med</strong> på å øke<br />
muligheten for faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. De oppfatter bedre,<br />
mener selv de er aktive, og lærerne mener de har stort utbytte <strong>av</strong> <strong>undervisning</strong>en.<br />
Når det gjelder å delta aktivt ser det ut til å kreve mer. I følge lærerne i gruppe 1 er<br />
ikke elevene så aktivt deltakende i <strong>undervisning</strong>en. Det ser ut som om elevene har<br />
nok <strong>med</strong> å følge <strong>med</strong> og konsentrere seg om å oppfatte hva som blir sagt. De blir<br />
derfor i større grad mer passive enn aktive deltakere.<br />
Holdning til eget <strong>hørselstap</strong><br />
Et viktig punkt til sist. I gruppe 3 hvor elevene ikke har mikrofoner, fremkom det<br />
ofte <strong>av</strong>vik mellom lærere og <strong>elever</strong>s svar når det gjaldt oppfattelse og aktivitet.<br />
Elevene i denne gruppen liker mindre å bruke høreapparater, og flere har et mer<br />
negativt forhold til eget <strong>hørselstap</strong> enn elevene i gruppe 1. Elevene i gruppe 3 gir<br />
uttrykk for at de stort sett oppfatter det meste, er aktive, og at de liker alle<br />
<strong>undervisning</strong>sformene. De andre gruppene derimot varierer mer i forhold til hvilke<br />
<strong>undervisning</strong>sformer de liker. Elevene i gruppe 3 fremstiller seg som at de får <strong>med</strong><br />
seg <strong>undervisning</strong>en bedre enn det de faktisk gjør.<br />
Det at <strong>elever</strong> har en negativ holdning til eget <strong>hørselstap</strong> ser ut til å ha stor<br />
betydning for om <strong>hjelpemidler</strong> eller høreapparater brukes. Resultatene viser også at<br />
de som får <strong>hørselstap</strong>et sent konstatert har større vansker <strong>med</strong> å tilvenne seg<br />
høreapparater, og <strong>med</strong> å akseptere <strong>hørselstap</strong>et. Bevisstgjøring <strong>av</strong> holdninger til<br />
eget <strong>hørselstap</strong> kan se ut til å ha stor betydning. Om <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> har<br />
kontakt <strong>med</strong> andre hørselshem<strong>med</strong>e, eller deltar på elevkurs som<br />
kompetansesentrene arrangerer er noe som bør undersøkes nærmere, og belyse om<br />
det kan ha positiv innvirkning på holdning til eget <strong>hørselstap</strong>.<br />
71
9. OPPSUMMERING<br />
Denne rapporten har prøvd å belyse om bruk <strong>av</strong> hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong> kan<br />
fremme faglig inkludering <strong>av</strong> <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. Det er i tillegg sett på andre<br />
tiltak som kan ha betydning som klassestørrelse, støyforhold, lærernes kompetanse<br />
på hørselsområdet, og formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>.<br />
Færre <strong>elever</strong> i klassen/gruppen kan ha betydning for hvor aktive disse elevene <strong>med</strong><br />
<strong>hørselstap</strong> deltar i <strong>undervisning</strong>en i følge lærerne. Færre <strong>med</strong><strong>elever</strong> fører også til<br />
roligere lytteforhold i <strong>undervisning</strong>en. Elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> som går i små<br />
klasser/grupper rapporterer om mindre forstyrrelser fra <strong>med</strong><strong>elever</strong> som fører til at<br />
de går glipp <strong>av</strong> kommunikasjonen i <strong>undervisning</strong>en.<br />
Støydempende tiltak som akustikkregulering, tennisballer på stolbeina, ol ser også<br />
ut til å gi positiv effekt på signal/støyforholdene i <strong>undervisning</strong>en for disse elevene.<br />
Hvor mange som har fått målt akustikk er derimot usikkert.<br />
Rammekriteriene ser ut til å være strammere i Oslo enn i Akershus. Bare en elev<br />
har fått redusert klasse i Oslo, mot fire i Akershus. Når det gjelder støttetimer eller<br />
spesial<strong>undervisning</strong>, er det langt flere i Akershus som mottar dette enn i Oslo.<br />
De fleste lærere har noe kompetanse på hørselsproblematikk. I Akershus er det<br />
imidlertid <strong>elever</strong> som ikke lenger har, eller har hatt oppfølging <strong>av</strong><br />
fylkesaudiopedagog. Deres lærere har derfor ikke deltatt på kurs i regi <strong>av</strong><br />
audiopedagogtjenesten, og viser mindre innsikt i elevenes hørselsproblemer.<br />
Mikrofoner blir også i liten grad benyttet <strong>av</strong> disse lærerne.<br />
Når det gjelder formidling <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, er det få <strong>elever</strong> eller lærere som sier de<br />
har hatt innflytelse på valg <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. De har fått lite informasjon om andre<br />
<strong>hjelpemidler</strong> som kan benyttes. <strong>Bruk</strong>er<strong>med</strong>virkning i formidlingsprosessen er i<br />
liten grad blitt ivaretatt. Det kan gjør det sårbart når hjelpemidlene ikke fungerer<br />
godt nok. Uten kjenneskap til andre alternativer, utstyr eller tilleggsutstyr som<br />
finnes kan ikke <strong>elever</strong> og lærere si ifra, be om bytte eller skaffe ekstra utstyr som<br />
de mener de trenger for at hjelpemidlene kan utnyttes bedre.<br />
Tankevekkende er det at nesten halvparten <strong>av</strong> elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> ikke kjenner<br />
til hvor mange innstillinger høreapparatene deres har eller hvilken praktisk<br />
funksjon de har. Generelt har lærerne og elevene fått lite opplæring i bruk <strong>av</strong><br />
hjelpemidlene. Opplæringen kommer for sent etter mange læreres oppfatning.<br />
Helst bør en grundig opplæring komme før eller under monteringen. Likevel mener<br />
de fleste lærerne at de kjenner hjelpemidlene godt. For fire <strong>elever</strong> var utstyret som<br />
de hadde mottatt benyttet feil, eller det manglet deler for at det skulle fungere<br />
optimalt. Med grundig opplæring og bruker<strong>med</strong>virkning kunne dette kanskje vært<br />
unngått.<br />
72
Det brukes forskjellig utstyr i Akershus og Oslo. Flere <strong>elever</strong> i Akershus disponerer<br />
en elevmikrofon pr 2-3 <strong>elever</strong>, mens det er færre i Oslo som har så mange<br />
mikrofoner.<br />
Det skiller seg ut tre grupper når det gjelder bruk <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> i <strong>undervisning</strong>en.<br />
Gruppe 1 disponerer en elevmikrofon pr 2-3 <strong>med</strong><strong>elever</strong>, mens gruppe 2 har en<br />
elevmikrofon pr 5-6 <strong>med</strong><strong>elever</strong>. Gruppe 3 har ingen mikrofoner.<br />
I undersøkelsen er det sett på hvordan disse gruppene har mulighet til å delta og å<br />
oppfatte kommunikasjonen i gruppearbeid, prosjekt, lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
klassesamtaler, felles<strong>undervisning</strong>, turer/ekskursjoner og støttetimer. Tre<br />
<strong>undervisning</strong>sformer dominerer skoledagen, det er lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
klassesamtaler og selvstendig arbeid.<br />
Når det gjelder oppfattelse <strong>av</strong> kommunikasjon, egenaktivitet og utbytte <strong>av</strong><br />
<strong>undervisning</strong>sformene skårer gruppe 1 bedre enn gruppe 2 og 3. De benytter<br />
hyppigere elevmikrofoner enn gruppe 2 i <strong>undervisning</strong>en, og det gjør at de<br />
oppfatter <strong>med</strong>elevene bedre. I gruppe 2 benyttes elevmikrofoner mer sporadisk,<br />
kun ved elevfremføringer brukes dette jevnlig. Det fremkommer at lærerne mener<br />
det er svært upraktisk å håndtere så få elevmikrofoner. Å sende rundt mikrofoner er<br />
upraktisk, og derfor brukes de lite. Lærermikrofonen derimot brukes hyppig.<br />
Det ser ut som at ved kun å bruke lærermikrofon skapes det et skjevt lyttebilde<br />
hvor lærernes stemme blir klar og sterk, mens <strong>med</strong>elevenes stemmer svakere. Når<br />
man sammenligner resultatene i forhold til oppfattelse, egenaktivitet og utbytte for<br />
gruppe 2 <strong>med</strong> gruppe 3 som ikke benytter mikrofoner skiller resultatene seg lite.<br />
Man kan spørre om det å bruke kun lærermikrofon gir en dårligere lyttesituasjon<br />
for <strong>elever</strong> <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong> når det gjelder å oppfatte den totale kommunikasjonen i<br />
<strong>undervisning</strong>en. Når <strong>undervisning</strong>en daglig preges <strong>av</strong> klassesamtaler/diskusjoner<br />
hvor <strong>med</strong>elevenes dialog er sentral, kan det settes spørsmålstegn ved hvor mange<br />
<strong>elever</strong> i gruppe 2 som føler seg delaktige i denne <strong>undervisning</strong>en.<br />
Gruppe 3 som ikke benytter mikrofoner skårer høyest på lærerstyrt <strong>undervisning</strong>,<br />
det samme gjør gruppe 2. Denne <strong>undervisning</strong>en kan være enklere å følge <strong>med</strong> på<br />
siden læreren er den som kommuniserer mest. I andre <strong>undervisning</strong>sformer<br />
kommer elevene i gruppe 3 dårligere ut. I klassesamtaler/diskusjoner som foregår<br />
daglig, skårer de l<strong>av</strong>ere på oppfattelse, utbytte og egenaktivitet enn gruppe 1. Det<br />
er også mindre samsvar mellom lærernes og elevenes oppfatning i flere<br />
<strong>undervisning</strong>sformer på hvor aktive elevene er og hvordan de oppfatter<br />
<strong>undervisning</strong>en.<br />
Felles<strong>undervisning</strong> og turer/ekskursjoner skårer elevene i alle tre grupper dårligere<br />
på. Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> flere <strong>elever</strong>, enten i felleslokaler eller i åpne landskap<br />
er krevende å delta i og å oppfatte for elevene. Noen flere i gruppe 3 bruker<br />
73
mikrofoner mye og får <strong>med</strong> seg kommunikasjonen. Likevel mener lærerne at det er<br />
få som har utbytte. Når det gjelder turer/ekskursjoner har de fleste elevene utbytte<br />
<strong>av</strong> dette. Lærerne har i stor grad sett på det sosiale utbytte. Når det gjelder å<br />
oppfatte kommunikasjonen på turer får elevene lite <strong>med</strong> seg, og det faglige utbyttet<br />
ser ut til å være mindre. Å bruke mikrofoner på turer/ekskursjoner er ikke vanlig<br />
selv om elevene har utstyr til dette formål.<br />
Selv om gruppe 1 skårer godt på oppfattelse, utbytte og egenaktivitet i de fleste<br />
<strong>undervisning</strong>sformene, mener lærerne i likhet <strong>med</strong> lærere i de andre gruppene at<br />
det er færre <strong>elever</strong> som deltar aktivt. Det å delta aktivt ser ut til å være for krevende<br />
for elevene <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>. De har nok <strong>med</strong> å bruke energi på å få <strong>med</strong> seg det som<br />
blir sagt, og bearbeide dette. Elevene blir derfor mer passive deltakere enn aktive.<br />
Elevene i gruppe 1 har bedre resultater enn elevene i gruppe 2 og 3 i de daglige<br />
<strong>undervisning</strong>sformene, klassesamtaler, lærerstyrt <strong>undervisning</strong> og selvstendig<br />
arbeid. De skårer også bedre i prosjekt og gruppearbeid enn gruppe 2 og 3.<br />
Svarene fra lærer og elev stemmer også mer overrens i denne gruppen. Det å<br />
benytte elevmikrofoner hyppig sikrer jevn <strong>med</strong>hør fra <strong>med</strong>elevene og ser ut å gi en<br />
positiv effekt for disse elevene. Det fører til at elevene blir inkludert i<br />
<strong>undervisning</strong>en, men som mindre aktive deltakere.<br />
74
Litteraturliste<br />
Andersen Dines, Kjærulf Annemette (2003): Hvad kan børn svare på? – om børn<br />
som respondenter i kvantitative spørgeskemaundersøgelser; Københ<strong>av</strong>n,<br />
Socialforskningsinstituttet<br />
Bergqvist Håkan (2001) 74 röstar om skola., Att vara hörselsskadad<br />
indivualplcerad i år 7, 8 eller 9 Specialpedagogiska institutet,<br />
http://www.sit.se/download/PDF/H%f6rselaktuellt/74roster.pdf<br />
Christophersen Jonas (2003) Empirisk samfunnsfag eller lærebokfag. I (Red): Fag<br />
og arbeidsmåter i endring. Universitetsforlaget<br />
Gustafsson Arne (2005) Teleslinga och FM-system i skolan - erfarenheter och<br />
framtidsbehov. Nordisk Tidsskrift for døv<strong>undervisning</strong> 2, 18-21<br />
Haug Peder (2004) Fins den spesialpedagogiske kompetanse det er bruk for i<br />
skulen? Spesialpeagogikk 4, 4-11<br />
Hegna Hilde Margrethe Bleg (2001) Jeg er et menneske <strong>med</strong> høreapparat, ikke et<br />
høreapparat <strong>med</strong> menneske på. Hovedoppg<strong>av</strong>e i spesialpedagogikk, vår 2001.<br />
Universitetet i Oslo<br />
Jonassen Bjørn (2004): Hvordan fungerer teknikk og pedagogikk i praksis?<br />
Spesialpedagogikk, 07/2004, 39-47<br />
Grønlie Sissel (2005) Uten hørsel. En bok om hørselshemming. Bergen:<br />
Fagbokforlaget<br />
Lov om Folketrygd 1977, § 10-5 og § 10-7<br />
Merkesvik, Hanne Rying (2006): Skolens organsiering – ivaretar den de behov<br />
tunghørte <strong>elever</strong> har? Masteroppg<strong>av</strong>e PED, Universitetet i Oslo<br />
Møller kompetansesenter, St. Ol<strong>av</strong>s hospital (2006) Små barn <strong>med</strong> <strong>hørselstap</strong>.<br />
Informasjonsperm til foreldre.<br />
NOU Norges offentlige utredninger 2001:22, Fra bruker til borger,<br />
Opplæringslova Lov <strong>av</strong> 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående<br />
opplæringa.<br />
SINTEF(2000) Helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshem<strong>med</strong>e, Delrapport 1<br />
75
Skaalvik Einar (2006) På vei mot en inkluderende skole. Spesialpedagogikk 2, 4-17<br />
Seljesæther Bodil (1994) Hørselshem<strong>med</strong>es tilbud i Finnmark : en<br />
kartleggingsundersøkelse <strong>av</strong> hørselshem<strong>med</strong>e barn og unges tilbud, gitt <strong>av</strong><br />
helsesøstre, PP-tjenesten og førskolelærere/lærere. Hovedoppg<strong>av</strong>e i<br />
spesialpedagogikk - Universitetet i Oslo, 1994<br />
Tveit Reidun (1996) Tunghørte <strong>elever</strong>s kommunikasjonssituasjoner i vanlig klasser<br />
i grunnskolen. Hovedoppg<strong>av</strong>e til 3. <strong>av</strong>deling, spes.ped Universitetet i Oslo.<br />
Vik Arne (2007): Pedagogisk anvendelse <strong>av</strong> høre<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong>. Fakts om<br />
<strong>tekniske</strong> muligheter og løsninger. Foredrag Fredericia skolen,<br />
http://www.fredericiaskolen.dk/konference/Artikler/PP-show-<br />
%20Arne%20Vik.pdf<br />
Winterberg Erland (2001) Hjælpemidler fra budgetpost til fagområde. Nyhedsbrev<br />
2/01. Dansk Hjælpemiddelinsitutt<br />
76
Kjære foresatte. 17.11.05<br />
Mitt n<strong>av</strong>n er Ann Mette Rekkedal, og jeg er audiopedagog på Hjelpemiddelsentralen i Oslo.<br />
Bakgrunnen til at jeg henvender meg til dere foresatte <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e barn er at jeg skal<br />
gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge <strong>hjelpemidler</strong> som hørselshem<strong>med</strong>e <strong>elever</strong> benytter<br />
på sine hjemstedsskoler. Jeg ønsker <strong>med</strong> brevet å rekruttere deltakere til denne undersøkelsen.<br />
Midlene til prosjektet kommer fra Utdanningsdirektoratet gjennom Hørselshem<strong>med</strong>es<br />
Landsforbund, og fra Hjelpemiddelsentralen i Oslo.<br />
Foranledningen til denne undersøkelsen er flere, men en viktig årsak er at det innenfor mitt<br />
fagfelt, hørsels<strong>tekniske</strong> <strong>hjelpemidler</strong>, utvikles stadig nye <strong>hjelpemidler</strong>. Kompetansen på<br />
nytteverdien, og hvordan hjelpemidlene fungerer i praksis er derimot ikke stor, og undersøkelsen<br />
er ment å bidra til en økt kompetanse på dette området.<br />
Målet <strong>med</strong> prosjektet er å finne ut <strong>av</strong> hvordan <strong>hjelpemidler</strong> og annen fysisk tilrettelegging<br />
fungerer i <strong>undervisning</strong>en. I hvilken grad blir de brukt og hvilken nytteeffekt har de i forhold til å<br />
bli inkludert faglig for den hørselshem<strong>med</strong>e eleven. Undersøkelsen skal også belyse hvordan<br />
formidling og oppfølging <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong> skjer.<br />
For å kunne undersøke dette, trenger jeg å komme i kontakt <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e <strong>elever</strong> mellom<br />
9 og 16 år som går på sine hjemmeskoler i fylkene Oslo, Akrshus og Vest-Agder. Disse fylkene<br />
er valgt for å sammenligne resultater, blant annet fordi det i Vest-Agder er vanlig å legge<br />
teppefliser i klasserom der det går hørselshem<strong>med</strong>e <strong>elever</strong>, og dette er ikke vanlig i Oslo og<br />
Akershus. Det vil være interessant å se om dette gir noe utslag på hvordan skolehverdagen<br />
oppleves <strong>av</strong> den hørselshem<strong>med</strong>e eleven.<br />
Det kan være at ditt barn ikke går på hjemmeskolen, men i spesialklasse eller spesialskole for<br />
hørselshem<strong>med</strong>e. Da kan du se bort fra denne henvendelsen. For å treffe flest mulig, har jeg<br />
sendt brev til alle forsatte til barn mellom 9 og 16 år som har fått innvilget hørsels<strong>tekniske</strong><br />
skolerealterte <strong>hjelpemidler</strong> disse to fylkene. Jeg vet ikke på forhånd om ditt barn går på en skole<br />
som er spesielt tilrettelagt for hørselshem<strong>med</strong>e eller på hjemmeskolen. Dersom ditt barn går på<br />
hjemmeskolen, og barnet ditt kommuniserer <strong>med</strong> tale og ikke <strong>med</strong> tegnspråk, håper jeg at det kan<br />
være aktuelt for dere å delta i undersøkelsen, da det er viktig <strong>med</strong> flest mulig deltagere.<br />
77
Intervjuet <strong>med</strong> hvert enkelt barn vil ta omtrent en time, og vil gjennomføres i løpet <strong>av</strong> november<br />
og desember. Intervjuet vil være basert på et spørreskjema <strong>med</strong> fastlagte svaralternativer, og<br />
enkelte mer åpne spørsmål. Det er også ønskelig å få kontakt <strong>med</strong> barnas lærer for å få deres<br />
oppfatning <strong>av</strong> tilretteleggingen og om dette bidrar til at eleven blir inkludert faglig.<br />
Alle opplysninger som kommer frem i rapporten vil bli behandlet strengt konfidensielt og bli<br />
anonymisert.<br />
Foruten meg som skal gjennomføre prosjektet er det knyttet en referansegruppe <strong>med</strong><br />
representanter fra Fylkesaudiopedagogtjenesten, Hørselshem<strong>med</strong>es Landsforbund Ungdom,<br />
Nedre Gausen Kompetansesenter, Universitetet i Oslo, og Rikstrygdeverket.<br />
Det å være hørselshemmet elev kan lett føre til en del ekstra oppmerksomhet, og å delta i en slik<br />
undersøkelse kan oppleves som ekstra belastende. Jeg håper likevel at dere vil vurdere en<br />
deltagelse i undersøkelsen, da det er viktig å prøve å få <strong>med</strong> alle hørselshem<strong>med</strong>e <strong>elever</strong> i denne<br />
målgruppen i de to fylkene.<br />
For mer informasjon eller tilmelding kan dere kontakte meg på telefon 22 23 60 62, mobil 928 50<br />
751, eller pr e-post: ann.mette.rekkedal@trygdeetaten.no. For at jeg kan starte <strong>med</strong> intervjuene i<br />
november er det fint om dere kan melde dere på innen 10.november.<br />
Vennlig hilsen<br />
Ann Mette Rekkedal<br />
Audiopedagog/rådgiver<br />
78
SPØRRESKJEMA ELEV Nr.__________<br />
Fylke: _______________________________________<br />
PERSONLIGE OPPLYSNINGER<br />
1. Kjønn<br />
Gutt Jente<br />
2. Hvilken klasse går du i? ___________________________________<br />
2 3. Hørselstap? (Informasjon fra foreldre)<br />
3<br />
4 Gjennomsnittlig <strong>hørselstap</strong> på v. øre ________________________________<br />
5<br />
6 Gjennomsnittlig <strong>hørselstap</strong> på på h. øre ________________________________<br />
Døv ________________________________<br />
4. Hvor gammel var du da du begynte <strong>med</strong> høreapparater/fikk CI?<br />
Høreapparater __________ år<br />
CI År __________ år<br />
Vet ikke □<br />
TILRETTELEGGING AV UNDERVISNINGSSITUASJONEN<br />
5. Hvor mange <strong>elever</strong> er det i klassen(gruppen) din? _________________________________________<br />
6. Hvilke <strong>undervisning</strong>srom har fått veggplater, takplater, eller teppefliser for å bedre lyden(akustikken)?<br />
Eget klasserom<br />
Grupperom<br />
Åpent landskap<br />
Spesialrom<br />
Veggtakplater<br />
Teppefliser Ingen<br />
tilrettel<br />
egging<br />
7. Er det noen annet dere gjør for å dempe støy fra f.eks bord, stoler, og ransler, i tilfelle hva?<br />
Tennisballer Stolbein <strong>med</strong> Filtknotter Annet Ingen<br />
på stolbeina kuler<br />
8. Hvis annet, fortell hva det er:_________________________________________________ ______<br />
79
________________________________________________________________________________<br />
9. Er det noen <strong>undervisning</strong>srom hvor du hører bedre hva lærer og <strong>elever</strong> sier, i tilfelle hvilke?<br />
Eget<br />
klasserom<br />
Grupperom Åpent landskap Spesialrom Ingen<br />
Hvis ja:<br />
10. Hvor ofte har du <strong>undervisning</strong> i det rommet?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Sjeldent<br />
11. Hender det at det er vanskelig å høre hva lærer eller andre <strong>elever</strong> sier i <strong>undervisning</strong>en fordi det<br />
støyer/bråker fra bord, stoler, ransler og pennaler , hvor ofte?<br />
Ofte (daglig) Av og til (ukentlig) Sjeldent,<br />
(månedlig)<br />
Aldri<br />
12. Hvor ofte opplever du bråk fra de andre elevene som gjør at det vanskelig å høre hva lærer eller<br />
andre <strong>elever</strong> sier i <strong>undervisning</strong>en?<br />
Ofte (daglig) Av og til (ukentlig) Sjeldent,<br />
(månedlig)<br />
Aldri<br />
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER<br />
13. <strong>Bruk</strong>er du et eller to høreapparater / CI?<br />
Et høreapparat To høreapparater Et CI To CI<br />
14. Hva heter høreapparatene dine?(type, merke)<br />
_________________________________________________________________________<br />
15. Hvor godt liker du lyden i høreapparatene/CI?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
16. Hvor godt liker du å bruke høreapparater/CI?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
Utdyping <strong>av</strong> hva som er dårlig og hva som er godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
HJELPEMIDLER<br />
Type lærermikrofon________________________ ____:______________ år ________<br />
Type elevmikrofon ________________________ antall________________ år ________<br />
Type bordmikrofon _____________________________________________ år ________<br />
Takmikrofon _____________________________ antall ________________ år ________<br />
Type høyttaler ___________________________ antall mikr_____________ år _________<br />
80
Lærermikrofon<br />
17. Virket lærermikrofonen sist den ble brukt?<br />
Ja Nei<br />
18. Når brukte dere lærermikrofonen sist? _________________________<br />
19. Dersom det er over to uker siden lærermikrofonen ble brukt, hvorfor er den ikke i bruk nå?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
______________________________________________________________________________<br />
20. Hvor godt hører du det læreren sier når han/hun snakker til hele klassen?<br />
Med lærermikrofon<br />
Uten lærermikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
21. Hvor godt liker du lyden fra lærermikrofonen?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
22. Hvor godt liker du at lærerne bruker mikrofon?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
hva liker du eventuelt dårlig og hva godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
23. Hvor lett er det å få lærermikrofonen til å fungere? (lade <strong>av</strong> mikrofonen, sette den på)<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært vanskelig<br />
24. Hvem er det som oftest passer på at lærermikrofonen blir ladet opp?<br />
Lærer Elev Begge Med<strong>elever</strong><br />
Håndholdte elevmikrofoner, retningsbestemte bordmikrofoner, eller lån <strong>av</strong><br />
lærermikrofon, ekstra mikrofon.<br />
25. Virket elevmikrofonene sist de ble brukt?<br />
Ja Nei<br />
26. Når brukte dere elevmikrofonene sist? _________________________________________<br />
27. Dersom det er over to uker siden elevmikrofoner ble brukt, hva er grunnen til at de ikke brukes nå?<br />
81
____________________________________________________________________________________<br />
______________________________________________________________________________<br />
28. Hvor godt hører du det de andre elevene sier f.eks i en klassesamtale/diskusjon?<br />
Med elevmikrofoner<br />
Uten elevmikrofoner<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
29. Hvor godt liker du lyden fra elevmikrofonene?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
30. Hvor godt liker du at de andre elevene bruker mikrofoner?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
hva liker du dårlig og eventuelt hva liker du godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
31. Hvor lett er det å få elevmikrofonene til å fungere? (ladning <strong>av</strong> hjelpemidlene, sette de på?)<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært vanskelig<br />
32. Hvem er det som oftest passer på at elevmikrofonene blir ladet opp?<br />
Lærer Elev Begge Med<strong>elever</strong><br />
Bærbare bordmikrofoner som Comfort Conference, Handymic,<br />
Lexis, Smartlink<br />
33. Virket bordmikrofonen sist den ble brukt?<br />
Ja Nei<br />
34. Når brukte du bordmikrofonen sist? _________________________________________<br />
35. Dersom det er over to uker siden bordmikrofonen ble brukt, hva er grunnen til at den ikke brukes nå?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
______________________________________________________________________________<br />
36. Hvor godt hører du det de andre elevene sier i f.eks i et gruppearbeid?<br />
Med bordmikrofon<br />
Uten bordmikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
82
37. Hvor godt liker du lyden fra bordmikrofonen?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
38. Hvor godt liker du å bruke bordmikrofon?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
Hva liker du eventuelt dårlig og hva liker du godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
39. Hvor lett er det å få bordmikrofonen til å fungere?(ladning <strong>av</strong> hjelpemidlene, sette de på?)<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært vanskelig<br />
40. Hvem er det som oftest passer på at bordmikrofonen blir ladet opp?<br />
Lærer Elev Begge<br />
Takmikrofoner<br />
41. Virket takmikrofonene sist de ble brukt?<br />
Ja Nei<br />
42. Når brukte du takmikrofonene sist? _________________________________________<br />
43. Dersom det er over to uker siden takmikrofonene ble brukt, hva er grunnen til at de ikke brukes nå?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
______________________________________________________________________________<br />
44. Hvem er det som pleier å slå på takmikrofonene?<br />
Lærer Elev Begge<br />
45. Hvor godt hører du det elevene sier f.eks i en klassesamtale/diskusjon?<br />
Med takmikrofoner<br />
Uten takmikrofoner<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
46. Hvor godt liker du lyden fra takmikrofonene?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
47. Hvor godt liker du å bruke takmikrofoner?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
hva liker du dårlig og hva liker du godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
83
48. Hvor lett er det å få takmikrofonene til å fungere(ladning <strong>av</strong> hjelpemidlene, sette de på?)<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært vanskelig<br />
Høyttalersystem<br />
49. Fungerte høyttalerne sist de ble brukt?<br />
Ja Nei<br />
50. Når ble høyttalerne brukt sist? _________________________<br />
51. Dersom det er over to uker siden høyttalerne ble brukt, hva er grunnen til at de ikke brukes nå?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
______________________________________________________________________________<br />
52. Hvor godt hører du det læreren sier når han/hun snakker til hele klassen?<br />
Med høyttaler<br />
Uten høyttaler<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
53. Hvor godt hører du det elevene sier f.eks i en klassesamtale/diskusjon dersom elevene bruker<br />
mikrofon?<br />
Svært Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
godt<br />
Med høyttaler<br />
Uten høyttaler<br />
54. Hvor godt liker du lyden fra høyttalerne?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
55. Hvor godt liker du å bruke høyttaler?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
hva liker du dårlig eller hva liker du godt<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
56. Hvor lett er det å få høyttalerne til å fungere(ladning <strong>av</strong> hjelpemidlene, sette de på?)<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært vanskelig<br />
57. Hvem er det som oftest passer på at lærermikrofonen til høyttaleren blir ladet opp?<br />
Lærer Elev Begge Med<strong>elever</strong><br />
58. Hvem er det som oftest passer på at elevmikrofonen til høyttalerne blir ladet opp?<br />
Lærer Elev Begge Med<strong>elever</strong><br />
84
FM-mottakere<br />
59. Har du fastmontert FM-mottakere på høreapparatene dine?<br />
Ja Nei<br />
60. Hvor ofte er det problemer <strong>med</strong> å få FM-mottakeren til å virke?<br />
Ofte (ukentlig) Av og til<br />
(månedlig)<br />
Sjeldent Aldri<br />
TELESLYNGE<br />
Har høreapparatene dine:<br />
MT eller bare<br />
T-stilling<br />
BRUK AV HJELPEMIDLER I UNDERVISNINGEN<br />
61. Hvor ofte bruker du høreapparater i <strong>undervisning</strong>en?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Aldri<br />
62. Hvis aldri, hva er grunnen til at du ikke bruker høreapparater på skolen?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
64. I hvilke <strong>undervisning</strong>srom bruker du <strong>hjelpemidler</strong>?<br />
Eget<br />
klasserom<br />
Grupperom Åpent landskap Spesialrom Ingen<br />
65. Hvis bare i et eller noen <strong>undervisning</strong>srom, hvorfor brukes ikke hjelpemidlene i de andre<br />
<strong>undervisning</strong>srommene?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
66. Hvor ofte bruker læreren din lærermikrofon I ulike <strong>undervisning</strong>ssituasjoner?<br />
Alltid Nesten<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
alltid<br />
Av og til Aldri<br />
67. Hvis aldri i noen <strong>undervisning</strong>ssituasjoner; hvorfor brukes ikke lærermikrofonen i disse situasjonene?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
85
____________________________________________________________________________________<br />
68. Husker lærerne dine å sette på lærermikrofon?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Aldri<br />
69. Hva gjør du når lærerne glemmer å sette på seg mikrofonen?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
70. Hvor ofte bruker de andre elevene mikrofon i ulike <strong>undervisning</strong>ssituasjoner? (enten elevmikrofon,<br />
bordmikrofon, takmikrofon eller høyttale, lån ab lærermikrofon ekstra mikrofon)<br />
Alltid Nesten Av og til Aldri Uaktuelt<br />
alltid<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
71. Hvis aldri; hvorfor brukes det ikke mikrofoner i disse situasjonene?<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
72. Husker de andre elevene å bruke elevmikrofon, eller lærerne å gi elevene mikrofonen?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Aldri<br />
73. Hva gjør du når elevene glemmer å bruke mikrofon, eller lærerne glemmer å gi elevene mikrofon?<br />
ikke til de <strong>med</strong> takmikrofon eller bordmikrofon)<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
____________________________________________________________________________________<br />
74. Hvor godt klarer du å høre det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene og lærerne i de ulike<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjonene <strong>med</strong> mikrofoner?<br />
Svært Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
godt<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
Uaktuelt<br />
86
75. Hvor godt klarer du å høre det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene og lærerne i de ulike<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjonene uten mikrofoner?<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
76. Hvor godt liker du de ulike <strong>undervisning</strong>sformene?<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
77. Hvor aktivt er du i de ulike <strong>undervisning</strong>sformene?<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Data<br />
78. Hvor godt liker du de forskjellige skolefagene?<br />
Norsk<br />
Matte<br />
Natur og miljø<br />
Livssyn<br />
Samfunnsfag<br />
Språkfag<br />
Svært<br />
godt<br />
Svært<br />
godt<br />
Svært<br />
aktiv<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
Aktiv Litt aktiv Ikke<br />
aktiv<br />
Svært<br />
godt<br />
Uaktuelt<br />
Uaktuelt<br />
Uaktuelt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
87
FORMIDLING AV HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER<br />
79. Prøvde du flere høreapparater før du fikk de du har nå?<br />
Ja Nei<br />
80. Hvor viktig synes du det er at du får prøve flere høreapparater, når du skal få nye?<br />
Svært viktig Viktig Litt viktig Uviktig<br />
81. Har du vært <strong>med</strong> på å bestemme hvilket høreapparat du skulle bruke?<br />
Ja Nei<br />
82. Vet du hvor mange programmer høreapparatene dine har?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
83. Hvor godt kjenner læreren din til hvordan høreapparatene dine fungerer?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
84. Ble høreapparatene valgt slik at det passet til <strong>hjelpemidler</strong> du skulle bruke på skolen?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
85. Har du måttet skifte høreapparater pga. <strong>hjelpemidler</strong> du skulle bruke?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
86. V ar du <strong>med</strong> på møtet for å finne ut hvilke <strong>hjelpemidler</strong> du skulle bruke?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
87. Har du fått vite noe om andre <strong>hjelpemidler</strong> du kunne brukt i <strong>undervisning</strong>en?<br />
Ja Nei<br />
88. Hvor god var informasjonen du fikk?<br />
Svært god God Dårlig Svært dårlig<br />
89. Har du vært <strong>med</strong> på å bestemme hvilke <strong>hjelpemidler</strong> du skulle bruke?<br />
Ja Nei<br />
90. Har læreren din vært <strong>med</strong> på å bestemme hvilke <strong>hjelpemidler</strong> som skulle brukes?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
91. Hvor mye opplæring har du fått i å bruke hjelpemidlene?<br />
Svært mye En god del Lite Ingenting<br />
92. Vet du hvem du fikk opplæring <strong>av</strong>?<br />
Audiopedagog<br />
/fylkesaudiopedagog<br />
Lærer Hjelpemiddel<br />
sentralen<br />
Leverandør Vet ikke<br />
88
93. Hvor godt kjenner lærerne dine til hvordan hjelpemidlene fungerer?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
94. Kontrollerer læreren din hjelpemidlene jevnlig?<br />
Ja Av og til Nei<br />
95. Hvor ofte får du besøk <strong>av</strong> fylkesaudiopedagog/reiselærer?<br />
Månedlig To til tre i<br />
halvåret<br />
En til to<br />
ganger i<br />
året<br />
96. Blir hjelpemidlene fulgt opp <strong>av</strong> audiopedagogen ved disse besøkene?<br />
Ja Av og til Nei<br />
Har ikke besøk<br />
97. Har det noen gang vært problemer <strong>med</strong> hjelpemidlene, i tilfelle hva slags og hvor ofte?<br />
Forstyrrede lyder, susing i høreapparatene<br />
Svak lyd/ sterk lyd<br />
Glemt å lade utstyret<br />
Høreapparatene fungerer ikke<br />
Uling i høytaler<br />
Manglende deler<br />
Vet ikke hva som har vært i veien<br />
Annet<br />
98. Hvis ofte, eller <strong>av</strong> og til, er det i orden nå?<br />
Ja Nei<br />
Ofte<br />
(daglig)<br />
99. Vet du hvem som ble kontaktet for å få hjelpemidlene reparert?<br />
Audiopedagog<br />
/fylkesaudiopedagog<br />
Lærer Hjelpemiddelsentralen<br />
Av og til<br />
(ukentlig)<br />
Sjeldent<br />
(månedlig)<br />
Aldri<br />
Leverandør<br />
100. Hvor lang tid tok det fra dere tok kontakt til hjelpemidlene ble reparert? ______________________<br />
89
SPØRRESKJEMA LÆRER Nr.<br />
1. Kjønn<br />
2. Alder.<br />
Mann Kvinne<br />
3. Hvor mange år har du jobbet som lærer?<br />
4. Hvor mange år har du undervist eleven?<br />
5. I hvilken grad har du erfaring <strong>med</strong> hørselshem<strong>med</strong>e?<br />
Svært mye En god del Lite Ingenting<br />
6. I hvilken grad har du fått informasjon om hørselshemming?<br />
Svært mye En god del Lite Ingenting<br />
TILRETTELEGGING AV UNDERVISNINGSSITUASJONEN<br />
7. Hvor mange <strong>elever</strong> er det i klassen til den<br />
hørselshem<strong>med</strong>e eleven?<br />
8. Er antallet <strong>elever</strong> redusert i klassen pga. den hørselshem<strong>med</strong>e eleven?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
9. Har klassen vært mindre i utgangspunktet pga. den hørselshem<strong>med</strong>e eleven?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
10. Er det noen <strong>undervisning</strong>srom har fått installert veggplater, takplater, eller teppefliser for å bedre<br />
lydforholdene(akustikken) i tilfelle hvilke?<br />
Vegg- Teppefliser Ingen<br />
takplater<br />
tilretteleg<br />
ging<br />
Eget klasserom<br />
Grupperom<br />
Åpent landskap<br />
Spesialrom<br />
11. Er det noen andre lyddempende tiltak som dere bruker for å minske støy fra bord, stoler og lignende?<br />
Tennisballer Stolbein <strong>med</strong> Filtknotter Annet Ingen<br />
på stolbeina kuler<br />
12. Hvis annet, hvilke lyddempende tiltak er det?<br />
90
13. Hvor ofte har eleven ulike <strong>undervisning</strong>sformer i disse fagene?<br />
NORSK<br />
Daglig Ukentlig Månedlig Årlig Aldri<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
MATTE<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
Daglig Ukentlig Månedlig Årlig Aldri<br />
SRÅKFAG Daglig Ukentlig Månedlig Årlig<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
NAMI Daglig Ukentlig Månedlig<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
Aldri<br />
Årlig Aldri<br />
91
SAMFUNNSFAG Daglig Ukentlig Månedlig Årlig<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
KRL Daglig Ukentlig Månedlig Årlig<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
Aldri<br />
Aldri<br />
92
TYPE OG NYTTE AV HJELPEMIDLER<br />
Eleven har:<br />
Type lærermikrofon: antall. år<br />
Type elevmikrofon: antall. år<br />
Type bordmikrofon: år<br />
Takmikrofon: antall. år<br />
Type høyttaler: antall høyttaler: år<br />
antall mikrofon:<br />
Lærermikrofon<br />
14. Når ble lærermikrofonen brukt sist?<br />
15. Fungerte lærermikrofonen sist den ble brukt?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
16. Dersom det er over to uker siden lærermikrofonen ble brukt, hva er grunnen til at den ikke brukes<br />
nå?<br />
17. Hvor godt tror du eleven hører det du sier når du underviser hele klassen?<br />
Med mikrofon<br />
Uten mikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
(får<br />
<strong>med</strong><br />
seg alt)<br />
Godt<br />
(får<br />
<strong>med</strong><br />
seg det<br />
meste)<br />
Litt godt<br />
(får <strong>med</strong><br />
seg noe)<br />
18. Hvor lett er det å få lærermikrofonen til å fungere? (lade, sette den på,))<br />
Svært lett Lett Vanskelig Svært<br />
vanskelig<br />
Ikke så<br />
godt<br />
(får <strong>med</strong><br />
seg lite)<br />
19. Hvor praktisk er det er å håndtere lærermikrofonen? (som for eksempel å ha den på seg, gi den til<br />
andre <strong>elever</strong>)<br />
Svært praktisk Praktisk Noe praktisk Ikke så praktisk
Håndholdte elevmikrofoner, retningsbestemte bordmikrofoner, eller lån<br />
<strong>av</strong> lærermikrofon, bruk <strong>av</strong> ekstra mikrofon.<br />
20. Fungerte elevmikrofonene sist de ble brukt?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
21. Når ble elevmikrofonene brukt sist?<br />
22. Dersom det er over to uker siden elevmikrofoner ble brukt, hva er grunnen til at de ikke brukes nå?<br />
23. Hvor godt mener du eleven hører det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene i f.eks en<br />
klassesamtale/diskusjon? ?<br />
Svært Godt Litt godt<br />
godt (får (får <strong>med</strong><br />
(får <strong>med</strong> seg noe)<br />
<strong>med</strong> seg det<br />
seg<br />
lite)<br />
meste)<br />
Med elevmikrofoner<br />
Uten elevmikrofoner<br />
24. Hvor enkelt er det å få elevmikrofonene til å fungere?(lade hjelpemidlene, slå de på,)<br />
Svært enkelt Enkelt Vanskelig Svært<br />
vanskelig<br />
Ikke så<br />
godt<br />
(får <strong>med</strong><br />
seg lite)<br />
25. Hvor praktisk er det er å håndtere elevmikrofonene? (å administrere, få elevene til å bruke<br />
mikrofonene)<br />
Svært praktisk Praktisk Noe praktisk Ikke så praktisk<br />
35. Hvem er det som slår på eventuelle takmikrofoner?<br />
Elev Lærer Begge<br />
Mikrofoner til bruk utenfor klasserommet ( Comfort Conference,<br />
Handymic, Lexis, Smartlink, Campus)<br />
26. Fungerte bordmikrofonen sist den ble brukt?<br />
Ja Nei Vet ikke<br />
27. Når ble bordmikrofonen brukt sist?<br />
94
28. Dersom det er over to uker siden bordmikrofonen ble brukt hva er årsaken til at den ikke brukes<br />
nå?<br />
29. Hvor godt mener du eleven hører det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene f.eks i et gruppearbeid?<br />
Med bordmikrofon<br />
Uten bordmikrofon<br />
Svært<br />
godt<br />
Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
30. Hvor lett er det å håndtere bordmikrofonen(lade, slå de på, ,)<br />
Svært enkelt Enkelt Vanskelig Svært<br />
vanskelig<br />
31. Hvor praktisk er det er å håndtere bordmikrofonen? (for eksempel administrere den, få elevene til<br />
å bruke den, ta den <strong>med</strong> seg til annet rom)<br />
Svært praktisk Praktisk Noe praktisk Ikke så praktisk<br />
BRUK AV HJELPEMIDLER I UNDERVISNINGEN<br />
46. Hvor ofte bruker eleven høreapparatene i <strong>undervisning</strong>en?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Aldri<br />
47. I hvilke <strong>undervisning</strong>srom brukes mikrofonene?<br />
Eget<br />
klasserom<br />
Grupperom Åpent landskap Spesialrom Ingen<br />
48. Hvis det kun brukes mikrofon i et <strong>undervisning</strong>srom, hvor ofte har eleven <strong>undervisning</strong> i andre rom<br />
bortsett fra fagene kroppsøving og kunst og håndverk?<br />
Daglig Flere ganger i uken Månedlige Noen ganger i<br />
halvåret<br />
49. Hvor ofte bruker du lærermikrofon i ulike <strong>undervisning</strong>ssituasjoner?<br />
Alltid Nesten<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
alltid<br />
Av og til Aldri Uaktuelt<br />
50. Hvis det bare brukes mikrofon i noen <strong>undervisning</strong>ssituasjoner; hvorfor bruker du ikke<br />
lærermikrofonen i de andre situasjonene?<br />
95
51. Hvor mange andre lærere har eleven i løpet <strong>av</strong> en uke?<br />
52. Hvor ofte bruker de andre lærerne mikrofon i <strong>undervisning</strong>en?<br />
Alltid Nesten alltid Av og til Aldri Vet ikke<br />
53. Hvor ofte bruker de andre elevene mikrofon i ulike <strong>undervisning</strong>ssituasjoner? (enten i form <strong>av</strong><br />
egne elevmikrofoner, lån <strong>av</strong> lærermikrofon, ekstra mikrofon eller bordmikrofon, takmikrofon)<br />
Alltid Nesten Av og Aldri Uaktuell<br />
alltid til<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjon<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
54. Hvis aldri i noen <strong>undervisning</strong>ssituasjoner; hva er grunnen til at de andre elevene ikke bruker<br />
mikrofoner i disse situasjonene?<br />
55. Hvor godt mener du eleven hører det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene og lærere i ulike<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjoner <strong>med</strong> mikrofon?<br />
Svært Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
godt<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
56. Hvor godt mener du eleven hører det som blir sagt <strong>av</strong> de andre elevene og lærere i ulike<br />
<strong>undervisning</strong>ssituasjoner uten mikrofon?<br />
Svært Godt Litt godt Ikke så<br />
godt<br />
godt<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
Uaktuelt<br />
Uaktuelt<br />
96
57. Hvor aktiv deltar eleven i de ulike <strong>undervisning</strong>sformene?<br />
Svært<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Audiovisuelt utstyr<br />
aktiv<br />
58. Hvor stort utbytte har eleven <strong>av</strong> de ulike <strong>undervisning</strong>sformene?<br />
Prosjekt, tema<strong>undervisning</strong><br />
Gruppearbeid<br />
Selvstendig arbeid<br />
Lærer underviser<br />
Ekskursjoner<br />
Felles<strong>undervisning</strong> <strong>med</strong> andre klasser<br />
Klassesamtaler, diskusjoner<br />
Enetimer, støtte<strong>undervisning</strong><br />
Data<br />
Stort<br />
utbytte<br />
Aktiv Litt aktiv Ikke<br />
aktiv<br />
Utbytte Litt<br />
utbytte<br />
FORMIDLING AV HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER<br />
Ikke<br />
utbytte<br />
7<br />
59. Hvor godt kjenner du til hvordan elevens høreapparater fungerer?<br />
Svært godt Godt Noe godt Dårlig<br />
Uaktuelt<br />
Uaktuelt<br />
60. Deltok du i utredningen <strong>av</strong> hvilke <strong>hjelpemidler</strong> som skulle brukes på skolen, og hvem var eventuelt<br />
<strong>med</strong>?<br />
Foreldre<br />
Fylkesaudi<br />
opedagog/<br />
Audiopeda<br />
gog<br />
Hjelpemiddelsentrale<br />
n<br />
Elev Leverandør<br />
61. Hvor mye informasjon har du fått du om ulike andre <strong>hjelpemidler</strong> som eleven kunne brukt i<br />
<strong>undervisning</strong>en?<br />
Svært mye En god del Lite Ingenting<br />
62. Hvem ga informasjonen?<br />
Audiopedagog<br />
/fylkesaudiopedagog<br />
Elev Hjelpemiddelsentralen<br />
Vet<br />
ikke,<br />
deltok<br />
ikke på<br />
møtet<br />
Leverandør<br />
97
63. Hvor god var informasjonen du fikk?<br />
Svært god God Dårlig Svært dårlig<br />
64. Har du hatt noen innflytelse på hvilke <strong>hjelpemidler</strong> som skulle benyttes?<br />
Ja Nei Uaktuelt<br />
65. Hvor godt kjenner du til hvordan hjelpemidlene fungerer?<br />
Svært godt Godt Dårlig Svært dårlig<br />
66. I hvilken grad har du fått opplæring i å bruke <strong>hjelpemidler</strong>?<br />
Svært mye En god del Lite Ingenting<br />
67. Hvem fikk du opplæring <strong>av</strong>?<br />
Audiopedagog<br />
/fylkesaudiopedagog<br />
Elev Hjelpemiddelsentralen<br />
68. Har du behov for mer opplæring i hvordan bruke <strong>av</strong> hjelpemidlene?<br />
Ja Nei<br />
69. Kontrollerer du hjelpemidlene jevnlig?<br />
Ja Nei<br />
70. Er det enkelt å kontrollere om hjelpemidlene fungerer<br />
Ja Nei<br />
71. Hvor ofte har dere kontakt <strong>med</strong> audiopedagog?<br />
Hver uke<br />
Hver annen uke månedlig To til tre i<br />
halvåret<br />
72. Blir hjelpemidlene kontrollert da?<br />
Ja Av og til Nei<br />
73. Har det vært problemer <strong>med</strong> hjelpemidlene, i tilfelle hva slags og hvor ofte?<br />
Forstyrrede lyder, susing i høreapparatene<br />
Svak lyd/ sterk lyd<br />
Glemt å lade utstyret<br />
Høreapparatene fungerer ikke<br />
Uling i høyttaler<br />
Manglende deler<br />
Vet ikke hva som har vært i veien<br />
Annet<br />
Ofte<br />
daglig<br />
Av og<br />
til<br />
ukentlig<br />
Sjeldent<br />
månedlig<br />
Leverandør<br />
Mindre<br />
enn to tre<br />
i halvåret<br />
Aldri<br />
98
74. Hvis ofte, eller <strong>av</strong> og til, er problemet løst nå?<br />
Ja Nei<br />
75. Hvem ble kontaktet for å få løst problemet?<br />
Audiopedagog<br />
Lærer Hjelpemiddelsentral Leverandør<br />
/fylkesaudiopedagog<br />
en<br />
76. Hvor lang tid tok det fra dere tok kontakt til hjelpemidlene ble i orden?<br />
77.Er det noe annet du ønsker tilføye når det gjelder erfaringer <strong>med</strong> bruken <strong>av</strong> <strong>hjelpemidler</strong>?<br />
99