Nytt Norsk Salmeleksikon Bind 2_.pdf - Akademika forlag

NYTT NORSK
SALMELEKSIKON

NYTT NORSK
SALMELEKSIKON
bind ii
*
h–m
Stig Wernø Holter
David Scott Hamnes
Inger Vederhus
Trondheim 2012

© Akademika forlag, Trondheim 2012
ISBN 978-82-321-0048-4
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt
etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og
avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også
filer, kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk formgivning: Type-it AS
Omslag: Mari Røstvold, Akademika forlag
Papir: Arctic Matt 100 g
Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS
Utgivelsen er støttet av Norsk kulturråd, Lindemans Legat og Universitetet i Bergen.
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.
Akademika forlag
Postboks 2461, Sluppen
7005 TRONDHEIM
Tlf.:73 59 32 10
E-post: forlag@akademika.no
www.akademikaforlag.no
Forlagsredaktør: laila.andreassen@akademika.no

INNLEDNING
Norsk hymnologisk forening (NHF) har hermed gleden av å legge frem bind II
av Nytt norsk salmeleksikon. For generell innledning til verket viser vi til bind I.
Det foreliggende bind bringer kommentarartikler til salmene fra H til M. I april
2012 gjorde Kirkemøtet sitt endelige vedtak om ny salmebok for Den norske kirke,
Norsk salmebok 2013. I utvalget av salmer følger vi det samme prinsippet som lå til
grunn for bind I, nemlig å omtale de salmene som er felles for NoS og NoS 2013.
En håndfull salmer som etter deres plass i alfabetet skulle ha stått i bind I eller II,
men som i en fase var ute av salmebokrevisjonen eller er blitt oversett, vil bli behandlet
i bind III. Bind III vil også inneholde fyldige registre til hele leksikonet.
Nytt norsk salmeleksikon bind II er redigert av Stig Wernø Holter, David Scott
Hamnes og Inger Vederhus. Forfatterne er (i alfabetisk rekkefølge):
Emma-Elze Bongers (E-EB)
Thröstur Eiriksson (TE)
Egil Elseth (EE)
Ingrid Gjertsen (IG)
Ragnar Grøm (RG)
David Scott Hamnes (DSH)
Stig Wernø Holter (SWH)
Vigdis Berland Øystese (VBØ)
Anne Kristin Aasmundtveit (AKA).
29. mars 2012 avgikk Egil Elseth ved døden, 85 år gammel. Hans innsats for å spre
kunnskap om våre salmer og salmediktere er betydelig, og vi er takknemlige for de
bidragene han rakk å levere til salmeleksikonet. Det vises ellers til omtale av medarbeiderne
på siste side.
Når ikke annet er anført, er bibelsitatene hentet fra Bibelselskapets nye oversettelse
(Bibelen 2011). Henvisninger til kirkeårets dager og tekster tar hensyn til de
nye tekstrekkene fra 2011. Det er benyttet noen flere forkortelser enn i bind I, se
egen liste i dette bindet. Noteskrivingen er utført av Stig Wernø Holter.
Alle tolkninger og kommentarer har vært drøftet i redaksjonen, men står for den
enkelte artikkelforfatters regning.
5

tillatelser
I den grad det har vært mulig, er nålevende opphavspersoner eller rettighetshavere
blitt kontaktet med spørsmål om tillatelse til å gjengi opphavsrettsbeskyttet materiale.
Vi beklager dersom det i enkelte tilfeller ikke har lykkes å komme i kontakt
med rette vedkommende.
takk
Utarbeidelsen av et verk som dette ville ikke vært mulig uten hjelp fra et stort antall
personer. Hymnologer og salmevenner i inn- og utland, språkkyndige, bibliotekarer,
opphavspersoner og deres slektninger, forlagsredaktør Laila Andreassen hos
Akademika forlag og alle som har oppmuntret oss under arbeidets gang, til dere
alle retter vi en stor og hjertelig takk!
Arbeidet med leksikonet er dels utført på dugnadsbasis, dels med støtte fra Det
faglitterære fond, Opplysningsvesenets fond (OVF) og Meltzer-fondet (Universitetet
i Bergen). Utgivelsen er støttet av Norsk Kulturråd, Lindemans Legat og Universitetet
i Bergen.
6
Bergen i august 2012
Stig Wernø Holter David Scott Hamnes Inger Vederhus

FORKORTELSER
a = anapest
amf = amfibrak
bl = blandet
bl. = blad
bm = bokmål
Br 1764 = Breitendichs koralbok, 1764
CA = Confessio Augustana
c.f. = cantus firmus (melodistemme)
d = daktylos
DDS = Den danske salmebog, 1953/2002
Ev-kr = Evangelisk-christelig Psalmebog, 1799
EG = Evangelisches Gesangbuch, 1994
EH = The English Hymnal, 1906
EKG = Evangelisches Kirchengesangbuch, 1950
ELW = Evangelical Lutheran Worship, 2006
Fs = Svensk Psalmbok för den evangelisk-lutherska kyrkan
i Finland, 1986
F = Norsk Salmebok. Forslag til felles salmebok for Den
norske kirke, NOU 1981: 40
GB = Gudstjenestebok for Den norske kirke, 1992
Gb = Psalme-Bog eller en Samling af gamle og nye Psalmer
(Guldbergs salmebok), 1778
GT = Det gamle testamente
H = Psalmebog for Kirke og Hus (Hauges salmebok), 1873
HAM = Hymns Ancient and Modern, 1861 (og senere)
IKO = Institutt for kristen oppseding
j = jambisk
K = Den Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog (Kingos salmebok),
1699
KNK = Koralbok for den norske kirke, 1926
LBW = Lutheran Book of Worship, 1978
LML = L.M. Lindemans koralbok, 1877
7

L = Kirkesalmebog (Landstads salmebok), 1869/70
LH = Lov Herren: Katolsk salmebok, 2000
LR = Landstads reviderte salmebok, 1926
mel. =melodi
mel.henv. = melodihenvisning
mel.tilv. = meloditilvising
MB = Melodiboken, 1926/1956
MM = Menighedens Melodier, 1920
NK = Nordisk koralbok, 1960
NMO = Norsk Musikforlag, Oslo
Nn = Nynorsk salmebok, 1925
nn = nynorsk
NoKo = Norsk koralbok, 1986
NoS = Norsk salmebok, 1985
NoS 2013 = Norsk salmebok 2013
NT = Det nye testamente
OAL = O.A. Lindemans koralbok, 1835/38
P = Den Nye Psalme-Bog (Pontoppidans salmebok), 1740
par = og parallellsteder (i bibelhenvisninger)
R = Psalmebog til Kirke- og Hus-Andagt (Roskilde konvents
salmebok), 1855
S-73 = Salmer 1973
S-97 = Salmer 1997
s.e. = søndag etter
s.e.tref. = søndag etter trefoldighetssøndag
SfU = Salmer for ungdom, 1965/1968
SoV = Salmer og viser, 1983
sp. = spalte
str =strofe(vers)
SvPs = Den svenska psalmboken, 1937/1986
t = trokeisk
t. = takt
Th = Den danske Psalmebog (Thomissøns salmebok), 1569
U 1968 = Utkast til felles salmebok for Den norske kirke, 1968
Z = Koral-Melodier til den Evangelisk-christelige Psalmebog
(Zincks koralbok), 1801
→ = endret til; se (i litteraturlisten)
I bibelhenvisningene benyttes det samme forkortelsessystem som i Bibelselskapets
oversettelse av 2011.
8

443 Halleluja, jeg har min Jesus funnet
Mel. Nu rinder solen op etc.
[1] Halleluja! jeg har
Min JEsum funden,
Hans naades glands er klar
I mig oprunden,
Nu seer jeg veyen til
GUds frydebolig,
Nu kand, nu skal, nu vil :,:
Jeg vandre trolig.
2. Velan! min tiid er knap,
Jeg faaer at rende,
Hvor løbe de i kap,
Som kronen kiende,
Al verden vil jeg først
Med eet forkaste,
Og som en hiort i tørst :,:
Til himlen haste.
3. Kun fort paa livets vey,
Oplyste siele!
I maae i sandhed ey
I verden dvæle,
En hver for GUd sig til
Den sag forpligte,
At vi til himlen vil :,:
Allene sigte.
4. Al verden er forgiort
I alle sinde,
Og troer: der ey er stort
Hos GUd at vinde,
Det gaaer, som det er van,
I alle hiørner,
Til hun i døden an :,:
Paa dommen tørner.
9

10
5. Da skal hun faae at see,
Hvorfor hun slæbte,
Og efter evig vee
I tiden stræbte.
At hun har giort sig alt
For stor umage,
At legges ned i salt :,:
Og helved-lage.
6. Det er jo ret nok til
De svine-lemmer,
Som jorden have vil
Og himlen glemmer,
Som verdens lysters mad
Og mask udvælge,
Og himlens engle-fad :,:
For intet selge.
7. I sær er det en spot,
Ja mord at kalde,
Naar de, som kiendte got,
Fra naaden falde,
Som hunden til sit spye
Sig graadig vender,
Og vasket soe paa nye :,:
Til sølen render.
8. Men I, som kiende ham,
Der for os døde,
Og kalde det en skam
Ham ey at møde,
Hvad øyeblik hand vil,
I brude-smykke,
I faaer i sandhed til :,:
Heran at rykke.
9. Gaaer fort, og strider mod
De onde tanker,
Som sig i eders blod
Om sielen sanker,
Endog den mindste lyst

Ret at bekrige,
Bekræfter haabets trøst :,:
Til himmerige.
10. Det er en liden tiid,
Saa har jeg vunden,
Saa er den gandske striid
Med eet forsvunden,
Saa kand jeg hvile mig
I rosen-sale,
Og u-afladelig :,:
Min JEsum tale.
11. Mig tykkes, at jeg seer,
Hvor GUd sig fryder,
Naar JEsu kæmper meer
Igiennembryder,
At det kand ende faae
Med deres plage,
Og hver sin krone maa :,:
Af JEsu tage.
12. Jeg seer dig nok, min krands,
I himmerige,
For dine perlers glands
Maa solen vige,
Og naar jeg tænker paa,
Hvo dig fortiente,
Saa veed jeg, at jeg maa :,:
Dig vist forvente.
(Kilde: Hans Adolph Brorson: Samlede skrifter, bd. II s. 240ff.)
teksten
Salmen er første gang trykt i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr, 1735. Den
er plassert under kap. 5: «Om Bestandighed og Fremvext i Troen.» Salmen kom
ikke inn i kirkesalmeboken før med Landstad, 1869. Han tok med syv strofer (1–3,
9–12) og plasserte den på Søndag Septuagesima (Vingårdssøndagen). Han reviderte
teksten forsiktig, bl.a. ved å erstatte «Velan» med «Fremad» (str 2) og «rosensale»
med «Rosendale». Hauge har samme strofeutvalg, men holder seg tett til originalen.
LR reduserte til seks strofer (str 3 ut) og NoS til fem (str 11 ut). Gustav
Jensen rettet rimet i siste del av str 10 med følgende resultat: «Så kan jeg hvile der
11

I rosendale :/: Og livets kilde nær :/: Med Jesus tale.» NoS gikk her tilbake til originalen.
Heller ikke Jensens mandige strid (str 9) overlevde siste revisjon.
Etter hans eget ønske står str 4 på Søren Kierkegaards gravstein på Assistens Kirkegård
i København. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden: «Halleluja,
eg no Hev Jesus funne» (str 1, 10–12, Nn).
Salmen er innrammet av 3 + 3 strofer i jeg-form. Her er det den troende som
synger. Så følger fire strofer der verden omtales som «hun» (str 4–5) og de frafalne
som «de» (str 6–7). I str 8–9 henvender forfatteren seg med formaning og oppmuntring
til dem som kjenner Jesus. Fra str 10 er det igjen jeg-formen som overtar.
Hovedmetaforen har Brorson funnet hos Paulus i 1 Kor 9,24–27. Det er bildet av
et løp på idrettsbanen, og det er vinneren av seiersprisen som synger. Premien er
Jesus! For å nå målet og vinne prisen, har løperen måttet kaste fra seg alt som hemmer
og hindrer. Premiens verdi overskygger alle anstrengelser og prøvelser underveis.
Det er ingen tid å miste. Hvordan det går med den «forgjorte» (forheksede)
verden, males i sterke og frastøtende bilder i salmens midtdel, som i NoS er utelatt.
Hensikten er å få utøverne (de troende) til å fokusere på målet, det ene nødvendige.
Dette utmales vakkert i siste strofe.
Med henvisning til bl.a. denne salmen sier Blom Svendsen at pietismen ville gi
uttrykk for «besittelsens glede» (Svendsen 1935 s. 212). Salmen har et sterkt uttalt
her og der-perspektiv. Men selve løpet og det mest konkrete og stygge, f.eks. hunden
som eter sitt eget spy, er redigert bort. Dermed svekkes også kontrastene i teksten.
Merknader til versjonen i NoS:
Str 1: «vandre trolig» = vandre trofast.
Str 2: Kronen = seierskransen. «Hjort i tørst», se Sal 42,2.
Str 3: Det er Landstad som har endret «bekræfter haabets trøst» til «løfter …».
Hermed har også en meningsforskjell oppstått. Mens Brorson sier at kampen mot
synden bekrefter (styrker) den trøst (tillit) til himmelen som håpet gir, så sier Landstad
at den trøst som håpet gir blir løftet opp til himmelen. Meningen hos Brorson
må – rett forstått – sies å være den mest presise.
Str 4: «Det er en liten tid» = om en kort tid.
Str 5 er rettet til «min krans», dvs. seierskransen, litterært sett en apostrofe. Siste
del av strofen må leses slik: «Når jeg tenker på at seierskransen er Jesu fortjeneste,
så er jeg viss på at jeg skal få den.»
Versemål: 65.65.65.65 – j. Enderim som kryssrim. Hver nest siste linje gjentas.
Kingo-salmen, hvis melodi Brorson viser til, har et noe annet versemål, uten gjentakelse:
65.65.11 6.65 – j.
forfatter
H.A. Brorson, se artikkel «Den store, hvite flokk, å se».
12

melodien
Se artikkel «Nå rinner solen opp av østerlide».
Brorsons melodihenvisning gjelder en annen melodi, nemlig den som ble kjent
i Norden gjennom Kingos Aandelige Siunge-Koors Første Part, 1674:
Denne melodien ligger til grunn for en norsk variant, NoS 74. DDS 2002 benytter
en melodi av Oluf Ring.
komponist
H.O.C. Zinck, se artikkel «Fra fjord og fjære».
SWH
177 Han er oppstanden, store bud!
178 Han er oppstaden, dyre ord!
Mel. Af Høyheden oprunden er: etc.
Han er opstanden, store Bud!
Min Gud er en forsonet Gud!
Min Himmel er nu aaben:
Min Jesu seyerrige Død
Fordømmelsernes Piile brød,
Og knuste Mørkheds Vaaben:
O! Røst! Min Trøst!
Ved hans Seyer,
Som jeg eyer,
13

Helved bæver:
Han var død, men see! han lever.
(Kilde: Psalme-Bog eller en Samling af gamle og nye Psalmer,
Kiøbenhavn 1786 [1778] nr. 11.)
teksten
Salmen er første gang publisert i Gb. Her gis følgende anvisning om salmens bruk:
«Førend Evangelium læses af Prædikestoelen, […] fra Paaske til Christi Himmelfarts
Dag een Gang, men i Paaske Helligedage tre Gange [det følgende vers].»
Salmen er et av de tre høytidsversene av fru Boye som fortsatt synges i Norge. I
Danmark er de glemt. Både Landstad og Hauge tok høytidsversene med i sine salmebøker.
De skulle dog bare synges én gang. Høytidsverset for påske ble oversatt til
nynorsk av Elias Blix og publisert posthumt i Luthersk Kirketidende 24. mai 1902.
Verset gikk videre til LR og Nn. I NoS er det kun gjort ubetydelige ortografiske
endringer. Verset ble oversatt til engelsk av George A.T. Rygh i 1909: «He is arisen!
Glorious Word!» og kom med i den norsk-amerikanske The Lutheran Hymnary,
1913.
Teksten må forstås som troens respons på budskapet («store bud») om Jesu oppstandelse
fra de døde. Åpningslinjen omtaler den oppstandne i tredje person, uten
at noen nærmere identifisering er nødvendig. Etter den innledende proklamasjonen
går salmen over i første person entall. Jeg-personen er det frelste menneske,
eller – som kollektivt jeg – den frelste menighet. Når hendelsene fra påskemorgen
proklameres i gudstjenesten, blir menigheten gjort samtidig med hendelsene. Men
hvem tilhører røsten som tiltales i linje 7? Det kan være budbringerens, enten den
nå tilhører engelen ved graven, Maria Magdalena eller et annet av de første vitnene.
Koplingen til «min trøst» og fortsettelsen («Ved hans seier …») taler imidlertid
for at det er Kristus selv som roper ut sin seier over fordervskreftene. Den
litterære figuren pars pro toto tillater en del å representere helheten, og i dette tilfellet
står røsten for personen. At helvetet bever (av skrekk), er fordi det må se seg
slått og må gi fra seg sin makt. Til siste linje, se Åp 1,18.
Den grunnleggende metaforen Boye benytter er en krigsmetafor: Jesus har kjempet
mot de mørke kreftene og har vunnet seieren. Samtidig har Gud vunnet over
seg selv; han er en forsonet Gud. Fordømmelsen som synden førte til og som
stengte veien til himmelen, er opphevet (Rom 8,1). Eksplisitt nevnes synden bare
i Blix’ oversettelse. Pilene som før har rammet oss, er nå brutt. Paulus skriver at
vi med «troens skjold […] kan slukke alle den ondes brennende piler» (Ef 6,16). I
bokmålsteksten av høytidsverset er pilene knyttet til fordømmelsen(e), mens det i
nynorskteksten er døden som skyter, her personifisert som en angripende kriger.
Versemålet er lånt fra «Wie schön leuchtet der Morgenstern» av Philipp Nicolai,
se artikkel «Ei morgonstjerne klår og fin».
14

forfatter
Birgitte Cathrine Boye, se artikkel «En frelser er oss født i dag».
oversetter
Elias Blix, se artikkel «Anden over vatnet sveiv».
melodi og komponist
Se artikkel «Ei morgonstjerne klår og fin».
SWH
191 Han er oppstanden. Halleluja!
1. Kiongozi
Mfurahini, Haleluya,
Mkombozi amefufuka.
Amefufuka, Haleluya,
Msifuni sasa yu hai.
Wote
Tumwimbie sote kwa furaha.
Yesu ametoka kaburini.
Kashinda kifo, Haleluya,
Haleluya, Yesu yu hai.
2. Amefufuka Mkombozi,
Haleluya, tushangilie.
Nguvu za mwovu ameshinda.
Ametuondoa kufani.
Tumwimbie sote kwa furaha.
…
3. Malaika aliwaambia
Wanawake, «Msiogope.
Sasa kaburi lipo tupu,
Kwani Yesu amefufuka.»
Tumwimbie sote kwa furaha.
…
4. «Amebatilisha Shetani.
Amewaletea wokovu.
15

16
Kwa hiyo ninyi mtangaze,
Ni hakika, Yesu yu hai.»
Tumwimbie sote kwa furaha.
…
5. Na sis sote tumtukuze.
Yesu Kristo amefufuka.
Tumwimbieni, Haleluya,
Siku ya tatu kafufuka.
Tumwimbie sote kwa furaha.
…
6. Yu hai Kristo, Mkombozi.
Ametushindia milele.
Mauti haina nguvu tena,
Kwani Yesu hutuhuisha.
Tumwimbie sote kwa furaha.
…
(Kilde: Laudamus, Genève 1984 nr. 60.)
1. Cantor:
He has arisen, Alleluia.
Rejoice and praise Him, Alleluia.
For our Redeemer burst from the tomb,
even from death dispelling its gloom.
Congregation:
Let us sing praise to him with endless joy.
Death’s fearful sting he has come to destroy.
Our sins forgiving, Alleluia.
Jesus is living: Alleluia.
2. For three long days the grave did its worst,
until its strength by God was dispersed.
He who gives life did death undergo,
and in its conquest his might did show.
Let us sing praise to him with endless joy.
…
3. The angel said to them, «Do not fear,
you look for Jesus who is not here.
See for yourselves the tomb is all bare;
only the grave cloths are lying there.»
Let us sing praise to him with endless joy.

…
4. «Go spread the news, he’s not in the grave.
He has arisen uns [sic] all to save.
Jesus’ redeeming labors are done.
Even the battle with sin is won.»
Let us sing praise to him with endless joy.
…
5. He has arisen to set us free.
Alleluia, to him praises be.
The power of Satan no longer binds,
nor can enslave the thoughts of our minds.
Let us sing praise to him with endless joy.
…
6. Jesus is living, let us all sing.
He reigns triumphant, eternal King,
and he has promised those who believe
into his kingdom he will receive.
Let us sing praise to him with endless joy.
…
(Kilde: Laudamus, Genève 1984 nr. 60.)
Gjengitt med tillatelse av Det lutherske verdensforbund (The Lutheran World Federation).
teksten
Teksten er skrevet av Bernhard Kyamanywa i 1966. Denne tanzanianske påskesalmen,
opprinnelig skrevet på swahili, har oppnådd nærmest universell utbredelse
gjennom to flerspråklige salmebøker: Det lutherske verdensforbunds Laudamus (4.
utg. 1970) og Kirkenes verdensråds Cantate Domino (1974), i sistnevnte med fire
strofer. Men den ble første gang trykt i sangboken Tumshangilie Mungu i 1968. I
Laudamus står den på swahili og engelsk (ved Howard S. Olson), i Cantate Domino
også på tysk. Den er også oversatt til en rekke andre språk. Anne M. Brodal svarer
for den norske oversettelsen fra 1979. Den gjengir str 1–4, formodentlig basert på
både den engelske og tyske teksten. (Den engelske teksten nevner likkledet i str 3
til forskjell fra den tyske og den norske.) I omkvedets 3. og 4. linje har Brodal plassert
hallelujaropene først.
Sangen er et eneste stort gledesutbrudd over Jesu oppstandelse og hans seier over
synden og døden. Hallelujaropet, som stilnet i fastetiden, slippes nå løs. Etter den
proklamerende str 1 gir str 2 et tilbakeblikk på langfredag og Jesu opphold i dødsriket.
Str 3 og 4 parafraserer påskeevangeliet (Mark 16,6ff par). Det er kvinnene
ved graven som møtes av engelen med ordene «Frykt ikke mer! Han som du søker,
er ikke her». De får det betydningsfulle oppdraget å fortelle at graven er tom. Her
17

åpner salmen for det verdensvide misjonsperspektivet, noe som kommer sterkere
til uttrykk i den seksstrofige versjonen.
Sangen består av vers (forsanger) og omkved (forsamling) og er velegnet for
utenatsynging. Versemål: 99.99.10.10.99 – d-t. Enderim som parrim.
forfatter
Bernhard Kyamanywa (uttales Kiamánua), f. 1938, prest i den evangelisk-lutherske
kirken i Tanzania. Han var foreldreløs og ble oppdratt av en diakonisse fra den
tyske Bethel-misjonen. Først tenkte han å bli lærer, men begynte så på det lutherske
seminaret i Makumira i Arusha-regionen og ble prest i 1969. Han skrev salmen
«Mfurahini, Haleluya» mens han var teologisk student. Til sangboken Tumshangilie
Mungu (1968) bidro han med fem sanger. Siden 1982 har Kyamanywa vært beskjeftiget
med å oversette Bibelen til sitt morsmål Ruhaya.
oversettere
Howard S. Olson (1922–2010), amerikansk luthersk prest og forfatter. Han fikk sin
utdanning ved Gustavus Adolphus College i Minnesota og Augustana Seminary i
Illinois, og ble ordinert i 1946. Han virket deretter som misjonær og prestelærer
i Tanzania i hele 43 år. Olson redigerte og utga sangboken Tumshangilie Mungu
(1968) med salmer på swahili. Han oversatte en rekke afrikanske salmer til engelsk
og ga dem ut i samlingene Lead Us Lord: A Collection of African Hymns (Minneapolis
1977) og Set Free: A Collection of African Hymns (Minneapolis 1993). Flere av
hans salmer finnes i amerikansk-lutherske salmebøker.
Anne M. Brodal, se artikkel «Du viste oss veien til livet».
melodien
Melodien er en tradisjonell Haya-melodi fra Tanzania. Haya er en av de større etniske
gruppene i landet. Dieter Trautwein mener melodien er oppstått i en afrikansk
kultur preget av kristen misjon og betrakter den som uttrykk for interkulturell
teologi. Han antyder at den kan være påvirket både av engelske vekkelsessanger
og av den tyske påskesalmen «Gelobt sei Gott im höchsten Thron» (NoS 171)
(Hahn og Henkys, hefte 3, 2001 s. 69). I hjemlandet fremføres sangen som vekselsang
mellom forsanger og forsamling. Omkvedet synges spontant 4-stemmig. Men
Bernhard Kyamanywa opplevde under besøk i Europa at den kan fungere godt også
med orgel (www.strilen.no/kultur/paskelovsong-fra-afrika).
Melodikken er utpreget treklangbasert. Toneart: F-dur. Taktart: 3/4. Omfang:
oktav. Form: AABA
SWH
18

133 Han gikk den tunge veien
1. Han gick den svåra vägen
upp till Jerusalem.
Han gick med sina vänner
som skulle svika honom snart.
Han gjorde det för dem.
Han gjorde det för dem.
2. Han gick den svåra vägen
upp till Jerusalem.
Där blev han slagen, hånad
och törnekrönt av fienden.
Han teg och led för dem.
Han gjorde det för dem.
3. Han gick den svåra vägen.
Han bar sitt eget kors.
Han bad: «Min Gud, förlåt dem.»
Han led och dog på Golgata.
Han gjorde det för oss,
för alla och för oss.
(Kilde: SvPs 1986 nr. 442.)
© Britt G Hallqvist – förmedlat genom ALIS.
teksten
Britt Hallqvists tekst er fra 1975 og ble oversatt til norsk av Svein Ellingsen året
etter. Den ble publisert i Hovlands Diskanter, hefte 6 (NMO, 1980). Deretter kom
den med i Vi synger – fra faste til pinse (IKO 1981), SoVog i NoS, hvor den er plassert
under pasjonstiden. Siden er den også kommet med i Barnesalmeboka (1999)
og LH.
Teksten er en gjenfortelling av utvalgte scener fra siste del av Jesu liv med utgangspunkt
i Matt 20,18, jf. salmen «Se, vi går opp til Jerusalem» (NoS 128).
Hovedpersonen omtales konsekvent som «han», men identifiseres gjennom referansene
til lidelseshistorien. Gjennom hele teksten går motivet om den stedfortredende
lidelsen; han gjorde det «for dem» (de omtalte personene), men like mye
«for oss» som synger og gjenopplever dramaet i dag og «for alle». Str 1 fokuserer
på vandringen opp til Jerusalem sammen med vennene, altså disiplene, som ikke
forsto betydningen av det som skulle skje og som skulle komme til å svikte ham. I
str 2 får vi et glimt fra prosessen mot Jesus der han blir tornekronet, pisket og hånet
av folket. At han tiet under dette («han teg …»), kommer ikke frem i den norske
19

teksten. Salmen kulminerer med vandringen langs «den tyngste veien» (bare i den
norske teksten), via dolorosa, og korsfestelsen. Sitatet i str 3, «Min Gud, forlat dem»,
er satt sammen av to av Jesu ord på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt
meg?» (Matt 27,46) og «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34).
Versemål: 76.78.66 – j. Uten enderim. Siste linje er en gjentakelse av nest siste
(str 1) eller en variasjon av denne (str 2–3).
forfatter
Britt G. Hallqvist, se artikkel «Alle har hast, ingen har tid».
oversetter
Svein Ellingsen, se artikkel «Fylt av glede over livets under».
melodien
Egil Hovland, 1975. Publisert i komponistens Diskanter, hefte 6 (NMO, 1980). Her
er den arrangert for fløyte, håndtromme («litt mørk klang»), orgel og kontrabass
pizz. ad lib. En vokal diskant setter inn på slutten av v. 2 og 3.
Toneart: d-moll (ren moll). Taktart: 6/8. Omfang: liten septim. Form: ABC
komponist
Egil Hovland, se artikkel «Fylt av glede over livets under».
SWH
346 Han tek ikkje glansen av livet
teksten
Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Den er et vitnesbyrd om hva troen
på Jesus betyr både i livet og fremfor døden. Forfatteren forteller selv om hvordan
sangen ble til. I mai 1950 besøkte han en ung lærer, Signe Edland, som var rammet
av kreft. Hjemmet hennes lå i Vinje i Telemark, og Bjerkrheim fikk være til stede
ved hennes dødsleie sammen med moren og søsknene. Ingjerd, den 80 år gamle
moren, gjentok flere ganger ordene «Signe, Jesus dreg båten i land!» Senere fikk han
høre at Signe hadde sagt til en ung kvinne som så til henne den siste kvelden hun
levde: «Du skulle verta ein kristen, for Jesus tek ikkje glansen av livet!» Dette vitnesbyrdet
og morens trøsteord bet seg fast i sinnet til Bjerkrheim og ble til denne
sangen. Hele historien om Signe Edland står hos Aanestad 1962 sp. 833f. Den er
også gjengitt i Trygve Bjerkrheim: Dagen og kallet, Oslo 2002 s. 143ff.
20