Jobb & Næring #10 2009 - Haugesundregionens Næringsforening

2 i 1 

Vend om for mer lokalt lesestoff i 

Vi Bygger Nytt 

NR.10 DESEMBER 2009 

Pioneren 

bak Husøy 

Da den siste sildoljefabrikken i regionen 

stod i fare for å bli nedlagt, stilte 

Petter Rasmussen (bildet) seg i spissen 

for en nyetablering på Husøy. I dag er 

Karmsund Fiskerihavn en sentral del av 

Husøy. Foto: Ingeborg Hald

Utfordringene er mange m.u.h. 

(meter under havoverfl aten) 

KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED 

SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY 

SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE 

QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE 

DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean 

har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor 

vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede 

sammen med høyt kvalifi serte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig 

utvikling. www.deepocean.no 

DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00 

KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED 

SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE 

QUALITY 

Design: www.steinariversen.no Photo: www.geiroyvind.no

14 

Innhold: 

Stein Alendal: Kontaktskaperen 

17 Nytt fra NAV: Pensjonsregelverket er under endring 

19 Nytt om navn 

20 Geir’s jørna: Takk for det gamla... 

23 Alle har en psykisk helse - også på jobb 

24 Bånn gass for Aksdal Næringspark 

26 Kryssord 

27 Kultur: Moderne gapestokk 

28 Visjoner på Haugalands-konferansen 

29 Gullkantet avtale for Sysco 

34 Siden sist 

37 Knutsen OAS teknologi gir stor klimagevinst 

38 Jobbfrukt: Kunst og “appetitt på livet” 

42 Søstre med forretningsteft 

50 Veien til karmøys største industriområde 

59-73 Bedriftsprofi ler 

4 

Sykefravær? 

Sjekk suksessformelen i Sandeid 

9 

Blue Hawaii... 

44 

Eventyret på Husøy 

Ansvarlig redaktør Egil Severeide 

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no 

Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no 

Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no 

Grafi sk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no 

Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med 

Haugesund regionens Næringsforening 

Utkommer månedlig: Opplag 57.000 

Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund 

Telefon: 52 84 54 84 

Hjemmeside: www.jobbognaering.no 

www.hninfo.no 

ISSN: 1504-7830 

Aksdal-krysset og regionen 

Tysvær kommune har ambisjoner. Om en måneds tid setter ordfører 

Harald Stakkestad spaden i jorda på den nye industriparken på Eikeskog, 

vel en kilometer sør for Aksdal-krysset. Flere fi rma, blant annet et 

av landets største transportselskaper skal etablere seg der. Og næringsmegleren 

kan fortelle om stor interesse. 

Hvorfor? 

Fordi Aksdal ligger midt i smørøyet hva gjelder strategisk plassering. For bedrifter 

som har med kunder i Bergen, Stavanger og Østlandet å gjøre, ligger Aksdal 

midt i det kommunikasjonsmessige skjæringspunktet. Her kommet trafi kken fra 

Rogfast til å suse forbi, det samme kommer trafi kken til og fra Oslo-regionen. 

Tysvær vil bli logistikk-knutepunktet i regionen. Ikke nok med det. Rundt Aksdalkrysset 

er det store planer om utbygging både av boliger og handelsvirksomhet. 

Aksdal skal bli ”byen” i Tysvær. 

Kommunen har gode forutsetninger for å lykkes. Spørsmålet er på bekostning av 

hvem. Eller er det plass til alle? 

Tysværs ambisjoner kommer midt i en tid da framtidsplanene for regionen skal 

legges. Kommuneplaner skal rulleres, det samme skal en ”gammel” fylkesdelsplan, 

som nå får navnet regionplan. Kommunale mål og ønsker skal sys sammen 

til en regional plan som skal gi Haugesund-regionen økt slagkraft i framtida. 

Det ber en ytterst krevende øvelse. Målet blir å balansere kommunenes ambisjoner 

mot regionens. Ingen kan bli best på alt, vi må fordele oppgavene og sette 

inn trøkket der forutsetningene er de beste. Det kan bli en kamp mellom by og 

land, sentrum og periferi. Men det kan også bli en positiv prosess, der evnen til å 

se helhet, til å innse behovet for å ta og gi vil vokse fram. 

Utviklingen på samferdselssektoren vil gi denne regionen en fabelaktig mulighet. 

Den skaper trusler i form av kortere avstand til Stavanger og Bergen. Men 

den åpner langt større positive perspektiver. 

Vi i Haugesundregionens Næringsforening vil gjerne være en konstruktiv bidragsyter 

i denne prosessen. Som næringslivets paraplyorganisasjon og næringspolitiske 

talerør kan vi spille inn de ønsker bedriftene og næringsorganisasjonene 

i regionen vår har. 

Det er de små og store bedriftene som skaper verdiene. Derfor må de også få 

være med å legge premissene for hvordan regionen formes de neste ti-årene. 

Haugalandskonferansen 2010 er viet nettopp denne prosessen. Der skal vi bruke 

mye av dagen til å planlegge for framtida: Haugalandet 

2020. 

Og der er det ikke mulig å komme utenom Tysværs 

ambisjoner… 

Salgsansvarlig: 

Eva Narheim, 

eva@dhr.no 

Salg: 

Jan Åge Matland, 

jan@dhr.no 

Cert no. SW-COC-003756 

JOBB & NÆRING 

3

Målbevisst jobbing har gitt gode resultater for sykefravær og skadestatistikk: Fra venstre driftsassistent Line Grindheim, fabrikksjef Britt Randi Stokkevåg og avdelingsleder Karl Otto Endresen. 

Sykefravær? 

Sjekk suksessformelen i Sandeid 

Hvordan er det mulig for en bedrift som 

trues av permitteringer og nedleggelse 

å halvere sjukefraværet? Hva smart har 

Nortura Sandeid funnet på som gjør at de 

fi gurerer som utstillingsvindu for Norturas 

39 bedrifter landet over? Og som gjør dem 

til vinner av Arbeidsmiljøprisen 2009? 

Sjukefravær. Bare nevn ordet og folk tenker 

skulk, unnasluntring, uføretrygd og pengesluk. 

Og dårlig arbeidsmiljø. 

Likevel er det noen som får det til. Da slakteribedriften 

Nortura Sandeid ble tildelt Arbeidsmiljøprisen 

under HMS-konferansen i 

Haugesund i høst, ble jeg nysgjerrig. Hvordan 

er det mulig for en bedrift som har 

nedleggingsspøkelset hengende over seg å 

redusere sykefraværet fra 7.8 prosent i 2007 

4 JOBB & NÆRING 

til 4.3 prosent i 2009, og å halvere antall skader 

i samme periode? 

Tekst og foto: 

EGIL SEVEREIDE 

Gode informasjonsrutiner, fokus på det positive 

og økt kompetanse, sier fabrikksjef Brit 

Randi Stokkevåg, der vi har benket oss rundt 

møtebordet på kontoret i Sandeid og bedt 

henne gi de tre vikigste årsakene til suksessen. 

Avdelingsleder Karl Otto Endresen og 

driftsassistent Line Grindheim nikker samtykkende. 

Dette er det fellesskap rundt. 

Fabrikksjefen er selv utdannet slakter og 

kjenner produksjonsgangen godt. Hun vet at 

det er et tungt yrke, som kan bli enda tyngre 

når arbeidsplassen er truet. Nå- etter fl ere år 

med trusler om permitteringer og kutt hengende 

over seg, ser de lyset i tunnelen. De er 

over det verste- ikke minst fordi de aldri har 

latt tungsinnet få overtak, men kontinuerlig 

jobbet for å gjøre bedriften bedre og til et 

hyggeligere sted å jobbe. 

”96 prosent av bekymringene våre blir det 

aldri noe av”, sier Britt Randi Stokkevåg, 

til godlynt latter fra de andre. Dette har de 

hørt før. Men for Britt Randi er det blitt et 

”slogan”. Hun bruker det for å fokusere på 

mulighetene. 

”Alle tider arbeidsplass” sies det på folkemunne. 

Det er den merkevaren Nortura 

Sandeid vil selge. Det kommer ikke av seg 

selv. Det kommer kun gjennom målbevisst 

jobbing. 

-Vi har satt oss selv på skolebenken for å bli 

bedre ledere, forteller Britt Randi. Lederskiktet 

er med få unntak rekruttert fra egen virk-

somhet, og trenger kompetanse for å forstå 

prosessene bedre. Fabrikksjefen har selv tatt 

videreutdanning på BI og hennes medarbeidere 

og tillitsmannsapparatet har også fått 

en solid dose faglig påfyll. HMS-senteret i 

Haugesund har vært en viktig støttespiller. 

Redusert sykefravær og økt trivsel på jobben 

har vært strategiske målsettinger de siste 

årene. Nortura Sandeid har etablert rutiner 

for oppfølging av sykmeldte som går langt 

utenpå det som loven foreskriver. Driftsassistent 

Line Grindheim har som en av sine 

viktige oppgaver å være en støtte for linjeledelsen 

i oppfølgingen av sykmeldte. Den 

tette oppfølgingen mener avdelingsleder 

Karl Otto Endresen er viktig for å få arbeidstakere 

i gang igjen. 

-Vi stiller krav til dem, slik at de skal holde 

livsrytmen, og bl.a. komme seg opp om morgenen, 

sier Endresen. 

Bedriften ”sponser” også behandling på private 

klinikker for å få ansatte tilbake i jobb. 

En med skulderskade fi kk beskjed om at han 

måtte vente i tre måneder på MR-undersøkelse 

ved offentlig sjukehus, men var både 

sjekket og ferdigoperert ved en privat klinikk 

før de tre månedene var gått. 

En annen ansatt med ”ikke-jobbrelaterte” 

plager ble fulgt tett opp, men det viste seg 

umulig å tilbakeføre vedkommende til sin 

gamle jobb. Men gjennom samarbeid med 

NAV fi kk den sykmeldte seg jobb i en annen 

bedrift. 

Her er resepten 

1. Systematisk opplæring og kompetanseheving innenfor HMS-området. 

Teamsamlinger , kurs og jevnlige møter med IA-representant 

på fabrikken. 

Viderutdanning av ledelsen (Fabrikksjefen har bl.a. gjennomført 

leder- og personalutviklings program ved BI Oslo) 

Grundige vernerunder på bedriften, der alle funn følges opp 

gjennom et avvikssystem. 

2. God dialog og samarbeid mellom ledelse og medarbeidere 

Vektlegging på hyppig informasjon i usikre tider. ”Se og bli 

sett” er hovedparolen. Egen infoavis hver fredag. 

Offensiv holdning til utfordringene. Unngikk permitteringer 

i vår ved at ansatte tok fri uten lønn i stedet. Kom med konstruktive 

løsningsforslag til konsernledelsen, og har gjennomført 

ombygging og innført ny teknologi. 

Stor sosial aktivitet utenfor jobb. Juleverksted i kantina, ”Ut 

på tur”-opplegg i sommerhalvåret, årsfest, grillfest og høstfestalltid 

med følge. Julemiddag for våre medarbeidere og pensjonister. 

Fabrikksjef Britt Randi Stokkevåg: - Vi har holdt møter uten at vi har hatt noe konkret å fortelle. Informasjonssuget er voldsomt og 

dialog er viktig uansett. 

-Vi er rimelig sikre på at denne personen ville 

vært uføretrygdet i dag om vi ikke hadde 

stått på, sier Line Grindheim. 

Åpen og ærlig dialog med medarbeiderne er 

også viktig om du skal få til et godt arbeidsmiljø. 

Særlig i tunge tider. 

-Vi har hatt allmøter selv om vi ikke har hatt 

noe å si. Folk er så sugne på å få vite at det 

kommer alltid uventede spørsmål. Og du 

kan merke stillheten senker seg når de ansatte 

fordyper seg i internavisa i kantina på 

fredagene, sier Britt Randi Stokkevåg, som 

understreker betydningen av å bygge samhold 

i bedriften. 

-Vi gjør mye for å få ektefeller og samboere 

til å interesse seg for bedriften. De inviteres 

til sosiale sammenkomster så ofte som mulig. 

Det er med på å sveise oss sammen til en 

stor familie, sier fabrikksjefen ved Nortura 

Sandeid. 

Hun er stolt over å lede den beste arbeidsmiljøbedriften 

i Nortura-systemet. Særlig høyt 

scorer Sandeid-bedriften i forholdet mellom 

arbeidstaker og nærmeste overordnet. 

-Det sier meg at vi har en god dialog oss 

imellom, sier Stokkevåg. 

3. Bruk av HMS-data i et kontinuerlig forbedringsarbeid 

Personalunderesøkelse i konsernet har gitt Nortura Sandeid 

topp score. Rapporten viser at Sandeid-fabrikken har hatt best 

utvikling av samtlige 39 Nortura-anlegg fra 2007-2009. Resultatene 

brukes bevisst overfor kunder og internt under parolen 

”Alle tiders arbeidsplass”. 

Ombygging av de mest belastende arbeidsstasjonene i nært 

samarbeid med de involverte. 

4. Gode rutiner for oppfølging av sykmeldte 

Tett dialog med sykmeldte med sikte på snarlig tilbakeføring 

eller overgang til andre jobber i eller utenfor fabrikken. 

Tett oppfølging av langtidssykmeldte. 

Eldre arbeidstakere får lettere arbeid i perioder for å forebygge 

lidelser. 

Sterkt fokus på skadeforbygging. Pilot i Nortura-konsernet for 

oppbygging av ny database for skaderegistrering. 

I en travel høstsesong får alle tilbud om Vacum-massasje (kopping) 

for å forebygge sykefravær. 

3 dagers kurs for ”nesten-pensjonister” m/ektefelle for å lære 

seg å tackle overgangen til pensjonisttilværelsen 


5

Er du under 34 år? - Nå har du mulighet til å spare til ny 

bolig samtidig som du får mindre skatt. Med BSU kan du 

spare inntil 20 000 kroner i året og 150 000 kroner totalt, 

pluss renter, t.o.m. det året du fyller 33 år. 

20% fradrag i skatt. - Har du skattbar inntekt får du 20% 

fradrag av beløpet du sparer på din BSU-konto. 

God avkastning. - Du får god rente på BSU-kontoen. 

Sammen med skattefradraget gir det deg god avkastning 

på sparepengene dine. 


Boligsparing for Ungdom - BSU 

Spar skatt mens du sparer til bolig 

Lånefordel. - BSU-sparing gir deg rett til lån til boligformål 

til meget gunstige betingelser dersom du oppfyller vanlige 

krav til sikkerhet og betalingsevne. 

Kontakt oss. - Du kan kontakte oss på telefon 03240 eller 

via e-post til post@haugesund-sparebank.no. 

Du kan også bestille BSU via bankens hjemmeside: 

www.haugesund-sparebank.no 

 

LIVSFASE- OG SENIORPOLITIKK 

Fra kostbar avvikling til lønnsom utvikling 

4. februar 2010, RICA Maritim Hotel, Haugesund 

En lønnsom og helsefremmende livsfase- og seniorpolitikk. 

Forelesere fra Vida+ inspirerer og deler verktøy og 

erfaringer fra ulike deler av landet. 

Tid og sted: 

Torsdag 4. februar 2010 kl 9.00 - 16.00, Rica Maritim Hotel. 

Informasjon og påmelding: 

www.haugaland-hms.no eller tlf 52 70 74 70.

Imenco, som ble etablert i Haugesund i 1979, er en anerkjent leverandør til offshore og maritim sektor. Vi utfører krevende design– og engineeringsoppgaver 

av spesialverktøy og utstyr for kunder i inn- og utland. Imenco utvikler og produserer også egne produkter som fyllestasjoner for helikopter, 

avanserte kamera til bruk over og under vann, dykkesystemer og løfte- og håndteringsprodukter. Imenco gruppen er en av regionens mest spennende ingeniør- 

arbeidsplasser og vi omsetter for ca. 400 millioner kroner i 2009. Imenco har 140 ansatte og etablerer i 2009 kontorer i Stavanger, Houston og Aberdeen. 

Les mer på www.imenco.no 

smart 

LIFTING & HANDLING 

Vi får kontinuerlig nye og krevende oppdrag og 

har derfor behov for flere erfarne 

Senioringeniører 

Konstruktører 

DAK operatører 

www.imenco.no 

smart 

SUBSEA TOOLING 

smart 

AVIATION FUELLING 

smart 

SURVEILLANCE CCTV 

smart 

ENGINEERING 

Imenco AS | Haugesund | Stoltenberggt. 1 | 5527 Haugesund 

Tel. +47 52 86 41 00 |www.imenco.no 

smart 

DIVING SYSTEMS 


smart 

SHIP AND INDUSTRY 

MANAGEMENT 

7

En bra dag på jobben 

Møbler for kontor - skole - helse - barnehage 

www.kinnarps.no 

Ta kontakt med oss, vi kan kontor! 

Vikse AS, Bremnes - Tlf. 53 42 81 00 - post@vikseas.no 

Avd. Haugesund Noreveien 12C, 5542 Karmsund 

Avd. Stord Hatlandsmyro 9, Heiane, 5400 Stord 


Vi samarbeider med FotoPhono 

på samhandlingsrom 

En arbeidsdag består av mange typer møter, ikke bare i det tradisjonelle 

møterommet. Vi har sett økt behov for tilrettelegging av andre 

typer møteplasser, hvor også behov for riktig effektiv presentasjon og 

kommunikasjon står sentralt. Vår jobb er å sørge for at møtevirksomheten 

blir en viktig verdiskapning for kunden ved riktige hjelpemiddel 

innenfor lyd, bilde og møbler. 

Store kostnader ved reiser? Vurdert videokonferanse? 

Det trenger ikke koste mer enn reisen mellom Haugesund-Oslo. 

* Løsning for videokonferanse 

fra 2600,- pr. mnd. eks. mva. og forsikring. (leie 36 mnd.) 

Bedriftshelsetjeneste 

vi kjenner Haugalandet 

www.haugaland-hms.no 

Haugesund: Kirkegaten 101/103 - tlf.: 52 70 74 70 - fax: 52 70 74 71 

Vi ønsker dere alle 

God Jul og 

Godt Nytt År

Blue Hawaii... 

- Det ordner seg, sier Karen Hesseberg 

Du har sikkert sett henne. Ankerdame og 

munter programleder på TV Haugaland. 

Sykepleieren som ”hoppet av” og ble hektet 

på media. Skolefl ink, som kunne blitt 

det hun ville. Synes hun har verdens beste 

jobb. Drikker rødbrus i stedet for rødvin og 

tror både på Gud og menneskene. I romjulen 

drar hun til Hawaii for å lære mer 

om livet. 

Men hvem er hun egentlig, denne blide jenta 

som snakker behagelig på klingende lokal 

dialekt med alle mennesker, bokstavelig talt 

om alt mellom himmel og jord? 

Hun er litt beskjeden, litt rampete, litt forsiktig, 

litt fjollete og litt seriøs på en gang, og 

betror oss at hun har jobbet hardt i fl ere år 

for å bli litt mer jålete. 

På den andre siden er hun veldig opptatt av 

sine medmenneskers ve og vel. Vil så gjerne 

slippe til røstene som har en historie å fortelle 

og ikke bare fylle skjermen med vellykkethet. 

TV er et sterkt medium som kan sette dagsorden, 

men konkurransen er stor og kampen 

om seerne merkes like mye i en liten lokal 

TV kanal som i de store. 

Tekst: 

GEIR KVAM 

Bor i Tysvær 

Karen Hesseberg prater som en foss. Noe 

kan vi sette på trykk, andre ting ”må vi ikkje 

skriva.” Synes det er uvant å sitte på ”andre 

siden”, men kroer seg i sofaen og lar det stå 

til. 

Hun bor på Sagbakken i Tysvær i et gammelt 

hus fra 1920, med mannen Ragnar og barna 

Marie, Ruben og Mikael. 

- Der har vi verdens koseligste naboer, med 

åpen bakdør hele døgnet, en bankkonto og 

lommebok på deling. På sagbruket jobber en 

eldre mann som vinker hver gang jeg kjører 

forbi. På bedhuset har vi god gammeldags 

Karen Hesseberg ikke helt A-4 verken på TV eller i tankene. 


9

asar med spiralloff og lodd på en åre. 17 

mai går hele bygda i tog, mens sauene står 

og ser på, sier Karen som heller ikke mørkredd 

lenger. Nå kan hun gå lange grytidlige 

morgenturer i tussmørket, og nyter det. 

Programleder 

Karen er ansatt som programleder og journalist 

i TV Haugland. Hun elsker jobben sin 

og har en positiv tro som kan fl ytte fjell. Liker 

seg i rampelyset og har selvtillit foran kamera. 

Er glad i mennesker og elsker å snakke 

med folk. Holder også et foredrag eller tar på 

seg konferansierjobber når noen spør. 

Med lang erfaring i livets skole på godt og 

ondt, går det i hundre. Likevel tar hun seg 

tid til refl eksjon. 

-Nytter ikke å haste gjennom alle faser i livet. 

Må stoppe litt opp, tenke og gå videre. 

Synes mange av de viktige verdiene forvitrer 

i vår oppjagede verden. Vi sier altfor ofte at 

vi ikke har tid, men om vi ikke tar oss tid til 

å lytte i dag, når skal vi da få tid? Det er riktig 

at tiden ikke venter på noen, men du får den 

heller ikke tilbake, sier Karen. 

- Det ordner seg alltid, er et av Karens favorittuttrykk. 

Med full jobb, tre barn og en mann i hus 

er hun opptatt hele tiden. Det fi nnes ikke 

dødpunkter, bare nye utfordringer og ingen 

dager er like. Hun har en hund og to katter, 

som noen ganger er en plage for sjelen, ”derfor 

elsker hun dem bare annenhver dag”. 

Tannlegeskrekk 

Karen Hesseberg vokste opp på Hauge og 

senere i Ramsdalen. 

- Da jeg kom på skolen siste dag før juleferien 

i første klasse, skulle vi ha kosetime og 

jeg hadde med meg en fl aske Fanta og en 

pakke Mariekjeks, i ”verdens største” rødrutete 

ransel med skulderreim, fi kk den av 

mormor og morfar som hadde vært i England. 

Hele skolen kalte meg for ”mannen 

med kofferten” i fl ere år etter dette. 

På Hauge skole fi kk hun blant annet høyt utviklet 

tannlegeskrekk og grøsser fremdeles 

når hun tenker på den gang en av skoletannlegene 

tvang opp munnen hennes og stappet 

inn en stor trekloss, før hun begynte å 

borre. En lærer ble så sint at han hoppet opp 

på kateteret i ett byks og messet av seg sitt 

raseri over klassen. Kanskje ikke så rart fordi 

vi var den mest rampete klassen på skolen 

og tror vi slet ut noen lærere. 

Då é det gale... 

Blant annet reiste vi på hyttetur med lærer 

Lindefjeld. Jentene bodde i Lindefjelds hytte 

og guttene i brorens like ved. En dag jeg satt 

inne og spilte kort med ei som gikk på krykker 

synes jeg det kom røyk fra guttehytta, 


men refl ekterte ikke over det. Neste gang 

jeg kikket ut, var hytta overtent. 

Karen hadde mange venninner, men Åse var 

nok den beste. Hun bodde i Rogalandsgaten 

like ved Rågan, der det lå en lekepark med 

”verdens lengste” rutsjebane. Det var forresten 

hos Åse hun smakte bananlikør for 

første gang, men likte det ikke og tømte ut 

glasset i Åses stolthet, en kaktus, som etter 

det ikke ble særlig gammel. 

Karen var skolefl ink til tusen, og fi kk mange 

seksere da hun gikk ut av videregående på 

Skeisvang. Husker med glede tilbake på russetiden. 

Jeg som bare drakk rødbrus fi kk jo 

med meg det meste, og jeg ”døgnet” mye. 

Det førte til at jeg kom for sent til matte eksamen, 

men det ordnet seg. 

En av livets rare ”tilfeldigheter” 

Var inne på tanken om å bli lege eller advokat, 

men dro først på folkehøyskole til 

Bærum, for å tenke seg om. Der laget hun 

blant annet et radioprogram som het ”Ungdom 

og Rock” Et par år senere besøkte hun 

en venninne i Halden. Mora la ut om at de 

hadde en slik kjekk nærradio der og skrudde 

på radioen for at Karen skulle få høre. Ut av 

eteren kom en stemme hun dro kjensel på. 

Det var hennes egen. Nærradioen i Halden 

sendte programmet Karen hadde laget to år 

tidligere på folkehøyskolen. 

-Dette kan ikke bare være en tilfeldighet, 

mente Karen, som da for alvor begynte å 

tenke på en jobb i media. 

Sykepleieren 

Det var egentlig en kjærlighetssorg, som gjorde 

at hun begynte på sykepleierskolen. Hun 

ble så inderlig emosjonell og litt ”Florence 

Nightingale” i hodet. Måtte gjøre noe nyttig 

for verden. Karen gikk ett år i Haugesund 

og to år i Skien. Skjønte tidlig at dette ikke 

var helt hennes greie. De andre gikk i hvite 

strømper og håret stramt bakover, mens hun 

gikk i blå med store musefl etter. 

-Da jeg jobbet på sykehjem syntes jeg det 

var viktigere at damene fi kk leppestift på 

seg og danse litt i gangene, enn at de ble vasket 

på ryggen hver dag. Fikk litt kjeft når jeg 

gikk på tvers av normene, men det er meg 

det. Ikke akkurat A-4. En lærer kalte meg en 

gang for et tre, med utrolig mange forskjellige 

frukter. 

Det burde være tid til å gjøre mer enn det 

som er absolutt nødvendig. I min tid ble det 

mange kompromisser, vi måtte løpe fra den 

ene pasienten til den andre 

-Sykepleien er et fl ott yrke, og gir solid innsikt 

i livets mange faser. Du kommer litt nærmere 

sjelen til folk når de bli lagt inn på et 

sykehus. De fl este blir jo friske, men noen 

kommer også på siste reis. 

Det er rart hvordan perspektivene forandrer 

seg når livet går mot slutten. Jeg har 

hatt mange samtaler i natten med folk som 

ikke har noen vei tilbake, og det har gitt meg 

utrolig mye. 

Sykepleieryrket handler også til de grader 

om kommunikasjon. Å sette sprøyter, utlevere 

medisiner, anatomi og alt det der, er ikke 

noe hokus pokus. Synes det er like viktig å 

snakke med folk, og hjelpe dem til å sette 

ord på ting der og da. 

Sju år med nærradio på det blide Sørland 

-Jeg elsker å snakke med folk, sier Karen, som 

ved siden av å jobbe 11 år som sykepleier i 

Kristiansand, tok journalistutdannelse på si, 

og smøg seg inn i bakdøra i den lokale nærradioen, 

der hun blant annet hadde sitt eget 

program som het ”Løst og fast”. 

Det ble syv år i Bykanalen, og fl ere intervjuer 

med byens legendariske ordfører, haugesunderen 

Paul Otto Johnsen. 

Karen snakker fl ytende sørlandsk når det 

passer og innrømmer et hun er litt knotete 

og kan skifte dialekt, alt etter hvem hun 

snakker med. 

Alt er så greit i Kristiansand. 

- Folk spør, - åssen é det. 

-Det é greit, svarer de. 

Om det går dårlig sier de: 

-Det ékke så greit i dá. 

De er ikke sånn som oss her på Vestlandet, 

som blåser ut med at alt er helt forferdelig. 

TV Haugaland en super arbeidsplass 

Familien lengtet tilbake til Haugesund, og 

Karen søkte jobb i TV Haugaland der hun 

gleder seg til hver eneste dag hun skal ha 

sending. 

Vår lokale fjernsynskanal har sneket seg inn 

i de fl este hjem på Haugalandet med sine 

daglige sendinger kl.17.30 og frokost TV 

hver lørdag. 

-Vi er ikke mange, må ta noen kjappe svinger 

av og til, men vi går ofte også en ekstra mil 

uten å se på klokka, når det er nødvendig, 

sier hun. 

Å jobbe i nærradio eller TV, er som å gå på en 

fantastisk skole, med eksamen hver dag. Du 

kan jo i utgangspunktet ingenting, men vil 

gjerne alt, og får lov til alt. Jeg bruker mye 

tid på å sette meg inn i sakene. Tør ikke stille 

i studio med blanke ark når jeg skal møte 

durkdrevne politikere, men noe må vi ta på 

sparket, og det gir et ekstra kick. 

Rir ikke gamle kjepphester lenger 

Karen vokste opp i en kristen familie, men 

har også hatt sin opposisjon. I dag har hun 

sitt eget bilde av himmelen, og føler at troen 

blir til mens hun går. Gamle kjepphester har 

blitt til små gyngehester.

Karen Hesseberg er ankerdame på TV Haugaland. 

- Jeg tror det fi nnes en lengsel i alle mennesker, 

men vi er altfor lite fl inke til å snakke 

om det. Det blir liksom borte på veien. 

Karen vil ikke kalle seg religiøs i dag. Hennes 

tro på Gud og Jesus plager henne like 

lite som det at hun drikker rødbrus og spiser 

seigemenn i stedet for rødvin og kjeks. 

- Eg é litt sånn sjeva med brunost, eg, sier 

Karen. 

Det kjekkeste hun vet er å stå opp om morgenen 

når hun skal ut og reise. Som en god 

kristen har hun vært i Betlehem fl ere ganger 

og lagt en lapp i klagemuren med beskjed 

til Vår Herre. 

Ut på nye eventyr 

I vinter ”rømmer” Karen med familien langt 

bort fra vadlasletta, snøslaps og naglabet. 

Hele familien skal på langtur i tre måneder 

til ”The Big Island”, den største av de 7 Hawaiiøyene. 

-Synes vi har vært fornuftige så lenge nå, at 

det er på tide å gjøre noe litt sprøtt. 

-Ser på det som en investering i ungene som 

skal gå på skole og bli kjent med andre kulturer. 

Vi gleder oss. Jeg har med fi lmkamera 

og kanskje kan det bli noen reisebrev på TV 

Haugaland til våren. 

- Denna vinteren ská eg ijaffal slippa å skrapa 

frontrutå på bilen, sier Karen Hesseberg. 


11

JOBB-MESSE 

fredag 29. januar i kantinen til Nortura på Norheim 

Som kjent skal Nortura Haugesund avvikle og flytte produksjonen til andre fabrikker 

i konsernet. Fabrikken skal produsere pålegg ut mai 2010. 

Fabrikken er i omstilling, og vi har som målsetting å finne/hjelpe til med å finne 

ny jobb til samtlige 120 av våre dyktige medarbeidere. Vi arrangerer 

derfor en jobb-messe hvor vi kan presentere våre ansatte og deres kompetanse. 

 

Jeg heter Ivar Tørresdal og er fabrikksjef ved Nortura sin påleggsfabrikk 

på Norheim. Jeg har vært ansatt her siden 1975, og har vært 

med på å bygge opp denne flotte fabrikken som nå er en av Norges 

ledende påleggsfabrikker. Men nå er det altså slutt. 

Her har jeg 120 flotte og dyktige ansatte som trenger en god jobb, og 

som er klar for nye oppgaver rimelig fort. 

Vårt hovedmål er at alle 120 av våre ansatte kommer ut 

i ny jobb før 1. juni, og derfor er vi veldig fleksible med 

oppsigelsestiden deres. 

Gjennom Norturasystemet har alle fått oppgradering 

av kunnskap innenfor sine fagfelt, og alle har i tillegg 

gjennomgått Nortura sitt nettbasert hygienekurs. 

Det betyr at alle er godt rustet til jobber både innenfor og 

noen utenfor Næringsmiddelindustrien. 

Jeg er veldig stolt over disse folkene – de er flinke, og jeg 

kan på det sterkeste anbefale dem til annet arbeid hos 

nye arbeidsgivere. 

Så, for de som skal ansette flere medarbeidere i sine 

bedrifter, så er det enkelt å møte på vår jobbmesse og 

treffe disse menneskene. Da slipper dere annonsering, 

intervjurunder og utvelgelse. Her har dere folk som er 

klare for nytt arbeid om veldig kort tid – lykke til! 

 

” 

Det betyr at alle 

er godt rustet til 

jobber både innenfor og 

noen utenfor Næringsmiddelindustrien. 

” 

Jeg er veldig stolt 

over disse folkene 

– de er flinke, og jeg kan 

på det sterkeste anbefale 

dem til annet arbeid hos 

nye arbeidsgivere.

Vi har personell innenfor 

følgende kompetansefelt: 

PRODUKSJON: 

■ Pølsemakere med fagbrev 

■ Fagbrev innen INP 

■ Fagbrev innen skjæring 

■ Personer med lang realkompetanse 

innen produksjon 

av matvarer 

■ Elektrikere 

■ Automatiker 

■ Automatikkmekaniker 

■ Industrirørleggere 

■ Motormann 

ANNEN KOMPETANSE: 

■ Kokk/kantinedrift 

■ Personal/HR/HMS 

■ Kvalitetsarbeid 

■ Næringsmiddelteknolog 

■ Adm. og økonomi 

■ Grafisk design 

■ Laborant 

■ Ledere med lang erfaring og/eller formell kompetanse 

TEKNISKE FAG: LAGERARBEID/LAGERSTYRING: 

■ Personer med god realkompetanse innenfor 

lager/ekspedisjon 

■ Fagbrev i materialadministrasjon 

Dersom din bedrift har bruk for nye medarbeidere 

innenfor disse kompetansefelt, ønsker vi deg velkommen til å ha ”stand” på messen. 

Ta kontakt med Laila Bentseng, 

leder jobbsenteret, tlf. 406 41 212 eller 

Tom Ove Kaland, jobbsenteret, 

tlf. 481 65 323. 

Husk datoen: Fredag 29. januar

Stein Alendal: 

Kontaktskaperen 

Takker for seg etter 11 år i Haugesundregionens Næringsforening 

Vi sitter i ”Meieriet” i Karmsundsgata på kontoret 

til Stein Alendal. Telefonen kimer, mailer 

tikker inn og hele tiden høres fottrinn av 

vandrende sjeler ute i gang. Haugesundregionens 

Næringsforening er en solid interesseorganisasjon 

for bedrifter, organisasjoner og 

enkeltpersoner. Vil gjerne fremstå som den 

naturlige samhandlingsarena for utvikling av 

et konkurransedyktig, variert og framtidsrettet 

næringsliv på Haugalandet. Stein Alendal 

har vært synonymt med Næringsforeningen 

de siste 11 årene, men 1. februar er det slutt, 

da sier han takk for seg. 

Stein Alendal é fydde i krysset mellom Rogalandsgatå 

å Skjoldaveien, der han bodde, ved 

siden av ”spøkelseshuset”, te án vá 5 år. Då 

fl ytta familien te Karmsundsgatå rett i nær- 


heten av Lotheparken. Stein tehørte Haugegjengen 

å huska godt krigane de hadde mot 

Bakarøynå å Strandgatå. Det gjekk varmt for 

seg når steinar å himalagte pilar suste ijønå 

loktå. Ein gong måtte án sy. 

Faren jobba på oljeselskapet Nor i Smedasundet, 

å Stein vá ikkje høge i hatten når án 

sko besøke faren på kontoret. Det konne 

vanka juling om han traff på dei rette karene 

i Strandgatå. 

Spilte cupfi nale 

Haugebanen var en magnet for alle ungene 

på Hauge, og skolen hadde alltid et godt fotballag. 

Stein begynte også tidlig å leke med 

fotballen. De hadde et eget lag de kalte for 

Hardy, men så kom kom Alf Grindheim inn i 

bildet, og før de visste ordet av det var hele 

Stein Alendal takker 

av etter 11 år i 

Haugesundregionens 

Næringsforening. 

haugegjengen meldt inn i Haugar. Han husker 

enda med glede tilbake på den gangen 

de reiste ”heilt te Etne” på treningsleir. 

Fotballkarrieren endte opp med cupfi nale 

på Ullevål. 18 åringen spilte ytre venstre for 

Haugar, den første gangen Haugesund gikk 

av hengslene på grunn av lærkula. 

Resultatet ble historisk, sju baklengs, mot 

Fredrikstad, men det ble aldri sett på som 

noe nederlag. Seieren var allerede vunnet da 

Haugar mot alle odds, vant semifi nalen mot 

Steinkjer på Haugesund Stadion, med rundt 

15 000 tilskuere. 

At den lille amatørklubben fra Haugesund, i 

det hele tatt klarte å komme til cupfi nalen 

var jo i grunnen et lite mirakel. Fjernsynet 

var nettopp kommet, og halve byen kjøpte 

TV-apparat for å få cupfi nalen direkte hjem

i stua. Resten kjørte over fjellet eller tok toget 

fra Stavanger for å se kampen ”live” på 

Ullevål. 

Haugarguttene fi kk nye fotballsko og drakter. 

Kondorfabrikken sponset med bukse og 

blazer. Stein har fremdeles menyen fra banketten, 

med alle fredrikstadspillernes autograf. 

- Da vi kom hjem med gamle ”Haugesund,” 

var det svart av folk på kaien for å ta imot 

oss, og det føltes som om vi hadde vunnet. 

Forresten la meg skynde meg å føye til; Jeg 

var aldri noen eminent fotballspiller, men 

heller en sliter som kunne brukes til alt. 

Noen ganger sto jeg til og med i mål. 

Næringsforening i medvind 

I disse dager har han begynt å rydde på kontoret 

for å trappe ned, etter at han har nådd 

både sjels år og alder, og kan gjøre som han 

vil. Gruer og gleder seg. 

- Men jeg er ikke akkurat typen som ser for 

meg en tilbaketrukket pensjonisttilværelse 

i lenestolen. Håper å være aktiv i mange år 

enda, og kanskje er det til og med noen som 

har bruk for meg, i et styre eller stell, sier 

Stein, som har ledet Haugesundregionens 

Næringsforening de siste 11 årene med ditto 

Haugalandskonferanser og utallige møter 

med utrolig mange interessante mennesker 

fra fjern og nær tilknyttet næringsliv eller 

politikk. 

Den mest spennende? 

- Oluf, kommer det kontant. 

- Arthur Arntzen har et utrolig vinnende vesen, 

og hans oppskrift på å møte motgang 

med humor er enestående. Jeg forsøker selv 

så godt jeg kan, sier Stein og ler. 

Haugalandskonferansen 

Næringsforeningen har utviklet seg kolossalt 

i senere år og Haugalandskonferansen 

har hatt ”all time high” oppslutning hvert 

eneste år siden starten. Tror vi i dag har en 

tyngde som gjør at vi blir hørt når vi tar opp 

næringspolitiske saker, enten det er lokalt, 

regionalt eller nasjonalt. Synes vi har gjort 

en god jobb med E-134 og de nye traséene 

over Røldal. Vi er politisk nøytrale, og det er 

viktig at næringslivet slutter opp og kommer 

med meninger og innspill. 

Jeg har hatt det travelt i Næringsforeningen, 

og har likt det. Ble først innleiet i halv stilling, 

men det utviklet seg ganske raskt til 

120% stilling. Dette er en posisjon du lett 

kan bli fortært i. Noen ganger går det ut over 

selvtilliten, fordi du ikke rekker over alt du 

ønsker å gjøre, sier Stein. 

Dårlige tider 

Stein er ikke bekymret. Haugesundregionens 

Næringsforening har aldri vært så stor 

og tung som i dag. Næringslivet er selvsagt 

påvirket og fi nanskrisen er ikke avlyst for 

alle ennå. Tror noen bransjer må slite seg 

igjennom 2010 før det snur, spesielt innen 

bygg og transport. 

Folk har hørt det tusen ganger, men sannsynligvis 

ikke lyttet. ”Ingen trær vokser inn 

i himmelen, og jo sterkere vekst jo hardere 

smell”. 

-Det var en krise på slutten av 80 tallet og en 

nedtur i 2002. Vi som har levd en stund vet 

at det går opp og ned. Næringslivet er som å 

spille golf. Akkurat når du tror du har fått det 

til, får du deg en på trynet, sier Stein, som i 

dag avreagerer med hyppige treningsøkter 

på Sats. 

Tekst: 

GEIR KVAM 

Etter fotballen begynte han i sin tid med bedriftshåndball, 

og spilte blant annet på Rogaland 

kretslag. 

-Det er en knallhard idrett og jeg fi kk noen 

skader, så jeg ga meg før jeg ble helt lemlestet, 

sier den ungdommelige kommende 

pensjonisten, fremdeles med ambisjoner på 

golfbanen. 

Ut på tur 

Han er også glad i å reise og har allerede fått 

med seg San Francisco, New York, Bahamas, 

New Mexico og Boston. Han har vandret på 

den kinesiske mur, kjent på varmen i eksotiske 

Malaysia og på Borneo, og har besøkt 

de fl este land i Europa. 

I jobben har han reist mye på Haugalandet, i 

Sunnhordland og Ryfylke i forbindelse med 

bedriftsbesøk og utallige møter. 

På elvebredden 

Stein Alendal er lett å snakke med. Han har 

alltid mange historier bak øret. Om du nevner 

Etne eller Vikedalselva, tar det ingen 

ende. I mange år var han lidenskapelig laksefi 

sker, ja det grenset til galskap. 

-Jeg kunne få telefon fra andre fi skere som 

hadde sett en sværing i en høl. Om det lot 

seg gjøre, slapp jeg alt jeg hadde i hendene 

og kjørte til Etne. Fiskestanga lå alltid parat i 

bagasjerommet. Det er noe magisk ved å stå 

på elvebredden alene og vente på napp, sier 

han, som har en 13 kilos laks på skrytelisten. 

Men som alle elvefi skere, har han selvsagt 

hatt fl ere, mye større på kroken. 

Som medlem av Haugesund Jeger- og Fiskerforening 

jobben han i fl ere år med praktiske 

forhold rundt Etne og Vikedalselva. 

Smekk med pekestokken 

Stein vokste opp den gang du kunne slå ball 

i Karmsundsgata. Da var det stort sett bare 

sveiobussen som kjørte forbi. Om vinteren 

var det populært å henge bakpå, og det sies 

at noen klarte det helt til Sveio. Ofte mistet 

vi vottene som hang fast i de frossne støtfangerne 

da vi slapp taket, og fi kk et forklaringsproblem 

da vi kom hjem. 

Stein gikk folkeskolen på Hauge, med legendariske 

og eksentriske Henning Paulsen 

som klasseforstander. Det vanket både pekestokksmekk 

over fi ngrene og en lusing på 

gangen. 

-Jeg var også en av dem som fi kk se klasserommet 

i tårer. Husker ikke akkurat hva 

jeg hadde gjort, men vi visste hvor grensene 

gikk og var fullstendig klar over det når vi 

hadde gjort noe galt. Derfor var det heller 

ingen som fortalte det hjemme, om de ble 

utsatt for Paulsens straffemetoder. 

Etter timen kom Paulsen alltid bort og skværet 

opp. 

- Er vi venner igjen? spurte han. 

Merkelig nok var Henning Paulsen likevel 

den mest populære læreren på hele skolen. I 

dag ville han nok blitt arrestert. 

- Det var en annen tid. Haugesund har utviklet 

seg kolossalt. Vi hadde bedehus på annet 

hvert gatehjørne da jeg var liten. I dag har vi 

puber i stedet. Om det er en god utvikling er 

en helt annen sak, sier Stein og ler. 

På islandsfi ske med gummistøvler i køya 

- Da vi var ferdig med folkeskolen, reiste 

nesten hele klassen til sjøs, og guttene kom 

hjem med masse penger og kjøpte seg motorsykler, 

noe vi landkrabber som fortsatte på 

skolen kunne se langt etter. 

Stein tok realskolen på Havnaberg og handelsgymnas 

med blå russetid på Risøy. Egentlig 

var han veldig skoletrøtt og hadde helst 

lyst å reise til sjøs allerede da han var ferdig 

med realskolen, men faren overtalte ham til 

å ta gymnaset. 

For å prøve ut sjølivet reiste Stein likevel på 

islandsfi ske i sommerferien mens han gikk 

på gymnaset. Det ble et møte med en verden 

langt borte fra jentefl ørt i Haraldsgatå 

og slaraffenliv i skolegården. Ombord i snurperen 

”Bergesild” sov han med støvlene på 

og ble vekket til alle døgnets tider. Det var et 

knallhardt liv. 

- En natt var vi alle mann på brua, det blåste 

orkan og storhavet forsøkte å sluke skuta i 

bølger store som bergvegger. Jeg har aldri 

vært så sjuk i mitt liv. Noen ganger var det 

bare masten som stakk opp av havet, og skuta 

formelig ristet seg opp igjen til overfl aten. 

Husker vi gikk vakt med øks, for å være klar 

til å hugge av trossene hvis noen av dorryene 

skulle løsne. Men redde ble vi ikke før 


15

i grålysningen, da vi fi kk se det vanvittige 

uværet i dagslys. Vi var på vei til Stadt, men 

landet på Shetland i stedet for. 

En makeløs opplevelse 

En gang hadde Stein en store sjelsettende 

opplevelse. Havet lå speilblankt og bare de 

store havdønningene beveget båten. 

-Jeg lå og døste på nothaugen ombord i dorryen 

etter et bomkast, og da solen gikk ned 

ble det skapt et magisk fargespill i fi olett og 

rødt i skyene, og havet så ut som en overjordisk 

fjord. Jeg fi kk en salig fred og ro over 

meg og følte at jeg var i ett med universet. 

Jeg forsto alt, uten å kunne forklare det, og 

det ga meg en inderlig sjelefred. 

Fremdeles kan jeg framkalle fragmenter av 

den følelsen i stille stunder, sier han og blir 

fjern i blikket et øyeblikk, før mobiltelefonen 

drar ham tilbake til jorda og hverdagen. 

-Hallo det er Stein!..... 

Sersjanten 

Sjølivet fortsatte året etter, da han fi kk hyre 

som jungmann ombord i trelastbåten ”Karma” 

med landlov i Hvitesjøen i Russland. Da 

fi kk han oppleve Sovjetunionen og den kalde 

krigen på nært hold. Strenge vakter med 

maskingevær, sterk vodka og bitende moskitos. 

En kveld talte han 112 stikk. 

Husker godt at han og en motormann lurte 

seg inn på dans, som ikke var tillatt for 

utlendinger. De ble fratatt passet, og måtte 

holde seg ombord resten av tiden ”Karma” 

lå til kai. 

Etter rekruttskolen i Bodø ble han plukket 

ut til befalsskole i Stavern og vervet seg i 

noen måneder som sersjant på rekruttskolen 

på Vernes. 

Stein hadde vært inne på tanken om å bli 

lærer, og prøvde seg en tid som lærervikar 

i Tysvær, men det ble med det. Han reiste i 

stedet til Gøteborg og utdannet seg til byggningsingeniør. 

Biler var billige i Sverige. Han kjøpte først 

en Opel Kadett til 450 kroner sammen med 

en kamerat, men senere kom også Stein 

hjem med Volvo PV og brummet gjennom 

Haraldsgata med svenske skilt og fi re spors 

kassettspiller under dashbordet. 

Selgeren 

Han begynte som etterkalkulatør hos Selmer 

etter at han en stund hadde fartet rundt 

i Oslo og solgt faglitteratur. Hos Selmer var 

han stasjonert på Liertoppen mellom Oslo 

og Drammen, og fi kk faktisk ødemarkstillegg, 

da Liertoppen den gang lå langt utenfor 

allfarvei. Det var på den tiden han møtte 

jenta han siden ble gift med. 

Stein sine kontaktskapende evner har hjulpet 

ham mange ganger, og et godt eksempel 


er den gang han søkte jobb i Block Watne, 

som hadde en ledig stilling i Haugesund 

og en i Stavanger. Stein ble tilbudt jobben 

i Stavanger, og tok litt skuffet til takke med 

den, fordi da kom han i alle fall litt nærmere 

Haugesund. 

Da han gikk ut døren etter å ha fått jobben, 

støtte han på ”far sjøl”, Gunnar Watne, og de 

to kom i prat om både løst og fast. Da de 

gikk fra hverandre, hadde Stein fått jobben i 

Haugesund likevel. 

Næringskonsulenten 

Gjennom et langt liv har han forsøkt forskjellige 

beitemarker og jobbet som disponent 

ved oppstarten av Mesterhus og som 

salgssjef da Bo Àndren startet sin virksomhet 

i Haugesund. Han har vært arealoppkjøper 

og salgsjef hos Urrang og for industri- 

og driftsbygg hos Gaard Betong. Undervegs 

har han også utdannet seg til driftsøkonom 

og i tillegg tatt mange kurs innen salg, styrearbeid 

og kvalitetskontroll med mer. Han 

har jobbet med sertifi sering av løfteutstyr i 

Nordsjøen. 

Hadde også oppdrag for Distriktenes Utbyggingsfond. 

Han jobbet også en periode for 

det statelige organet INKO som veileder for 

små og mellomstore bedrifter, gjennom sitt 

eget konsulentfi rma. Reiste rundt og besøkte 

mange bedrifter i denne perioden og ble 

skikkelig kjent med næringslivet. 

- Det kjekkeste er å være sammen med kreative 

mennesker. Da dukker det ofte opp 

nye tanker og nye mål i horisonten. Ikke 

alle ”oppfi nnere” er like realistiske, og da vi 

opprettet en idebank, viste det seg ofte at 

problemet var å få de kreative menneskene 

til å slippe litt tak i sine visjoner for å få dem 

kommersialisert. Jeg har alltid sagt at det er 

bedre å eie 10% av noe som blir stort, enn 

100% av noe som ikke blir noe av. 

På CVen kan Stein notere veileder for små 

og mellomstore bedrifter. Han har også etablert 

en eksportklubb på Haugalandet. Har 

vært næringskonsulent i Bokn og senere for 

BUK kommunene Bokn, Utsira og Kvitsøy. 

Han har også ett år på nakken som næringskonsulent 

i Vindafjord, og perioder som selvstendig 

næringsdrivende. 

Stein drev Channel One Home Video 

sammen med bostyret etter den berømmelige 

VIP konkursen. Blant annet var han av 

alle ting i Cannes for å kjøpe fi lm. Stein var 

også med på etableringen av Småbedriftsforbundet. 

Som mangeårig domsmann i Tingretten, har 

han også sett Haugalandet fra baksiden. 

De siste 11 årene har han vært daglig leder 

av Haugesundregionens Næringsforening 

før han i fjor overlot rorpinnen til Egil Severeide. 

Hjertesukk om forskning, utdanning og samferdsel 

-Norge er et rikt land og vi satser på aksjer. 

Jeg begriper ikke at vi ikke bruker mer penger 

på å bygge landet for fremtiden. På forskning, 

utdanning og samferdsel. 

Når vi snakker om samferdsel sliter vi med 

samme tankesett som Norge hadde i 1936, 

der hovedveiene som binder landet sammen 

absolutt skal gå innom byer og tettsteder. 

Hvorfor ikke legge veiene der det er mest 

praktisk, og heller la bygdene, kommune og 

fylkene komme med innspill på tilkomstveier. 

På samferdselssektoren driver vi i dag med 

klattverksutbygging og i forhold til BNP går 

innsatsen ned, uansett regjeringsfarge. Det 

er på tide å tenke nytt, sier Stein. 

Hva nå? 

- Jeg både gleder og gruer meg. Samboeren 

min, Anne Berit, blir i alle fall glad. Jeg ser 

frem til å få mer tid sammen med henne. 

Min datter Katrine, bor i San Fransisco og 

min sønn Torbjørn i Bergen. Barnebarn har 

det også blitt og hun heter Mathea, sier farfar 

stolt. 

Forhåpentligvis vil min nye tilværelse også 

åpne mer tid til både laksefi ske, golf og reiser. 

Er fremdeles eventyrlysten og en tur til 

Seychellene står høyt på ønskelisten, og så 

vil jeg gjerne se pyramidene i Egypt. Vandring 

i Andesfjellene og en rotur på Titicacasjøen 

forblir kanskje bare en drøm, men 

uansett bør det bli anledning til å tilbringe 

deler av året i varmere strøk. 

Jeg er som sagt heller ikke av veien for å 

påta meg litt småjobbing, om noen har bruk 

for meg, sier Stein Alendal.

Nytt fra 

Av Mette Løland, rådgiver Nav Forvaltning 

Pensjonsregelverket 

er under endring 

Allerede fra 2011 trer det i kraft nytt regelverk for pensjon. 

Hvor mye den enkelte berøres er avhengig av når du 

er født. Men allerede du som, for eksempel, er født i 1946 

vil ha ulike vurderinger å ta med hensyn til et ev. uttakstidspunkt 

av pensjon. 

AFP etter dagens regelverk 

Dersom du jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP 

inngår, og øvrige vilkår er oppfylt, kan du allerede på det nærværende 

tidspunkt ta ut avtalefestet pensjon (AFP). AFP er en tidlig pensjonsordning 

som kan tas ut fra 62 år og frem til en blir alderspensjonist 

ved 67 år. Dersom du tar ut denne pensjonen innen 2010 får du AFP 

etter dagens regelverk. Pensjonen blir avkortet dersom du har pensjonsgivende 

inntekt som er høyere enn toleransebeløpet på 15.000 

kroner. 

Reglene etter ny pensjonsreform 

I dag har vi en aldersgrense på 67 år for alderspensjon. Med pensjonsreformen 

så er denne grensen endret slik at du allerede fra 62 år 

har mulighet for å ta ut alderspensjon. Forutsetningen er at pensjonen 

minst vil tilsvare full minstepensjon ved fylte 67 år. Virkningstidspunktet 

for denne regelendringen trer i kraft fra 2011. Så dersom du 

venter til 2011 kan du ta ut alderspensjon. Alderspensjonen blir ikke 

redusert pga. arbeidsinntekt. Du kan og ta ut graderinger av pensjonen, 

20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. 

Dersom du, fra 2011, ønsker å ta ut AFP og jobber i privat sektor, 

så må du ta ut alderspensjon fra folketrygden og vil få AFP som et 

påslag til denne pensjonen. Dette påslaget vil følge alderspensjonen 

din livet ut. AFP vil heller ikke reduseres pga. arbeidsinntekt ved 

siden av pensjonen. 

Dersom du derimot jobber i offentlig sektor, så videreføres AFP som 

i dag. Det betyr bl.a. at pensjonen blir redusert når du har arbeidsinntekt 

over 15.000 kroner. Ved fylte 67 år blir du alderspensjonist. 

Dersom du jobber i offentlig sektor kan du i stedet for AFP velge å ta 

ut alderspensjon etter nytt regelverk fra 2011. 

Selv om det nå innføres stor fl eksibilitet mht. uttakstidspunkt og 

hvor mye pensjon du vil ta ut, gjør vi oppmerksom på at pensjonsutbetalingen 

blir høyere jo lenger du er i jobb og venter med å ta 

ut pensjon. 

Pensjonskalkulator på www.nav.no 

NAV har lansert nettjenesten DIN PENSJON. Der kan du bl.a. beregne 

pensjonen din. Kalkulatoren er markedets mest nøyaktige og komplette. 

For å logge deg inn på tjenesten trenger du PC med tilgang 

til internett og PIN-kodene du har fått fra skatteetaten. Har du ikke 

PIN-kodene kan du få et endagspassord hos NAV eller bestille nye 

hos skatteetaten. Bruk kalkulatoren til å se hva pensjonen din vil 

bli med hensyn til forskjellige uttakstidspunkt og ulik gradering av 

pensjonen. 

Vi takker alle kunder og 

samarbeidspartnere for samarbeidet i året 

som har gått og ønsker dere 

en riktig God Jul og 

et Godt Nytt År! 

Hilsen alle oss i Personalhuset 

Vi gleder oss til videre samarbeid i året som kommer. 

www.personalhuset.no 

Det naturlige stedet for stillingsannonser 

Størst opplag 

Lavest kontaktpris 

Kontakt: Eva, eva@dhr.no eller Jan Åge, jan@dhr.no 


17

- a flexible and reliable partner 

Ung og lovende? 

Da har vi bruk for deg! 

Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier 

Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden. Vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det 

beste mannskapet. 

Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. 

Join “The Best Offshore Crew”, se www.solstad.no 

SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00 

www.solstad.no 

abacuskommunikasjon.no

Nytt om navn 

Mathias Østhus 

Nå: Overingeniør underavdeling 

fi skefartøy, Sjøfartsdirektoratet Før: 

Prosjektingeniør, Framo Engineering 

Gunnar Skogen 

Nå: Driftsleder Neumann Raglamyr 

Før: Jula 

Julie Elisabeth Tjøsvoll 

Nå: Administrasjons- og markedsleder, 

Karmøy Kulturopplevelser 

Før: Student ved Høgskolen Stord 

Haugesund 

Kjell Vidsjå 

Nå: Senior systemkonsulent Sysco 

AS (Stavanger) Før: Mesta 

Kenneth Erland 

Har bestått fagprøve som 

stillasbygger for BIS AS. 

Anne Lise Amdal 

Nå: Administrativ Assistent i NST 

Gruppen Før: Er utdannet hjelpepleier 

og Bachelor innen Økonomi 

og Administrasjon fra HSH 

Tor Håkon Haugen 

Nå: Systemkonsulent Sysco AS 

Før: Hatteland Solutions 

Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og 

eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til: jn@dhr.no 

Hans Sandvold 

Disponent Neumann Haugesund og 

salgssjef H.R Sandvold A/S 

Runar Ingvaldsen 

Nå: Ansatt i AF Gruppen Norge 

AS som KS- og Kontraktsleder på 

T-forbindelsen. Før: Kvalitetssjef hos 

Salhus Shipping AS. 

Svein Åge Johnsen 

Nå: Salgskonsulent Neumann 

Raglamyr Før: Snekker egen 

virksomhet 

Reidun Ann Støle 

Nå: Produksjonsleder i NST Renhold 

as Før: Utdannet innen Akvakultur 

fra Haugesund Maritime Høgskole 

kommer fra en stilling innen 

internasjonalt salg i Akva Group på 

Bryne. 

Anne Bergsvik 

Nå: Salgskonsulent Neumann 

Raglamyr Før: Steinsenteret 

Viggo Breitve 

Nå: Salgssjef Neumann Raglamyr 

Før: Murmester 

Bjørn Otto Strand 

Nå: Seniorkonsulent Sysco AS Før: 

Nytt & Nyttig 


19


Geir’s jørna 

Av Geir Kvam 

Takk for det gamla...... 

Nå står me på kanten av det gamla åré så 

har vore litt bratt, å kan så vidt se konturane 

av det nya. Men ka 2010 komme 

te å bringa, é det ingen så vett. Me leve 

i uvisså. Politikerane prøve å skremma 

oss så godt di kan med allslags skrekkscenarier. 

Aen kver dag kan du lesa i 

avisene at me hvis me ikkje tar oss i samen, 

vil det gå fl uksens dit pepparen 

gror. 

Eg syns jo me tar oss samen kver bidige dag, 

for å klara oss ijønå ein jungel av lovar å reglar 

så snart tar kvelartak på adle mann. Fortsette 

det sånn, é snart ingenting lov lengre. 

Sakte, men sikkert blir me iført tvangstøya, å 

bonne på armar å bein. 

Detta handla jo om friheten våres, å kver 

gong me prøve å fl y, klyppe di vingene av 

oss. Det sista nya é at butikkane ská jømma 

vekk sigarettane å snusen, men 

”svineriet” på Statens Vinmonopol får 

framdeles stå på utstilling. 

På nyttårsaftå seie me takk for det gamla 

te kverandre, men dei me burde takka é adle 

så spare samfunnet for milliardar av kroner, 

å skåna politikerane fra å få fl aue smak i 

móen. Dei så tar seg av familiens sorte får, ei 

mor eller ein far så burde vore på sykehjem 

for lenge siden. 

Dei så følle opp ongane sine heila livé, å gir 

av seg sjøl te alt å adle di møte. Besteforeldrene 

så henta barnabarnå i barnahagen eller 

på skulen. Bestemorå så har barnastol på 

kjøkkenet å tar nye tak med bleieskift når 

det trengs. Den bestefaren så sitte på sengakanten 

å fortelle eventyr, eller synge viså om 

Amandus Dukkemann. Oldemorå så strikke 

raggsokkar å kjøpe sølvskjeier te adle oldebarnå 

te jul. Dei så aldri é framme i rampelysé, 

men i det stilla jørr det di syns di må, 

uten å klaga eller laga nåke vesen av det. 

I Afghanistan é dårr nåken så holle helvete 

med verden. Di kalle seg Thaliban å har ubegrensa 

tegang på kuler å krutt, så di kjøpe 

for narkotikpengene sine. Di ekje goe å stoppa, 

så lenge folk syns det é kjekt å rusa seg 

på pulver å syresaft, å sprenge seg sjøl i loktå 

for å komma te himmelen. 

- Me får bruka vet, me så har det, vá det 

ein så sa, men me vett jo ikkje kim så har det 

lengre. Té å med Tiger Woods mysta det. 

Forsjellen mellom galskap å sunne fornuft 

kan ofta vær vanskelige å få aua på. Salvador 

Dali sa ein gong at den einaste forskjellen på 

han sjøl å ein galen mann, va át han ikkje va 

det. 

Me vil så gjerna se litt lyst på framtiå, men 

det é ikkje lett når tabloidane å fjernsynet 

teppebomba oss med dårlige nyheter, kver 

bidige dag. 

Media må tenka opplag, det sko barra mangla, 

di må ha te sjevå, dei så adle andre, men 

koffor selle di så møkje på død å fordervelse. 

Ka é det så jørr at så monge grabba VG eller 

Dagblá med seg, når det står terror, drap eller 

mord på framsiå? 

Finanskriså har fått den norska hardingfelå 

te å knirka litt mærr enn hu vanligvis 

jørr. Øve nåttå é me blitt så redde for å bli 

fattige at me sitte på kver sin haug å venta på 

røyksignaler fra resten av verden, i stedenfor 

å utdanna oss, forska å bygga nye veier for 

framtiå. 

Adle vett jo at heile Nordsjøen é fudle av 

svart gull å gass, men me ská selvfølgeligt 

med den eine neven frelsa verden, å med 

den andre skriva svære kontraktar om salg 

av olja å gass. Koffor ikkje kalla ein spade for 

ein spade. Me é jo avhengige av å sella både 

olja å gass i longte tider endå. Ka ská me ellers 

teby verden? 

Dårr fi nst jo for fakerten snart ikkje ei ku 

på landbygdå, for bøndene jobba i Nordsjøen, 

så snart blir det vel barra fi sk te middag 

heila vekå. 

Den globala oppvarmingå fortsette, å vintrane 

blir kortar å kortare, akkurat så det jørr 

nåke? Eg lure nå litt på om me ikkje får litt 

lengre sommrar ó, men det é det ikke politisk 

rett å sei. Det du skal sei, é at det komme 

te å regna mærr om sommaren, men det é 

det jo mongen så syns at det alltí har gjort 

likavel. 

Nei, ská det bli nåke orden på det nya åré 

må me gripa tak i sakene sjøl. Bjynna å ta 

bussen, slutta med vedfyring, ta på oss ein 

svære islandsgenser, å gå med stillongs fram 

te St. Hans. Ská du i et møte på Frakkagjerd 

eller i Sveio, bruk sykkelen. Jobba du på 

Kårstø eller Karmøy Fabrikkar, kjør moped, 

helst elektriske. Har dåkker to bilar i fami- 

lien, sell den eine, å la kånå bjynna å gå når 

hu ská henta ongane i barnehagen. 

Men fra spøk te revolver. I det nya åré 

komme ganske sikkert dei rødgrønne te å 

styra å stella med kompromissene sine. Petter 

å Kjell Arvid komme nok te å meina ting 

på TV Haugaland om alt muligt å umuligt, 

mens án Arve Kambe itte kvert vil vri seg på 

taburetten, å innse at ei enslige svala ikkje 

jørr nåken sommar, så lenge án ikkje sitte i 

regjering. 

Arve Blokkhus å Jacobsen i Aviså komme 

gjerna på talefot igjen, å fi nne på at di ská 

laga revy isamen, te høge terningkast. 

Dum Dum Boys komme kanskje te byen, 

å det blir sikkert både Sillajazz å Filmefestival. 

Gunnar Andersen vil i einå synga gamle 

sangar om Haugesund, å Vamp vil dra Tir 

Na Noir igjen å igjen. Vormedal komme te 

å skriva nye bøker om Haugesund, å án Sigurd 

Aase vil pendla te Vibrandsøynå for å 

snekra på vikingskipet sitt. Nærradioane vil 

fortsetta med dei vanskelige sms konkurransane 

sine, å spilla donkemusikk for dei 

kjøpesterke med sæggebukser å tattovering. 

Me andre her ute i bakkabråte har fått tri 

fl ettrandes nye båsdonkar i julapresang av 

kommunen, ein te eggaskall, ein te aviser, å 

ein te det du ikkje vett kor du ska jørr av. 

Om nåken dagar é det nyttår, i februar é 

det olympiade, palmesyndag komme i mars, 

kapproingå i mai, å før me ana det det, bjynne 

stjernene på himmelen å svinna hen, å då 

vett me at det går mot sommar igjen. 

I mellomtiå får dåkker ha takk for det gamla. 

PS. 

Àn Kjell vá invitert i julabord på kaien. Det 

blei rikeligt av ribba, surkål, julaøl å akkevitt, 

før án bjynte å tenka på retretten. 

For ikkje å havna i ein rabiate drosjekø, 

tok án nattbussen fra sentrum te Gard. 

Sjøl med salige overdosar av både julaøl å 

konjakk innabords, blei án øvejidde då sjåføren 

forlangte 75 kroner. 

- Det é jo pinede snart lika billigt å ta taxi, 

sa án Kjell. 

- Ikkje se på meg, det é ikkje eg så har bestemt 

prisane, svarte den stakkars bussjåføren.

Årets Haugalandskonferanse er 

den 21. i rekken. Den avholdes på 

Rica Maritim Hotell – som vanlig. 

De senere år har vi hatt ventelister 

både på deltakere og utstillere. 

Dette betyr at konferansen fortsatt 

er ”in” som den store møteplassen i 

vår region. Her møtes over 300 

ledere og mellomledere fra 

næringslivet og den offentlige forvaltning, 

samt lokale politikere. 

Haugalandskonferansen 2010 

RICA MARITIM HOTEL FREDAG 12. MARS 

Som det fremgår av bildet vil vi også i år tilrettelegge en utstilling 

med baldakiner der ditt firmanavn er synlig. Utstillere ble eksponert 

på en meget bra måte i fjor, der vi hadde en oversiktlig utstillings- 

plass. Utstillingen var åpnet mer mot foajeen, og all kaffe- og frukt- 

servering fant sted i utstillingsområdet. 

Sett av dagen alt nå for ikke å gå glipp av årets møteplass... 

www.hninfo.no 


21

Årets Haugalandskonferanse er 

den 21. i rekken. Den avholdes på 

Rica Maritim Hotell – som vanlig. 

De senere år har vi hatt ventelister 

både på deltakere og utstillere. 

Dette betyr at konferansen fortsatt 

er ”in” som den store møteplassen i 

vår region. Her møtes over 300 

ledere og mellomledere fra 

næringslivet og den offentlige forvaltning, 

samt lokale politikere. 

Haugalandskonferansen 2010 

RICA MARITIM HOTEL FREDAG 12. MARS 

Som det fremgår av bildet vil vi også i år tilrettelegge en utstilling 

med baldakiner der ditt firmanavn er synlig. Utstillere ble eksponert 

på en meget bra måte i fjor, der vi hadde en oversiktlig utstillings- 

plass. Utstillingen var åpnet mer mot foajeen, og all kaffe- og frukt- 

servering fant sted i utstillingsområdet. 

Sett av dagen alt nå for ikke å gå glipp av årets møteplass... 

www.hninfo.no 


21

IA bedriftene satte psykisk helse på dagsordenen i møte med NAV. 

Alle har en psykisk helse - også på jobb 

Torsdag 3. desember var 33 forskjellige 

bedrifter samlet på Rica Maritim. 

NAV arbeidslivsenter Rogaland hadde invitert 

IA bedriftene på Haugalandet til å 

være med å sette psykisk helse på dagsorden. 

Det var til sammen 73 arbeidsgivere, ledere, 

tillitsvalgte og verneombud representert fra 

de forskjellige bedriftene. Formålet med dagen 

var å gi kunnskap og informasjon om 

psykisk helse, slik at bedriftene kan stå tryggere 

i møte med sine ansatte som har eller 

får et psykisk helseproblem. 

Arbeidsgiverpakken er 1 av totalt 11 fagprogram 

som er satt i gang gjennom Nasjonal 

strategiplan for arbeid og psykisk helse 

2007-2012. Arbeidsgiverpakken skal gi informasjon 

og opplæring ut til bedriftene. Den 

er og støttet av partene i arbeidslivet gjennom 

IA avtalen. 

NAV Rogaland er blant de 10 første fylkene 

i landet som har gitt ut denne opplæringen 

i 2009, de andre fylkene kommer etter i 

2010. 

Det har vært stor pågang til kurset, og i Haugesund 

utvidet vi fra 60 til 75 plasser. Ved å 

ta pulsen i salen via egenaktivitet og evalueringsskjema 

fi kk vi veldig gode tilbakemeldinger. 

Bedriftene synes det var bra at NAV satt psykisk 

helse på dagsorden. Åpenhet og kunnskap 

om hva psykisk helse er, og hvordan vi 

møter den som har psykiske problemer på 

en god måte, var noe av det bedriftene synes 

å sette mest pris på å få vite noe om. 

Arbeidsgiverpakke består av en grunnpakke, 

slik vi hadde i dag. Temaene vi er innom er 

; arbeidslivets betydning, tall og fakta, hva 

er psykisk helse og de vanligste diagnosene, 

samtalen i oppfølgingen og tilrettelgginingen, 

roller og ansvar, de gode hjelperne og 

virkemidler. 

Etter hvert vil det og komme modulpakker 

med blant annet tema som; konfl ikthåndtering, 

rus, samtalemetodikk og stressmestring 

Dr. Torbjørn Egenberg (t.v.) og Sissel Hansen Tysse på samlingen 

om psykisk helse. 

På Rica Maritim hadde vi og fått med oss 

fastlege Dr. Torbjørn Egenberg fra Hegren 

Legesenter i Tysvær, og Liv Marit Lystad som 

gjennomgikk hvilke tiltak som fi nnes i NAV 

Rogaland når en sliter med psykisk sykdom. 

NAV Arbeidslivsenter i Rogaland har ansvar 

for arbeidsgiverpakken, og totalt er det tatt 

ut 5 rådgivere fordelt fra Stavanger, Sandnes 

og Haugesund som skal jobbe med den. I 

Haugesund er det Sissel Hansen Tysse som 

har fått ansvaret. På Rica Maritim hadde hun 

med seg Elin Bergsholm og Therese Svendsen. 

Bakgrunn for satsingen er det økende sykefraværet 

knyttet til psykisk sykdom. 1 av 5 

sykefraværsdager er relater til psykisk helse. 

Samtidig er det en bekymringsfull økning 

blant unge i alderen 18 -35 som blir uføretrygdet 

av letter psykisk sykdom. 

For å få snu denne utviklingen er det viktig 

med åpenhet for å bryte ned myter og holdninger 

knyttet til psykisk helse. 

Vi vektlegger derfor at vi alle har en psykisk 

helse- og at alle gitt påkjenninger over tid 

kan utvikle et psykisk helseproblem eller en 

psykisk lidelse. Vi er forskjellige som mennesker, 

vi har forskjellig sårbarhet og tåler 

forskjellig. Derfor er budskapet vi har prøvd 

å nå ut 

med; ” alt jeg ba om var to hjelpsomme hender 

- snart oppdaget jeg at hele mennesket 

fulgte med.” viktig som et bakteppe i arbeidet 

med å skape et arbeidsliv som og kan 

inkludere oss når vi sliter. Vi må våge å bry 

oss, å være medmenneske, og i arbeidslivet. 

Når Kari eller Ole sliter må vi snakke med 

dem. Ikke om dem. 

For oss i arbeidslivssenteret er vi glad for 

at denne pakken til bedriftene er kommet, 

det er ute i arbeidslivet vi må jobbe sammen 

med virksomhetene for å skape et inkluderende 

arbeidsliv. 

Det gjøres mye godt arbeid ute i bedriftene 

når det gjelde oppfølging av sine medarbeidere. 

Og i forhold til mennesker som psykiske 

helseproblem. 

Det er likevel et område som oppleves utfordrende, 

og for bedriftene. Vi er derfor glade 

for å få være med å sette fokus på psykisk 

helse og arbeidsliv. 


23

Bånn gass for Aksdal Næringspark 

Ordfører Harald Stakkestad har lovet første 

spadestikk i månedsskiftet januar februar 

2010. Rune Furseth i Suldal Transport kan 

nesten ikke vente. Han er første etablerer 

på Aksdal Næringspark. 

Furseth tar med seg administrasjon og en 

svær bilpark på Raglamyr til det nye næringsområdet 

i Aksdal, en drøy kilometer langs 

E39 fra kommunehuset i Tysvær. Lederen av 

et av Norges største transportselskaper mener 

infrastruktur og framkommelighet ligger 

vel så godt til rette for effektiv drift på Aksdal 

som i Haugesund. 

- Vi har sett 10 år fram i tid og mener Aksdal 


Tekst: 


kommer til å bli et strategisk nøkkelområde 

i denne regionen. Vi kjører mye Bergen- Oslo-Stavanger, 

og her i Tysvær blir vi liggende 

midt i sentrum, sier Furseth som ikke blir 

ensom når den nye næringsparken blir klar 

om drøyt ett år. 

Jan Audun Lutro i Næringsmegleren ReLe 

kan melde om stor interesse fra bedrifter 

som vil etablere seg. Stangeland Kran, Aksdal 

Bil, Jarl Kvam Transport og Risa A/S har 

signert eller skal signere kontrakt de nærmeste 

dagene. Større bedrifter fra og utenfor 

regionen har også meldt sin interesse. 

Lutro peker på to hovedfaktorer til det: Strategisk 

beliggenhet og gunstig pris. Prisen er 

om lag det halve av hva man må betale per 

kvadratmeter på Heiane og Raglamyr. 

Dessuten har kommunen vist en positiv 

holdning til å legge forholdene godt til rette 

for etableringer, sier Lutro. 

Ordfører Harald Stakkestad har kjempet 

Gleder seg til oppstart på Aksdal 

Næringspark ved Eikeskog i 

Tysvær. Fra venstre ”pioneren” 

Rune Furseth i Suldal Transport, 

ordfører Harald Stakkestad og 

næringsmegler Jan Audun Lutro. 

hardt for å få framdrift i planene, og tror 

Aksdal Næringspark kommer til å bli en suksess. 

- Den kommer til å bygge opp om Aksdal 

som et viktig logistikk-knutepunkt i regionen. 

Vi har satt prisen lav i etableringsfasen 

for å trekke til oss interessante bedrifter. 

Målet er å etablere et aksjeselskap, der kommunen 

har en eiendal på rundt en tredjedel. 

Vi har interesserte kjøpere til resten., sier 

Stakkestad, som foreløpig har solgt om lag 

halvparten av første utbyggingstrinn. 

Rune Furseth i Suldal Transport håper å være 

i hus om vel to år. Suldal Transport har i dag 

201 ansatte og vel 110 biler. Etableringen på 

Aksdal vil koste selskapet mellom 35 og 50 

millioner kroner, men Furseth tror det er en 

framtidsrettet investering.

Vil du jobbe hos Aibel? 

Aibel AS er et av de største norske oljeserviceselskap som 

prosjekterer, bygger, vedlikeholder og modifiserer olje- og 

gass produksjonsanlegg. Med vår lange erfaring og høye 

kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå økt olje- og 

gassproduksjon. 

Vi står overfor store og spennende oppgaver og trenger 

flere dyktige medarbeidere med fagbrev innen følgende 

fagområder: 

Industrirørlegging 

Platearbeid 

Elektro 

Automasjon 

Våre oppdrag utføres ved vårt verksted i Haugesund eller på 

landanlegg i Norge og offshore. 

www.aibel.com 

Søknad: 

Søknadsfrist: 31.01.2010 

Kontaktpersoner: 

Avdelingsleder elektro: 

Svein Magne Kallevik telefon +47 99091361 

Avdelingsleder instrument: 

Erling Håvik telefon +47 95246948 

Avdelingsleder rør og mekanisk: 

Leif Petter Scheit telefon +47 97040495 

Avdelingsleder plate og sveis: 

Geir Olav Jentoft telefon +47 97142990 

For ytterligere informasjon og for å søke stillingene se: 

 

Energy to perform 

Aibel AS med sine 4000 medarbeidere arbeider på nye og eksisterende felt og anlegg, offshore og på land, på faste og flytende installasjoner. 

Vi er lokalisert nær våre kunder og opererer ut fra de viktigste olje- og gass sentrene i Norge. Aibel er opptatt av å skape verdier for våre kunder 

og en arbeidsplass som er utviklende og interessant for alle våre medarbeidere. 


25

På kryss & tvers 

Kvalifisert 

Vanskelig Ung 

Gledesspreder 

Land 

Karakter 

Forsett 

Finn løsningsordet ved å sette sammen bokstavene i de gule rutene og send dette til: 

kryssord@dhr.no (husk navn og adr.) eller send via post til: 

DHR Reklamebyrå AS Postboks 1915 - 5508 Karmsund. Innen 15. jan. 

Løsningsord: 

Navn: 

Adresse: 

Dyr 

Jurist 

Kryssord 

RUTH LARSEN 


Srilankere 

Søk Redskap 

Navn 

Navn 

Navn 

Tidsrom Språk 

Værelse Art. 

Kunststoff 

Byggevare 

1 2 3 4 

Plaggdeler 

Svar Dato Type Plage Navn 

Dunk 

Pron. 

(nyn.) 

TV-ansikt Hallik Mål 

Høyskole 

(fork.) 

Fisk 

Yrke 

Vinner av forrige utgaves premie: 

Jon Endal, Stord Vi gratulerer! 

Løsningsordet var: Ølen 

Kryssordverkstedet 

nr 3 

Karakter 

Tittel 

Skal 

Pene Tallord Bitterhet Kvinne 

Politiker Pine Antilopene 

Lever 

Konkurrent 

TV-ansatt Pendlere Forvirret Prep. 

Teltsamling 

Gruppe 

Skøyerstrek 

Uro 

Hatefulle Ventende 

Rettet Svir 

Stat 

Rundene 

4 

Sangen 

Elv 

Fordel Klimaks Dyr Skribent 

Navn 

Understreke 

Interj. 1 

Likt 

P 

u 

r 

Like Fugl 

Møbler 

Verdipapir 

-ene 

Dyredeler 

Distansert 

Pron. 

(nyn). 

Art. 

Innta 

Tallord Art. Farget 

Hikste 

V 

e 

r 

n 

Nab. 

Oldtidsby Festet 

Sjofelt 

Navn 

Spurt Bib.navn 

AssistanseSteinsette 

Respektèr 

Solo 

Åre 

Redskap 

Skal 

Opprører 

Alder Komm. 

3 

Hilsen Fase Dyr Par 

Prep. 

Kilde Plukke 

Korrigèr 

Union 

Mynt 

Evighet 

2 

. 

Knise 

Hopp 

VINN 10 

FLAKSLODD 

FAVORITTEN 

Tori Lindbøl (46). Informasjonsleder for 

Statoil på Kårstø. Gift med Knut Erik, to 

barn- Henrik og Ine. Foto: Statoil 

FAVORITTEGENSKAPER: 

Engasjement og tålmodighet i riktig miks 

FAVORITTLEDER: 

Konsernsjefen i Statoil, Helge Lund kommer 

i alle fall høyt opp på listen 

FAVORITTPOLITIKER: 

Hm, det er jo ikke mulig å fortelle uten å 

røpe partipreferanser. Men jeg synes Petter 

Steen jr. gjør en god jobb som ordfører i Haugesund. 

FAVORITTHOBBY: 

Trening. Spinning eller step til god musikk 

gjør susen 

FAVORITTLAND: 

Av de jeg har besøkt; Irland 

FAVORITTSKUESPILLER: 

Ralph Fiennes. 

FAVORITTBOK: 

Har alltid fl ere liggende på, og ved siden av, 

nattbordet. Akkurat nå Ketil Bjørnstad, Paulo 

Coelho og den jeg leser denne uka: Anna 

Gevaldas ”Saman er ein mindre aleine”+ en 

britisk krim med blodig tittel 

FAVORITTSANGER: 

Omtrent alle som synger med raspete stemme, 

akkompagnert av en (steel-)gitar. Jake 

Everett er et nytt, hyggelig, bekjentskap 

FAVORITTMAT: 

Spiser pasta i enhver form- nårsomhelst- og 

stort sett uansett tilbehør 

FAVORITTBIL: 

Ingen spesielle merker, men personlighet er 

viktig. Den kan ikke ha nedoverleppe, det vil 

si se sur ut, med nedadgående linjer i fronten. 

Bellona har jo vist at det fi nnes barske 

el-biler også.

BRUK 

y p 

FAGFOLK 

LA OSS GJØRE JOBBEN FOR DEG 

Vi utfører alle typer 

tjenester innen 

elektro og telecom 

for private og 

bedrifter på hele 

Haugalandet 

ELEKTRIKERE - TEKNIKERE 

Tlf. 52 84 51 50 - Faks 52 84 51 51 

Noreveien 30, 5542 Karmsund 

www.etr.no - post@etr.no 

Nå også i 

Sunnhordland 

Elek 

Tlf. 

30 år på Haugalandet 

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund - Tlf. 52 70 10 80 - www.karstenm.no 

R 

Kultur 

Av Frank Krogh Kongshavn, Åsbygaten Event 

Moderne gapestokk 

Mediehuset Haugesunds Avis besitter en særdeles viktig 

samfunnsrolle på Haugalandet. Det er vårt desidert største 

nyhetsmedium og en viktig bærebjelke i regionens politiske og 

kulturelle liv. Betyr det at de kan tillate seg hva som helst? 

Nei, selvfølgelig ikke, og jeg skal ikke påstå at de gjør det, men 

noen ganger blir jeg fl au av det som presenteres på kultursidene. 

Faktisk talt oppfatter jeg enkelte artikler som et strategisk og rent 

salgsorientert misbruk av folk som ikke har gjort annet enn sitt 

beste. Som i anmeldelsen av Haugesundsrevyen Ser du havet, fredag 

27. november. 

”- Beklager”, sto det med store typer på førstesiden av puls. Terningkast 

én! Videre kunne en lese at de moderne revygjengerne 

har blitt så storforlangende, forårsaket av impulser utenfra, kaffe 

med rare navn og fjernsynsapparatet, at de kan forlange en viss 

standard. Noe ensemblet overhode ikke levde opp til. Hva som 

beklages (jfr. tittelen), refereres det imidlertid ikke til, med mindre 

det er en indirekte unnskylding for å drite ut forsvarsløse mennesker. 

Anmelderen skal selvfølgelig kunne si det han mener og kanskje 

var ikke revyen så god som man kunne forvente, men avgjørelsen 

om å plassere oppslaget på førstesiden av puls-magasinet og samtidig 

gi forestillingen laveste terningkast, strider mot sunn fornuft. 

Vi snakker tross alt om amatører som ofrer ganske mye i et forsøk 

på å bidra, både som komikere og privatpersoner, som plutselig 

blir kommersielle gjenstander for mediehuset. I et kynisk dobbeltspill 

der anmeldelsen forvandles til en moderne gapestokk. Et underholdningsgrep 

som alltid har tiltrukket seg mange tilskuere og 

som helt sikkert øker opplaget til Haugesunds avis. 

I etterkant av Ser du havet-kritikken var det fl ere som reagerte 

negativt og som vanlig rettet de skytset mot den som skrev innlegget. 

Det blir etter min oppfatning for lettvint. Jeg mener ikke at 

denne skal fraskrives all skyld, men jeg synes det er vel så viktig at 

redaksjonen stilles til ansvar. Det problematiske med anmeldelsen 

er ikke utelukkende innholdet. Det er formen, plasseringen og det 

visuelle uttrykket som gjør det uspiselig. Noen har bestemt at det 

nedrivende budskapet skal proklameres, og det kan umulig være 

journalisten. 

Om de hadde droppet terningkastet, trykket en forkortet versjon 

på side tre og brukt en mildere tittel, hadde det aldri blitt noe oppstyr 

rundt saken. Avisen hadde ivaretatt sin objektive integritet, 

revyartistene kunne sett seg selv i speilet og vi andre kunne håpt 

at noen skal tørre å lage revyer i fremtiden også. 

Akkurat nå ser det mørkt ut. 


27

Visjoner på Haugalands-konferansen 

Sett av den 12. mars 2010. Da går Haugalands-konferansen 

av stabelen, den 

årvisse storsamlingen for næringsliv 

og det offentlige Haugalandet. 

Programmet er på det nærmeste klart og 

neste års Haugalands-konferanse kommer til 

å bli viet framtiden på Haugalandet. Vi har 

engasjert profi lerte næringslivsledere til å 

tegne et framatidsbilde av sin næring i 2020. 

Vi utfordrer også representanter fra fylket 

og kommunene på Haugalandet til å tegne 

et framtidskart med kommunegrenser, befolkningsutvikling 

og infrastruktur. 

Bakgrunnen er de utfordringer teknologien 

kommer til å gi oss og følgene av de kommunikasjonsendringene 

vi vil vi se det neste ti, 

tyve årene gjennom Rogfast, T-forbindelsen 

og opprustningen av E134. Haugalandet blir 

et kommunikasjonsmessig midtpunkt på 

SørVestlandet, spørsmålet er; hvordan utnytte 

mulighetene? 

I tillegg kan vi by på et knippe interessante 

fordragsholdere fra inn- og utland, som vi 

tror både vil inspirere, overraske og gi deltakerne 

kunnskap de kan ta med seg hjem. 

Det detaljerte programmet kommer over 

nyttår, og da starter også påmeldingen til 

både utstillingsarenaen, konferansen og festkvelden. 

Erfaringen fra i fjor viser at det vil 

være lurt å være ute i god tid… 

Her er de viktigste jobbintervju-feilene han 

ser - og hvordan du kan unngå dem: 

1. Du overforklarer hvorfor 

du mistet din forrige jobb. 

Helt greit å nevne årsaken til at du ble nedbemannet, 

men fokusér heller på hva du kan 

gjøre for den neste arbeidsgiveren. 

2. Du viser bitterhet. 

Det er aldri smart å oppføre seg såret, sint 

eller trist i jobbintervjuer. Dette er normale 

reaksjoner etter at du har mistet en jobb, 

men ikke når du søker ny jobb. 

3. Du mangler humor, 

varme eller personlighet. 

Mange nervøse jobbkandidater er ”endimensjonale” 

i løpet av et jobbintervju. Ikke glem 

å vise de kvalitetene du har som kan være 

et stort pluss. Intervjuerne vil selvfølgelig se 

dine beste sider og fi nne ut hvordan du kan 

påvirke arbeidsmiljøet positivt. 


Programkomiteen for Haugalandskonferansen nærmer seg mållinjen. Fra venstre Hege Skogland Mokleiv, Stein Alendal, 

komiteleder Ingolf Voll, Egil Severeide, Birgitte Velde. Tormod Karlsen og Hallvard Ween var ikke til stede da bildet ble tatt. 

De 10 største jobbintervju-tabbene 

4. Du viser ikke nok 

interesse eller entusiasme. 

Har du virkelig lyst på jobben? Vis det! 

5. Du har ikke gjort nok research. 

Finn ut mest mulig om din potensielle nye 

arbeidsgiver på forhånd ved å google selskapet 

og hent info på nettsiden deres. Vær 

forberedt og still spørsmål om produkter, 

tjenester eller deres fremtidige planer. Bryr 

du deg ikke, vil det fort avsløres. 

6. Du konsentrerer deg 

for mye om hva du vil ha. 

Lytt til intervjueren fremfor å snakke mye 

selv. 

7. Du prøver å være alt for alle. 

Ikke strekk kvalifi kasjonene dine for langt, 

fokuserer i stedet på hva du kan best. Tommelfi 

ngerregel: Ikke søk på en jobb hvis du 

ikke har minst 75 prosent av de kvalifi kasjonene 

som etterlyses. 

8. Du har ikke ”øvd”. 

Vær forberedt på at det kan dukke opp vanskelige 

spørsmål og øv på det på forhånd. 

9. Du skiller deg ikke ut. 

Du må vise at du har det lille ekstra som gjør 

at selskapet vil ansette nettopp deg. Fortell 

hva du kan, hva du gjorde i din forrige jobb 

og hvilke mål du kan nå de neste tre til seks 

månedene. 

Og den aller største feilen: 

10. Du spør ikke om jobben. 

Du har en langt større sjanse for å få jobben 

hvis du på slutten av intervjuet først summerer 

opp hva du har å tilføre jobben, og så 

spør hvor stor muligheten er for at du kan 

levere de resultatene. 

Kilde: www.dn.no

Et offensivt styre ser lyst på framtiden for Sysco. Fra venstre: Bjarne Hareide ( styreformann ), Ommund Øvrelid ( Sysco Holding ) Hallgeir Olsen ( ansattrepresentant ) Frank Vikingstad ( adm.dir ) 

Gunder Sønsteby ( økonomidirektør ) og Ståle Karlsen ( styremedlem ). 

Gullkantet avtale for Sysco 

Flere millioner europeiske studenter kan 

komme til å ta i bruk Syscos virksomhetsportalløsninger 

på web. 

Tidligere i høst kunne karmøybedriften presentere 

en rammeavtale med Junior Achievement 

Young Enterprise Europe. Dette 

er en rammeavtale for 38 land i Europa og 

innebærer utvikling og drift av virksomhetsportalløsninger 

på web for inntil 5,5 millioner 

studenter. 

Selskapet har utviklet en IT-plattform som 

innebærer både intranett, ekstranett og 

et lukket nett for elever og lærere i en og 

samme webbaserte pakke, etter den såkalte 

Saas-modellen (Software as a Service). 

Internasjonalt gjennombrudd 

Administrerende direktør i Sysco, Frank Vi- 

kingstad, er meget tilfreds og glad for at avtalen 

nå er på plass. 

- Vi har i et par år utviklet et enkelt, intuitivt 

og tilpasningsdyktig IT-verktøy som 

brukes fra grunnskolenivå og til høyeste 

utdanningsnivå. Denne avtalen er et gjennombrudd 

for Sysco i forhold til å bli en in- 

Tekst: 

KRISTIAN SEVEREIDE 

ternasjonal IT-leverandør. Vi vil sannsynligvis 

allerede i løpet av 2010 ha mer enn 10 land 

på kundelisten. Finland, Bulgaria og Portugal 

har allerede tjuvstartet. Potensialet over tid 

er så stort at vi ikke har helt tatt det inn over 

oss ennå, sier Frank Vikingstad. 

Vind i seilene 

I tillegg til avtalen har Dagens Næringsliv 

kåret Sysco til en av de raskest voksende 

bedrifter i Rogaland. Av totalt 487 gaseller 

havner IT-bedriften på en niende plass, og 

er den høyest rangerte representanten her i 

regionen. På landsbasis havner Sysco på en 

49. plass, et resultat Vikingstad mener det 

står all respekt av. 

Sysco-direktøren kan også fortelle at Sysco 

har enda fl ere interessante ting på gang og 

ser derfor meget positivt på 2010. 

- Det Sysco trenger nå er enda fl ere engasjerte 

og dyktige medarbeidere for å kunne 

fortsette veksten, avslutter Frank Vikingstad. 


29

Mørke skyer hindret ikke at mange tusen har besøkte båtmessen de to siste årene. 

Ny båtmesse i Haugesund: 

- Vi satser på ny rekord 

- De store båtmessene som er arrangert 

på Indre Kai i Haugesund de to siste 

åren har vært en suksess. Selv i fjor, da 

fi nanskrisen herjet i hodene våre hadde 

vi et halvt hundre utstillere og rundt 4000 

besøkende. Derfor tror jeg rekordene vil 

falle når vi 16. til 18. april ønsker velkommen 

til ny Båtmesse, sier Jan Åge Matland. 

- Folk på Haugalandet og Sunnhordland som 

har interesse for båt og sjø bør sette kryss i 

almanakken for disse dagene.. 


Båtmessa, som ble arrangert for første gang 

i 2008, kom i stand fordi fl ere aktører så muligheter 

ettersom kaiområdet i Haugesund 

hadde fått en formidabel oppgradering. De 

som gikk sammen om selve arrangementet 

var Haugesund Sentrum, Caiano, Rica Maritim 

Hotell og DHR Reklamebyrå. Men i tillegg 

stilte andre aktører opp. Særlig gjaldt 

det Karmsund Interkommunale Havnevesen 

og Haugesund Røde Kors. Også Redningsselskapet 

stilte opp med åpent skip. De demonstrerte 

også i samarbeid med Røde Kors 

Hjelpekorps hvordan de plukker opp folk 

som er havnet i sjøen, sier Matland. 

I alt var det mer enn 50 utstillere på messen 

i fjor. Publikumstilstrømmingen var det heller 

ikke noe å si på. Nærmere 4000 personer 

besøkte Båtmessen i 2009. 

Jan Åge Matland regner med minst like stor oppslutning til 

våren ettersom Haugesund Båtmesse er eneste i Rogaland 

i 2010.

- Vi valgte Bauge Auto AS som leverandør av 3 stk. nye Peugeot Partner. Vi har god 

erfaring med franske biler med tanke på lite kostnader og at de er rimelig i drift. 

Samtidig har de nye bilene både god plass og lite støy. Vi er også meget godt fornøyd 

med oppfølgingen vi har fått fra Bauge Auto. 

Peugeot Partner 

- Bra størrelse 

- Lite støynivå 

- Rimelig i drift 

- Veldig bra handsfree for 

telefon i forhold til forvent 

ningene. Positiv overraskelse. 

 

- Sjur Risanger, daglig leder Risanger & Sønn. 

Priser fra kr. 143.609,- 

Leasing fra kr. 1290,- / mnd. 

25.000,- i innskudd, 15000km/år, 3 år, 

rente: 4,9%. Alle priser er gitt 

eksklusiv MVA. 

 

 


31


Karmøy kommune ligger i Nord-Rogaland og er regionens største kommune med nær 40.000 innbyggere. Hos oss finner du 

et godt bo- og oppvekstmiljø og et rikt kultur- og fritidstilbud. Vi legger vekt på å yte god service og høy kvalitet på alle våre 

tjenester. I kommunen er det ca. 3000 ansatte i hel- og deltidsstillinger og kvalitet, respekt og ansvar er verdiene 

som ligger til grunn for vår organisasjon. 

Leter du etter nye utfordringer? 

Karmøy kommune har ledige spennende stillinger for 

ingeniører og håndverkere 

f. eks.: 

• Branningeniør i forebyggende avdeling ved Karmøy Brann- og Redningsvesen 

• Oppmålingsingeniør i forvaltningsavdelingen 

• Driftsteknikker ved Nordvegen historiesenter 

Sjekk våres nettsider for flere stillinger og ytterlig informasjon. 

www.karmoy.kommune.no 

Mens vi venter på Jæger… 

Bernt Jæger (bildet) er på plass som prosjektleder i 

HN 4. januar. Den første tiden blir det mye å sette seg 

inn i for den avtroppende redaktøren i Radio 102, 

som gleder seg stort til å ta fatt på nye oppgaver. 

Bernts hovedfokus blir markedsbiten og å følge opp 

og initiere nye prosjekter i HNs regi. Vi i HN ønsker 

Bernt hjertelig velkommen og ser fram til å jobbe 

med en strukturert og innovativ leder. 

Kommunen som vil at du skal lykkes 




Kontakt: Eva, eva@dhr.no eller Jan Åge, jan@dhr.no

abacuskommunikasjon.no 

Nye utfordringer? 

STIKNINGSINGENIØR 

KALKULATØR / KS ANSVARLIG 

ANLEGGSLEDER 

FORMANN 

Dette er spennende og selvstendig jobber i et godt arbeidsmiljø. Vi har gode 

lønns- og forsikringsordninger. 

For mer informasjon om stillingene, kontakt Leif Jakobsen på M: 982 34 615 

eller via e-post: leif.jakobsen@vassbakk.no 

Søknad med attester og referanser merkes med stillingen og sendes snarest, senest 

innen mandag 11. januar 2010 til Vassbakk & Stol, postboks 63, 4291 Kopervik eller 

via e-post til leif.jakobsen@vassbakk.no 

VASSBAKK & STOL AS 

• Etablert i 1969 • 350 ansatte 

• Omsetning 2009, NOK 650 mill 

• Avdelinger i Hordaland, nord- og 

sør-Rogaland 

 

 

 

www.vassbakk.no 

 

 

 

 

 

www.skude.no 


33

Siden sist 

Veimøte i Odda 

Veistandarden i Odda-dalen ble debattert 

under et møte som SMB Odda og arrangerte 

i Næringshagen på Eitrheim i 

slutten av november. 

Et femtitalls næringsdrivende og politikere 

samlet seg for å høre rapporter om E134 og 

betydningen for Haugalandet (ved adm.dir. 

Egil Severeide i HN), Interessefellesskapet 

Fjordvegen (ved Harald Løland, Sauda Vekst) 

og tanker om næringsutvikling over kommunegrensene 

ved Knut Lutro. 

Her er noen av deltakerne på arrangementet 

Jan Ove Aasen ( SMB Odda ), 

Ingunn Olsen Mossefi n ( Fossenes Dal ), 

Kjetil Rønhovde ( SMB Odda ) og 

Øystein Spilde (Ullensvang Næringsforum). 

Hilde til Royal 

Du husker sikkert Hilde Jørgensen, 

som ble portrettert i Jobb 

& Næring for halvannet år siden. 

Nå er hun blitt sjef på Royal 

Fabrikker i Haugesund. Da 

vi intervjuet Hilde, hadde hun 

sagt opp jobben som leder av 

Siemens sin avdeling i Haugesund. 

Den aktive haugesundskvinnen 

ville prøve nye veier, og kort tid etter 

ble hun ansatt som konsulent i 

selskapet Elements, eid av ResQ og 

Human. Der var hun ca ett år, før 

Hilde gjorde et nytt karrierevalg og 

sa ja til jobben som daglig leder i 

Royal Fabrikker- den tradisjonsrike 

solavskjermingsbedriften på Solvang. 

- Det var greit å jobbe som konsulent, 

men jeg har behov for å gjennomføre, 

sier Hilde om jobbskiftet. 

Nå leder hun en bedrift med 25 

ansatte og som omsetter for godt 

over 20 millioner årlig. Selskapet 

var inntil 1991 eid av lokale interesser, 

men er nå i Oslo-selskapet 

Nottos hender. Hun har ansatt Åse 

Særsten, som kom fra Sysco, som 

markedssjef og Odd Karl Nyrud,ex 

QPC, som driftsleder. 


Det snudde med 

Norwegian 

I november måned brukte 48.452 

mennesker Haugesund Lufthavn 

Karmøy på reiser til inn- ogutland. 

Innenlandstrafi kken økte med18,2 

prosent, mens utenlandstrafi kken økte 

med 12,7 prosent. 

På nasjonalt nivå økte trafi kken til og 

fra Avinors lufthavner totalt med 3,5 

prosent i forhold til samme måned i 

fjor. 

Mens utenlandstrafi kken går ned med 

1,1 prosent, går innenlandstrafi kken 

opp med 5, 6 prosent. Totalt så langt i 

år har 35 millioner passasjerer reist til 

eller fra en av Avinors lufthavner. 

Både Bergen lufthavn, Flesland, og Stavanger 

lufthavn Sola, har nedgang i trafi 

kken på henholdvis 1, 9 og 0,6 prosent. 

- At trafi kken på fl yplassen øker er et 

positivt tegn for hele regionen. Det tyder 

på at næringslivet holder koken, og 

i tillegg har det nye Norwegian-tilbudet 

gitt helt ferske kunder, mener lufthavnsjef 

Øystein Østensjø.

Karmøy-penger 

til reiseliv 

Politikerne i Karmøy snudde om på 

rådmannens forslag og bevilget likevel 

750.000 kroner til Destinasjon Haugesund 

& Haugalandet. Dermed kan 

reiselivssjef 

Tore Gautesen 

(bildet) puste 

lettet ut. HN 

engasjerte seg 

sterkt i denne 

saken og i 

en kronikk i 

Haugesunds 

Avis påpekte 

adm.dir. Egil 

Severeide på 

den uheldige 

signaleffekt et 

nei fra Karmøy ville få for interkommunalt 

samarbeid. 

India-kontrakt til 

Wärtsilä 

Wärtsilä Ship Design på Fitjar har fått 

en kontrakt med å designe et unikt oseanografi 

sk forskningsfartøy for Geological 

Survey of India (GSI) 

I tillegg til designoppdraget skal Wärtsilä 

føre tilsyn med selve byggingen og være 

involvert i utvelgelsen av forskningsinstrumentene 

ombord, samt gi opplæring av GSIs 

forskere. 

Medlemsmøte med 

stor oppslutning 

Et syttitalles haugalendinger hadde lagt 

noen formiddagstimer til Lille Maritim 4. desember 

for å høre foredrag om kundehåndtering 

i turbulente tider. Espen Devold fra 

DHR/DDB Reklame og Stian Lundquist fra 

Microsoft Norge holdt foredrag om emnet. 

Medlemsmøtet var et samarbeid mellom Logica, 

HN og DHR og arrangørene er veldig 

fornøyd med oppmøtet. 

Rødgrønn lunkenhet 

til Luftanbulanse 

Bare Høyre og Kristelig Folkeparti i Rogaland 

støttet Frps framstøt for å sikre 

Luftambulansen til Haugalandet. Frps 

stortgingsrepresentant Øyvind Vaksdal 

er skuffet. 

- De rødgrønne stopper stasjonering av 

ambulansehelikopter i Haugesund, sier 

Vaksdal.Han viser til tidligere helse- og omsorgsminister 

Sylvia Brustads uttalelse om at 

luftambulansetjenesten er en ressurs som er 

helseforetaks- og regionsovergripende, dvs. 

en nasjonal ressurs som skal brukes der det 

trengs mest. Aktivitetsøkningen skulle derfor 

være god begrunnelse for å stasjonere 

luftambulanse i Helse Fonna området, siere 

Vaksdal. 

Lokal prototyp på oljetrål 

I disse dager lages prototypen til det 

som kan bli et nytt produkt for opprenskning 

av oljesøl hos Åkrehamn 

Trålbøteri på Husøy. Daglig leder 

Terje Hemnes er ansvarlig for produksjonen 

av prototypen som lages 

i samarbeid med NOFO, Norsk Oljevernforening 

For Operatørselskap, 

Innovasjon Norge og Husen. Husen er 

fi rmaet til Ingvar Huse som er ansvarlig 

for designet. 

Skyver K6 ut i tid 

Det vil gå fl ere år før Hydro vil kunne 

ta en beslutning om å bygge K6 på Karmøy, 

og situasjonen på SørAL er alvorlig, 

sier konsernsjef Svein Richard 

Brandtzæg i Norsk Hydro. 

– Som haugalending 

skulle jeg 

gjerne fått til K6. 

Men i dag overskygger 

de store 

utfordringene Hydro 

har de mulighetene 

vi har på 

Karmøy. Vi er nødt 

til takle krisen vi er inne i, og prioriterer å 

jobbe med å skape forutsigbarhet for våre 

eksisterende anlegg, sier Brandtzæg til Haugesunds 

Avis. 

- Denne oljetrålen eller oilshaver, som 

den også kalles, er mobil og kan samle opp 

olje mer effektivt enn tidligere, forklarer 

Ingvar Huse. – Den kan også brukes i dårligere 

vær enn det oljevernutstyret som fi nnes 

i dag. Når duken nå er sveiset sammen 

skal den testes i Kystverkets tank i Horten. 

Prototypen lages av gjennomsiktig materiale 

fordi vi skal kunne se hvordan oljen 

beveger seg under duken. 

Ingvar Huse, Husen, Einar Ove Aanensen og Terje Hemnes, Åkrehamn Trålbøteri og Jorunn Sanden, Husen følger med på 

produksjon av prototypen til den nye oljetrålen. Selve produktet vil bli ti ganger større. 


35

DIREKTE FRA 

HAUGESUND 

MED RYANAIR 

HVER LØRDAG 

F.o.m. 30. mars 

tirsdag - torsdag - lørdag 

BESTILL BILLIGE 

FLYBILLETTER PÅ 

ALICANTE: 

Fly tur/retur fra kr: 


590,- 

*inkl. skatter 

og avgifter 

Pris fra: 

2880,- 

pr. pers. 1 uke i dobbeltrom 

i delt leilighet med frokost. 

* Flybillettene kommer 

i tillegg 

Helsebringende 

klima 

- Trygghet 

- Velvære 

- Oppvarmet basseng 

- 300 soldager i året 

Haugesund Travel AS og Ryanair Service Desk Tlf: 52 85 78 00 post@haugesundtravel.no 

HAUGESUND: 

Austmannavn. 11 ( Prixbygget ): 

 

 

 

Obs! Bygg: 

 

Direkte til Alicante 

Helsereiser 

Nyt vinteren i varme og lyse omgivelser 

Reuma-Sol Senter i Alfas del Pi 

LOKALER TIL LEIE 

Interesserte bes kontakte Coop Haugaland BA, 52719450; 

 

 

AVALDSNES: 

 

ETNE: 

 

 

ODDA: 

 

 

Team Seven www.tm7.no

Knutsen OAS teknologi 

gir stor klimagevinst 

Samme dag som verdens ledere satte seg 

ned i København for å prøve å komme 

fram til internasjonale avtaler som kan 

redusere klimautslippene i verden, og 

redde jorda fra trusselen som menneskeskapt 

global oppvarming utgjør, sender 

overstyrmannen Kim Martin Berg Green 

på M/T Vigdis Knutsen en mail til rederiet 

Knutsen OAS Shipping i Haugesund. 

Den korte meldingen lyder: 

- Please fi nd attached KVOC report number 

100. ( KVOC rapport nr. 100 oversendes) 

Tekst: 

ODD-ATLE URVIK 

Den korte rutinemeldingen forteller om store 

kutt i utslippene av CO2 til atmosfæren. 

Og den markerer en klimagrønn fjær i hatten 

for prosjektavdelingen ved Knutsen OAS 

Shipping som har utviklet en teknologi som 

er i ferd med å vekke internasjonal oppsikt. 

- Bare på dette ene skipet har vi med vår 

egenutviklede teknologi redusert utslippet 

av oljedamp (VOC) med 10.000 tonn, tilsvarende 

105.000 fat råolje. Om vi regner 

en gjennomsnitts oljepris på 80 dollar per 

fat representerer dette 50 millioner kroner 

spart. For mange er det imidlertid viktigere 

at vi samtidig hindrer at 40.000 tonn CO2 

slippes ut i atmosfæren. Dette tilsvarer det 

årlige CO2-utslippet fra 13.000 biler bare 

fra dette skipet, forteller prosjektdirektør 

Per Lothe i Knutsen OAS Shipping til Jobb 

& Næring. 

Lothe sier at den totale reduksjonen utslipp 

fra alle oljelastene som rederiet frakter er 

vesentlig mer siden det nå er 12 av rederiets 

skip som har fått installert KVOC. I løpet av 

2011 skal 18 skip ha slikt anlegg. 

Samme dag som klimakonferansen i København startet meldte M/T Vigdis Knutsen at den hadde lastet 100 laster med KVOCsystemet. 

Reduserte utslipp av oljedamp fra dette skipet alene tilsvarer CO2 utslippet fra 6500 biler alene. I alt 12 Knutsen OAS 

Shipping skip seiler med Knutsens egenutviklede KVOC-anlegg. 

Foto: Knutsen OAS Shipping 

Hva er VOC? 

VOC er forkortelse for Volatile Organic Compounds, 

eller fl yktige organiske forbindelser. 

I forbindelse med at olje lastes om bord i 

bøyelastere frigjøres det slike fl yktige forbindelser 

i form av oljedamp. Folk fl est støter 

på det samme problemet når de fyller drivstoff 

på bilen. Bensin- eller dieseldampen er 

en annen type VOC. 

KVOC er Knutsen OAS Shippings tekniske 

løsning som reduserer mengden oljedamp 

ved lasting av skip dramatisk. 

Kamp for anerkjennelse 

Det som skiller KVOC anlegget som Knutsen 

OAS Shipping har utviklet fra andre anlegg er 

at man i stedet for å fange opp oljedampen 

som oppstår under lasting av skipet, hindrer 

at oljen avgir VOC i utgangspunktet. 

- Det at den teknologien vi utviklet både var 

enklere, rimeligere og dessuten praktisk talt 

vedlikeholdsfri førte nok til at vi måtte overvinne 

betydelig skepsis. Dermed valgte vi å 

installere anleggene på egne skip, og måle 

effekten i praksis. I dag er det dokumentert, 

blant annet av Det norske Veritas at KVOC 

virker. Vi har også solgt anlegg til andre rederier, 

forteller Lothe. 

KVOC under montering på et av Knutsen OAS Shippings 

tankship 


37

- Velkommen til Kirkens Bymisjon! 

Daglig leder, Arne Valen, takker hjertelig for 

fruktkorga og setter den på bordet midt i 

kulturkafeen Bjørnson. Rett under en trollkvast 

dekorert med engler i glass. 

- Vi har fått frukt for arbeidet vårt, smiler han 

til Mai, Janne og arbeidsleder Irene Halseid. 

Det er Irene som koordinerer ”glassverkstedet” 

i kjelleren. 

- Det kommer over 100 bestillinger på nett 

hver dag! Salget av glassenger har tatt helt 

av, forteller hun. 

- Produksjonen er en del av jobbprosjektet; 

et arbeidstilbud til rusavhengige personer 

som ikke er i behandling. 

- Det tar en måned å lære, legger Irene 

Halseid til. 

- Ekte håndverk. Vi har tre som jobber der nå. 

Inntektene kan hjelpe fl ere til å få et verdig 

liv. 

Energi på å jobben j 

Hver uke kjører vi ut 420 fruktkurver 

på Haugalandet - prøv du også! 

5284 4833 

jobbfrukt@ipk.no 

www.jobbfrukt.no 

Jobbfrukt 

Mai Sætre og Janne Susort ler høyt bak disken. 

Kafeen er åpen noen timer til – de ser 

ikke ut til å være arbeidsledige. 

- Prosjektet har fått tittelen ”Appetitt på livet”, 

og er også en arena for arbeidstrening, 

informerer Arne Valen. 

Kirkens Bymisjon i Haugesund strekker sine 

fi ngre rundt i hele distriktet. De driver forebyggende 

ressurstjeneste med barn og unge 

på skoler, de driver miljøarbeidertjenesten, 

Vi gjør mer enn 

å selge Jobbfrukt. 

Over 90 ansae står klar for å uøre arbeidsoppgaver 

for din bedri. Har du behov for treemballasje, trekasser 

eller paller? Sikkerhetsklarert og gode runer på makulering. 

Det meste innen bearbeiding av aluminium. Borring, fresing 

kapping og maskinering. 

Kontakt oss på 52 82 46 02 - spør eer Arne Johnsen 

www.ipk.no 

Tips oss 

om noen 

som fortjener 

en Fruktkorg: 

jn@dhr.no 

Kunst og ”appetitt på livet” 

Mai Sætre og Janne Susort tar imot bestillinger, 

smører rundstykker og holder 

kafeen i gang. I kjelleren sitter tre engler 

og lager vakre ting av noe sønderknust. 


CHRISTINE MYSEN 

F.v.: Mai Sætre og kokkeansvarlig Janne Susort. ”Av det sønderknuste kan det bli noe vakkert”. 

som retter seg mot bostedsløse i byen, i tillegg 

til ”Blanke ark” – der de følger opp soningsdømte 

som ønsker å bryte sirkelen de 

har kommet inn i. Kort fortalt. 

- Og julaften er det middag og gaver til våre 

brukere, understreker Valen. 

En selger av gatemagasinet ”Asfalt” har tatt 

seg en pause på Kafé Bjørnson, fornøyd med 

salget så langt. – Se etter den røde forsida!

PROGRAM FOR 

BASISKOMPETANSE 

I ARBEIDSLIVET (BKA) 

Vox lyser ut om lag 65 millioner 

kroner til opplæring i grunn leggende 

lesing, skriving, regning og data. 

Dette er mer enn en dobling av 

fjorårets utlysning. 

Svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til 

utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse. 

27 prosent av den voksne befolkningen behersker 

ikke data. Mange opplever ikke selv at de har behov 

for opplæring, og risikerer derfor å falle utenfor ved 

omstillinger. 

AOF Haugaland har stor kompetanse på området. 

Vi har ledet flere prosjekter i samarbeid med lokale 

bedrifter og VOX. 

Nå søker vi kontakt med nye 

bedrifter som ønsker å søke 

midler til opplæring. 

Fristen for søknaden til VOX er 22. januar, så det 

haster med å komme i gang. 

Ta kontakt med Elisabeth Næsheim Vågen på 

tlf. 52 70 90 02 / 90 72 93 80 eller e-post 

elisabeth.vagen@aof.no for en uforpliktende prat. 

AOF Haugaland 

Tlf: 52 70 90 00 

e-post: aof@haugaland.no 

www.aof-haugaland.no 

Vi skaper Gode Historier/ 

Sysco er et ledende vestlandsbasert IT-selskap med fokus på programvareutvikling, 

drift og konsulentvirksomhet med spisskompetanse på Oracle. 

Sysco har snart 40 medarbeidere i Bergen, Haugesund og Stavanger. 

Sysco søker etter:/ 

Salgssjef og selgere/ 

Databaseadministratorer/ 

Systemutviklere/ 

For ytterligere informasjon om stillingene/ 

www.sysco.no/Elektronisk søknad sendes: jobb@sysco.no 

Trenger din bedrift nye hjemmesider?/ 

Ønsker dere en hjemmeside som er enkel å 

oppdatere?/ En løsning der dere slipper å 

tenke på HTML, backup og domener?/ 

Over 100 bedrifter har valgt Sprintsite 

Sprintsite er et rimelig, fleksibelt, brukervennlig og sikkert publiseringsverktøy 

> www.orbitaquacam.no > www.haugesund-aerobic.no > www.sysco.no 

> www.visitkarmoy.no > www.storesund-gruppen.no > www.borgoy.no 

> www.hkpark.no > www.glassoglaas.no > www.etneelag.no 

> www.resq.no > www.sykkylven-energi.no > www.qpc.no 

> www.argusexpo.no > www.hotellmaritim.no 

Norheim Næringspark, Norevegen 4 www.sysco.no 


39

For en mer 

fremtidsrettet 

skipstransport 

KVOC er en teknologi utviklet 

av Knutsen OAS Shipping for 

å redusere utslipp av oljedamp ved 

lasting av tankskip. I løpet av 2010 

vil 18 skip være utstyrt med 

KVOC miljøteknologi 

Knutsen OAS Shipping i Haugesund spiller en nøkkelrolle i det norske oljeeventyret og er et av Norges største 

og mest fremgangsrike rederier. Vår flåte består av 39 høyt spesialiserte skip for frakt av olje, gass (LNG) og 

produkt/kjemikalier, samt 11 nye skip i bestilling. 

Våre nær 1300 medarbeidere på sjø og land innehar kunnskap, kompetanse 

og erfaring som gir effektive operasjoner og bringer oss i front i utviklingen av ny teknologi. 

Hensynet til helse, miljø og sikkerhet går foran i alt vi gjør. 

Smedasundet 40, 5529 Haugesund - NORWAY - tlf. +47 52 70 40 00 - www.knutsenoas.com

HAUGALAND VEKST 

- REGIONENS MULIGHETSUTVIKLER 

HAUGALAND VEKST 

KARMSUNDGATA 51 

NO-5531 HAUGESUND 

TLF52010810 

www.haugaland-vekst.no 

FOKUSOMRÅDER 

NÆRINGSUTVIKLING 

REGIONAL KOORDINATOR 

STEDSUTVIKLING 

PROSJEKTUTVIKLING 

ETABLERERSERVICE 

Haugaland Vekst jobber med næringsutvikling på tvers av kommunegrenser. 

Vi har som mål å bidra til verdiskaping på Haugalandet, samt legge til rette 

for god kontakt mellom det offentlige og næringsdrivende. 

Kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira samt Rogaland Fylkeskommune 

er eierne av Haugaland Vekst. 


steinariversen.no 

41

Fire driftige søstre Skogland: Fotografert under åpningen av familiebedriften Permanors nyanelgg nord i Haugesund. Fra venstre Ida Birgitte, Hege, Tove og Kjersti. 

Søstre med forretningsteft 

Fins det maken til søstrene Skogland? 

Fire driftige jenter som har åpenbare 

”gründergen” i seg. Vi fi kk samlet dem 

under årets store familiebegivenhet; åpningen 

av Permanors nye fryserianlegg i 

Haugesund Næringspark på Årabråt. 

Der strålte daglig leder Hege om kapp med 

styreformann Tove Helen, medeier Kjersti og 

medeier Ida Birgitte. Et stort løft, et dristig 

foretak for en familie som har bygd seg opp 

på teknologi knyttet til kulde og kjøling. 

Kun Tove Helen har forlatt Haugesund. Hun 

har en utfordrende lederjobb i Apply Sørco 

i Stavanger. De tre andre har base i Haugesund. 

Eldstesøster Kjersti er ansatt som ad- 




ministrasjonssjef i MMC Skogland, tidligere 

Skogland Kuldeteknikk, som i januar i år ble 

overtatt av Ålesund-selskapet MMC Kulde 

A/S. Yngstesøster Ida Birgitte er ansatt som 

førstekonsulent i NAV Haugesund, men har 

også erfaring fra familiebedriften. 

Det er tett kontakt mellom søstrene Skogland. 

De tre som bor i Haugesund møtes 

ukentlig, og alle fi re snakkes jevnlig på telefon. 

- Som nest yngst har jeg stor nytte av den 

erfaring Tove Helen og Kjersti har fra forretningsdrift. 

Det blir derfor en del jobbsnakk 

på telefonen. Men vi har også mye annet til 

felles og barn i samme alder. Det knytter oss 

ekstra tett sammen, sier Hege, som på åpningsdagen 

takket foreldrene og pappa Jan 

Fredrik Skogland i særdeleshet for støtte og 

bistand i byggeprosessen. Varaordfører Sven 

Olsen foretok den høytidelig åpningen, der 

over 60 gjester fi kk ta det nye anlegget i 

øyesyn. 

- Vi har landets mest moderne fryserianlegg, 

sier daglig leder Hege, og forteller at bygget 

totalt er på 6500 kvadratmeter og har 

en kostnad på mellom 50 og 60 millioner 

kroner. Permanor (tidligere Haugesund Kjølelager) 

ble startet i 1999 og har i dag fem 

ansatte, en del fl ere i høysesongen. I dag 

fungerer bedriften som et senter for termologistikk, 

og tilbyr tjenester innen lagring av 

næringsmidler, fra transport og emballering 

til innfrysing og lagring. Selskapet er i sin 

helhet eid av familien Skogland og drives 

som en familiebedrift. 

- Haugesund har en unik beliggenhet på 

Vestlandet, midtveis mellom Stavanger og 

Bergen, og vårt fryselager er derfor ideelt for 

alle som har behov for regionslager på Vestlandet, 

sier Hege. 

E134 fører langtransporten over fjellet til 

Østlandet. Denne veitrasèen prioriteres av 

staten med hensyn til bygging av nye tunneler 

de kommende årene. Vi gleder oss over 

stadig kortere kjøretid mellom øst og vest, 

og den positive effekten det vil ha på transportkostnadene, 

sier lederen i Permanor.

Kjersti Skogland Urrang 

Jobbet i Skogland i 20 år – de siste 10 i ledelsen, 

også styremedlem siste fem år. 

o Administrasjonssjef i MMC Skogland 

o Økonomiutdannet 

o Verv – bl.a : 

Nestleder i kuldebransjens egen organisasjon 

VKE (foreningen for Ventilasjon, Kulde, 

Energi). 

Styremedlem i Norsk Teknologi, landsforening 

i NHO. 

Representant i NHOs generalforsamling 

Engasjert i forskjellige lokale prosjekter 

– for tiden spesielt interessert i prosjektet 

som jobber med omdømmebygging og rekruttering 

for Haugesund-regionen. Medlem 

i styringsgruppen. 

Tove Helen Tyberø 

- Utdannet Bachelor in Business fra Texas, 

USA. 

- Bosatt i Stavanger og arbeider som Direktør 

Forretningsutvikling i Apply Sørco AS. 

- Har vært ansatt i Sørco siden 1988 og har 

hatt forskjellige lederposisjoner i selskapet 

og i konsernet. 

- Apply Sørco er en leverandør innenfor olje- 

og gass industrien og fokuserer på drift, vedlikehold 

og oppgradering av offshore installasjoner 

og onshore anlegg. 

- Styremedlem i Norsk Industri, Olje og 

Gass 

- Styreleder i Permanor 

Stolt leder: Hege Skogland Mokleiv kan stolt vise frem et nybygg som er et av Norges mest moderne fryserianlegg. 

Hege Skogland Mokleiv: 

- Daglig leder i Permanor siden våren 

2000. 

- Har bygget opp bedriften sammen med 

ektemann Dagfi nn. 

- Økonomiutdannet 

- Tidligere ansatt i Knutsen OAS Shipping 

sin økonomiavdeling. 

- Styremedlem i Haugesund Næringspark as 

og Haugesundregionens Næringsforening. 

Ida Birgitte Skogland: 

- Førstekonsulent ved NAV Haugesund, ansatt 

siden 2002, og vært med gjennom hele 

etableringen av NAV. 

- Var den første ansatte i Haugesund Kjølelager 

as (Permanor) i 1999, adm. og regnskap. 

Hege overtok i 2000. 

- Økonomiutdannet 


43

Eventyret på 

Nært til fl yplassen, nært til T-forbindelsen, nært til Karmsundet. Husøy/Veldeøyene er regionens attraktive 

havneområde. Der har det skjedd et lite eventyr siden slutten av forrige århundre. Nå står nye prosjekter på 

trappene. Her kan du lese om et av regionens store samarbeidsprosjekter.

Husøy

- Vi vil være selektive når det gjelder utvelgelse av bedrifter til Husøy/Veldeøyene, sier havnedirektør Odd Einar Mæland. 

Vil velge bedrifter 

Havnedirektør Odd Einar Mæland mener 

man bør ha is magen når man bestemmer 

hvilke bedrifter som skal få etablere seg 

på Veldeøyene/Husøy i fremtiden. 

– Vi ønsker at nye bedrifter kan være 

komplementære i forhold til den eksisterende 

virksomheten og dermed skape større 

merverdi, forteller Mæland. 

Det er Karmøy kommune som selger og 

leier ut tomter og arealplass på Veldeøyene/ 

Husøy til eventuelle nye bedrifter som ønsker 

å etablere seg på Husøy. Men Mæland 


ønsker å skape den rette og mest verdiskapende 

sammensetningen. 

- Vi har mulighet til å påvirke og får ofte 

gehør for våre synspunkter i Karmøy kommune. 

Det er viktig for oss å ha en tett dialog 

med kommunen om salg og leie av arealer til 

nye etablerere. Vi ønsker heller å bruke tid - 

og være litt selektiv når det vurderes hvem 

som skal etablere seg her. Målet er å kunne 

ha en sammensetning av virksomheter som 

i størst grad kan dra nytte av hverandre og 

skape merverdi, forteller Mæland. 

Storslåtte visjoner 

I tidligere utgave av Jobb og Næring kunne 

du lese om IKS og Veidekkes storslåtte visjoner 

for Karmsundet. Utbyggingsplanene på 

Husøy/Veldeøyene vil kunne innebære bygging 

av 1,6 km ny kailinje mot Karmsundet, 

150 dekar nytt kaiareal og nær 400 dekar 

landområde. 

- Kostnadene som ligger inne ligger på 

rundt 1,5 milliarder for å fullføre et slikt prosjekt. 

Vi ønsker å ta det trinnvis og ser for 

oss en gradvis utbygging over en lengre tidsperiode. 

Utbyggingsplanene gjør at vi får et 

moderne havneanlegg som vil være til stor 

nytte i mange tiår frem i tid. 

Jeg har sterk tro på at utbyggingen på Hu-

til Husøy 

søy vil bety mye for regionen og vil kunne 

skape arbeidsplasser, forteller en optimistisk 

Mæland. 

For å kunne realisere visjonene som skisseres, 

mener Mæland det er viktig med et 

tett samarbeid mellom det offentlig og det 

private. 

- For å kunne gjennomføre disse visjonene, 

er det helt klart at det er et stort behov for 

samspill mellom offentlige myndigheter og 

private aktører. Vi hadde ikke vært der vi er 

i dag hadde det ikke vært for private initiativer. 

Flere av de bedriftene som allerede har 

etablert seg her, har fi nansierte sine termina- 

ler og bygg selv. Slik må det også bli i fremtiden. 

Tekst: 

KRISTIAN SEVEREIDE 

Det viktigste satsningspunktet Mæland trekker 

frem i den nærmeste fremtid, er behovet 

for en forbedret samferdselsstruktur rundt 

Karmsund Havn. 

- Det er svært viktig at vi får et veinett som 

kan realisere og fullbyrde de planene som 

fi nnes for Karmsund havn. Slik samferdselsstrukturen 

fremstår i dag, er det et stort behov 

for oppgradering. Dette må være klart 

når T-forbindelsen står ferdig. 

Endringer i kommunikasjonsmønstre 

T-forbindelsen var en forutsetning for at det 

i hele tatt ble lagt planer for næringsutvikling 

på Husøy. 

I løpet av et 20-års perspektiv vil regionen 

stå ovenfor store endringer i kommunikasjonsmønstret 

og Karmsund Havnevesen 

ønsker å være i forkant av denne utviklingen. 

Mæland bedyrer at han av den grunn 


47

ikke er redd for hvilke konsekvenser Rogfast 

vil kunne komme til å ha 

- Jeg tror at Rogfast vil gjøre denne regionen 

mer attraktiv. Vi har rimeligere arealleie 

her enn hva som er tilfelle i sørfylket. Med 

Rogfast kan det dermed bli mer aktuelt for 

aktører å velge oss. På den måten vil bli et 

sterkt alternativ både til Stavanger og til Bergen. 

Likevel ser Mæland muligheten for et større 

samarbeid med de to byene for å kunne etablere 

en ”vestnorsk” havn. 

- Karmsund Havnevesen er et av landets 

mest komplementære havnedistrikt. Men 

med et tettere samarbeid på Vestlandet, kan 

vi ta opp kampen med havnen i Drammen – 

og mot sør, da rettet mot internasjonal godstrafi 

kk. 

Havnedirektøren mener også at det er en 

stor fordel atutbyggingen av Karmsund Havn 

skjer såpass nært fl yplassen på Helganes. 

Slik ser Karmsund Havnevesen for 

seg at den videre kaiutbyggingen 

på Husøy vil foregå. 


- En godsfl yplass for regionen bygger opp 

om den visjonen Havnevesenet har, og vi 

støtter opp om den tanken. Det blir en vinnvinn 

situasjon om forholdene legges til rette 

for økt fl yfrakt. Men i første omgang vil nok 

dette gjelde varer og gods av høy verdi, avslutter 

havnedirektøren. 

Fokus på synergien 

Også fra Karmøy kommunes side er det 

sterkt ønske om å tenke mest mulig helhetlig 

når videre utbygging av Husøy/Veldeøyene 

planlegges. 

- Vi har fokus på synergi når vi i fremtiden 

selger og leier ut arealer. Det er viktig å se 

hele området i sin helhet. Dette innebærer 

at vi også tenker på forholdet til fl yplassen 

på Helganes. Det er ganske unikt av man 

fi nner en stor godshavn såpass nær en fl yplass. 

Av den grunn tenker vi på hele aksen 

fra Husøy til Helganes når vi planlegger, sier 

næringskonsulent i Karmøy kommune, Paal 

Nygaard. 

Han kan fortelle at det har vært god etterspørsel 

etter næringsareal på Husøy/Veldeøyene. 

- De tomtene som er blitt lagt, er allerede 

blitt solgt. Men et nytt utvidelsesområde er 

under planlegging, forteller han. 

Kjell Netland, mangeårig leder i Karmøy Næringsråd, 

kjenner godt til Husøys utvikling 

som næringsområde. Han forteller at det var 

ELF som først etablerte seg i området rundt 

Husøy/Veldeøyene på 1980-tallet. Men det 

var først når Karmøy Fiskemel (tidligere 

Aakrehamn Sildoljefabrikk) fl yttet fra Åkrehamn 

midt på 1990-tallet at etableringsbølgen 

i området skjøt fart. 

Utover på 2000-tallet har fl ere bedrifter slått 

seg og i dag fi nnes rundt 30-40 ulike virksomheter 

på Husøy/Veldeøyene, deriblant 

TNR, Biomar, Aakrehamn Trålbøteri, Solstad 

Shipping , DeepWeel AS og Skude Verft.

Husøy og Veldeøyene er i ferd med å bli et stort havneområde i nasjonal målestokk, og ekspansjonsplanene er omattende. 

Fakta om havnesamarbeidet 

Karmsund interkommunale havnevesen 

(IKS) er en felles organisasjon for 

havnedrift i kommunene Bokn, Bømlo, 

Haugesund, Karmøy, Sveio og Tysvær. 

Selskapet skal ivareta all offentlig havnedrift 

gjennom felles havnestyre og 

felles havnedrift. 

- Karmsund havnedistrikt er det tredje 

største i Norge målt i godsomslag over 

de mange havneavsnittene og ønsker å 

være et naturlig valg med enkel tilgang 

og god service. 

- Den administrative basen er forankret 

i Haugesund, med avdelingskontor 

i Karmsund, og består av i underkant av 

20 årsverk. 

- Den mangfoldige maritime industrien 

rundt Karmsundet i dag er en stor 

fordel for havnen og underbygger det 

komplette servicetilbudet. Både fi skeindustri 

og skipsverft med store tørrdokker 

gir regionen et unikt, maritimt 

mangfold. 

- Som målsetning ønsker IKS å fremstå 

som en effektiv og moderne havneetat 

– med service, kvalitet og pålitelighet 

som nøkkelord. Styret ønsker å gjøre 

Karmsund Havn til et konkurransedyktig 

alternativ for transportnæringen og 

arbeid aktivt for å styrke tilbud og service 

innen kjerneområdene nasjonal og 

internasjonal gods- og containertrafi kk, 

samt offshore og fi skeri. 

- Styret vil forsette å konsentrere seg 

om hovedutviklingen av den nye trafi 

kkhavnen på Veldeøyene/Husøy øst. 

Hovedsatsingsområder/sannsynlige utbyggingsområder 

for perioden 

2010-2019 i prioritert rekkefølge: 

1. Karmsund Havn (Husøy/Veldeøyene) 

Gods-/containerhavn + Fiskerihavn 

2. Killingøy (selve Killingøy + fyllingsområde 

v/molo + 

fastlandsområde) Subsea-/Offshore 

havn. Støttehavn/base for subsea vedlikehold 

og inspeksjonsoppgaver. (er 

faktisk i dag det ledende avsnitt for 

denne type aktiviteter i Nord-Europa !) 

3. Garpeskjærskaie (RoRo og ferjehavn). 

Ventehavn + havn for mindre vareskipninger. 

Har fortsatt betydelig relevans i 

de neste 10 år ! 

4. Kopervik havn (DS-kai) Ventehavn 

+ havn for mindre vareskipninger. Har 

fortsatt betydelig relevans i de neste 10 

år ! 


49

- Det var viktig for oss å få fl yttet den gamle sildoljefabrikken ut hit, sier Rasmussen, - etterhvert har det skapt et helt unikt industrimiljø på Husøy. 

Veien til Karmøys største industriområde 

Det var det sterke ønsket om å revitalisere 

den siste gjenlevende sildoljefabrikken 

på Haugalandet som ga startskuddet 

til utviklingen av Karmsund Fiskerihavn, 

og den enorme utviklingen som har vært 

i hele dette området de siste årene. Området 

som gjerne kalles for Husøy, men 

som strekker seg fra fl yplasskrysset på 

Nygård, forbi Husøy industriområde og ut 

til Karmsundet. 

Sivilingeniør Petter J. Rasmussen kjenner 

dette området godt, også fra sin tid i Stoltz- 

Røthing før han startet for seg selv. Her har 

han prosjektert veier, broer, bygninger og 

kaianlegg på det området som opprinnelig 

ble kalt for offshorebasen, og det som i dag 

er Karmsund Fiskerihavn. 

- Jeg kan vel ikke fraskrive meg det ansvaret, 

svarer han når jeg spør om det er sånn at 

det var han som tok initiativ og var pådriver 

for en utbygging av Karmsund Fiskerihavn. 


– Det var Tinney Rasmussen som spurte om 

jeg ville påta meg å utrede en mulig fl ytting 

av Aakrehavn Sildoljefabrik. Ja, vi er ikke i 

slekt, selv om etternavnet er likt. 


INGEBORG KRINGELAND HALD 

Det hadde vært naturlig for oss å legge fabrikken 

på Husøy industriområde, nær den 

gamle Elf-basen, men vi valgte istedet å gå 

helt ut til området utenfor og legge virksomheten 

til den ytterste holmen i arkipelet, 

Melandsholmen. Men først var det en lang 

vei å gå, både for å overbevise tvilerene, men 

selvsagt også for å få fi nansiert prosjektet. 

Bygget opp når andre la ned 

En av grunnene til at sildoljefabrikken måtte 

fl ytte var at båtene i snurpefl åten ikke kunne 

gå inn til havn i Åkra i dårlig vær, en annen 

grunn var behovet for mer effektiv drift 

og muligheten for å ta i mot større mengder 

fi sk. Allikevel var det krefter som ikke ville at 

fabrikken skulle fl yttes. 

- Bare energikostnadsbesparelsen i seg selv 

kunne være grunn nok til at det ville være 

god økonomi å fl ytte, sier Rasmussen. – På 

Husøy kunne vi benytte oss av gass som 

energikilde, noe som ville gi betydelige 

driftsbesparelser. 

Det var mange krefter som ikke ville at fabrikken 

skulle fl ytte, mange var også skeptiske 

til at vi ville bygge opp kapasiteten i en 

næring som var i ferd med å bli bygget ned. 

Men etterhvert fi kk vi næringsforeningen på 

fi skemelsiden med oss, og det var en viktig 

støtte. 

Karmøy kommune stilte seg etterhvert positive 

til prosjektet. Husøy var regulert for 

industriområde, nå måtte det også lages en 

reguleringsplan for de ytre delene av Husøy. 

- Vi fi kk kjøpe råtomt av kommunen, som 

bygget vei ut av steinmassene som ble 

sprengt fra tomten. Det var viktig at veien

le lagt i sjøkanten, maksimum åtte meter 

over havnivå, for at ikke arkeologiske interesser 

skulle bli koblet inn. 

Stort kapitalbehov 

Totalt var behovet for kapital i forbindelse 

med fl yttingen på 130 millioner, verdiene 

som kunne medbringes fra den gamle fabrikken 

på Åkra var bare på 13. 

- Først fi kk vi avslag på søknad om støtte 

og lån fra SND, fordi de mente det var for 

lav lokal deltakelse. Da var det bare å gå i 

gang igjen. Leverandørkorpset med blant annet 

Sandvold Rør, som den første som tegnet 

for kapitaldeltakelse, tok ekstra sats i en kritisk 

fase, og det var viktig for at prosjektet 

skulle lykkes. Jeg dro til og med til USA for å 

få norsk-amerikanere der med på investorsiden. 

Jeg har forresten en artig historie rundt jakten 

på pengene. Eidesvik hadde stilt med fi re 

millioner, og Solstad med en. Da sa Kristian 

Eidesvik til Solstad. – Du Johannes, eg ska 

øka fra fi ra te sju, hvis du går fra ein te tri. – 

Det va ikkje mye, svarte Johannes, - det e jo 

ikkje meir enn et ”fi re fi ghting” anlegg kosta. 

Og sånn ble fem millioner til ti. 

Totalt sett hadde vi da 14 millioner, og SND 

var med. Vi fi kk 13 millioner i støtte, og 50 

millioner i lån. Prosjektet var fulltegnet 3. 

oktober 1994, husker godt den datoen fordi 

det er min egen fødselsdag. 4. august året 

etter startet den første produksjonslinjen. 

Den neste produksjonslinjen, som kom fra 

den gamle fabrikken og var fl yttet sjøveien 

fra Åkra, startet i slutten av september. 

Næringskluster i fi skeri 

Samtidig som sildoljefabrikken skulle etableres 

måtte det etableres et mottak for matfi sk. 

10-20% av en fangst består av matfi sk, men 

denne mengden står for 30% av inntekten. 

Dette betydde at også Korallfi sk etablerte 

seg i det som skulle bli en komplett fi skerihavn. 

- Etter et par år vurderte Skude Fryseri også 

å etablere seg i området, dette ble ingenting 

av. I stedet slo Iglo og Korallfi sk sine driftselskap 

sammen og bygget et fryseri som 

stod ferdig i 1998. Noen år senere ble det 

også bygget et fryselager på østsiden. Det ga 

startskudd til utviklingen av Karmsund Trafi 

kkhavn, noe blant andre Kristian Eidesvik 

var veldig opptatt av. Det startet med hundre 

meter kailinje, i dag er det store kaiområder 

her, og selskaper som Transportsentralen 

Nord Rogaland og KTM terminalen er etablert 

her. 

Også Biomar har vært en viktig del av utviklingen 

av Karmsund Fiskerihavn. Jeg tror 

det var Kjell Netland som hadde fått nyss i 

at Biomar vurderte å etablere en fabrikk i 

Sør Norge i tillegg til den de hadde i nord. 

Lokalisering i Bergensområdet var allerede 

bestemt, men daværende ordfører i Karmøy, 

Leif Malvin Knutsen, og Netland var pådrivere 

for å få dem til å ombestemme seg. 

Biomar var interessert blant annet hvis de 

kunne få ligge vegg i vegg med sildoljefabrikken, 

og det fi kk de. 

For at fi skerihavnen skulle bli helt komplett 

ble det til og med etablert et selskap 

for å rekruttere nye fi skere. Fiskeribåtinvest 

skulle hjelpe fi skere med båt- og kvotekjøp. 

Firmaet eide andeler i opptil fem lokale industritrålere. 

Flytting med ringvirkninger 

Nå kunne det gått galt med revitaliseringen 

av Aakrehavn Sildoljefabrik. Etter et par år 

kjøpte Silfas, fi skernes egen organisasjon, 

bedriften for 75 millioner etter at de i utgangspunktet 

ikke hadde villet gå inn som 

investor for langt mindre. 

- 40 millioner investert av lokale investorer 

var blitt til 75, forteller Petter J. Rasmussen, 

som selv hadde investert 150.000 kroner i 

prosjektet. – Jeg angret da at jeg ikke hadde 

investert mer smiler han. Etter en stund fi kk 

imidlertid Silfas problemer, og det kunne 

ha gått ille om ikke de opprinnelige eierne 

pluss noen til hadde kommet på banen igjen. 

I dag er de lokale eierne ute, og Karmsund 

Fiskemel som bedriften heter i dag er eid av 

Welcon AS. 

Uansett hvordan det vil gå med sildoljefabrikken 

i fremtiden, tror jeg vi kan si at bedriftens 

fl ytting til Husøy har medvirket i 

sterk grad både til at Karmsund Fiskerihavn 

har blitt som det har blitt, området her er 

i dag nesten hundre prosent utnyttet. Men 

også at det i sterk grad har bidratt til utbyggingen 

av havneområdene på østsiden. I tillegg 

til den etableringen som har vært på 

selve Husøy industriområde, der bedrifter 

som Åkrehamn Trålbøteri, Solstad Rederi og 

Fatland Slakteri var noen av de første som 

etablerte seg. 

Jevnlig anløper fi skebåter Karmsund Fiskerihavn. Sivilingeniør Petter J. Rasmussen har prosjektert både kaier, veier, broer og bygninger i Husøy-området. – Kaiene rundt produksjonsbedriftene er 

miljøkaier, forklarer han. – Det betyr at de er bygget slik at spillvann ikke spyles i sjøen, men må ned i kummer. 


51


Vi takker alle våre kunder for samarbeidet dette året 

 

 

 

og ønsker god jul og godt nytt år

CELEBRATION 

VI HAR ALL GRUNN TIL Å FEIRE! Det har vært et utrolig spennende år. Vi er blitt tildelt kontrakter med Statoil 

og Marathon, vi har vokst med 150% i antall ansatte og får en firedobling av utstyrsparken. Takk til alle som blir 

med oss inn i fremtiden – spennende oppgaver ligger foran oss. Se vår hjemmeside for mer informasjon. 

www.deepwell.no 


steinariversen.no 

53


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

• MASKINFORRETNING G UTEAREAL 

• UTLEIEMASKINER 

• SERVICEVERKSTED 

med adgang l 

dypvannskai 

l leie. 

H.E.D. KARMØY AS 

Husøyveien 75 , 4262 Avaldsnes TLF 52 84 40 00, post@hed.no 

 

VestMarine - 

din forhandler 

for VOLVO PENTA 

mellom Bergen og 

Stavanger 

VestMarine AS Husøyveien 131, 4262 Avaldsnes 

Telefon: 47 47 44 44, Telefaks: 52 83 91 12 

post@vestmarine.no | www.vestmarine.no




Kontakt: Eva, eva@dhr.no eller Jan Åge, jan@dhr.no 

TIL LEIE 

KONTORLOKALER 

TIL HAUGALAND IDÈCUP 300K 

Går du med en god forretningsidè i magen, 

eller har et nystartet- eller etablert selskap som 

ønsker drahjelp og vekst? 

Da kan et kontor i næringshagen ved Rogaland 

Ressurssenter på Flyplassveien være noe for deg. 

I tillegg til et trivelig og entusiastisk miljø med spennende 

bedrifter tilbyr vi ditt firma starthjelp og hjelp til videre vekst. 

Ved senteret vil du være en del av et kompetansenettverk 

og vil oppnå stordriftsfordeler ved å dele fellestjenester og 

fasiliteter med de øvrige leietakerne i senteret. 

Velkommen til et spennende tverrfaglig og innovtivt miljø! 

For mer informasjon: www.rrs.no eller tlf 52 85 62 00 

Bønnhode, eller juletre som vi kaller det i nordsjøen. 

Well Intervention A/S har som hovedformål 

å knytte til seg kontraktør og 

operatør selskap, for primært å tilby 

opplæring, kompetanse rådgivning, 

vedlikeholdstjenester, samt salg av utstyr 

relatert til brønnintervensjon. 

Vi er blandt annet hovedleverandør på 

kurs innnen brønnkompetanse til 

Conocophillips, og har til nå hatt ca 300 

offshore og onshore personer på kurs. 

Vi kurser også operatøreselskap og 

service selskap som Statoil, Talisman, 

Welltec, Deepwell, Petroleumstilsynet og 

flere. 

fv. Gisle Amundsen (Teknisk og 

opplæringsleder) og 

Bjørn Johannessen (Daglig leder). 


55

Fatland Ull AS er et selskap i 

Fatland-gruppen som håndterer 

over 25 % av den norske ulla. 

Med hovedkontor på Husøy, i tillegg til avdelinger på 

Hommersåk og Leknes i Lofoten, tar vi imot ull fra 

sauebønder og private slakteri over hele landet. 

Avdelingen på Husøy 

står alene for ca 500 

tonn ull pr år, av en total 

omsetning i selskapet på 

ca 1100 tonn ull. Dette er ull 

fra ca 400 000 sau og lam. 

Fatland Ull AS har totalt 15 ansatte, og 

omsetter for i underkant av 9 mill kr på sine 

tre avdelinger. 

www.fatland.no 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lifter 

for de fleste formål 

www.karmoyutleie.no I mob. 915 58 444 

www.karmoyutleie.no 

Mobil 915 58 444 

steinariversen.no

Behov for rørlegger? Vi tar oppdraget! 

Karmøy Rørteknikk er et rørleggerfirma 

som utfører VVS i eneboliger og nærings-/ 

industribygg og har både sanitær- og 

industrirørleggere. 

Våre oppdrag er innenfor gjenvinningsanlegg, 

steam og kjøle-/varmeanlegg. 

I tillegg utfører vi tradisjonelt VVS. 

Vi er sertifiserte tig sveisere og plastsveisere 

og holder til på Husøy, i samme lokaler 

som Haugesund Ventilasjon Service 

og Johs Sundfør. 

Husøyveien 264 

4262 Avaldsnes 

tlf 52 84 67 67 - 480 82 015 

faks 52 84 67 65 

rolf@karmoyrorteknikk.no 

www.karmoyrorteknikk.no 

Vi gjør naturgassen 

tilgjengelig 

www.gasnor.no 


abacuskommunikasjon.no 

57

CHANGE 

Kirurgiske kutte- og maskineringsmetoder 

for mer miljøvennlig modifikasjon 

og demontering. 

REACH 

Vi strekker oss lengre, og finner den 

beste metoden, enten med tilkomstteknikk 

eller stillas. 

Næringsspesialisten for Haugalandet og Sunnhordland 

Leif Bjelland Tlf.: 52 73 15 00, mobil: 90 74 91 39 

epost: leif@relemegleren.no 

Jan Audun Lutro Tlf.: 52 73 15 00, mobil: 90 22 22 91 

epost: jan.audun@relemegleren.no 

Reidar Lieng Tlf.: 52 73 15 00, mobil: 90 57 81 92 

epost: reidar@relemegleren.no 

 

CREATE 

Smartere tjenester innen arkitekt, 

innredning og engineering. 

PROTECT 

Beskyttelse for maksimal sikkerhet og levetid. 

Benarx-produkter, PBB, Sveisolat, 

Overflatebehandling, Isolering, Subsea Isolering 

HUSØY UTLEIE HUSØY UTLEIE 

STOR LAGERHALL I KARMSUND FISKERIHAVN 

 

 

 

 

 

 

 

 

KONTORER OG 

DYPVANNSKAI 

TIL LEIE 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NÆRINGSSPESIALISTEN 

 

 

 

 

 

 

Se våre eiendommer på: 

www.relemegleren.no 

Besøksadresse: Haraldsgaten 139. Victoriahjørnet (inngang Sørhauggt.) 

Salg/Kjøp/Utleie Markedsvurdering Eiendomsutvikling Rådgivning Kontrakter, skjøte og oppgjør ved privat salg

BEDRIFTSPROFILEN 

Daglig leder for Åkrehamn Trålbøteri sin Wire- og løfteavdeling, Torbjørn Lund, har lageret på Husøy fyllt med alt som måtte være nødvendig av wire og løfteutstyr. FOTO: INGEBORG HALD 

Spesialist i wire og løft 

Da Åkrehamn Trålbøteri AS flyttet bøteriet til 

Husøy i 1996, flyttet løfteavdelingen samtidig. Med 

på lasset var også svigersønn i familiebedriften og 

daglig leder for Wire og løfteavdelingen, Torbjørn 

Lund. I dag holder bøteri, tvinneri, løfteavdelingen 

og en liten filial av jernvarehandelen til på Husøy. 

- Vi bygget først et bøterihus på tusen kvadratmeter 

nede ved sjøen, forteller Torbjørn Lund, 

- I dag har vi fem hus her på tilsammen oppimot 

8000 kvadratmeter. Totalt sett på Husøy er vi 

nesten 30 ansatte. Grensene mellom avdelingene 

er flytende, vi jobber tett sammen. De ansatte hos 

oss er arbeidsvillige. Er det noe en kunde trenger, 

hiver vi oss rundt og gjør det som skal til for at 

kunden blir fornøyd. 

Stort lager 

På lageret ligger digre sjakler og tauverk klar til 

kunder. Løfteavdelingen lagerfører de fleste typer 

stålwire, kjetting, fibertau, blokker, sjakler, kroker 

og løftestropper. Kraftige saker. Kundene er bedrifter 

innen offshore, shipping, industri og fiskeri i tillegg 

til noen bønder og private. 

- Vi er en av de største på Haugalandet når det 

gjelder produksjon av wire og løfteredskaper, sier 

Lund. – Vi kjøper som oftest inn halvfabrikata, og 

så skreddersyr vi produktene etter kundens behov. 

Dessuten har vi spesialkompetanse på wire og løft, 

og kurser ofte kundene slik at de skal klare seg 

mest mulig på egenhånd. 

Mange bedrifter blir frarådet å ha stort lager, men 

for oss har det svart seg. Vi har det meste på lager 

og kan levere raskt. Gjennom en årrekke har vi 

brukt den gode økonomien Åkrehamn Trålbøteri 

har til å bygge opp lagerkapasiteten, istedet for å 

sette pengene i banken. For oss gir det bedre renter, 

og fleksibilitet på mange områder. 

Samarbeider med konkurrentene 

Av Åkrehamn Trålbøteri sin totalomsetning på 105 

millioner utgjør Husøy halvparten. Løfteavdelingen 

står for opptil 30 millioner. 

- Nå har vi nettopp fått en stor jobb som gjør at 

omsetningen nok vil øke de neste årene, mener 

Torbjørn Lund. – Vi skal levere wireutrustning for 

25 millioner over to år til et offshore rederi på 

Austevoll. 

Vi jobber sjelden på lang sikt, men det er veldig 

greit å vite at vi har dette oppdraget de neste to 

årene. Vi prøver å jobbe oss inn mot de store 

kundene, men som oftest er det kundene som 

kommer til oss og inviterer oss med på anbudsrunder. 

- Vi har minstet noen kunder i finanskrisen, men vi 

1. Klart for levering / 2. Et stort utvalg av wire/ 3. Fortsatt er håndspleising etterspurt / 4.Socket støyping inngår i kursprogrammet. 

har også fått noen nye. Det virker som om trange 

tider gjør det lettere å kontakte oss. Sporadiske 

kunder handler mer, og vi har tatt markedsandeler. 

Det som er litt artig er at vi også leverer til de 

fleste av våre konkurrenter. Vi har et stort lager 

og fører det meste, så da blir veien kort til oss. 

Det hender vi handler hos dem også hvis vi trenger 

det. Ellers leverer vi veldig mye til sørlandet, 

for eksempel til Kristiansand og Grenlandsdistriktet. 

Spesielt gjelder dette wireredskaper. 

Oljevern 

Åkrehamn Trålbøteri er et kjent begrep innen vaier 

og løft over hele landet, og i utlandet også. 

- Når vi får lokale leveranser, får dette ofte ringvirkninger 

langt avgårde som igjen medfører at vi 

blir kjent og derigjennom får mange anbudsinnbydelser. 

Det er mange som spør oss om råd, og vi 

får være med på artige ting. Som for eksempel det 

samarbeidet vi nå har med Ingvar Huse, Nofo og 

Innovasjon Norge om å utvikle en prototyp som 

skal gjøre oppsamling av oljesøl enklere og mer 

effektivt. 

Det er mange faktorer som spiller inn for fremtiden, 

men vi ser lyst på livet. Det har alltid vært 

bølgedaler, og vi har mange bein å stå på. Men at 

de neste to-tre årene blir spennende er det ingen 

tvil om. 

Åkrehamn Trålbøteri AS 

Karmsund Fiskerihavn 


Telefon 52 84 45 60 / www.tral.no 


59


TNR har gått fra å være en liten lastebilsentral til å bli en ledende transportsentral. Det har vært viktig for de lokale eierne å investere i utviklingen av selskapet. I dag er det Kåre Kristoffersen, 

John Torgersen, Marton Jacobsen og Thomas Hausken, alle Karmøy, samt Sigurd Hundsnes fra Haugesund og Per Velde fra Øvre Vats som eier Transportsentralen Nord Rogaland. 

Kjekke å leke med 

Transportsentralen Nord Rogaland – TNR 

- ble opprinnelig startet i 1981, av 49 lastebileiere. 

I 1992 tok seks av dem over 

driften. Da hadde bedriften to ansatte. I 

dag er TNR et rent eiendomsselskap med 

en av de seks eierne, Thomas Hausken, 

som daglig leder. Bedriftens motto om at 

kundene skal syns det er kjekt å leke med 

TNR, er hans. 

Driftsselskapet TNR Spedisjon AS har nesten 

tretti år etter den første starten en omsetning 

på rundt 100 millioner og 63 ansatte. 

- Vi har én ansatt i Oslo og femten på Stord, 

resten er her på Husøy, forteller daglig leder 

i TNR Spedisjon AS Leif Bjarne Ohm. – Vi har 

29 løyvebiler, det vil si biler over 3,5 tonn. 

Totalt har vi 43 biler med stort og smått. I 

tillegg skaffer vi oppdrag til en hel del enbilseiere, 

og på den måten har vi omtrent førti 

biler i drift i tillegg til våre egne. 

Bygget nytt for tredje gang 

På midten av nittitallet bygget TNR ny terminal 

på Raglamyr, men den ble fort for liten, 

og i 2001 fl yttet bedriften inn i en større 

terminal på naboeiendommen. Veksten fortsatte 

og for vel et år siden var TNR på plass i 

sine nye lokaler på Husøy. 

- Vi ble tatt veldig godt i mot av Karmøy 

kommune, forteller Omh. – Her har vi en eiendom 

på 27 mål og en bygning med god 


plass både til omlastning, lager og administrasjon. 

Vi har en 2000 kvadratmeter stor terminal, 

og en lagerhall på 4000 kvadrat og har 

god plass til oppbevaring for kunder som 

trenger det. Kontorbygningen er på 1500 

kvadratmeter, og vi har en egen service- og 

vaskehall for bilene på 400 kvadrat. 

Utgangspunktet for å fl ytte var behovet for 

bedre plass. Et ønske om å knytte til oss aktører 

på sjø hadde sammen med t-forbindelsen 

betydning for valget av Husøy. Vi tror at 

beliggenheten her kan gi oss mer aktivitet, 

og nærheten til fl yplassen er også positiv. 

Fokus på leveringspresisjon 

I 1994 begynte bedriften å kjøpe inn egne 

biler, og startet Oslo-ruten. I dag kjører seks 

biler kontinuerlig tur/retur hovedstaden, 

med omlasting og utkjøring til mottakerne 

i distriktet. 

- Vi har to biler som går fra Stord til Oslo 

og fi re biler som går herfra, sier Ohm. – Daglig 

har vi faste ruter til Karmøy, Haugesund, 

Tysvær, Vindafjord, Etne, Skånevik, Sauda, 

Kvinnherad, Fitjar og Bømlo. Vi samarbeider 

også med andre distribusjonsselskap, som 

for eksempel DHL. Totalt sett har vi fi re ansatte 

som megler frakt. 

Samarbeidet med DHL har forøvrig bidratt 

til at vi har fått en bedre kvalitet på våre tjenester. 

De måler oss kontinuerlig, og vi oppnår 

gode resultat. Punktlighet og skadefri 

varehåndtering er viktige kvaliteter for en 

transportør, og vi har stor fokus på kvalitetsrutiner, 

miljø og HMS. 

Løsningsorientert transport 

I 2006 startet TNR avdelingen på Stord, for 

å kunne yte bedre service overfor kundene 

i Sunnhordland. I dag er Transportsentralen 

Nord Rogaland markedsledende på stykkgods, 

fl y og lokaltransport i Nord Rogaland 

og Sunnhordland med mange samarbeidspartnere 

i inn- og utland. 

- Planen er å videreutvikle avdelingen på 

Stord, men hvordan og når vet vi ikke helt 

ennå, sier Ohm. - Finanskrisen gjør at vi må 

være forsiktige. Vi merker at kundene våre 

har hatt mindre aktivitet det siste året. Omsetningen 

har gått noe ned, men vi tjener 

heldigvis fortsatt penger. Forhåpentligvis 

tar aktivitetsnivået seg snart opp igjen, og 

da skal vi være klare. 

Vi har veldig mange faste kunder som vi prøver 

å ta vare på. Vi tror kundene våre syns 

det er kjekt å leke med oss, og de vet ihvertfall 

at vi gjør alt vi kan for at transporten 

skal komme frem i god stand og til riktig tid. 

I TNR er vi veldig løsningsorienterte, og har 

noen et transportoppdrag så får vi det til. 

TNR Spedisjon AS 

Husøyvegen 250 | 4262 Avaldsnes 

Telefon 52700500 | www.tnr.no

Veidekke har vært sentral i utbyggingen av Husøy i 30 år. Her er de i gang med bygging av kaier. Til sammen har de bygget 900 meter kai på Husøy. 

Veidekke sentral i utbyggingen av Husøy 

Få bedrifter har vært mer involvert i utbyggingen 

av Husøy-området enn Veidekke 

Entreprenør AS. 

- Vi var med allerede i 1979 og bygget 

broa over til Husøy. I de 30 årene etter har 

vi hatt en lang rekke prosjekter, forteller to 

av veteranene i fi rmaet, prosjektleder Alv 

Inge Fjeld og anleggsleder John Hauge. 

Sammen med Bjørnar Måleng presenterer 

Hauge og Fjeld en omfattende liste 

over prosjekter. 

- Veidekke har bygget ut på Husøy i 30 år, sier (fra venstre) 

Alv Inge Fjeld, Bjørnar Måleng og John Hauge. 

- Mange regner broa som forbinder Husøy 

med Nygård som selve startskuddet for den 

store industri- og havneutbyggingen som 

vi i dag kjenner som Husøy. På Nygård har 

Veidekke en lagertomt for elementproduksjon 

og utstyr. 

- Det er tre typer oppdrag vi har hatt i området. 

På fl ere av de store byggene er det 

vi som har hatt totalentreprise. Det gjelder 

blant annet verksted- og kontorbygget til 

Hillevåg Elektrodiesel AS (HED), produksjonshall 

og kontorbygg for Fatland AS, fabrikkbygget 

til Biomar AS, fryseribygget for 

Koralfi sk, utvidelsen av verkstedbygget for 

Seasol AS og ny hovedterminal for TNR. 

Kaier 

En vesentlig del av utbyggingen på Husøy 

området er bygging av kaier. 

- Det begynte med en kai for Elf konsernet i 

1981. Etter det har det gått slag i slag. Fram 

til i dag er det bygget 18 kaier, og vi har bygget 

13 av dem. Total kailengde er til nå kommet 

opp 1200 meter, av dette er det vi som 

har levert 900 meter, sier Hauge. 

Veidekke har også opparbeidet og steinsatt 

oppstillingsområder for containere (ca. 

15.000 m2) for Karmsund Havnevesen og 

18.000 m2 oppstillingsområde for TNR AS 

er steinsatt med betongstein. 

Lokal aktivitet siden 1913 

Navnet Veidekke får mange til å tenke på 

bygging og vedlikehold av veier. Det er imidlertid 

en heller perifer beskjeftigelse for de 

82 ansatte på avdelingen i Haugesund. 

- Vi er en lokal betongentreprenør, og vi har 

lange tradisjoner på Haugalandet. Om tre 

år er det duket for 100 års jubileum. Folk 

kjenner oss som Stoltz Røthing. I den første 

perioden etter starten hadde bedriften blant 


annet steinbrudd i Mølstrevåg i Sveio. Her 

hugget man ut granittblokker. Store deler av 

de gamle kaiene i Haugesund ble murt av 

denne steinen. Men det mest kjente byggverket 

er trolig Haugesunds rådhus. Grunnmuren 

er laget av granittblokker fra oss, sier 

karene i Veidekke. 

Nyere lokale og kjente prosjekt som entrepenøren 

ellers kan vise til er for eksempel 

Fylkessjukehuset, Revatismesjukehuset, 

DnB-gården, Sjøfartsdirektoratet, Politihuset, 

Haugaland tingrett, Møller Bil og Amanda 

Storsenter. 

TNRs nye hovedkvarter på Husøy er et av de siste byggeprosjektene 

Veidekke har gjennomført som totalentreprenør på 

Husøy. 

Karmsundgaten 51, 5531 Haugesund 

52 80 60 00 

distrikthauge@veidekke.no | www.veidekke.no 


61


Bindeledd mellom sjø og land 

I nærmere ti år holdt KTM terminal as til i 

en brakkerigg og rubbhall etter at de fl yttet 

til Husøy som en av de første bedriftene 

i 2000. Sist sommer kunne de endelig 

fl ytte inn i nye lokaler rett over veien. 

- Foreløpig har Via Travel, som er et søsterselskap 

til KTM terminal as, fl yttet fra Haugesund 

til vårt nye lokale på Husøy, sier terminalsjef 

Torfi nn Gaupås. – Men vi har fortsatt 

ledige lokaler til fl ere leietagere. Vi kan tilby 

en sentral beliggenhet i Karmøys største 

industripark, med gode parkeringsforhold 

og lokaler som kan tilpasses i størrelse og 

innredning. Totalt har vi disponibelt 2200 

kvadratmeter kontorer. 

Det var Castor Entreprenør som bygget for 

oss, og våre nye fasiliteter er funksjonelle og 

fungerer veldig bra. Vi har selvsagt fått større 

plass, og det er bra fordi vi har opplevd en 

stor økning i etterspørselen etter lagerplass 

fra våre kunder. 75% av en lagerkapasitet på 

5000 kvadratmeter i nybygget er i dag utleid, 

i tillegg har vi beholdt våre gamle lagerlokaler 

på omtrent 2000 kvadrat som også 

er fullt utleid. 

Lokale kunder 

KTM er en total leverandør innen transport 

og logistikk, spesielt rettet mot transport til 

sjøs. Et bindeledd mellom sjø og land. Virksomheten 

konsentrerer seg i hovedsak om 

lokale kunder, men varene transporteres 

over hele verden. Vi har ukentlig skipsanløp 

til/fra Hamburg, Rotterdam og Baltikum. 

- Vi formidler og er dyktige på de samlede 

tjenestene innen sjøtransport, lossing og lasting, 

håndtering, lagring og videre transport 

av gods lokalt. Vi håndterer både import og 

eksport, sier Gaupås. - Vi har også en egen 

avdeling for fortolling som kan hjelpe med 

import og eksport av alle varer. Vi har også 

linjeagentur for rederier som anløper Husøy 

ukentlig. 

Containere 

Ved skipsanløp til terminalen er aktiviteten 

på høygang, på samme måte er det et press 

når lasten skal gjøres klar før avgang. Termi- 


Maskinparken inneholder alt nødvendig utstyr for en effektiv godshåndtering. 

nalen har en maskinpark med gaffeltrucker, 

containertrucker, hjullaster og annet utstyr 

for interntransport i havnen, som er basert 

på å håndtere store partier. 

- Oversjøisk transport kan for eksempel gå 

til Amerika, Kina og Japan, forteller Gaupås. 

- Det eksporteres for eksempel mye fi sk til 

det japanske markedet. Containerene transporteres 

blant annet med KTMs egen lastebil 

med sidelaster, som er en spesialhenger 

for containerhåndtering. 

Veitransport 

KTM er også aktive på spesialtransport mot 

anleggsbransjen. Torfi nn Gaupås forteller at 

bedriften har tre semitrailere og maskintralle 

for transport av gravemaskiner og andre 

spesialtransporter. 

- Vi har en god del transport av gravemaskiner 

for de fl este entreprenørene på Haugalandet, 

og en del lokal tungtransport samt 

turer til Bergen og Stavanger. Vi vil være en 

total leverandør som yter god service. Biler 

har vi tilgjengelig, og stiller opp på kort varsel, 

enten frakten kommer gjennom terminalen 

her eller ikke. 

Terminalsjef Torfi nn Gaupås er godt fornøyd med KTMs nye og 

romslige lokaliteter på Husøy. 

Adresse Husøyveien 260 


Telefon 52 85 69 00 | www.ktm.no


Skude Verft på Husøy 

Skude Verft AS er et verksted med syttifem 

ansatte som utfører alle typer arbeid 

for industri- og offshore sektoren, samt 

ombord i skip. En stadig økende andel 

er konsentrert mot offshore- og subsea 

markedet. Hovedkontoret ligger i Skudeneshavn, 

i tillegg er viksomheten etablert 

på Husøy. 

Strategisk plassering 

Utenfor verkstedhallen på Husøy står en 

målestasjon som er bygget for å måle ant 

m 3 Propan Gass som eksporteres via Statpipe 

på Kårstø. Målestasjonen er bestilt 

av FMC Kongsberg for Statoil, og er produsert 

av Skude Verft. Nå er den klar til 

levering, og skal slepes ut til Kårstø. Inne 

er to tilsvarende, men mindre, målestasjoner 

under produksjon. 

- Det er mange som ikke er klar over at vi 

har en avdeling her på Husøy, sier administrerende 

direktør i Skude Verft Samson 

Wiig. – Men vi driver samme type virksomhet 

her som i Skudenes. 

Skude Verft er hundre prosent eid av Solstad 

Invest AS, og ble etablert i 1981. Omsetningen 

er på hundre millioner, hvorav 

åtti prosent er offshore relatert. 

- Vi er tjue ansatte her ute på Husøy, 

forteller avdelingsleder Tore Steinsland. 

– Her har vi fl otte fasiliteter, en stor platehall 

på over femhundre kvadratmeter, 

Metering skid i hallen. 

eget rørverksted, tilgang til dypvannskai 

og en strategisk plassering både i forhold 

til sjø- og landevei. 

- Vi overtok det som de fl este kjenner 

som Bjørge Offshore i mars 2006, sier 

Wiig, - da overtok vi hele avdelingen med 

personell og utstyr. Produksjonskapasiteten 

vår har økt vesentlig, og det har vært 

et fi nt supplement til vår virksomhet. 

Alle tre sertifi kater 

Skude Verft er sertifi sert av Nemko med 

følgende sertifi kater; ISO 9001:2008, ISO 

14001:2004 og OHSAS 18001:2007. Verk- 

Prosjektingeniør Per Kristen Fjeldkårstad, avdelingsleder Husøy Tore Steinsland og formann Husøy Anders Høvring. 

stedet er den 74. bedriften i Norge som 

innehar alle tre sertifi katene. Dette dreier 

seg om sertifi kater innen HMS og arbeidsmiljø, 

styringssystemer for ytre miljø, samt 

kvalitetstyringssystem. 

- Det er en stor fordel for oss å ha alle tre 

sertifi katene, sier Steinsland. – Dokumentasjon 

er viktig i vår bransje. Det er veldig 

viktig å kunne dokumentere at man er en 

seriøs bedrift som har kontroll på både 

drift og produksjon, og helse, miljø og 

sikkerhet når vi betjener kunder som har 

sikkerhet som første prioritet. 

Store kunder 

- Noen av våre største kunder er Statoil, 

Aibel, Technip, FMC Kongsberg, Vetco 

Gray og BP Norge, sier Steinsland. – I 

tillegg til at målestasjonen som skal til 

Kårstø er klar, har vi også nettopp levert 

subsea rør til Technip og Gjøa prosjektet. 

Skude Verft AS 

Avdeling Husøy 


Telefi n: 52 82 85 07 

www.skudeverft.no 


63


En komplett prosessbedrift 

Da Åkrehamn Sildoljefabrik etablerte seg 

med ny fabrikk på Husøy i 1995, var det den 

første virksomheten som etablerte seg her. 

Fine havneforhold og tilgang til naturgass 

var utslagsgivende. Etterhvert har Husøy 

utviklet seg til å bli en stor fi skerihavn, og 

interkommunal havn for hele Haugalandsregionen. 

I dag heter bedriften Karmsund Fiskemel AS, 

og er eid av Welcon AS som igjen er femti 

prosent eid av Austevoll Seafood og irske 

Origin Enterprises. Welcon eier 75 % av fi skemelfabrikkene 

i Norge, og har tilsvarende 

fabrikker i England, Skottland og Irland. Mye 

har skjedd siden Åkrehamn Sildoljefabrik 

ble etablert i 1913. 

- Vi het Åkrehamn Sildoljefabrik helt frem 

til 1997, forteller daglig leder Sten Åke 

Brendås, - da ble vi kjøpt av Silfas og skiftet 

navn til Silfas Karmsund. I 2003 fi kk Silfas 

problemer og la ned all industriell virksomhet 

i Norge. Våre gamle eiere kjøpte oss da 

tilbake og videreførte driften under navnet 

Karmsund Fiskemel. Våre nåværende eiere 

kjøpte oss i 2006. Fortsatt er vi den nyeste 

og mest moderne fi skemelfabrikken i Norge. 

Fiskeauksjon 

Tidligere var lokale fi skebåter grunnlaget for 

driften. I dag kommer fi sken ofte langveis 

fra. Den kan være fi sket i Barentshavet, på 

vestsiden av Irland, Island, eller i Nordsjøen 

langs hele norske-kysten. 

- All villfanget fi sk kan brukes, også avskjær, 

sier Brendås. - Råvaretilgangen varierer veldig. 

Fisken kjøper vi på auksjoner opptil tre 

ganger i døgnet. Vi byr blindt, og vi har bare 

én sjanse til å få en last. Det er store svingninger 

i pris og volum. Derfor varierer omsetningen 

også mye, fra 150 til 300 millioner 

kroner i året. 

Det er den søramerikanske fi skemelproduksjonen 

og de store kjøperne i Kina som bestemmer 

prisen på våre produkter. Vi er den 

fabrikken i Norge som har tatt i mot mest 

råstoff i løpet av ett år. Det var i 1998 da 

vi tok i mot tilsammen 203.000 tonn fi sk. I 

2008 tok vi i mot kun 93.000 tonn, uten at 

det hadde noe med fi nanskrisen å gjøre. 


Prosessoperatør Geir Ove Valstad og Hilde Henriksen, som er elev i teknisk industriell produksjon ved Haugaland Videregående 

Skole og utplassert ved Karmsund Fiskemel en dag i uken, driver vedlikehold i produksjonshallen. 

Fiskemel og fi skeolje 

Karmsund Fiskemel produserer fi skemel og 

fi skeolje. Nesten hele produksjonen selges 

til BioMar som er den største kunden, og 

som holder til rett på andre siden av veggen. 

- Verdens korteste transportetappe, mener 

Brendås, - det er miljøvennlig, kostnadseffektivt 

og et stort konkurransefortrinn for 

oss. Det var vi som fi kk BioMar til å legge sin 

virksomhet hit til Husøy og Haugalandet da 

vi hørte at de skulle etablere en ny fabrikk i 

Norge. 

I tillegg til BioMar, som videreforedler våre 

produkter til fór for oppdrettsnæringen, går 

litt til landbruket og ørlite går også til human 

konsum. Vi er den eneste fi skemelfabrikken 

i Europa, som jeg vet om, som har lov til å 

lage fi skemel og fi skeolje til menneskemat. 

Vårt søsterselskap Epax i Ålesund er en av 

de største i Europa på omega 3. Mel og olje 

fra oss er blant råvarene som Epax benytter. 

Våre produkter blir også brukt blant annet 

som smaksforsterker i suppe og buljong. 

Dette utgjør i dag bare en liten andel av vår 

produksjon, men vi ser at helsekost- og næringsmiddelindustrien 

kan bli viktig for oss 

på sikt. 

Varierte arbeidsoppgaver 

Produksjonen er avhengig av råvaretilgang, 

og når produksjonen står stille får de 24 an- 

satte andre arbeidsoppgaver. 

- Når vi har produksjon jobber vi veldig 

intenst, sier Sten Åke Brendås, - når det er 

stille driver vi med andre oppgaver. Rengjøring, 

vedlikehold og forefallende arbeid. Her 

er veldig varierte arbeidsoppgaver, og aldri 

kjedelig. Vi har veldig liten gjennomtrekk av 

ansatte, de fl este blir her lenge. Nesten halvparten 

av alle ansatte har vært her over 20 

år. 

Tilgang på fremtidig arbeidskraft er viktig 

for oss, og vi samarbeider derfor med de videregående 

skolene i regionen som underviser 

i kjemiprosessfag. Vi er en moderne 

prosessbedrift, og tar gjerne i mot elever 

og lærlinger. All produksjon styres via data 

når fi sken skal kokes og vannet separeres 

bort og renses. Tørrstoffene og fettstoffene 

skilles og blir til henholdsvis fi skemel og 

fi skeolje. Hele fi sken blir utnyttet. Prosessen 

er komplisert og utstyrssammensetningen 

kompleks. Jeg tror vi er den mest komplette 

prosessbedriften i vårt distrikt. Hos oss gjennomføres 

alle de forskjellige typer prosesser 

som er en del av prosessfaget. 

Karmsund Fiskemel AS 

P.b.103 


Telefon 52857010 

www.karmsund-fi skemel.no


Fra fi sk til miljø 

De fl este kjenner dem kanskje som Karmsund 

Redskapsfabrikk, men i fjor skiftet 

bedriften som ligger helt ytterst ute på 

kaikanten på Husøy navn til MøreNot Karmsund 

AS. Utenfor på kaien ligger haug på 

haug med oppdrettsposer som skal vaskes 

og repareres, inne syes det for tiden mest 

på avlusingspresenninger. 

Fra 10 – 60 millioner på 4 år 

MøreNot Karmsund er en del av MøreNot 

konsernet, som er den største leverandøren 

til havfi ske- og oppdrettsnæringen i Norge. 

Konsernets totale omsetning ligger på 800 

millioner kroner, lokalt er omsetningen på 

60 millioner. 

- Da vi holdt til på Sakkestad lå omsetningen 

vår på en ti-tolv millioner i året, sier daglig 

leder Roar Østebøvik, - etter at vi fl yttet 

hit i 2005 har vi hatt en jevn stigning opp til 

de 60 millionene vi har i dag. Kapasiteten til 

både vaskemaskinen vi vasker nøtene i og 

de to kranene våre er blitt for liten, så til våren 

får vi nye. 

Storvask 

Vaskemaskinen ute på kaien på Husøy er på 

30 kubikkmeter. To høye kraner må til for å 

få vasken på plass. Den tyngste oppdrettsposen 

som er løftet opp i vaskemaskinen var 

på 30 tonn. Det er ikke få blåskjell som følger 

med oppdrettsposen og som blir knust i 

vaskeprosessen. Vannet renses i fl ere omganger 

og gjenbrukes. 

- Vi bruker kranene både til å løfte på plass 

det som skal vaskes, men også som tørkesnor, 

forteller produksjonssjef Helge Holgersen. – 

Selv om kranene er 31 og 37 meter høye, 

hender det at de blir for små. Da må vi dandere 

”vasken” utover. 

Dekker havbunnen 

Miljøduk er et annet viktig produkt for Møre- 

Not, selv om det i dag bare står for ti prosent 

av omsetningen. Dette produktet brukes til 

å dekke sjøbunnen for å binde eventuelle 

miljøgifter. 

- Vi har selv vært med på å utvikle dette 

produktet, forteller Helge Holgersen. – Vi leverer 

det til entreprenører over hele landet, 

og også til Danmark, Sverige, Tyskland og 

England. Her lokalt skal vi nå levere miljøduken 

i forbindelse med t-forbindelsen. 

Formann på Montering Inger Lise Gaard syr avlusingspresenninger til oppdrettsnæringen. Her produseres også miljødukene. 

- Vi har stor tro på miljøduken, sier Roar 

Østebøvik, - det er et produkt med store muligheter, 

og det vil være viktig for entreprenørbransjen 

fremover. 

Viktig bransje 

Oppdrettsnæringen er en stor og viktig 

bransje som står for åtti prosent av omsetningen 

hos Møre Not Karmsund, og det er 

en bransje som fortsatt vokser. I tillegg til 

oppdrettsposer og avlusingspresenninger 

leverer MøreNot Karmsund fortøyninger til 

oppdrettsanlegg. To ansatte jobber med å 

prosjektere nye fortøyninger. 

- Det må gjøres en grundig jobb før fortøyningene 

kan legges ut, forteller Holgersen. 

– Blant annet må havbunnen kartlegges og 

analyseres. Vi har en egen avdeling for analyse 

og beregning, og kommer tidlig inn i 

prosessen når et nytt oppdrettsanlegg planlegges. 

En gang i året tar vi service på oppdrettsposen, 

også på poser vi ikke selv har produsert. 

Vi vasker, tester, reparerer, impregnerer og 

sertifi serer. Det er selvsagt viktig at det ikke 

er hull i noten. 

Konsernet eier 53% av aksjene i MøreNot 

Karmsund. Lokale eiere og fi skerirelaterte 

bedrifter fra Austevoll til Egersund eier resten. 

Lokalt er det 22 ansatte. 

- Da bedriften skulle legges ned i 1985 ble 

den overtatt av de ansatte og fi skerirelaterte 

bedrifter, forteller Roar Østebøvik.- I 2003 

ble vi en del av MøreNot konsernet. Firmaet 

er etablert mange steder i Norge, og også i 

utlandet. Historisk sett har ringnot stått for 

nitti prosent av omsetningen, men i dag står 

denne omsetningen kun for ti prosent. Det 

er viktig å holde øynene åpne for hva som 

skjer, slik at vi hele tiden kan utvikle bedriften 

i takt med tiden. 

Daglig leder Roar Østebøvik (t.h.) og produksjonssjef Helge 

Holgersen foran den store vaskemaskinen der blant annet 

oppdrettsposene vaskes. 

Husøyvegen 270 | 4262 Avaldsnes 

Telefon 52845770 | www.morenot.no 


65


Kvalitetskultur 

- Noe av det viktigste for oss i BioMar er 

at våre ansatte trives på arbeidsplassen, 

sier fabrikksjef Chris Hume. Han kommer 

selv opprinnelig fra Irland, men har nå 

slått seg ned på Haugalandet. – Jeg jobbet 

for BioMar i Skottland, forteller han, 

- skulle egentlig bare over hit på et seks 

måneders oppdrag i 2007, men likte meg 

så godt at jeg har blitt. 

Fornøyde ansatte 

På Husøy har BioMar 65 ansatte. Her er det 

kontinuerlig produksjon av fór til oppdrettsnæringen 

med tre skift i døgnet. Totalt har 

BioMar 750 ansatte på verdensbasis, i land 

som Skottland, Danmark, Frankrike, Spania, 

Hellas og Chile i tillegg til Norge. 

- Vi bygger vår kvalitetskultur på fem verdiprinsipper, 

forteller Hume. – Respekt, mot, 

innovasjon, utførelse og åpenhet. Hos oss er 

alle ansatte like viktige, vi liker utfordringer 

og å gi både hverandre internt og kundene 

Pelletsfóret kommer i forskjellige størrelser alt etter størrelsen 

på fi sken som skal spise det. 


- Pellets i forskjellige størrelser produseres i tre skift seks dager i uken, sier fabrikksjef Chris Hume, - den siste dagen står 

rengjøring på programmet. 

nye muligheter og løsninger. Personlig ansvar 

og initiativ er viktig hos oss, vi liker å 

være åpne og inkluderende. Vi har veldig 

dyktige ansatte, og både de og kunder skal 

kunne stole på oss som organisasjon. 

Råvarer fra hele verden 

Fabrikken på Husøy stod ferdig i 1996, og 

produserer årlig 180.000 tonn fi skefór. Det 

er nok til å mate 40.000.000 oppdrettsfi sk 

i året. På verdensbasis produserer BioMar 

over 700.000 tonn fi skefór i året. I Norge fokuseres 

produksjonen på mat til laks, ørret 

og torsk. 

- Vi kjøper inn råvarene våre fra hele verden, 

sier Chris Hume, - men en av våre viktigste 

leverandører er Karmsund Fiskemel 

som ligger vegg i vegg med oss her på Husøy. 

De tørre råvarene males og blandes før en 

liten andel vann tilsettes og miksen formes 

til pellets. Siden må dette tørkes og fi skeolje 

tilsettes før produktet avkjøles og pakkes i 

sekker på 500kg . Riktig nivå av protein og 

olje er veldig viktig for at fóret skal bli effektivt 

for fi sken. Vi har et eget laboratorium 

som tar tester fra hver eneste produksjon. 

Skreddersyr fi skefór 

Nitti prosent av all produksjon på Husøy 

går til fóring av laks. Med utgangspunkt i en 

base utvikles og skreddersyes fóret i forhold 

til hvilken type fi sk som skal spise det og 

hvor gammel den er. Hva fi sken skal brukes 

til er også med på å bestemme hvilken type 

fór den får. 

- Hvert år produserer vi 360.000 sekker 

med fór som distribueres ut til oppdrettsanlegg 

i Sør Norge, forteller Hume, - vi er en 

av de tre største aktørene i denne bransjen 

i Norge og også på verdensbasis. Vår målsetting 

er å være så miljøbevisste som overhodet 

mulig i produksjonen, vi vil være med på 

å ta vare på miljøet for kommende generasjoner. 

Postboks 52 Husøy 


Telefon 76 11 92 00 

www.biomar.no


Gull av gråstein 

Når du har gården full av stein og hodet 

fullt av idéer kan det bli til mer enn bare 

gråstein. I 1996 etablerte Knut Dale 

Karmøy Naturstein med utgangspunkt i 

den naturressursen han hadde på gården 

sin på Hillesland. 

I dag driver han to steinrelaterte selskaper 

med tilsammen oppimot 40 millioner i omsetning 

og 23 årsverk. 

Gode relasjoner 

Karmøy Naturstein er et selskap som tilbyr 

landbaserte anleggsgartnertjenester. 

For noen år siden ble også Karmøy Naturstein 

Sjø etablert. 

– Selskapet etablerte jeg sammen med Paul 

Stol, John Kåre Sundfør og Jørn Måleng, forteller 

Knut Dale. 

– Sammen så vi mulighetene som ligger i 

det maritime markedet, men vi hadde aldri 

klart det uten Paul Stol sine relasjoner til 

entreprenørbransjen. Han har et helt unikt 

kontaktnett, og det er en stor del av den suksessen 

vi har hatt. 

Lektere og slepebåter 

Karmøy Naturstein Sjø tilbyr utleie av slepebåter 

og lektere til frakt av blant annet stein, 

og andre arbeidsoppgaver i forbindelse med 

utfylling i sjøen. 

– Noen ganger kan en lekter brukes som en 

forlengelse av land slik at steinen kan dum- 

Her slepes stein som skal brukes til forlengelse av fl yplassen i Molde. 

-Husøy er en fortreffelig plass å være for oss når vi skal reparere utstyret vårt mellom hvert oppdrag, sier Knut Dale i Karmøy 

Naturstein Sjø. 

pes av fra bil lenger ut fra land til en støttefylling, 

forteller Dale. Andre ganger slepes 

steinen til steder som er utilgjengelige fra 

land. Uansett lager vi et komplett opplegg 

etter de individuelle behovene kundene 

våre har. Vi liker å lage kreative løsninger, og 

leverer et totalprodukt. 

Vi betjener hovedsakelig entreprenører over 

hele landet når de har maritime oppdrag. 

Det kan være kunder som Mesta, Veidekke, 

Skanska eller Vassbakk & Stol. Nå er vi godt 

i gang med et stort oppdrag vi har fått fra 

AF Gruppen i forbindelse med arbeidet med 

t-forbindelsen. 

Base på Husøy 

Fortsatt taes det meste av steinen ut fra 

gården på Hillesland, men dette avhenger 

av hvor oppdraget er. Bedriften har oppdrag 

over hele landet, og spesielt mange på 

Bergenskanten. På Husøy har Karmøy Naturstein 

Sjø lagerplass for lektere og båter. 

– Når stein skal fraktes oppstår det ofte skader 

på lekterene, forteller Knut Dale. 

– Her på Husøy har vi fi n plass til å reparere 

mellom hvert oppdrag. Vi reparerer det 

meste av utstyret selv. Husøy er en fortreffelig 

plass for oss på mange måter. Her kan en 

komme inn i all slags vær, og det er spesielt 

viktig når vi jobber med lektere som krever 

gode værforhold. 

Karmøy Naturstein Sjø AS 

Telefon Knut Dale 99259135 

www.karmoynaturstein.no 


67


Slik blir Park Inns nye fasade. 

Haugalandets største hemmelighet 

Bar og resepsjonsområdet er allerede nyoppusset. 

Fasaden som skal få nye aluminiumsprofi 

ler er under oppgradering, 

og i løpet av 2010 får hotellet 38 nye rom. 

Med en beliggenhet mellom fl yplassen, 

Husøy og den nye t-forbindelsen har hotellet 

en mer strategisk beliggenhet enn 

noen gang. 

- I dag har vi 77 rom, samtidig som vi har 

kurs- og konferansekapasitet til 300, forteller 

sales manager Stine Nordal. – Med de nye 

rommene har vi mulighet for en bedre utnyttelse 

av konferansesalen vår som er Haugalandets 

mest moderne. I dag har vi mest 

kurs og konferanser for lokale bedrifter, fra 

neste høst vil vi ha større kapasitet til betjene 

dette markedet også for overnattende 

gjester. 

Drar nytte av omgivelsene 

Park Inn, på folkemunne kjent som fl yplasshotellet, 

er Karmøys eneste hotell. Mange 

mente Finn Henderson var gal da han bygget 

hotell på det som ble karakterisert som 

bondelandet i 1987, men hotellet har overlevd 

og er under stadig utvikling. Fortsatt 

i Henderson familiens eie, og med sønnen 

Knut Henderson som daglig leder for både 

Park Inn Haugesund Airport og Radisson Blu 

på fastlandet. Begge hotellene tilhørende 

Rezidor-kjeden, som er den raskest voksende 

hotellkjeden i Europa. 

- Vi har en fantastisk beliggenhet her, mener 

sales manager Svein Jakob Stensland 

som det siste året har byttet ut vikinghistorie 

med hotelldrift. – Beliggenheten midt 

mellom Haugalandets største severdigheter 

som Avaldsnes, Visnes og Skudeneshavn gjør 

selvsagt at vi jobber aktivt mot gruppemarkedet. 

Men også våre forretningskunder er 

interessert i historiske severdigheter. Etter 

endt arbeidsdag har de lett tilgang til det vi 

kan tilby i vårt nærområde med Avaldsnes 


Stine Nordal og Svein Jakob Stensland, begge i hotellets markedsavdeling, gleder seg over nytt lobbyområde på Park Inn og ser 

frem til at hotellet kan tilby 38 nye rom i en ny fl øy på sørsiden neste høst. 

bare en liten spasertur unna. Og vil de inn 

til Haugesund sentrum har vi jevnlig bussforbindelse 

rett utenfor døren, for dem som 

ikke kommer med egen bil eller har benyttet 

seg av vår hotellbilpakke. 

Øker i nedgang 

Hotellene på Haugalandet har merket en 

markert nedgang i antall gjestedøgn det 

siste året, for Park Inn har situasjonen vært 

motsatt. 

- Vi har økt belegget i 2009, sier Stensland. 

– Det kan komme av fl ere ting, men vi tror 

den økte aktiviteten på fl yplassen kombinert 

med den stadig økende virksomheten 

på Husøy står for noe av forklaringen. Det er 

ikke nødvendig å dra inn til Haugesund for 

å overnatte når vi kan tilby fl otte fasiliteter 

her. 

- Vi har også en stor andel reisende fra distriktet 

og også Bergen og Stavanger som 

overnatter her før eller etter fl yreiser, forteller 

Nordal. – Vi kan tilby parkering av bilen 

mens de er borte, og fl ybussen stopper rett 

utenfor for videre transport til fl yplassen. Vi 

kaller konseptet for Park Sleep & Fly. 

Treffsted for lokalbefolkningen 

En annen av hotellets målsettinger er å bli et 

bedre alternativ for lokalbefolkningen. Etter 

oppussingen av resepsjonsområdet har hotellet 

fått en koselig kaffebar, og restauranten 

serverer buffet hver kveld. 

- Foreløpig satser vi på søndagsmiddagen, 

og har en del lokale kunder som spiser den 

hos oss, sier Nordal. – Det syns vi er veldig 

hyggelig, og vi håper etterhvert at vi skal bli 

et attraktivt møtested for Karmøybuer i vår 

nærhet. 

- Jeg tror Park Inn, og spesielt kurs- og konferansefasilitetene 

våre er Haugalandets 

største hemmelighet, sier Stensland. – Folk 

vet rett og slett ikke nok om oss. Det håper 

vi å rette på nå, for de som blir kjent med 

oss kommer som regel tilbake. Dette hotellet 

har alltid vært litt spesielt, og det vil vi 

fortsatt at det skal være. Vi er veldig spent 

på de neste ti årene, for utviklingen her er 

enorm. 

Haugesund Airport 

Helganesvegen 24 

4262 Avaldsnes | Telefon 52861090 

www.parkinn.com/hotels/no/haugesund


Familiebedrift med pangstart 

Det er ikke tvil om hva som er samtaleemne 

når familien Askeland samles til 

julemiddag, etter at Åge Dagfi nn Askeland 

og kona Linda Samslått Askeland startet 

Haugaland Kran & Transport AS i sommer. 

Åges to brødre er også med i driften, Torbjørn 

kjører kranbil som sin bror og svigerinne, 

mens Aslak tar seg av økonomien. 

I tillegg er svoger Øystein Vedvik med 

som kranfører. Pappa Åge Torstein hjelper 

til og kjører følgebil når det trengs, og 

mamma Lindy tar seg av barnebarna. 

- Det var helt naturlig for Linda og meg 

å starte eget fi rma med spesielle kranbiltjenester 

som forretningsområde, sier Åge 

Dagfi nn Askeland. – Vi har begge lang erfaring 

som kranbilførere, og det å kunne 

jobbe for seg selv er inspirerende for oss 

begge. 

Dobbelt så sterk 

Haugaland Kran og Transport AS ble startet 

1. juli 2009. Bedriften tilbyr alle typer 

spesialtransport og løftetjenester. De har 

spesialtraller for all type gods, blant annet 

høye maskiner, gravemaskiner, dumpere, 

brakker og båter. Minikran til innebruk 

og løfteåk i mange forskjellige størrelser 

er også på plass. Inkludert i bilparken er 

landets sterkeste kranbil, dobbelt så sterk 

som den nest største på Haugalandet. 

En Sisu med Effer 155/175 tm som kan 

løfte 32 tonn. Med jibb nr 2 som er på 

vei rekker den snart så langt ut som 40 

meter fra bilen. Den har også to kraftige 

frontlabber som gir et unikt 360 graders 

1000 Tonn`s mobilkran...som løfter det meste... 

arbeidsområde. Bilen gir 

mange ekstra oppdrag på 

grunn av kombinasjonen av 

kranens rekkevidde og løftekapasitet. 

- Det var ikke bare lett å 

få lån i banken da vi startet 

og skulle kjøpe den første 

bilen, men etterhvert ser de 

at vi får mange oppdrag. 

Vi har hatt noe å gjøre fra 

første dag, da løftet vi på 

plass et tak på Haugesund 

Stadion, forteller Åge som 

har kjørt kranbil i tolv år. 

- Vi tar oppdrag over hele 

landet, sier Aslak Askeland, 

som til daglig er å fi nne 

som kokk på Lothes i Haugesund. – Selv 

om superkranen vår er stor er den lett å 

fl ytte på, og det at vi har kran og bil i ett 

gir besparelser for kundene. Kombinasjonen 

av løft og transport er vår spesialitet. 

Mange oppdrag 

Bedriften eier tre biler selv og leier den 

fjerde fast. Ellers leier de inn biler etter 

behov. Vest Kran er en av hovedsamarbeidspartnerene 

som bidrar med mobilkraner 

fra 50 til 1200 tonn og tårnkraner 

i alle størrelser. 

- Vi kjører ofte brakker med spesialbygde 

brakkebiler. Husvogner må de fl este 

av konkurrentene våre bruke to biler for 

å klare, men vi gjør alt i ett, og kunden 

sparer penger sier Åge. – Med den store 

kranbilen kan vi løfte tunge ting på vanskelige 

og utilgjengelige plasser. 

- Vi har mange oppdrag for AF-Gruppen, 

forteller Aslak, - blant annet har vi fått en 

3-års kontrakt i forbindelse med t-forbindelsen. 

Og vi er med på de sju nye kaiene 

de holder på å lage, et oppdrag som nok 

varer et halvt år til. 

Erfaring gir sikkerhet 

I tillegg til mange forskjellige typer oppdrag 

for industri og offshore frakter Haugaland 

Kran & Transport AS også båter 

opp til femti fot over kortere eller lengre 

avstander. 

- Vi har nettopp vært og hentet en båt i 

England for en kunde, og kjørt den på bil 

Her hjelper linda og sin sisu effer 150/175tm med kai elementer på 300 tonn 

hjem. Det er mange her som kjøper båt i 

utlandet, mener Åge som trives aller best 

når han får kompliserte løfteoppdrag. – 

Jeg har alltid interessert meg for løfting, 

og har jeg litt tid til overs er brukermanualen 

for kranbiler godt lesestoff. 

Selv om bedriften er nystartet har vi en 

solid kompetanse og erfaring. - Vi har 

hatt en utrolig bra start på fi rmaet. Allerede 

har vi godt med arbeid i hvertfall for 

de neste to årene. 

24 timers service 

- Vi stiller opp døgnet rundt for kunder 

som har behov for det, sier Åge Dagfi nn 

Askeland. – Noe av grunnen til at vi har 

hatt en veldig god start er familien som 

stiller opp for Linda og meg og gir alt de 

har, uansett når på døgnet det er. Og kundene 

som viser oss tillit når de gir oss 

oppdrag, både små og store. 

Haugaland Kran & Transport AS 

www.haugalandkran.no 

post@haugalandkran.no 

Telefon: 975 70 760 


69


Fra operasjonsavdelingen i Skudeneshavn kontrolleres aktiviteten på 34 skip og 5 nybygg. Fra venstre: Margrete Støylen, Trond Nilsen, Hans Knut Skår og Gisle Sønstabø 

Snart 50 Solstad-skip i fart 

Det er 45 år siden skips- og offshoreeventyret 

startet i Skudeneshavn. Aksjeselskapet 

Solstad Rederi ble registrert i 1964, 

og det første skipet M/S ”Soldrott” ble 

kjøpt inn. I dag opererer Solstad Offshore 

ASA 34 skip og har 5 nye i bestilling. I 

tillegg har rederiet 11 skip gjennom sitt 

datterselskap NOR Offshore i Singapore. 

Det sies at overgangen fra rent supplybåt rederi 

til offshore servicevar like viktig som 

overgangen fra å drive med lasteskip til å 

drive med forsyningsskip, sier Befraktnings 

og Operasjons direktør Hans Knut Skår. 

På folkemunne er nok Solstad-fl åten fortsatt 

benevnt som supplyskip, men i dag er det kun 

et mindretall av fl åten som er forsyningsskip. 

- Vår fl åte består av stadig mer avansert spesialskip 

som er tilpasset at petroleumsvirksomheten 

beveger seg ut på stadig større 

havdyp. Vår nyeste skip, ”Normand Subsea” 

er et eksempel på dette. Skipet har 6 ROVer 

om bord som kan settes ut gjennom 5 såkalte 

moonpools. ROV’ene opereres av Subsea 


Det er i år 45 år siden Johannes Solstad kjøpte sitt første skip, Soldrott, og etablerte Solstad Rederi i Skudeneshavn 

7 som har chartret ”Normand Subsea” for å 

utføre inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner 

(IMR) i Nordsjøen. 

Godt år 

Selv om fi nanskrisen har satt sitt preg på internasjonal 

shipping, har vi gjort det bra i 

år. Våre kunder tenker langsiktig, og vet at 

verden vil være avhengig av fossil energi 

langt inn i framtiden. De vet også at de må 

gå ut på stadig dypere vann for å gjøre nye 

funn. Vi har den kompetansen ovg fartøyene 

de trenger for å kunne gjøre det, så fremtiden 

ser lys ut for oss, sier Hans Knut Skår. 

En viktig begivenhet i 2009 er dessuten 

overtakelse av skip og mannska-

Overtakelsen av ”Normand Subsea” var en av de viktige begivenhetene for Solstad Offshore ASA i 2009. Foto: Solstad Offshore / Heine Birkeland. 

per fra Solstad Offshores del av REM. 

Selv om halve Solstad-fl åten opererer i og 

omkring Nordsjøen og Norskehavet, er 

det stor aktivitet både i Det fjerne Østen, 

Mexicogulfen og utenfor kysten av Brasil. 

- Vi har for tiden fem skip som opererer i 

Brasil, og ytterligere to skip skal påbegynne 

kontrakter der nede neste år. I som- 

mer åpnet vi nytt kontor i Rio de Janeiro. 

Vi regner med at aktiviteten i Brasil vil 

øke, og vår største kunde der er det statlige 

oljeselskapet Petrobras. Det forteller litt 

om aktivitetsnivået at de nå er i ferd med 

å bli verdens største befrakter, sier Skår. 

Etter at REM er innlemmet i Solstadfl 

åten, er antallet seilende rundt 1200. 

900 av disse er norske, en stor andel 

Det nye praktbygget til Solstad Offshore ASA ligger fi nt til ved innseilingen til Skudeneshavn. Foto: Solstad Offshore / Heine 

Birkeland. 

av disse er lokalt rekruttert i regionen. 

Rundt 300 er utenlandske mannskaper. 

På hovedkontoret i Skudeneshavn har rederiet 

i dag en stab på rundt 70 ansatte. 

På kontoret i Singapore er det rundt 30 

medarbeidere, Aberdeenkontoret har 8 ansatte, 

mens det nyåpnede kontoret i Rio de 

Janeiro har foreløpig 10 ansatte. 

Spennende tider: Hans Knut Skår (t.v.) og Gisle Sønstabø ser 

spennende tider for offshorebransjen i årene fremover 

Nesaveien 39 

N- 4280 SKUDENESHAVN 

52 85 65 00 

fi rmapost@solstad.no | www.solstad.no 


71


Ønsker bedre holdninger. I høst lanserte statsråd Sylvia Brustad ideen om at Sjøfartsdirektoratet og Redningsselskapet sammen skal få til en holdningskampanje rettet mot voksne menn. 

Her er ministeren sammen med fungerende sjøfartsdirektør Sigurd Gude og Hilde Hamre fra Redningsselskapet. FOTO: REDNINGSSELSKAPET 

UNNGÅ KØ – TA BÅTFØRERBEVIS NÅ! 

Er du født 1. januar 1980 eller senere, og skal føre fritidsbåt med lengde over 8 meter, eller som har motor med effekt mer enn 25 

HK, da må du ha båtførerbevis fra 1. mai 2010. Rundt 100 000 personer må ta båtførerbevis innen sommeren, noe som kan bli et 

problem dersom alle venter til i siste liten. 

- Vi kan ikke garantere at det ikke blir ventetid, dersom alle venter til rett før 

sommeren med å ta båtførerbevis, sier Bjørn Reppe i Sjøvett og fritidsfartøyavdelingen 

i Sjøfartsdirektoratet. Han påpeker at det er firmaet Norsk Test AS som 

skal stå for gjennomføring av prøver og utstedelse av båtførerbevis på oppdrag fra 

Sjøfartsdirektoratet. Men selv om firmaet har opparbeidet mange teststeder, så kan 

det altså bli ventetid dersom mange nok utsetter det å ta prøven. 

Kurs eller på egenhånd 

Etter første mai 2010 er det ingen vei utenom for dem som blir berørt av kravet 

til båtførerbevis. 

– Etter denne datoen har man ikke lov å føre båt i henhold til kravet uten å ha båtførerbeviset 

på plass, sier Reppe. Han tror og håper mange vil strømme til for å ta 

prøven når julefeiringen er over og folk begynner å planlegge våren og sommeren. 

Det er lov å ta prøven allerede når man er fylt 14 år. Sertifikatet vil da bli utstedt på 

16-årsdagen. Selv om det nå er et krav om båtførerbevis for dem som omfattes av 

regelverket, så er det ikke krav til at man må ta kurs før man tar prøven. 

Her kan den enkelte selv velge om han vil lese seg til det eller ta et kurs. 

– Det finnes mange tilbud om kurs, og for mange vil nok dette være 

nyttig i forhold til å lese selv, sier Reppe. Han påpeker at Sjøfartsdirektoratet ikke 

godkjenner de enkelte kurssteder i og med at det ikke er krav til kurs for å ta båtførerprøven. 

Det er mye informasjon om båtførerprøven på Sjøfartsdirektoratets 

nettside. Her kan man også finne link til Norsk Test AS, dersom man har spørsmål 

knyttet til hvor og når man kan ta en slik prøve. 

Mye farligere enn å kjøre bil! 

– Av statistikken ser vi at nesten ingen ungdommer, barn eller kvinner mister 

livet i forbindelse med båtulykker. Det er gjerne middelaldrende eller eldre menn 

som faller over bord og forulykker, forteller underdirektør Bjørn Reppe. 

Transportøkonomisk institutt har regnet ut at risikoen for ulykker i båt er ni ganger 

større enn om man kjører bil. 

– Vi oppfordrer derfor alle, også de som er født før 1980, til å ta båtførerbevis, 

sier Reppe.

Noen vanlige 

spørsmål og svar: 

Hvem må ha båtførerprøven 

fra sommeren av? 

Er du født 1. januar 1980 eller 

senere, og skal føre fritidsbåt 

med lengde over 8 meter eller 

som har motor med effekt mer 

enn 25 HK, da må du fra 1. mai 

2010 ha båtførerbevis. 

Hvor kan jeg ta 

båtførerprøven? 

Det er firmaet Norsk Test AS som 

utsteder bevis og gjennomfører 

prøver. De har mange teststeder 

rundt om i hele landet. 

Se www.norsktest.no for mer 

informasjon. 

Må jeg ta kurs først? 

Nei, man trenger ikke ta kurs. 

Men det kan være nyttig med 

tanke på det man skal lære for å 

føre en båt på en trygg og sikker 

måte. 

Hva koster det å ta 

båtførerprøven? 

Det koster 525,- å ta prøven 

– inkludert det som det koster å 

produsere kortene og utsendelse 

(Denne prisen kan bli justert fra 

neste år). I tillegg må man regne 

med noen hundrelapper til nødvendig 

litteratur. Velger man å ta 

kurs, så vil prisene variere. Det 

er mange som annonserer med 

kurs i lokale aviser, så følg med 

der dersom du vil gå på kurs i 

forkant av prøven. 

Trenger jeg bevis dersom 

båten går saktere enn 10 

knop? 

Det vil avhenge av størrelsen på 

båt og motor, i og med at fart 

ikke er brukt som krav til bevis. 

Er båten over 8 meter eller har 

mer enn 25 HK, så må du ha 

bevis, dersom du er født etter 1. 

januar 1980. 

Fiskeflåten: 

- Må få bedre holdning til sikkerhet 

Sjøfartsdirektoratets kampanje med økt tilsyn av fiskeflåten avslørte store mangler i 

sikkerhetsarbeidet. Nå går næringen sammen med direktoratet for å ta tak i problemet. 

Lars Alvestad, 

underdirektør Sjøfartsdirektoratet 

Sjøfartsdirektoratet har fulgt nøye utviklingen i fiskeflåten innenfor 

sikkerhet og etterlevelsen av regelverk. Fiskere og redere har i 

alle år vist en fantastisk evne til omstilling og handlekraft, tatt i 

betraktning skiftende politikk og regulering. Dette gjelder både 

fiskeriforvaltning samt nye forskrifter og regelverk innen sikkerhet. 

Men, basert på tilbakemeldinger fra næringen og Sjøfartsdirektoratets 

egne inspektører, hadde direktoratet en følelse av 

at regelverket ikke ble skikkelig etterlevd og at det fantes dårlige 

holdninger til en strukturert sikkerhetstenkning. 

Kampanje 

Skjemaer som direktoratet sendte ut for å kartlegge tilstanden i 

flåten ble i liten grad besvart, og dette medførte at det var vanskelig 

å danne seg et godt bilde av hvordan sikkerhetskulturen var 

etablert. For å få oversikt over situasjonen gjennomførte Sjøfartsdirektoratet 

derfor en kampanje med uanmeldte tilsyn, slik at man 

kunne komme med nødvendige tiltak og retningslinjer. Kampanjen 

ble varslet i media, og sjekklistene inspektørene brukte ved 

inspeksjon ble lagt ut på direktoratets nettside. 

Nedslående resultater 

I januar i år startet Sjøfartsdirektoratet med uanmeldte tilsyn. Dette 

fortsatte hele vinteren og sensommeren. Resultatene var 

nedslående. Av nærmere 500 kontrollerte fartøy ble 50 % tilbakeholdelser 

basert på over 2300 pålegg. Enkeltvis og samlet er disse 

graverende og underbygger påstanden om manglende 

sikkerhetskultur blant redere og den enkelte fisker. Hoveddelen 

av påleggene gikk på navigasjonsinstrumenter, manglende og ikke 

oppdaterte kart for fartsområdet, mangler ved redningsflåter, 

redningsdrakter og vester, luker og lukkeanordninger for lufttilførsel, 

lasterom og brennoljesystemer, installasjon og vedlikehold av 

elektriske anlegg, samt manglende stabilitetsdokumentasjon og 

forståelse for behovet for dette for å ha en sikker drift. 

System 

Nedslående resultater til tross; Sjøfartsdirektoratet berømmer 

samtidig mange redere og fiskere for at de har tatt sikkerhet på alvor. 

Flere av de fartøyene som ble in-spisert kunne kvitteres ut med 

null pålegg, og mange av disse hadde stort fokus på vedlikehold av 

utstyr og tidsfrister. Alt sikkerhetsarbeid og vedlikehold var 

satt i system, og man hadde gode rutiner på oppfølging. 

Arbeidsgruppe 

Forut for kampanjen hadde direktoratet i september 2008 

invitert til et arbeidsmøte i forbindelse med Sjøsikkerhetskonferansen 

i Haugesund. Formålet var å opprette en arbeidsgruppe 

for å forebygge ulykker i fiskeflåten. Gruppen ble etablert 

i november i fjor. Kystfiskarlaget og sjømannsorganisasjonene, 

sammen med forsikringsselskaper og andre aktører i næringen, er 

representert i gruppen. Norges Fiskarlag takket nei til å delta, og 

som et resultat av dette fikk direktoratet aldri til det samarbeidet 

som hadde vært ønskelig forut for kampanjen. Men etter som tiden 

har gått, har vi fått med Norges Fiskarlag. Dette fører til en 

bred medvirkning når vi nå skal se på ulike løsninger og forskriftsendringer 

for å imøtekomme resultatet av kampanjen. Norges 

Fiskarlag har sammen med de andre aktørene lagt ned et enormt 

arbeid i holdningsskapende arbeid. Det er nok en medvirkende 

årsak til at vi 2008 ikke hadde noen dødsulykker i fiskeflåten. 

Basert på det arbeidet som alle har gjort, og som man på ulike 

måter tar med seg inn i arbeidsgruppen, mener 

direktoratet en har et bredt og godt grunnlag for å klare å gjøre 

noe med problemene som kampanjen avdekket. Sjøfartsdirektoratet 

vil nemlig ikke kunne snu en dårlig trend med nye regelverk 

og forskrifter alene. Den største og viktigste innsatsen vil ligge i 

holdningsskapende arbeid og informasjon 

Engasjere familien 

Sjøfartsdirektoratet tror at kampanjen overfor fiskeflåten og det 

fokuset dette har fått både i media og næringen, har gjort at forståelsen 

for det arbeidet som må gjøres har blitt helt annerledes. . 

Direktoratet planlegger en oppfølging av kampanjen. Både for de 

fartøyene som ble kontrollert i år og andre, vil få uanmeldte tilsyn 

neste år. Samtidig må alle dra lasset i sammen for å endre 

holdninger og øke forståelsen for at sikkerhetsplanlegging er nødvendig 

for at hver enkelt yrkesutøver i denne gruppen skal komme 

trygt tilbake fra fiske. Ikke minst skal familiene til fiskerne føle seg 

tryggere på at de får sine kjære hjem igjen. Sjøfartsdirektoratet vil 

utfordre hele familien til å engasjere seg i sikkerhetsarbeidet, slik at 

det blir en naturlig ting å fokusere på egen og andres sikkerhet. 

FOTOKONKURRANSEN FOR SJØFOLK 2007.

Sjøfartsdirektoratets lokaler i Haugesund. FOTO: MATH-LANDE 

Internasjonalt arbeid for sjøsikkerhet 

Norge er en stormakt innen internasjonal 

skipsfartspolitikk. 

Som en av verdens største skipsfartsnasjoner, er Norge i 

front for å utvikle en sikker og miljøbevisst internasjonal 

skipsfart. Sjøfartsdirektoratet leder an i dette arbeidet og 

har et bredt og tungt internasjonalt engasjement. 

– Vi er verdens sjette største skipsnasjon, derfor har vi 

stor innflytelse, sier fungerende sjøfartsdirektør Sigurd 

Gude. – I tillegg til å ha en stor flåte har vi også en 

langstrakt kyst, og er en pådriver innen utvikling av ny 

teknologi. Ifølge flere internasjonale undersøkelser kommer 

Norge også bra ut når det gjelder arbeids- og levevilkårene 

til sjøfolk om bord på norske skip. Det er krevende 

å nå en slik posisjon og det er ikke mindre 

krevende å spre de samme holdningene til andre flaggstater. 

Skipsfarten møter stadig utfordringer som stiller krav 

til oppdatert regelverk og etterlevelse av gjeldende lover. 

Gjenvalgt i IMO 

At Norge har en sentral rolle internasjonalt, vises blant 

annet ved at vi er gjenvalgt som rådsmedlem i FNs internasjonale 

maritime organisasjon IMO. Rådet er ansvarlig 

for IMOs strategiske plan og budsjett. Det er særlig viktig 

for Norge å følge arbeidet med strategiplanene, da dette 

legger premissene for arbeidet i komiteene og 

underkomiteene. Rådet er åpent for alle IMOs medlemmer, 

men dersom det kommer til uenighet og en 

Fakta om Sjøfartsdirektoratet 

Sjøfartsdirektoratets hovedkontor ligger i Haugesund. Vi har 308 stillinger. 103 av 

disse er tilknyttet våre stasjoner langs kysten og tre på velferdsstasjoner i utlandet. 

Blant våre medarbeidere utgjør sivilingeniører, ingeniører, maskinister, nautikere og 

jurister de største faggruppene. I tillegg har vi blant annet en rekke medarbeidere 

med bakgrunn innenfor miljø, arkivfag, økonomi, informasjon, IT og HR. 

avstemming blir nødvendig, er det bare rådets medlemmer 

som kan stemme. Rådet velges for to år ad gangen 

og består av ti medlemmer i kategori A (land med stor 

skipsfart), ti medlemmer i kategori B (land med store 

skipsfartsinteresser) og tjue medlemmer i kategori C 

(andre land med spesiell interesse for skipsfart). Norge 

vært medlem av i kategori A siden vi ble medlemmer 

i IMO i 1959. 

– Det er viktig at Norge ble gjenvalgt slik at vi sikrer vår 

innflytelse i organisasjonen, sier nærings- og handelsminister 

Trond Giske i en pressemelding på departementets 

nettside. 

Bedre holdninger kan berge liv og miljø 

Men stort internasjonalt engasjement og fokus på regelverksutvikling 

er ikke nok for å bedre sikkerheten til 

sjøs. –Selv det beste regelverk kan ikke forhindre menneskelig 

feilhandling som kan føre til havari og skader 

på miljø og helse. Derfor er det så viktig å arbeide for å 

utvikle bedre holdninger til sjøsikkerhet, sier fungerende 

sjøfartsdirektør Sigurd Gude. 

Det anslås at den menneskelige faktor er årsaken til 

rundt 80 prosent av alle ulykker til sjøs. Gude vil ha 

mindre slurv og bedre etterlevelse av regler. Terping på 

gode holdninger gir resultater, for antallet personulykker 

i skipsfarten har vist en klar nedgang de siste årene. 

– Langsiktige holdningskampanjer har derfor en god 

effekt, konstaterer han. 

Norges delegasjon til møte i IMO i London. FOTO: EILIF FJON 

Eilif Fjon (kommunikasjonsdirektør), Hedda K. Grip 

(informasjonskonsulent), Dag Inge Aarhus (nettredaktør) 

FOTO: REIDUN NAPPEN 

6 stjerner 

hos Norge.no 

Sjøfartsdirektoratets nettside fikk 6 av 6 mulige 

stjerner i Norge.no sin kvalitetsvurdering av 

norske offentlige nettsteder. Sammen med Konkurransetilsynet 

er dette de 2 nettstedene av totalt 46 

tilsyn og direktorater som oppnådde full score. 

Direktoratet har hatt et stort fokus på videreutvikling 

og forbedring av nettstedet i år. 

– Dette er noe vi i kommunikasjonsavdelingen har 

jobbet mye med i år. Vår nettredaktør Dag Inge Aarhus 

må ta en stor del av æren, i tett samarbeid 

med firmaet Epinova AS, for det flotte resultat, sier 

kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet Eilif 

Fjon. Han trekker frem at forbedringene både 

er av synlig og mer skjult karakter. Men selv om 

direktoratet nå har 6 av 6 mulige stjerner betyr det 

ikke at en ser seg ferdige. Arbeidet med forbedring 

og videreutvikling pågår kontinuerlig – både i forhold 

til kravene som gjelder for offentlige nettsider 

og på selve innholdet. 

Besøksadr. Smedasundet 50A, 5528 Haugesund 

Telefon: 52 74 50 00 

www.sdir.no


Kurssamarbeid mellom 

ResQ og Westcon Løfteteknikk 

Westcon Løfteteknikk AS (WCL) og ResQ 

AS i Haugesund har inngått avtale om 

kurssamarbeid. For kundene vil samarbeidet 

bety enklere tilgang til et bredt spekter 

av kurs som de to bedriftene arrangerer. 

Fra de to bedriftenes hjemmesider har 

kundene tilgang til en felles database som 

forteller hvor og når nær 50 ulike spesialkurs 

tilbys, og et online bookingsystem 

som gjør det enkelt å melde seg på det 

rette kurset. Firma som har registrert sine 

ansatte i basen kan altså nå melde dem 

på kurs både hos WCL og ResQ med enkle 

tastetrykk. Samtidig registreres gjennomført 

opplæring og dokumentasjon 

med tilhørende kursbevis, og dette lagres 

elektronisk og kan hentes fram senere etter 

behov. 

- Både Westcon Løfteteknikk og ResQ har 

utviklet spisskompetanse på sine områder, 

og sammen tilbyr vi nå våre kurs til 

rederier, offshorebedrifter og virksomhet 

på land gjennom en felles portal. Enten 

det gjelder kurs innen kran og løft, sikkerhet 

og beredskap, eller andre aktuelle 

kurs, vil det bli enklere for kundene å 

forholde seg til en felles kursportal, sier 

direktør Torodd Lokna i ResQ. 

Målet er at kursportalen skal bli den desidert 

største i Norge. I tillegg til WCL og 

ResQ er også kurstilbudet fra Safemar i 

Grimstad med i portalen. En kursleverandør 

på Østlandet og en i Esbjerg, Danmark 

kobles på i disse dager, og etter 

nyttår vil portalen inkludere tilsvarende 

kurs i Aberdeen. 

Daglig leder Karl Johan Jentoft i Westcon 

Løfteteknikk sier det ligger store synergimuligheter 

i samarbeidet. 

- Både vi og ResQ har med utgangspunkt 

i Haugesund utviklet en unik kompetanse 

hver på våre områder. Med den nye felles 

Direktør Torodd Lokna i ResQ og daglig leder Karl Johan Jentoft vil gjøre sin nye kursportal til den ledende i Norge. 

kursportalen vil våre kunder lett kunne 

finne fram til det kurstilbudet ResQ har, 

mens kundene til ResQ finner fram til 

den kurspakken vi har utviklet. Det er 

en vinn-vinn situasjon både for oss og de 

andre partnerne. Med den kompetansen 

vi har har ikke bedrifter på Haugalandet 

behov for å sende medarbeidere ut av regionen 

for slik opplæring. I stedet vil vi 

kunne trekke til oss kursdeltakere fra andre 

deler av landet. 

WCL har årlig mellom 1200 og 1500 og 

ResQ årlig mellom 6000 og 7000 kursdeltakere. 

Med den nye felles kursportalen 

regner vi med at disse tallene vil kommer 

til å øke kraftig fremover, sier Jentoft og 

Lokna. 

Adm.dir. Egil Severeide i Haugesundregionens 

Næringsforening mener dette prosjektet 

er et godt eksempel på hvordan 

samarbeid mellom bedrifter kan gi positive 

synergier for regionen. 

- Her utvikles et produkt som vil gi folk i 

regionen et utmerket kurstilbud samtidig 

som vi vil kunne trekke til oss kursdeltakere 

fra andre steder av landet. Det er 

med på å styrke vår posisjon som en konkurransedyktig 

kompetanseregion, sier 

Severeide. 

Westcon Løfteteknikk AS 

Grannesgt. 25 

5523 Haugesund 

Telefon: 52 70 42 00 

www.wcl.no 


75

Jobb & Næring #10 2009 - Haugesundregionens Næringsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?