Sensorveiledning til eksamensoppgave på advokatkurset ... - Jus.no

Generelt:
Sensorveiledning
til
eksamensoppgave på advokatkurset vårsemesteret 2013
Besvarelse av oppgaven forutsetter kjennskap til grunnleggende praktisk sivilprosess og skifterett,
herunder utforming av et adekvat prosesskrift, samt også et minimum av innsikt i praktisk
straffeprosess.
Materielt må kandidatene i tillegg også vise innsikt i reglene om felleseie, samt i skatterett og
strafferett. Oppgave nr 4 knytter seg kun til Regler for god advokatskikk, Advokatforskriftens kap. 12,
som kandidatene også må vise innsikt i.
I oppgave 2 var det en trykkfeil, da det spørres etter de skatte- og likningsrettslige problemstillinger
som foreligger rundt ”Knut Dal”. Det riktige navnet er selvfølgelig ”Knut Rud”.
I oppgave 3 var det også en trykkfeil, da det der sto at straffedommen var avsagt den 30. januar 2013.
Det riktige er – som det også fremgår av oppgaveteksten – at dommen ble avsagt 21. mars 2013.
Begge trykkfeil skal være rettet av JUS overfor kandidatene.
Til oppgave 1:
Oppgaven lyder: ”Du er advokat Marit Dalen: Skriv stevning på vegne av Hanne Rud i skiftetvisten
mot mannen Knut Rud.”
1. Innledning
I avisen VG den 6. mai 2013 var det et stort oppslag – på generell basis – om slike forhold som tas opp
i denne deloppgaven. Det vil si ektefeller som gjemmer sin formue med tanke på en skilsmisse.
Deloppgavens problemstillinger fremstår således som nokså dagsaktuelle.
Kandidaten må her kunne utforme selve stevningen, samt adressere de problemstillingene som oppgaveteksten
gir grunnlag for.
Kandidatene bør videre se at det er gitt pålegg etter skifteloven § 30 og § 31. Således er det ikke snakk
om en ”vanlig” skiftetvist etter skifteloven § 22, men et søksmål som følger tvistelovens regler.
Kandidatene bør også finne frem til forskriften om domssogns- og lagdømmeinndelingen, FOR-2005-
12-16 nr 1494 punkt 19, og se at stevningen skal sendes Oslo Byfogdembete.
Noen kandidater legger også til grunn at søksmålsfristen har løpt ut og får derved noen ekstra
problemer. Fristen er imidlertid ikke preklusiv, jf Rt-2003-310 og dommen i LF-2007-86242. Det er
derfor unødvendig – som en del gjør – å begjære oppreisning.
Av skifteloven § 31 annet ledd følger at saken ikke skal forliksmegles, jf også tvisteloven § 6-2 (1),
bokstav f).
Da stevningen reises etter pålegg fra retten, er ikke prosessvarsel etter tvisteloven § 5-2 nødvendig.
2. Selve stevningen
For å bestå må stevningen i det minste tilfredsstille vilkårene i tvisteloven § 9-2 (2) og forøvrig holde
seg innenfor tvisteloven § 9-2 (3), jf også tvisteloven § 12-2 (3). Enkelte kandidater blir alt for
1

argumenterende og prosederende i stevningen. Dette må det trekkes en god del for. I stevningen skal
påstandsgrunnlagene kun presenteres - ikke prosederes.
Det er feil om kandidaten tar med noe om barnefordeling og/eller barnebidrag, slik Knut Rud – i sin
advokats navn – er inne på i brevet den 3. mai 2012. Det er også feil om kandidaten tar opp i Knut
Ruds manglende bidrag til familiens underhold tidligere, under ekteskapet, jf ekteskapsloven § 38.
Videre bør stevningen konsentrere seg om hva som inngår i felleseieboet av formue og gjeld pr
skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er her samlivsbruddet den 14. januar 2012, jf ekteskapsloven
§ 60, første ledd, bokstav a), siste alternativ.
Kandidatene på den annen side ikke bruke mye tid på verdien av de forskjellige eiendelene, herunder
ikke på verdien av Knut Ruds selskaper. Verdien av aktiva som inngår i boet må eventuelt senere
avgjøres ved skiftetakst etter ekteskapsloven § 69, jf skifteloven § 125, dersom partene ikke blir enige.
Det er herunder feil i stevningen å be retten om å verdsette boets aktiva under skiftetvisten. Skiftetakst
etter skifteloven § 125 hører inn under en annen prosessform; skjønnsloven - så langt den passer.
Skiftetakst kan således ikke forenes med en skiftetvist i søksmåls former.
Derimot kan kandidaten nevne at det som fullt ut har vært på en ektefelles rådighetsdel under
ekteskapet, kan vedkommende også beholde etter verdien på skjæringstidspunktet, her for eksempel
Knuts aktiva i utlandet. Mens aktiva som en ektefelle ønsker å beholde etter andre regler, for eksempel
§ 67, som huset, normalt skal vurderes etter verdien på utlodningstidspunktet.
Selv om ingen av partene her har nevneverdig gjeld i tillegg til pantegjelden på huset, som er NOK 3,2
mill, og som de må antas å hefte for i fellesskap, bør kandidatene få fram at det først skal foretas en
gjeldsavleggelse i hver av partenes rådighetsdeler i felleseie. Deretter er det gjenværende netto
rådighetsandel fra hver ektefelle som utgjør delingsgrunnlaget.
At flere av Knut Ruds selskaper har negativ egenkapital, betyr ellers intet for Knut Rud personlig og
gjeldsavleggelsen. Det ”verste” som da kan skje, er at aksjene viser seg å ha null i verdi. En annen ting
er at det her - eventuelt - kan være et potensielt styreansvar for Knut Rud personlig, når han ikke har
avviklet et selskap med tapt egenkapital. Men oppgaveteksten gir ikke nok opplysninger til at
kandidatene kan ta stilling til spørsmål som dette.
At Knut Ruds selskap Flower Ltd – om man skal tro Knut Rud – ikke har klart å betale gjelden til
filleonkel Kristian Sand for kjøpet av aksjene i AS Thunder, betyr ellers heller intet for Knut Rud
personlig og hans gjeldsavleggelse under skiftet.
3. Hva inngår i fellesboet
Av oppgavens faktum fremgår at det er tvist om hvorvidt følgende aktiva inngår i felleseieboet:
Hanne Rud hevder at alle Knut Ruds selskaper i inn og utland, eller rettere sagt hans aksjer i
disse, inngår i boet. Selv om selskapenes regnskaper ikke viser inntekter eller formue, og
muligens er knyttet til Knut Ruds næringsvirksomhet, er aksjene like fullt en del av fellesboet.
Kandidatene bør ikke tvile på det.
En annen ting er at verdien senere kan vise seg å være null. Men siden årsregnskapene er avgitt under
forutsetning om fortsatt drift, kan en senere skiftetakst eventuelt avdekke nedskrevne eller andre former
for ”skjulte” verdier.)
Når det særlig gjelder Fauna Invest AS, hadde dette selskapet omsatt aksjer høsten 2012 for NOK 12,4
mill. Dette selskapet kan da kandidatene særskilt nevne, men uten å spekulere i hva verdien på Knut
Ruds aksjer kan være.
Tilsvarende gjelder aksjene i Flower Ltd, som er det selskapet som eide alle aksjene AS Thunder, som
igjen eide finansielle anleggsmidler til NOK 19 mill. Selv om det på første skiftesamling ble hevdet at
2

filleonkel Kristian Sand hadde krevd aksjene tilbake, og at Knut Rud formodentlig da også mener at
aksjene i Flower Ltd er verdiløse, bør kandidaten se at dette selskapet inngår i boet.
Trustene på Caymand Islands kan være en utfordring for kandidatene. Vi har ikke noe
tilsvarende i Norge. Truster er imidlertid vel kjent i utlandet og i internasjonal sammenheng er
det intet spesielt eller mistenkelig ved truster.
Privatrettslig eies imidlertid ikke trustene og deres formue av den eller de som er tilgodesett, jf
NOU 2009:19, punkt 3.4.1. Trustenes verdier kan nok således være utenfor rekkevidde under
et norske felleseieskifte. Da eventuelt som en privat ”pensjonsordning” eller noe liknende for
Knut Rud og unntatt fra deling etter ekteskapsloven § 62 bokstav b), eventuelt som en
rettighet av personlig karakter etter § 61 bokstav c).
Subsidiært vederlag for trustene: Er trustenes formuer utenfor rekkevidde, bør det vurderes om
Hanne Rud kan kreve vederlag for etter ekteskapsloven § 63. Særlig dersom det er sannsynlig
(kandidaten bør huske beviskravet i en sivil tvist) at trustenes formue egentlig var Knut Ruds
lønn eller vederlag, og således skulle ha gått inn i fellesboet. I så fall vil dette ha vært
felleseiemidler som er brukt til å erverve rettigheter/formue unntatt fra deling, jf
ekteskapsloven § 63, første ledd, jf § 61 b) eller c), eventuelt ekteskapsloven § 63 annet ledd.
Hver av de 3 trustene inneholdt USD 1,3 mill og det er mye penger; til sammen rundt NOK
20 mill. Men vederlaget kan ikke bli høyere enn 50 % av dette.
Noen trekker i denne sammenheng inn skatterettslige dommer om truster, som Rt-2002-747 (som
dessuten gjaldt en trust i Liechtenstein). Dette må ikke gjøres ukritisk, da den skatterettslige vurdering
av truster er annerledes enn den privatrettslige vurderingen, og som her under et skifte.
Konti: Innestående på partenes lønnskonti og liknende inngår i boet. Det er det etter det
opplyste imidlertid ikke tvist om. Her er det tvist om innestående på Knuts konti i utlandet.
Kandidaten bør ikke tvile på at innestående på de 4 kontoene i Italia, Luxembourg, Monaco og
Sveits inngår i boet, selv om midlene pr skjæringstidspunktet skulle være flyttet til et annet
sted.
Subsidiært bør kandidaten vurdere om Hanne Rud kan kreve vederlag også her. Siden pengene
sto på konto i november 2011, må Knut Rud i så fall ha ”sølt bort” disse, dersom de virkelig
var forsvunnet pr januar 2012. Det kan da hevdes at Knut Rud ”på en utilbørlig måte har
svekket delingsgrunnlaget”, jf ekteskapsloven § 63 annet ledd. Også EUR 1,05 mill er mye
penger, rundt NOK 7 mill. Men igjen kan ikke vederlagskravet overstige 50 % av det som var
innestående.
Noen tar også opp Knut Ruds motorsykkel. Det er greit nok. Men det er ingen uenighet om
denne.
Noen tar også opp om huset inngår i delingsgrunnlaget. Men så vidt jeg kan se av
oppgaveteksten, er det ingen tvist om det. Kandidaten bør heller ikke tvile på det. Når det
gjelder huset, er det dels tvist Hanna Ruds skjevdelingskrav og dels hennes krav om å få utlagt
huset, som er omtvistet. Begge deler er delingsspørsmål, jf nedenfor.
4. Delingsspørsmål
I tillegg til uenigheten om hva som inngår i boet, er det også uenighet om enkelte delingsspørsmål:
4.1. Skjevdeling for Hannes innskudd i huset
Hanne Rud krever skjevdeling av sitt opprinnelige innskudd på kr 220.000. Dette innskuddet gjorde
Hanne i 1999 i deres første eide bolig. Beløpet var hennes oppspart barnetrygd og konfirmasjonspenger
og således ”midler som en ektefelle Hanne hadde da ekteskapet ble inngått”. Dette ”kan
3

kreves holdt utenfor delingen” etter ekteskapsloven § 59. Ved senere ombytte av bolig, var verdien av
forrige bolig reinvestert i den nye. Således bør også lovens krav om at midlene “klart kan føres
tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått” være tilfredsstilt. Den
”oppfinnsomme” kandidat vil kanskje også tilby kontoutskrifter eller liknende som bevis i denne
sammenheng.
Kandidaten må imidlertid ikke nøye seg med at kun de kr 220.000 blir ”holdt utenfor delingen”. Også
verdistigningen på den andelen av huset som Hannes kr 220.000 i 1999 representerte av husets verdi
må kreves skjevdelt, jf Rt-2002-1596.
De som på Hannes vegne holder fast ved kun renter av skjevdelingskravet, utsetter Hanne for et rettstap,
og risikerer i så fall å tape rundt kr 700.000.
I følge oppgaveteksten krevde Hanne Rud skjevdelingsmidlene tilbakebetalt med renter. Som Hannes advokat
bør dette ikke følges opp. Et rent tilbakebetalingskrav med tillegg av renter kan være foreldet etter
foreldelsesloven § 10. Renter for mer enn tre år tilbake i tid, kan også være særskilt foreldet.
4.2. Kompensasjon for renter og avdrag
Hanne Rud krever også kompensasjon for at hun alene har betalt renter og avdrag på huslånet siden
2006. Noen vil gi henne et skjevdelingskrav for dette etter ekteskapsloven § 59 tredje ledd. Det er
imidlertid feil. Og særlig om de gir henne et skjevdelingskrav – som noen gjør – for 100 % av dette.
Hannes ”tap” er i så fall bare 50 %.
Kandidaten bør ellers se at Hanne Ruds betaling av avdragene på boliglånet siden 2006 gir henne en
tilsvarende større eierandel i huset. Mens betaling av renter er en løpende driftsutgift som ikke
resulterer i noen økt formue.
Om man vil gå for tilbakebetaling av renter og avdrag, kan det ellers tenkes at Hanne Rud ville bli hørt med et
regresskrav, etter som hun – ut fra det underliggende forhold ektefellene i mellom – har betalt også Knut Ruds
andel av renter og avdrag. Og etter som det dreier seg om pengekrav, er ingen av disse ”utleggene” hun har
gjort for Knut Rud foreldet , jf foreldelsesloven § 10. Men Regresskravet må i så fall kun omfatte det hun ”har
lagt ut” for Knut. Hun kan ikke kreve 100 % tilbakebetalt av Knut.
Noen kandidater vil kreve Knut Rud for renter og avdrag ut fra ”alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper”,
men uten at kandidatene forklare nærmere hva de mener med det.
4.3. Hanne Ruds krav om å få utlagt huset
Hanne Rud krever også huset utlagt til seg. Her bør både ekteskapsloven § 66, og subsidiært
ekteskapsloven § 67 påberopes. Ekteskapsloven § 66 fordi Hanne Rud ”for det vesentlige eier” huset
fra før. Dels har hun sine skjevdelingsmidler – med tillegg for verdistigningen – stående i huset. I
tillegg har hun alene betalt alle avdrag siden 2006. Og så hefter partene for halvparten hver av det
gjenværende lånet. For det tilfelle at retten skulle mene at dette ikke er tilstrekkelig for å bruke
ekteskapsloven § 66, må ekteskapsloven § 67 første ledd, bokstav a), jf annet ledd, subsidiært
påberopes. Tatt i betraktning at Hanne Rud alene har omsorgen for barnet, samt at Knut Rud også er
på reise omtrent halve året, samt at Hanne har skutt inn betydelig mer i huset enn Knut, bør hun få
huset utlagt til seg.
4.4. Kravet på husleie
Knut Rud har krevd husleie fra han ble ”kastet ut” den 14. januar 2012. Og han har for så vidt rett til å
kreve husleie, men da først fra kravet ble fremsatt i det forberedende rettsmøtet den 30. mai 2012, jf
ekteskapsloven § 68 annet ledd, siste punktum.
Dessuten kan han bare kreve husleie for den delen av huset som han har på sin rådighetsdel, som jo er
vesentlig mindre enn Hannes på grunn av hennes skjevdelingskrav og betaling av avdrag siden 2006.
4

Som medeier er for øvrig Knut Rud forpliktet til å dekke sin del av husets driftsutgifter, herunder renter,
kommunale avgifter, o.s.v., frem til boligen blir overført til Hanne ved skiftets avslutning. Noe som normalt
gjøres opp i forbindelse med utlodningen. Så netto er det ikke sikkert at det blir så mye husleie igjen til Knut
Rud.
5. Bevisspørsmål
5.1. Begjæring om bevistilgang - Provokasjonen
I stevningen bør kandidaten også kreve bevistilgang etter tvisteloven § 26-5. Imidlertid er det her
vanskelig å spesifisere beviskravet tilstrekkelig. Kandidaten bør se det og derfor også be om lempning
etter tvisteloven § 26-6 (2).
Det må trekkes kraftig dersom kandidaten kun og helt generelt bare provoserer fremlagt ”all
dokumentasjon av betydning for saken” eller likende. Dessverre er det likevel en del som gjør dette.
Hva bør provoseres fremlagt:
Dokumenter, herunder regnskaper vedrørende Knut Ruds selskaper, også i utlandet, samt også
de tre trustene. Herunder dokumentene rundt Flower Ltd’s kjøp fra Kristian Sand av aksjene i
AS Thunder, samt Sands angivelige krav om tilbakelevering av aksjene, samt også hva de
finansielle anleggsmidlene i AS Thunder består.
Også dokumentasjon for hvor det ble av de EUR 1.05 mill som sto i bankene i Italia, Luxembourg,
Monaco og Sveits bør provoseres fremlagt: Kontoutskrifter, samt bilag for uttak/overføring
av midlene.
Det bør også kreves fremlagt full dokumentasjon om trustene på Cayman Islands, herunder
trustenes statutter og regnskap.
Kandidaten kan ellers ta utgangspunkt i Knut Ruds opplysningsplikt etter ekteskapsloven § 39.
Men påberopelse kun av denne bestemmelsen blir for snaut her, nå som det tas stevning. Videre
blir det også for snaut å kun nevne Knuts sannhetsplikt etter tvisteloven § 21-4, jf også § 21-5.
Opplysningsplikten ekteskapsloven § 39 blir ellers ikke – selv om Knut Rud synes å mene det – borte fordi
Hanne Rud ”kastet” ham ut. Opplysningsplikten etter § 39 gjelder også i separasjonstiden. Den gjelder
også for formue i utlandet. Den går endog foran bl.a. lovbestemt taushetsplikt, jf bl.a. i Ot.prp.nr.28 (1990-
1991), avslutningen i bemerkningen til § 39 på side 108, hvor det heter ”Reglene om opplysningsplikt slår
gjennom i forhold til regler om taushetsplikt”, jf også nedenfor.
5.2. Taushetsplikt påberopt av Knut Rud
Knut Rud påstår også at noe av det som er etterspurt er forretningshemmeligheter, eller at han for
øvrig har taushetsplikt om dette.
Den påberopte taushetsplikt må i så fall bygge på avtale. Og disse avtalene bør kandidaten i seg selv
provosere fremlagt.
Avtalt taushets- eller konfidensialitetsplikt medfører uansett ikke automatisk bevisfritak etter
tvisteloven § 22-10, eller rett til å nekte bevistilgang. I det minste må det da foreligge opplysninger i
det fremprovoserte materialet som etter sin art kan være en forretnings- eller bedriftshemmelighet.
Dette må normalt også være konkurransesensitiv informasjon for selskapet. Det vises ellers til det
Tore Schei skriver i sin bok "Tvisteloven – kommentarutgave", bind II, (Universitetsforlaget 2007), På
side 1123, siste halvdel av siden.
Eventuelle private avtaler om konfidensialitet og/eller taushet, og som Knut Rud her synes å ha
inngått med sin “filleonkel” Kristian Sand, vil mest sannsynlig ikke kunne begrunne noe bevisfritak i
5

skiftetvisten.
Selv om det her likevel skulle forekomme noen genuin forretnings- eller bedriftshemmelighet, og som
i utgangspunktet kanskje også var omfattet av tvisteloven § 22-10, bør Hanne Ruds advokat likevel
kreve bevistilgang i medhold av siste punktum i bestemmelsen, hvor det heter at retten likevel kan gi
pålegg om å gjøre beviset tilgjengelig hvis den finner det påkrevd. I så fall kan retten også gi pålegg
om taushet etter tvisteloven § 22-12.
5.3. Knut Ruds anførsel om ulovlige bevis
Knut Ruds anførsel om at den dokumentasjonen som alt var fremlagt for byfogden - vedrørende
trustene, samt kontoutskriftene fra utlandet - skulle tas ut av saken i henhold til tvisteloven § 22-7, bør
kandidaten bare kort tilbakevise. Disse tingene er åpenbart ikke bevis som er ervervet på utilbørlig
måte.
5.4. Kristian Sand som vitne
Flere vil gjerne føre Kristian Sand som vitne. Og i utgangspunktet er det en god tanke. Men han har
ikke vitneplikt som bosatt på Caymand Island, jf tvisteloven § 24-1 (2).
For å bestå bør kandidaten:
1. Ha satt opp en adekvat stevning etter tvisteloven § 9-2(2) og (3) og tvisteloven § 12(3).
2. Materielt må minimum skjevdelingskravet for Hannes innskudd i huset på Nordstrand være
noenlunde adekvat adressert, samt også hennes krav om å få huset utlagt til seg.
3. Også Knut Ruds selskaper, konti og trustene må være adressert.
4. Kandidaten må ytterligere fremme provokasjoner m.h.t. det viktigste av det som Knut Rud så
langt har nektet å fremlegge.
5. Stevningen må også ha med en påstand som speiler påstandsgrunnlagene. Her kan det
imidlertid ta hensyn til dommerens veiledningsplikt etter tvisteloven § 11-5.
6. Kandidaten må påstå saksomkostninger, men uten at renter nevnes, jf tvangsfullbyrdelsesloven
§ 4-1, tredje ledd.
Glir stevningen ut i argumentasjon og prosedyre, må det trekkes for det. Kandidaten skal ikke vise
hvor mye materiell juss han/hun kan, men levere en prosessuelt adekvat stevning.
Til oppgave 2:
Oppgaven lyder: ”Du er advokat Trond Hansen på Skattekrim og har gjort en helt foreløpig
gjennomgang av dokumentene som ble innhentet fra Byfogdembetet i skiftesaken til ekteparet Rud:
Skriv et kort og konsentrert notat til dine overordnede i Skattekrim om de skatte- og likningsrettslige
problemstillinger som foreligger rundt Knut Rud og som kan være av interesse for Skattekrim.
Foreslå også for dine overordnede tiltak med tanke på Skattekrims videre oppfølging av saken.”
1) Innledning
Et internt notatet er som et utgangspunktet ikke bundet til noen bestem form. Men notatet bør ha et
noenlunde tradisjonelt oppsett, d.v.s.:
6

Sammendrag og konklusjon
Oppdraget, kort
Faktisk bakgrunn, kort
Saksfremstilling med juss og subsumsjon
Noen kandidater er kritiske til at Skattekrim - i en sak etter ekteskapsloven - har fått utlevert et
kopisett av sakens dokumenter, jf tvisteloven § 14-4 (1), bokstav a). Men det blir skjevt om
kandidaten bruker tid på det. Kandidaten bør bare legge til grunn at utlevering har skjedd. Her har nok
for øvrig Byfogden også hjemmel for utlevering i tvisteloven § 14-4 (1) siste punktum.
2) Utgangspunktet
Kandidaten bør ikke problematisere at Knut er skattepliktig til Norge, selv om han er på reise mye av
året. Kandidaten bør også få frem at han - som et utgangspunkt - er skattepliktig for hele sin globale
inntekt og formue, jf skatteloven § 4-1 flg og § 5-1 flg.
Kandidaten kan ellers ta utgangspunkt i Knut Ruds selvangivelser og sammenholde med de
opplysninger som fremkommer av dokumentasjonen fra skiftesaken. Kandidaten bør da også punkt for
punkt ta stilling til om Knut Rud har brutt sin opplysningsplikt etter likningsloven.
Generelt kan kandidaten også bemerke at Knut Rud har hatt en vesentlig lavere inntekt enn det han
hadde i sin siste ordinære jobb frem til 2006, da han begynte som selvstendig næringsdrivende. Når
Knut Rud likevel har fortsatt å jobbe som selvstendig næringsdrivende frem til nå, er det nærliggende
å tro at han kan ha ”skjulte” inntekter og/eller formue. Kandidaten kan her også nevne at NAV justerte
opp Knut Ruds inntektspotensiale da de fastsatte barnebidraget.
I den grad Knut Rud ”kamuflerer” noe av sin formue og/eller inntekt i noe selskap som ikke har
ordinær drift, eller for øvrig ikke har noe annet fornuftig formål enn å unndra skatt, vil også norske
skattemyndigheter eventuelt kunne foreta gjennomskjæring.
Skattekrim skal ellers følge opp straffbare forhold. Spørsmålet om likningen som sådan ligger vel
egentlig utenfor skattekrims område, så lenge dette ikke også utløser noen form for ansvar.
3) Problemstillinger som mer konkret bør tas opp
Kandidaten kan - som Trond Hansen - ta opp følgende problemstillinger med sin overordnede i
skattekrim:
Forholdene rundt Knut Ruds heleide selskap Flower Ltd, som er et dormant company og fritatt
for innsendelse av regnskap til britiske myndigheter. Likevel viser det seg at selskapet har
”kjøpt” aksjene i AS Thunder fra filleonkelen Kristian Sand på Cayman Island. Tatt i
betraktning at AS Thunder har finansielle anleggsmidler for NOK 19 mill, kan det da være
grunn til å undersøke nærmere rundt dette. For eksempel om det kan ligge en skattepliktig
fordel skjult her, for eksempel i form av salg til underpris.
For øvrig er nok Flower Ltd skattepliktig til Norge - kildeskatt - for eventuelt utbytte fra AS
Thunder, jf skatteloven § 2-38 (5), jf § 10-13. Jeg visert også til Rt-2002-144 om skatteplikt
for selskap ledet fra Norge.
Videre synes Knut Rud selv ikke å ha oppgitt selskapets aksjer i sine selvangivelser. Knut Rud
kan også være skattepliktig til Norge for eventuelle inntekter fra Flower Ltd. Dette da
selskapet, selv om dette er hjemmehørende i et annet EØS-land, ikke synes å drive noen reell
økonomisk aktivitet, jf også skatteloven § 2-38 (5).
At aksjekapitalen i Flower Ltd var på NOK 1000, er ellers ikke mistenkelig. I GB er det lov å etablere
selskaper med så lav egenkapital og i en annen valuta enn i GBP. Det har heller ikke vært uvanlig –
7

heller ikke for nordmenn – å drive forretninger i Norge vie at GB-registrert selskap, som kan etableres
med en brøkdel av den egenkapital som var påkrevet i Norge.
De til sammen rundt NOK 7 mill som hadde stått på Knut Ruds konti i Italia, Luxembourg,
Monaco og Sveits, synes ikke å ha vært oppgitt på Knut Ruds selvangivelser. Dette bør også
undersøkes nærmere: Hvor kom pengene fra og hvor har de tatt veien.
Også trustene kan bli skattemessig interessante. Det kan se ut som om disse egentlig er
fordeler som Knut Rud har fått på grunn av sitt arbeid for filleonkelen Kristian Sand. I så fall
kan de betraktes som skattepliktig inntekt. Trustene synes kun satt opp for å unngå beskatning
av inntekter fra Kristian Sand. For øvrig kan det også her bli snakk om formuesbeskatning.
Her kan ellers de såkalte NOKUS-reglene komme inn – skatteloven § 10-60 til § 10-68. Og
etter Skattedirektoratets skatteforskrift (FFSD) § 10-63-2 er Cayman Island et lavskatteland.
Dersom trustene direkte eller indirekte kontrolleres av Knut Rud, blir det mest sannsynlig
skatteplikt, jf skatteloven § 2-4, jf § 10-62. Jeg viser også til Rt-2002-747.
Til slutt i denne sammenheng nevnes at betaling av leien for leiligheten i Holmenkollveien
207, som skjer fra et firma på Cayman Island eid av hans filleonkel Kristian Sand, mest
sannsynlig også er skattbar inntekt for Knut Rud, jf skatteloven § 5-12 (3). Dette da han
arbeider/har arbeidet for Kristian Sand.
4) Forslag til tiltak med tanke på videre oppfølging
Først og fremst bør Trond Hansen foreslå innhenting av ytterligere opplysninger fra Knut Rud selv
etter likningsloven § 4-8 og § 4-10.
Videre bør det innhentes opplysninger fra utlandet, herunder også fra Caymand Island, som Norge
nylig fikk en skatteavtale med.
Videre bør det foreslås bokettersyn i Knut Ruds selskaper. Særlig de som ikke har ordinær drift,
og/eller hvor aksjekapitalen er tapt, men hvor det i årsberetningen likevel heter at den er avgitt under
forutsetning om fortsatt drift. Jf for øvrig likningsloven § 6-15, jf også § 3-5 (1) annet punktum. Her
kan det for eksempel ligge ”skjult reserver” i form av aktiva som er nedskrevet under sin reelle verdi,
o.s.v.
Særlig bør det foretas bokettersyn hos Fauna Invest AS, som ikke har virksomhet og hvor
egenkapitalen er tapt, men som på høsten 2011 likevel hadde råd til aksjetransaksjoner for NOK 12,4
mill. Det kan da virke som om selskapet ikke har overholdt oppgaveplikten etter likningsloven § 6-11.
5) Tiltak ut over informasjonsinnhenting
En del kandidater tar også opp alle de reaksjoner man kan iverksette overfor Knut Rud. Spørsmålet i
oppgaven var imidlertid ”Foreslå også for dine overordnede tiltak med tanke på Skattekrims videre
oppfølging av saken”. I den videre oppfølgingen er det nok nå innhenting av informasjon til
bedømmelse av Knut Ruds skattemessige posisjon står øverst på dagsorden. Før man har fått innhentet
slik informasjon, blir det litt prematurt å foreslå konkrete reaksjoner overfor Knut Rud. Men jeg tror
ikke vi skal trekke for mye hos dem som likevel gjør dette, bare dette for øvrig blir noenlunde riktig.
Dersom Knut Rud har gitt uriktige og/eller ufullstendige opplysninger i sine selvangivelser, kan
likningen ellers endres innen 10 år, jf. likningsloven § 9-6 (3) bokstav a).
Feil opplysninger er i seg selv også straffbart etter skattebetalingsloven § 18-2.
8

Videre kan det være grunnlag for skjerpet tilleggsskatt, jf likningsloven § 10-5, eventuelt foreligger
det også skattesvik, jf likningsloven § 12-1 og eventuelt § 12-2. Det kan således også være aktuelt med
politianmeldelse. Kandidaten bør i så fall også se at det kan oppstå en problematikk her om
dobbeltstraff.
For å bestå bør kandidaten:
1) Kandidaten må ikke være i tvil om Knut Ruds skatteplikt til Norge.
2) Om det kan være inntekter som er unndratt beskatning må begrunnes rettslig. Det er ikke nok
å bare gjengi relevant faktum.
3) Det samme gjelder om formue kan være unndratt beskatning.
4) Særskilt bør kandidaten ha noen betraktninger rundt Flower Ltd og AS Thunder, da Flower
Ltd ikke synes å ha normal virksomhet og også synes ledet fra Norge.
5) Også rundt Fauna Invest AS bør kandidaten ha noen betraktninger, da på bakgrunn av
aksjehandel senhøstes 2011 for NOK 12,4 mill.
6) Kandidaten må også kommentere at leien for leiligheten i Holmenkollveien 207 ble betalt av
et firma på Cayman Island, eid av Knut Ruds filleonkel, som han selv arbeidet for.
7) Kandidaten må også si noe kort om Trustene og gjerne ha funnet frem til noe rettspraksis.
8) Og det må være med noen begrunnede og konkrete forslag med hensyn til skattekrims videre
oppfølging.
Blir kandidatene for fantasifulle og utflytende her, må det trekkes kraftig.
En del går ellers til den motsatte ytterlighet. De konsentrerer seg stor sett bare om de tiltak som kan
iverksettes. Det blir imidlertid fort for snaut og for utilfredsstillende.
Til oppgave 3:
Oppgaven lyder: ” Du er advokat Inger Strand. Skriv en anke over Oslo tingretts dom av 21. mars
2013, hvor Knut Rud ble dømt til 60 dagers fengsel for "Offentlig å ha oppfordret til drap på
offentlige tjenestemenn ved NAV og/eller forherliget en slik handling eller å ha medvirket dertil””
1) Innledning
Kandidaten må her klare å sette opp en adekvat anke/støtteskriv. Det er ellers ikke noe krav i
straffeprosessen m.h.t. at anken skal settes opp som et prosesskrift, straffeprosessloven § 312.
Kandidaten bør være klar over at ankefristen – til forskjell fra sivilprosessen – bare er 2 uker, jf
straffeprosessloven § 310.
Noen kandidater mener at anken er for sent fremsatt, men ber likevel anken fremmet under henvisning
til straffeprosessloven § 318, jf ellers Rt-2011-1656 og Rt-2012-1683. Og det er greit.
Videre bør en anke - som utformes av en advokat - tilfredsstille både skal-kravene og bør-kravene i
straffeprosessloven § 314
Det bør her ankes over saksbehandlingen, lovanvendelsen og eventuelt bevisbedømmelsen, samt også
straffeutmålingen.
Kandidaten bør se at saken gjelder straffeloven § 140, som har en strafferamme på 8 år, og at anken
derfor ikke kan nektes fremmet, jf straffeprosessloven § 321 tredje ledd.
9

Knut Rud skal ellers ha forsvarer i lagmannsretten, jf straffeprosessloven § 328, selv om dette i
utgangspunktet er en tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248. Advokat Strand kan i selve anken
be seg selv oppnevnt som forsvarer.
2) Ankegrunner – saksbehandlingsfeil
Utgangspunktet her er at det er avsagt en tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248. Og
saksbehandlingsfeil må således vurderes i forhold til det.
Den helt avgjørende saksbehandlingsfeilen her er at begjæringen om pådømmelse ble fremmet av
politiet. Men kompetent påtalemyndighet for straffeloven § 140 er Riksadvokaten, jf straffeprosessloven
§ 65 (2). Dette er en saksbehandlingsfeil som skal tillegges ubetinget virkning, jf
straffeprosessloven § 342 annet ledd. Dette bør kandidaten se.
Derfor skal dommen oppheves.
Mange kandidater ser også de øvrige saksbehandlingsfeilene som er begått her, fra ukorrekt
fremgangsmåte fra dommerfullmektigen, mangelfullt samtykke fra Knut Rud og til mangelfull
tilståelse, i det minste i forhold til det subjektive. Og en del kandidater blir til dels ganske
oppfinnsomme og fantasifulle her, og hevder for eksempel også mangelfulle domsgrunner – noe som
oppgaveteksten ikke gir grunnlag for å ta stilling til – som til at dommerfullmektigen ikke kunne styre
denne saken på grunn av strafferammen. Det siste er for øvrig feil, da dommerfullmektiger kan styre
tilståelsessaker med en strafferamme opp til 10 år, jf også Rt-2007-1040.
Dersom kandidaten behandler de saksbehandlingsfeilene som tas opp på feil måte, må det trekkes for
det.
Det må også trekkes kraftig om kandidaten vil kreve frifinnelse på grunn av saksbehandlingsfeil.
3) Ankegrunn – lovanvendelse
En del av oppgaven var ellers å finne frem til den bestemmelse som Knut Rud er dømt etter. Og det er
straffeloven § 140.
Etter kjennelsen i Rt-2012-1211 - særlig avsnitt 18 til 22 - må imidlertid kandidatene legge til grunn at
straffeloven § 140 ikke rammer det Knut Rud her er siktet for. Han skal således frifinnes.
Her må det trekke kraftig ned om kandidaten isteden vil oppheve dommen på grunn av feil lovanvendelse.
4) Ankegrunn – feil bevisbedømmelse
Enkelte kandidater har også anført feil bevisbedømmelse. Det hevdes da blant annet at Knut Ruds
uttalelse ”Jeg skal sørge for at den eller de av dere som får ryddet disse folkene på NAV av veien får
en pen påskjønnelse” er feiltolket. Formuleringen ”ryddet av veien” kan også bety noe annet enn drap,
for eksempel som et ønske om at ”disse folkene på NAV” blir oppsagt eller avskjediget fra sine
stillinger.
De som tar opp dette, bør ikke trekkes for det, hvis argumentasjonen for øvrig er adekvat.
5) Ankegrunn - straffeutmåling
Det bør også - subsidiært - ankes over straffeutmålingen. Dels kan det ankes generelt over
straffeutmålingen. Men det kan også ankes på grunnlag av straffelovens § 56 bokstav b) og/eller d);
berettiget harme og/eller ”bevisstløshet som var en følge av selvforskyldt rus, og særdeles formildende
omstendigheter”. Det siste her – som er bokstav d) – vil imidlertid være nokså vanskelig å begrunne
på en adekvat måte, slik faktum ellers er beskrevet i oppgaven.
10

6) Krav - påstand i anken
Når det foreligger saksbehandlingsfeil – som her – skal man normalt nedlegge prinsipal påstand om
opphevelse av dommen.
Her er imidlertid Knut Rud domfelt for noe som ikke er straffbart etter straffeloven §140. Da skal
kandidaten – under henvisning til straffeprosessloven § 322 første ledd nr 2, jf straffeprosessloven §
326 første ledd i.f. – prinsipalt nedlegge påstand om frifinnelse uten ankeforhandling. Den subsidiære
påstanden blir da opphevelse av tingrettens dom. Mens den atter subsidiære påstanden blir at anken
henvises, jf straffeprosessloven § 325, og Knut Rud for øvrig anses på mildeste måte.
For å bestå bør kandidaten
(1) Ha satt opp en adekvat utformet anke i forhold til straffeprosessloven § 314.
(2) Ha en adekvat behandling både av saksbehandlingsfeilen og lovanvendelsesfeilen. Hvis
kandidaten - etter å ha funnet Rt-2012-1211 - hopper over saksbehandlingsanken, har
kandidaten normalt ikke bestått på denne deloppgaven.
(3) For øvrig bør anken være logisk oppbygget.
Det må trekkes kraftig om kandidaten ikke ser at dette dreier seg om en tilståelsesdom, og isteden
behandler dette som en ordinær straffesak som er feilaktig pådømt uten hovedforhandling, uten meddommere,
o.s.v.
Til oppgave 4:
Oppgaven lyder: ”Har noen av advokatene – om noen i det hele tatt – krenket noen bestemmelse i
Regler for god advokatskikk (advokatforskriftens kapitel 12)? I eventuelt bekreftende fall:
Hvilke(n) bestemmelse(r) og hvorfor.”
Det er ikke mange brudd på Regler for god advokatskikk (RGA) her. Men enkelte er det og de bør
kandidaten se.
For advokat Inger Strand
a) Hun ble enig med Knut Rud om ikke å besvare brevet fra advokat Dalen av 26. mars 2012.
Det er neppe i seg selv i strid med RGA å råde en klient til ikke å besvare et brev, selv om
dette kommer fra motpartens advokat. Men her hadde Knut Rud opplysningsplikt etter
ekteskapsloven § 39. Og da er det i strid med RGA punkt 1.3 å råde klienten til ikke å svare.
Etter RGA punkt 1.2 annet ledd, skal for øvrig også advokaten ivareta sin klientens interesser
”innenfor lovens rammer”.
b) Den 3. mai 2012 lot advokat Inger Strand klienten Knut Rud fritt selv utforme et brev i hennes
navn, samt at hun også lot sekretæren sin underskrive dette i hennes navn, mens hun selv var
bortreist. Dette var ukorrekt av en advokat og i strid med RGA punkt 1.3. Det kan endog
spørres om advokat Strand på denne måten i tillegg har brutt RGA punkt 2.2, siden det nok
kan sies å gå på både hederlighet og integritet når en advokat, som er bortreist, tillater at
klienten sender brev i advokatens navn.
c) Noen mener advokat Inger Strand brøt sin taushetsplikt på skiftesamlingen den 10. september
2012 da hun dels røpet sensitive personopplysninger om Knut Rud – blant annet om at han var
syk, og for øvrig også ga opplysninger om Knuts syn på de forskjellige skiftespørsmålene. I
mine øyne blir det for sært, slik faktum for øvrig er beskrevet.
11

For advokat Marit Dalen
En god del kandidater mener at advokat Marit Dalen har brutt RGA punkt 2.1.1 fordi hun som
svigerinne ikke var uavhengig. Dersom hun var søster av ektemannen Knut Rud, kan nok det
være tilfelle. Da kan det også være snakk om konflikt og brudd på RGA punkt 3.2.1. Men
dersom Marit Dalen var gift med Hanne Ruds egen bror, er nok dette innenfor det akseptable i
forhold til RGA, jf ADA-2006-D76.
For advokat Kari Haugen
Noen mener at hun - som in-house-advokat - opptrådte i strid med RGA punkt 1.3, fordi hun
”truet” Hanne Rud med oppsigelse. Noen hevder også at en slik oppsigelse ikke ville ha vært
saklig begrunnet. Det er imidlertid feil. Internregler som begrenser handel med verdipapir for
ansatte og deres nærmeste, blant annet av hensyn til lovreglene om innsidehandel, er helt
vanlige og også legitime. Også advokatfirmaer har slike regler. Hvis noen ansatte - eller deres
nærmeste - ikke vil akseptere slike internregler, er dette utvilsomt oppsigelsesgrunn;
ordrenekt. På tilsvarende måte som om noen på en mer tradisjonell arbeidsplass nekter å
innrette seg etter bedriftens interne sikkerhetsregler.
For øvrig er det vanskelig å se at noen av advokatene har forbrutt seg mot RGA.
Noen legger til grunn at skiftetvisten i deloppgave 1 er anlagt for sent, samt at også anken i
deloppgave 3 var sendt inn for sent, og påstår da brudd på RGA punkt 1.2 og/eller punkt 3.12 og/eller
punkt 4.1 og 4.2. Dette er litt søkt, men det bør ikke trekkes noe særlig for det. For øvrig er rettens
frist for å reise skiftetvist ikke er preklusiv. Og om det for øvrig er advokaten skyld at anke/støtteskriv
sendes for sent til retten, vil domfelte normalt få oppreisning.
For å bestå på deloppgave 4, bør kandidaten ha sett problemstillingene for advokat Inger Strand
under punkt a) og punkt b) ovenfor.
Besvarelsen må inneholde korte begrunnelser for hvorfor det foreligger brudd. En ren oppramsing av
hvilke regler som er brutt er ikke nok for å bestå.
En del er også nokså oppfinnsomme m.h.t. hvilke bestemmelser som er krenket i de forskjellige
sammenhengene. Men om dette ikke blir alt for fantasifullt bør det ikke trekkes for det.
En del kandidater kan nok vegre seg for å ta konkret standpunkt, og skriver at dette og hint ”kan” være
brudd på RGA, eller lignende. Blir det for mye av slikt, må det trekkes for det. Kandidaten må ta et
standpunkt og begrunne det.
S a m l e t :
…………………….
For å bestå samlet, bør alle deloppgavene være bestått. Bedømmes besvarelsen av én deloppgave til
ikke bestått, må det ikke være nevneverdige svakheter ved noen av de tre øvrige delbesvarelsene om
kandidaten likevel skal kunne bestå. Er mer enn en delbesvarelser bedømt til ikke bestått, må den
samlede besvarelsen uansett bedømmes til ikke bestått.
12