4185 Bros. Organiske seks. A5 - Astra Tech
4185 Bros. Organiske seks. A5 - Astra Tech
4185 Bros. Organiske seks. A5 - Astra Tech
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Astra</strong> <strong>Tech</strong> AS, Postboks 160, 1471 Skårer. Tlf: 67 92 05 50. Faks: 67 92 05 60. www.astratech.no<br />
E-post: lofric.no@astratech.com<br />
Copyright <strong>Astra</strong> <strong>Tech</strong> RBG °<strong>4185</strong>/11-00/ 6000<br />
Trykket på resirkulert papir.<br />
77637-NO-0011<br />
<strong>Organiske</strong><br />
<strong>seks</strong>ualfunksjonsforstyrrelser<br />
Avd. overlege Ragnar Stien,<br />
Nevrologisk avd, Ullevål sykehus
INNLEDNING 3<br />
SEKSUALORGANENES BYGNING OG FUNKSJONSMÅTE 4<br />
Nervekontroll 5<br />
Blodtilførsel 6<br />
Bekkenets muskler 6<br />
Hormoner 7<br />
LIBIDO (LYST ) - FORSTYRRELSER 7<br />
Behandling 8<br />
EREKSJONSFORSTYRRELSER 9<br />
Sirkulasjonsforstyrrelser 10<br />
Nevrologiske sykdommer 10<br />
Medfødte anatomiske feil 11<br />
Iatrogene årsaker 11<br />
Hormonelle forstyrrelser 12<br />
Psykogene årsaker 12<br />
Behandling 12<br />
Mekaniske hjelpemidler 13<br />
Medikamenter 13<br />
Medikamenter tatt gjennom munnen. 14<br />
Plaster 14<br />
Medisiner satt inn i urinrøret. 15<br />
Injeksjon av medikamenter direkte i penis. 15<br />
Kirurgi 16<br />
LUBRIKASJONSFORSTYRRELSER 17<br />
Behandling 17<br />
ORGASMEFORSTYRRELSER 17<br />
Behandling 19<br />
EJAKULASJONSFORSTYRRELSER 20<br />
Sparsomt (manglende) ejakulat 20<br />
Tette sædledere 20<br />
For tidlig ejakulasjon (ejaculatio præcox) 20<br />
Retrograd ejakulasjon 20<br />
Forstyrret ejakulasjonsrefleks 21<br />
Ejakulasjon hos kvinner 21<br />
Behandling 21<br />
INFERTILITET (barnløshet) 22<br />
ETTERORD 23<br />
INNLEDNING<br />
Denne lille boken skal fors¿ke Œ klargj¿re<br />
legemlige sykdomsŒrsaker til<br />
forstyrrelser i <strong>seks</strong>ualorganene og<br />
dermed ogsŒ vŒr forplantningsevne.<br />
Funksjonen i vŒre <strong>seks</strong>ualorganer og<br />
kontrollen av den er komplisert og bare<br />
delvis kjent. Denne boken innledes med<br />
en enkel oversikt over anatomi og<br />
fysiologi i kj¿nnsorganene og den del av<br />
nervesystemet som styrer dem. Dette er<br />
gjort for at leseren lettere skal forstŒ<br />
hvorfor enkelte sykdommer rammer<br />
<strong>seks</strong>ualfunksjonene, og for Πbelyse<br />
mulighetene for en fornuftig behandling.<br />
Boken er videre inndelt i kapitler som<br />
omhandler de forskjellige symptomer.<br />
rsaken til disse forstyrrelser er<br />
behandlet under hvert kapittel.<br />
Likeledes er behandling av hvert<br />
symptom samlet i de enkelte kapitler.<br />
Boken kan synes vel teknisk. Den handler<br />
ikke om samlivsproblemer. Psykiske<br />
Œrsaker til <strong>seks</strong>ualfunksjonsforstyrrelser<br />
er bare sporadisk behandlet.<br />
Seksual- og forplantningsfunksjonen har<br />
gjennom lange tider v¾rt et tabubelagt<br />
omrŒde i vŒr kultur. BŒde juridiske,<br />
religi¿se og moralske pŒbud har<br />
regulert vŒr adferd pŒ dette omrŒdet.<br />
Seksuell adferd er i stor grad pŒvirkelig<br />
av ytre omstendigheter. I tillegg til dette<br />
er <strong>seks</strong>ualitet ogsΠet overskuddsfenomen.<br />
Psykologiske mekanismer kan<br />
derfor meget lett forstyrre <strong>seks</strong>ualfunksjonene.<br />
Det er denne forfatters<br />
oppfatning at <strong>seks</strong>ualfunksjons-<br />
forstyrrelser i alt for stor grad har v¾rt<br />
henvist til behandling pΠpsykiaterens<br />
sofa. Det er videre min kanskje ikke helt<br />
dokumenterbare pŒstand at legemlige<br />
Œrsaker til <strong>seks</strong>ualfunksjonsforstyrrelser<br />
spiller en st¿rre rolle enn de psykiske.<br />
Denne boken er laget for Πunderbygge<br />
denne pŒstand, samtidig som den<br />
¿nsker Œ nŒ bŒde den interesserte<br />
legmann eller pasient og den ikke<br />
spesialiserte helsearbeider.<br />
Ragnar Stien<br />
3
SEKSUALORGANENES BYGNING OG FUNKSJONSMÅTE<br />
Den skjematiske oppbygning av <strong>seks</strong>ualorganene<br />
fremgŒr av figur 1a og 1b.<br />
BŒde kvinnens og mannens <strong>seks</strong>ualorganer<br />
er utviklet fra de samme<br />
anlegg. Dette gir muligheter for en<br />
rekke medf¿dte avvik slik at det ene<br />
kj¿nn kan fŒ trekk fra det andre. Dette<br />
kalles pseudohermafroditisme, men<br />
Figur 1a<br />
4<br />
betyr ikke at man er tvekj¿nnet.<br />
Kirurgiske inngrep kan i mange tilfeller<br />
rette pŒ disse medf¿dte feil. Enkelte mer<br />
spesielle medf¿dte forstyrrelser (feil i<br />
svamplegemenes konstruksjon og<br />
ÒkortslutningerÓ (shunter) i blodsirkulasjonssystemet)<br />
vil bli behandlet senere.<br />
Livmor<br />
Urinblære<br />
Skamben<br />
Lukkemuskel<br />
Bekkenbunns muskel<br />
Clitoris<br />
Urinrør<br />
Skjede<br />
Endetarm<br />
Figur 1b<br />
Urinblære<br />
Sedblære<br />
Skamben<br />
Prostata<br />
Bekkenbunn<br />
Urinrør<br />
Skaft<br />
Sedleder<br />
Endetarm<br />
Penishode<br />
Testikkel<br />
Nervekontroll<br />
Normal <strong>seks</strong>uell aktivitet er avhengig<br />
av et normalt fungerende nervesystem.<br />
I stor grad gjelder dette at f¿leimpulser<br />
fra <strong>seks</strong>ualorganene kan finne veien inn<br />
i sentralnervesystemet og nΠbevissthet<br />
i hjernen. Seksualorganene er rikt<br />
utstyrt med nerveender som har til<br />
formŒl Œ oppfange f¿leimpulser. Hos<br />
mannen er s¾rlig penisskaftet like<br />
oppunder penishodet f¿lsomt. Hos<br />
kvinner er klitoris, de ytre kj¿nnsleppene<br />
og skjedeveggen f¿lsom. (Fig.2)<br />
Spesiell oppmerksomhet hos kvinnen<br />
har et lite omrŒde i fremre skjedevegg<br />
mellom skjeden og urinr¿ret. Dette<br />
svarer til mannens prostatakjertel og<br />
kalles ofte G-punkt.<br />
F¿leimpulsene ledes via nerver inn i<br />
ryggmargen. De kobles der om og ledes<br />
oppover ryggmargen til storehjernen. I<br />
storehjernen har <strong>seks</strong>ualitet s¾rlig<br />
tilknytning til nedre og sentrale deler<br />
av storehjernen. Her ligger ogsŒ omrŒder<br />
som er knyttet til andre viktige<br />
f¿lelsesmessige funksjoner hos mennesket<br />
(glede, angst, sult). OmrŒder i<br />
storehjernens bark har ogsΠstor betydning<br />
for <strong>seks</strong>ualitet, s¾rlig kjent er<br />
omrŒder i begge tinninglapper og<br />
hjernebarken inn mot midtlinjen pŒ<br />
begge sider. Selve den <strong>seks</strong>uelle lystopplevelse<br />
er knyttet til storehjernen.<br />
Nervebaner som kontrollerer reflekser<br />
(blodtilstr¿mning til kj¿nnsorganene,<br />
s¾dutl¿sning) forl¿per fra storehjernen<br />
og ned ryggmargen til bryst- og korsryggdelen<br />
av ryggmargen. Derfra leder<br />
nye nerver ut til kj¿nnsorganene.<br />
Spesielt betydningsfulle er nerver som<br />
¿ker blodtilstr¿mningen, fordi dette gir<br />
reisning hos mannen og ¿kt fylde i<br />
kvinnens kj¿nnsorganer med utskillelse<br />
av v¾ske.<br />
5
Blodtilførsel<br />
Normal blodforsyning til kj¿nnsorganene<br />
er n¿dvendig. Det betyr at<br />
blodŒrer som f¿rer fra de store bekkenarterier<br />
og ut til <strong>seks</strong>ualorganene mŒ<br />
v¾re normale og Œpne.<br />
Trange blodŒrer (Œreforkalkning) er<br />
ikke uvanlig ved stigende alder. Dette<br />
f¿rer til at mannen kan fŒ problemer<br />
med reisning, og kvinnen kan bli plaget<br />
med t¿rrhet i skjeden.<br />
6<br />
Figur 2) Nervesystemets forbindelser med<br />
kjønnsorganene<br />
Bekkenets muskler<br />
Bekkenbunnens muskler er n¿dvendig<br />
for s¾dutl¿sningen hos mannen. Disse<br />
musklene trekker seg rytmisk sammen<br />
under s¾dutl¿sningen og presser<br />
s¾den ut gjennom urinr¿ret.<br />
Bekkenbunnen hos kvinner har ogsŒ<br />
fŒtt ry for Œ v¾re n¿dvendig for<br />
kvinnens <strong>seks</strong>ualfunksjon og s¾rlig<br />
orgasmeopplevelsen. Erfaring fra<br />
pasienter med skader av nervene i<br />
bekkenbunnen taler for at den oppfatningen<br />
neppe er riktig.<br />
Hormoner<br />
Hormoner spiller en viss rolle for<br />
sekualfunksjonen. Spesielt gjelder dette<br />
testosteron som ¿ker libido/lyst hos<br />
begge kj¿nn. Hormoner er ogsŒ<br />
n¿dvendig for fruktbarhet og menstruasjonssyklus<br />
hos kvinner samt modning<br />
av spermier hos menn. Sykdommer<br />
med ¿kt eller minsket produksjon av<br />
hormoner, spesielt i hjernens vedheng<br />
(hypofysen), kan gi forstyrrelser i<br />
lystopplevelse og ereksjonsevne.<br />
LIBIDO (LYST) -<br />
FORSTYRRELSER<br />
Lysten til <strong>seks</strong>uell adferd og opplevelser<br />
f¿lger oss gjennom den aller<br />
st¿rste delen av vŒrt liv. Trangen til<br />
<strong>seks</strong>uell praksis forstyrres meget lett av<br />
ytre omstendigheter som ¿konomiske<br />
og personlige bekymringer, fysisk<br />
utmattelse eller kroniske sykdommer.<br />
Kronisk angst og sviktende tiltro til<br />
egen <strong>seks</strong>uell tiltrekning kan ogsŒ<br />
¿delegge libido. Kroniske sykdommer<br />
med smerter, bevegelseshemninger og<br />
stadig medisinbruk kan<br />
forstyrre bŒde selve trangen<br />
til <strong>seks</strong>ualitet og gi<br />
sviktende selvbilde.<br />
Spesielt kan jevn bruk av<br />
medisiner gi tretthet og<br />
uopplagthet som sterkt<br />
influerer pŒ lystf¿lelsen.<br />
Enkelte hormonforstryrrelser,<br />
spesielt enkelte<br />
svulster i hypofysen<br />
(hjernevedhenget), kan gi<br />
tilsvarende symptomer.<br />
Testosteron er viktig for libido.<br />
Kvinner kan v¾re plaget av smertefulle<br />
tilstander i skjeden. Smerter i skjeden<br />
gir selvf¿lgelig manglende lyst til<br />
<strong>seks</strong>uell aktivitet. Smertene kan skyldes<br />
t¿rre slimhinner pga. dŒrlig hormonproduksjon<br />
eller lokale infeksjoner i<br />
skjeden. T¿rrhet kan skyldes sviktende<br />
nervefunksjon eller dŒrlig blodtilf¿rsel<br />
(se senere). Smertene kan gi kramper i<br />
muskulaturen i bekkenbunnen og<br />
dermed bŒde smerter og vansker med Œ<br />
gjennomf¿re samleiet. Denne krampetilstanden<br />
(vaginisme) kan skyldes bŒde<br />
de tilstander som er nevnt foran og<br />
rene psykiske forhold.<br />
Det er alltid meget viktig Œ klargj¿re<br />
om en forstyrrelse i <strong>seks</strong>ualfunksjonen<br />
skyldes endringer i lysten til <strong>seks</strong>uell<br />
aktivitet. Alle andre sider av <strong>seks</strong>ualiteten<br />
vil bli forstyrret hvis libido er svekket.<br />
Her er det ogsŒ viktig Œ klargj¿re om<br />
problemene med <strong>seks</strong>ualiteten skyldes<br />
rene samlivsproblemer mellom to partnere,<br />
problemer med kj¿nnsidentifikasjon<br />
(homo<strong>seks</strong>ualitet) eller andre mere<br />
spesielle avvik fra vanlig <strong>seks</strong>ualdrift.<br />
VI HAR DA<br />
PASSERT ÅR 2000.<br />
7
Behandling<br />
Behandling av lystforstyrrelsene vil i<br />
stor grad mŒtte rettes mot den enkelte<br />
Œrsak. Hormonforstyrrelser mŒ utelukkes,<br />
og eventuell sl¿vende medisinering<br />
omlegges. Bevegelseshemmede kan l¾re<br />
alternative <strong>seks</strong>uelle adferdsformer. Er<br />
man redd for urin eller avf¿ringslekkasjer<br />
under samleiet, kan dette analyseres<br />
og eventuelt rettes pŒ. Smerter<br />
kan kanskje behandles mere effektivt<br />
enn det pasienten tidligere har oppnŒdd.<br />
Likevel er behandlingen av lystforstyrrelsene<br />
f¿rst og fremst et psykologisk<br />
problem. Den enkelte mΠfΠinnsikt i<br />
Œrsaken til sin funksjonsforstyrrelse.<br />
Partneren mŒ fŒ samme forstŒelse, og<br />
begge mŒ akseptere problemet og fors¿ke<br />
Œ finne en l¿sning.<br />
Ved rene psykologiske libidoforstyrrelser<br />
anvendes nΠofte metoder fra<br />
adferdpsykologien : Paret inngŒr en<br />
kontrakt med behandleren hvor denne<br />
n¿yaktig bestemmer fra uke til uke<br />
hvilke <strong>seks</strong>uell aktiviteter paret fŒr lov<br />
Œ gj¿re. Det hele bygges da opp fra<br />
meget forsiktig <strong>seks</strong>uell adferd til samleie.<br />
8<br />
HVA KAN GJ¯RES?<br />
Pr¿v Œ finn Œrsaken til<br />
lystforstyrrelsen.<br />
Bruker personen medisiner som kan<br />
pŒvirke lysten?<br />
Er det hormonforstyrrelse?<br />
Gi behandling dersom personen har<br />
smerter.<br />
L¾r personen evt. alternative<br />
<strong>seks</strong>uelle adferdsformer.<br />
Informere on hvordan evt. urin eller<br />
avf¿ringslekkasje under samleiet kan<br />
hindres.<br />
Personen og partneren mΠfΠinnsikt i<br />
Œrsaken til funksjonsforstyrrelsene.<br />
Adferdspsykologi.<br />
EREKSJONSFORSTYRRELSER<br />
Vanskeligheter med reisningen av det<br />
mannlige lem er klart den <strong>seks</strong>ualforstyrrelse<br />
som hyppigst f¿rer en pasient i<br />
kontakt med helsevesenet. De sykdommer<br />
som gir vanskelig reisning hos<br />
mannen, gir t¿rrhet i skjeden hos<br />
kvinnen. Dette kapittel vil i det vesentli-<br />
Figur 4 b) Ved full ereksjon er det<br />
åpne blodkar inn i svampelegemene.<br />
Avløpet av blod gjennom<br />
svamplegemets vegg er minsket.<br />
De glatte musklene i ”svampen” er<br />
slappe. Stuvningen av blod under<br />
trykk gir reisningen.<br />
ge handle om ereksjonsforstyrrelser hos<br />
mannen. Enkelt forklart er reisning en<br />
opphopning (stuvning) av blod i penis.<br />
Dette fremkommer ved ¿kt tilstr¿mning<br />
av blod til penis og minsket eller<br />
vanskeliggjort avl¿p av blod fra penis.<br />
Fig. 4 a/b. Det er derfor to vesentlige<br />
Figur 4 a) Penis med Svampelegemer.<br />
De to øvre (Corpora Cavernosa) gir den<br />
egentlige ereksjon.<br />
Det nedre (Corpus Spongiosum) beskytter<br />
urinrøret og holder det åpent.<br />
9
forutsetninger som mŒ v¾re tilstede for<br />
at ereksjonen skal finne sted:<br />
1. Tilbudet av blod til penis mŒ v¾re<br />
tilstrekkelig. Det vil si at de tilf¿rende<br />
arteriene mŒ v¾re i en slik<br />
forfatning at tilstrekkelig mengde<br />
blod kan bli f¿rt til lemmet.<br />
2. Nervesystemet kontrollerer blodtilstr¿mningen<br />
og avl¿pet fra penis. De<br />
deler av sentralnervesystemet som<br />
styrer denne funksjonen, samt de<br />
perifere nerver som gŒr fra penis til<br />
ryggmargen og tilbake , mŒ v¾re i<br />
orden.<br />
Med denne enkle modell for ¿yet, skal<br />
vi sŒ se pŒ de forskjellige Œrsaker til<br />
ereksjonssvikt :<br />
Sirkulasjonsforstyrrelser<br />
Sviktende tilf¿rsel av blod til svamplegemene<br />
i penis er kanskje den hyppigste<br />
Œrsak til ereksjonssvikt. Forsnevring og<br />
tilstopping av arterier (arteriosklerose)<br />
er en meget alminnelig sykdom hos<br />
menn. Denne sykdommen rammer ogsŒ<br />
bekkenets arterier og de arterier som<br />
f¿rer derfra og ut i penis. Kapasiteten i<br />
arteriene kan derfor bli sΠliten at skikkelig<br />
blodfylde i penis ikke kan oppnŒs.<br />
Sjeldnere kan det foreligge andre sirkulasjonsforstyrrelser.<br />
Blodet kan ta en<br />
snarvei fra den tilf¿rende arterie og til<br />
venesystemet uten ΠgΠgjennom svamplegemet<br />
i penis. Disse sŒkalte shunter<br />
kan v¾re medf¿dte eller kan v¾re<br />
ervervet f. eks. etter skader.<br />
Blodtrykksbestemmelser i penis og<br />
ultralyd-unders¿kelser av blodstr¿mmen<br />
kan vise at det foreligger sirkulasjonsforstyrrelser.<br />
Videre kan r¿ntgenkon-<br />
10<br />
trast injiseres direkte i svamplegemet og<br />
unormale avl¿p derfra oppdages.<br />
Endelig kan ogsŒ bekkenets og kj¿nnsorganenes<br />
blodŒrer fremstilles r¿ntgenologisk<br />
ved hjelp av innspr¿ytet kontrast.<br />
Disse unders¿kelsene vil klarlegge hvilken<br />
type sirkulasjonsforstyrrelse som foreligger.<br />
Behandligen kan v¾re kirurgisk<br />
med lukning av shunter, eventuelt ogsŒ<br />
Œpning av trange kar eller omkobling av<br />
peniskarene til andre arterier. Under<br />
den symptomatiske behandling av ereksjonssvikt<br />
vil vi komme tilbake til injeksjon<br />
av medikamenter direkte i svamplegemene.<br />
Slik injeksjon av f. eks.<br />
papaverin vil kunne gi ereksjon. FŒr<br />
man en slik reaksjon etter injeksjon, kan<br />
man uten videre slutte at det ikke foreligger<br />
noen sirkulasjonsforstyrrelser.<br />
Manglende effekt av papaverininjeksjonen<br />
avsl¿rer ikke Œrsaken til ereksjonssvikt,<br />
men sirkulasjonsforstyrrelser mŒ<br />
sterkt mistenkes.<br />
Nevrologiske sykdommer<br />
Nervesystemets kontroll av blodstr¿mmen<br />
i penis og dermed ereksjon er<br />
avhengig av omrŒder bŒde i hjerne,<br />
ryggmarg og perifere nerver. Av denne<br />
grunn vil mange av de sykdommer som<br />
rammer nervesystemet, ogsΠgi ereksjonssvikt.<br />
Mest kjent i sentralnervesystemet er<br />
multipel sklerose, svulster, direkte<br />
skade av hjerne og ryggmarg samt vitamin<br />
og stoffskifteforstyrrelser.<br />
De perifere nervene er spesielt utsatt for<br />
forgiftninger og stoffskifteforstyrrelser. I<br />
disse to gruppene dominerer igjen alkoholskader<br />
samt sukkersyke. I tillegg til<br />
dette kan ogsΠbetennelsessykdommer i<br />
nervene (virus) samt nerverotskader<br />
(isjias) kunne forŒrsake ereksjonsproblemer.<br />
Noen av disse Œrsakene gir ogsŒ kombi-<br />
nerte skader bŒde i sentralnervesystemet og<br />
i det perifere nervesystemet. Tallmessig<br />
vil pasienter med alkoholskader eller<br />
sukkersyke dominere.<br />
Holdepunkter for en sykdom i nervesystemet<br />
kan man fŒ ved en n¿yaktig<br />
testing av sentralnervesystemet og de<br />
aktuelle perifere nerver, fortrinnsvis da<br />
hos spesialist i nevrologi. De omtalte<br />
sykdommer i nervesystemet vil sv¾rt<br />
ofte ogsΠaffisere nabofunksjoner, det vil<br />
si bl¾refunksjon og endetarmsfunksjon.<br />
Det finnes utstyr til Πvurdere mulige<br />
avvik i bl¾re og endetarmsfunksjonen<br />
uten at pasienten kanskje egentlig har<br />
oppdaget symptomet. Videre kan man<br />
bed¿mme funksjonen i nervene til<br />
<strong>seks</strong>ualorganet og bekkenbunnen ved Œ<br />
mŒle den hastighet disse nervene leder<br />
elektrisk str¿m. Det er viktig Œ kartlegge<br />
Œrsakene til en eventuelt nevrogen<br />
ereksjonssvikt sΠtidlig som mulig. rsaken<br />
mŒ finnes og behandles for Œ unngŒ<br />
ytterligere skader av nervesystemet.<br />
Medfødte anatomiske feil<br />
Enkelte menn har en medf¿dt<br />
ÒkonstruksjonsfeilÓ i sine svamplegemer.<br />
I slapp tilstand ser penis helt<br />
normal ut. I erigert tilstand kommer en<br />
kraftig skjevstilling som kan gΠopp mot<br />
90¼ knekk. Feilen ligger i selve svamplegemet.<br />
Pasienter med denne tilstanden<br />
(krumerik) kan ikke gjennomf¿re et<br />
vanlig samleie. Fordi penis ser normal<br />
ut i avslappet tilstand, og fordi det<br />
hersker stor uvitenhet blant helsepersonell<br />
om denne tilstanden, fŒr pasientene<br />
ofte ikke den hjelp de beh¿ver. Disse<br />
pasientene har en h¿y selvmordsfrekvens,<br />
noe som er meget tragisk all den<br />
stund tilstanden lett kan rettes kirurgisk.<br />
Enklest for pasienten er Πta et<br />
polaroidbilde av sin erigerte, skjevstilte<br />
penis. Diagnosen er da meget lett for<br />
den helsearbeider som er oppmerksom<br />
pΠtilstanden. En ervervet, muligens<br />
betennelsesbetinget lignende tilstand<br />
forekommer ogsŒ.<br />
I tillegg til denne medf¿dte forstyrrelse<br />
har vi tidligere nevnt medf¿dt shuntmekanismer<br />
(ÒkortslutningerÓ) i blodŒrene.<br />
OgsΠdenne tilstand kan rettes kirurgisk.<br />
Iatrogene årsaker<br />
Iatros betyr lege pΠgresk, og iatrogene<br />
Œrsaker betyr altsŒ ereksjonsproblemer<br />
fremkalt av legen. Store deler av vŒr<br />
befolkning bruker daglig ett eller annet<br />
legemiddel. Sv¾rt mange av disse legemidlene<br />
kan influere pΠereksjonsevnen.<br />
Dels kan legemidlene forstyrre blodkarenes<br />
evne til Πutvide seg og trekke seg<br />
sammen, dels kan de influere pŒ<br />
nervenes kontroll. Endelig kan de ogsŒ<br />
gi hormonforstyrrelser. Det vil f¿re for<br />
langt her Πliste opp alle de medikamenter<br />
som kan tenkes Πforstyrre ereksjonsevnen.<br />
Oftest forekommer slike forstyrrelser<br />
hos pasienter som tar medikamenter<br />
for hjerte og blodtrykkssykdommer eller<br />
for Πbehandle psykiske sykdommer.<br />
Det er den enkelte lege som mΠvurdere<br />
risikoen ved Πta bort eller endre<br />
medisiner i forhold til bivirkningene<br />
med <strong>seks</strong>ualforstyrrelser.<br />
Kirurgisk inngrep rundt bl¾re, prostata<br />
og endetarm kan ogsΠlett skade de<br />
nerver som kontrollerer blodstr¿mmen i<br />
penis. Alle pasienter som gjennomgŒr<br />
kirurgiske inngrep i dette omrŒdet, mŒ<br />
forklares at ereksjonsproblemer kan<br />
oppstŒ. Kirurgene er godt kjent med<br />
problemet, og det er derfor bare ved<br />
store eller kompliserte inngrep at denne<br />
nerveskaden oppstŒr.<br />
11
Hormonelle forstyrrelser<br />
Hormonforstyrrelser er meget sjelden<br />
Œrsak til ereksjonssvikt. Mannlige<br />
kj¿nnshormoner som f. eks. testosteron<br />
er ikke n¿dvendig for at ereksjon skal<br />
finne sted. De viktigste hormonforstyrrelser<br />
som gir ereksjonssvikt, er antagelig<br />
enkelte svulster i hypofysen. Disse<br />
svulstene produserer et hormon<br />
(prolaktin) som meget effektivt hindrer<br />
ereksjon. Enkelte medikamenter,<br />
fortrinnsvis brukt i psykiatrien, gir ogsŒ<br />
¿kning av dette hormonet og samme<br />
effekt pΠereksjonen.<br />
Psykogene årsaker<br />
Det er helt klart at psykiske Œrsaker til<br />
ereksjonssvikt foreligger. Det ligger<br />
utenfor rammen av denne bok Œ redegj¿re<br />
n¾rmere for dem. Det er denne<br />
forfatters oppfatning at bŒde sirkulasjonsforstyrrelser<br />
og nevrologiske<br />
sykdommer er hyppigere Œrsak til ereksjonssvikt<br />
enn psykogene forstyrrelser.<br />
Like klart er det at alle legemlige<br />
Œrsaker til ereksjonssvikt ogsŒ f¿rer til et<br />
12<br />
psykisk tilleggsproblem. Rene legemlige<br />
Œrsaker til ereksjonssvikt uten psykiske<br />
tilleggsproblemer finnes derfor nesten<br />
ikke. Ofte foreligger flere kombinerte<br />
Œrsaker. Et typisk eksempel er en<br />
middelaldrende mann med litt blodtrykksproblemer.<br />
Han kan ha litt trange<br />
blodkar til penis og derfor et beskjedent<br />
ereksjonsproblem. NŒr hans blodtrykkssykdom<br />
blir behandlet med medikamenter<br />
(f. eks. betablokker) gir dette ¿kt sjanse<br />
for problemer med reisningen. PΠdette<br />
tidspunkt inntrer ogsŒ redsel for ikke Œ<br />
fungere tilfredsstillende <strong>seks</strong>uelt, noe<br />
som i sin tur f¿rer til at han kanskje<br />
komplett mister ereksjonsevnen.<br />
Behandling<br />
Det fremgŒr av ovenstŒende at det er<br />
sv¾rt mange sykdommer som kan gi<br />
ereksjons- problemer. NŒr Œrsaken til<br />
ereksjonssvikten er klarlagt, skal selvf¿lgelig<br />
den underliggende sykdom<br />
behandles hvis det er mulig. Hvis ikke,<br />
mŒ man fors¿ke Œ behandle selve symptomet<br />
ereksjonssvikt. Dette kan prinsipielt<br />
tenkes Πskje pΠtre forskjellige<br />
mŒter:<br />
Mekaniske hjelpemidler<br />
Det finnes tilgjengelig en rekke hjelpemidler<br />
hvis hensikt er Πstive opp en<br />
penis som ikke har full ereksjonsevne.<br />
Det enkleste er den sŒkalte penisring<br />
som gjerne er laget av et kunststoffmateriale<br />
og plasseres ved roten av penis.<br />
Funksjonen er todelt: Dels klemmer<br />
penisringen av en del vener som f¿rer<br />
blod tilbake fra penis og ¿ker stuvningen,<br />
dels gir penisringen en mekanisk stivhet<br />
eller st¿tte inne ved penisroten slik at<br />
lemmet ikke sŒ lett b¿yes. Videre finnes<br />
en rekke kondomlignende hjelpemidler<br />
som alle skal tres utenpΠpenis og erstatte<br />
den manglende penisstivhet. Best<br />
fungerer kanskje det sŒkalte st¿ttekondom.<br />
Dette er et noe tykkvegget kondom<br />
av plastmateriale. Via en slangeanordning<br />
kan luften inne i kondomet pumpes ut. I<br />
det vakuum som dannes, sveller penis<br />
opp og fyller kondomet fullstendig.<br />
Sugeanordningen kan sΠfjernes, og<br />
ereksjonen varer sΠlenge vakuum opprettholdes.<br />
Dette hjelpemiddel fungerer<br />
ved alle typer ereksjonssvikt.<br />
KANSJE DU<br />
SKULLE PRØVE<br />
EN PUMPE!<br />
En kombinasjon av disse prinsipper<br />
utgj¿res av vakuumpumpene. Her settes<br />
en sylinder med en penisring strukket<br />
over nedre del av sylinderen utenpŒ<br />
penis. En pumpeanordning gj¿r at man<br />
ogsΠher kan fremkalle vakuum. Dette<br />
gir ereksjon inne i sylinderen hvoretter<br />
penisringen dyttes fra sylinderen og inn<br />
pŒ penisroten. Tilbakestr¿mningen av<br />
blod blir da hemmet og ereksjonen<br />
vedvarer nŒr man tar av sylinderen.<br />
HVA KAN BRUKES?<br />
Penisring<br />
St¿ttekondom<br />
Vakuumpumpe<br />
Medikamenter<br />
De senere Œr har gitt betydelig ny<br />
innsikt i de mekanismer som via nervesystemet<br />
styrer hendelsene i kvinnens<br />
og mannens kj¿nnsorganer frem til reisning<br />
og full fuktighet i skjeden. Meget<br />
enkelt forklart avstedkommer den elektriske<br />
impulsen i nerven en frisetting av<br />
kjemiske substanser. Dette setter i gang<br />
en lang rekke kjemiske reaksjoner som<br />
f¿rer til avslapning av en spesiell type<br />
muskelceller (glatte) som finnes i<br />
kj¿nnsorganene. Det er denne avslapningen<br />
av glatte muskler som f¿rer til<br />
¿kt blodtilf¿rsel og ogsŒ til hindret<br />
avl¿p av det samme blodet. Etter hvert<br />
som man kjenner flere og flere av<br />
leddene i denne biokjemiske prosessen,<br />
¿ker ogsŒ sjansen for at man via kjemisk<br />
vei kan pŒvirke det som skjer. Det<br />
eksisterer derfor en rekke muligheter til<br />
Œ bedre ereksjonsevnen ved Œ tilf¿re<br />
bestemte medikamenter. I det f¿lgende<br />
er de listet opp etter den metode som<br />
blir brukt for Πbringe dem inn i<br />
kroppen.<br />
13
Medikamenter tatt gjennom<br />
munnen (perorale medikamenter).<br />
Gjennom mange Œr har man kjent enkelte<br />
stoffer som bidrar til at glatte muskler<br />
slappes. Disse midlene (yohimbin, dopamin)<br />
har bare hatt helt beskjeden effekt<br />
pΠmeget lette ereksjonsforstyrrelser.<br />
Apomorfin, et dopaminlignende stoff,<br />
har bedre effekt. Stoffet tas som en<br />
smeltetablett under tungen. ¯kt kunnskap<br />
har frembragt nye muligheter til Œ<br />
pŒvirke ereksjonsmekanismen. Mest<br />
kjent er stoffet sildenafil som hindrer<br />
nedbrytningen av et av de kjemiske<br />
stoffer som er n¿dvendig for at glatte<br />
muskler skal slappes. Stoffet er meget<br />
effektivt for store grupper av pasienter<br />
med ereksjonssvikt. Det tas ca en time<br />
f¿r forventet <strong>seks</strong>uell aktivitet og forutsetter<br />
at man ogsΠblir erotisk stimulert<br />
f¿r det virker. Stoffet mŒ brukes med<br />
stor forsiktighet av pasienter som bruker<br />
en del vanlige hjertemedisiner.<br />
Bivirkninger er en viss tendens til<br />
migrenelignende hodepine, tetthet i nesen<br />
samt endringer i farveoppfattelsen. Disse<br />
bivirkningene er forbigŒende.<br />
Det foregŒr for tiden en utstrakt forskning<br />
omkring bruken av andre midler<br />
som ogsŒ pŒvirker de mange trinn som<br />
til sist f¿rer til avslapning av glatte<br />
muskler i penis og ereksjon. Vi kan<br />
derfor forvente oss nye medikamenter i<br />
tablettform.<br />
Plaster<br />
Den enkle forbindelsen nitrogenoksyd<br />
(NO) spiller en viktig rolle i den biokjemiske<br />
kontrollen av glatte muskler.<br />
Nitroglyserin tatt som tabletter under<br />
tungen og som plaster har i lange tider<br />
v¾rt brukt til Œ behandle problemer<br />
14<br />
med trange blodkar til hjertet. Denne<br />
effekten kan ogsŒ utnyttes i penis ved Œ<br />
feste nitroglyserinplastre direkte pŒ<br />
huden. Effekten er meget beskjeden med<br />
de eksisterende plastre. Likevel kan<br />
selve metoden tenkes ΠfΠbetydning i<br />
fremtiden.<br />
HVA KAN GJ¯RES?<br />
Tabletter<br />
- Apomorfin<br />
- Sildenafil<br />
Plaster<br />
- Nitroglyserin<br />
I urinr¿ret<br />
- PGE-gele<br />
Injeksjon i penis<br />
- Prostaglandin E<br />
- Papaverin<br />
- Nevropeptider<br />
- Blandinger<br />
Medisiner satt inn i urinrøret.<br />
Det viser seg at medikamenter plassert<br />
inne i urinr¿ret, suges opp og gir<br />
samme effekt som nŒr midlene blir injisert<br />
direkte inn i penis. Det er utviklet<br />
smŒ pipetter hvor et lite tynt plastr¿r<br />
f¿res et stykke opp i urinr¿ret.<br />
Medikamentet klemmes sΠut fra en<br />
liten beholder. En liten Òp¿lseÓ av geleaktig<br />
materiale avgir stoffet til penis og<br />
kan gi ereksjon. Denne metoden aksepteres<br />
lettere av pasientene enn injeksjoner,<br />
og den gir ogsŒ f¾rre bivirkninger. I<br />
¿yeblikket er prostaglandin E1 det eneste<br />
stoffet som anvendes pŒ denne mŒte.<br />
Figur 8 a<br />
Figur 8 b<br />
Injeksjon av medikamenter<br />
direkte i penis.<br />
Det er kjent en rekke stoffer som effektivt<br />
gir ereksjon ved injeksjon direkte<br />
inn i et av de to svamplegemene (corpora<br />
cavernosa). Stoffene kan ha litt forskjellige<br />
virkningsmŒter, noen har ogsŒ effekt<br />
pΠflere ledd i nerve- og biokjemi-kontrollen<br />
av ereksjonen. Teknikken er stort<br />
sett lett Œ l¾re. I tillegg til vanlige injeksjonsspr¿yter<br />
finnes ogsΠinjectorer<br />
(instrumenter som ÒskyterÓ nŒl og medikament<br />
inn i svamplegemet) eller utstyr<br />
som kan brukes til flere injeksjoner (lik<br />
insulinpenner). Bivirkningene er noksŒ<br />
like for alle stoffer som er i bruk.<br />
Viktigste bivirkning er langvarige ereksjoner<br />
(priapisme) som defineres som<br />
ereksjoner med en varighet over 4 eller<br />
6 timer. Den tilstanden mΠoftest<br />
behandles av lege. I tillegg fŒr noen<br />
tendens til arrdannelse ved injeksjonsstedene<br />
med skjevhet av penis til f¿lge.<br />
Stort sett er bivirkningsfrekvensen<br />
meget lav forutsatt at man har l¾rt<br />
teknikken grundig. De stoffer som er<br />
vanligst i bruk er f¿lgende:<br />
Prostaglandin E1:<br />
Lav bivirkningsfrekvens,<br />
forholdsvis dyrt, lett tilgjengelig,<br />
mulighet for en viss dyp smerte<br />
ved injeksjon hos noen.<br />
Papaverin (eventuelt kombinert med<br />
fentolamin):<br />
St¿rre bivirkningsfrekvens, billig,<br />
ikke sΠlett tilgjengelig.<br />
Nevropeptider (hvor vasoaktivt intestinalt<br />
peptid (VIP) er det vanligste):<br />
Vanskeligere tilgjengelig, forholdsvis<br />
dyrt, mere normal effekt pŒ<br />
ereksjonsmekanismen fordi ereksjon<br />
kommer f¿rst ved <strong>seks</strong>uell<br />
stimulasjon.<br />
Forskjellige blandinger av de ovennevnte<br />
kjemiske stoffene:<br />
Dette ¿ker effekten og minsker<br />
kanskje noe av bivirkningene.<br />
15
Selvinjeksjon av medikamenter i penis<br />
kan nok fortsatt v¾re et godt behandlingsalternativ<br />
for mange pasienter som<br />
pga. bivirkningene ikke kan bruke f. eks.<br />
tabletter.<br />
Injeksjonsområde<br />
Urinrør<br />
16<br />
90°<br />
Svampelegemer<br />
Urinrør<br />
9 a/b) Riktig sted for injeksjon av Papaverin<br />
eller andre stoffer for å oppnå ereksjon.<br />
Kirurgi<br />
Den symptomatiske kirurgiske behandling<br />
bestŒr i innsettelse av sŒkalte penisimplantater:<br />
I enkleste utgave er dette en plaststav<br />
med en tvunnet metalltrŒd i midten. En<br />
slik plaststav settes inn i hvert svamplegeme<br />
i penis. Penis fŒr da samme st¿rrelse<br />
og stivhet bestandig, men kan<br />
b¿yes opp og ned omtrent som et blyr¿r.<br />
En type med et innebygget fj¾ringssystem<br />
utgj¿r en overgang mellom denne<br />
og de med pumpemekanisme. Denne<br />
typen implantater er billigst, er enklest Œ<br />
sette inn og har minst komplikasjoner.<br />
Mere avanserte implantater har en<br />
pumpemekanisme og en beholder med<br />
v¾ske. Med pumpen kan sŒ implantatet<br />
gj¿res stivt ved at v¾ske pumpes inn.<br />
Etter samleiet kan sŒ v¾sken ved et<br />
enkelt hŒndgrep bringes tilbake i sin<br />
beholder og penis blir slapp. Pumpe og<br />
beholdere legges gjerne i pungen, men<br />
det finnes ogsΠimplantater hvor alle<br />
mekaniske deler er plassert i selve<br />
staven som legges inn i svamplegemet.<br />
Denne typen implantater er mer funksjonell<br />
enn den f¿rst nevnte, men det<br />
oppstŒr oftere mekaniske feil og oftere<br />
komplikasjoner ved innleggelsen.<br />
Operasjonene ¿delegger svamplegemene<br />
slik at man ikke senere kan fΠen<br />
normal ereksjon.<br />
Andelen av forn¿yde pasienter etter<br />
operasjon er meget stor.<br />
HVA KAN GJ¯RES?<br />
Penisimplantater<br />
Lukke shunter<br />
Rette kromninger<br />
LUBRIKASJONSFORSTYRRELSER<br />
Problemer med t¿rrhet i skjeden (lubrikasjonsforstyrrelser)<br />
kan ha n¿yaktig<br />
samme Œrsak hos kvinner som problemer<br />
med reisningen (ereksjonsforstyrrelser)<br />
hos mannen. Samme sirkulasjonsforstyrrelser<br />
kan opptre hos<br />
kvinner. Sykdommer i nervesystemet,<br />
inntak av medikamenter og hormonforstyrrelser<br />
finnes ogsΠher. Psykiske<br />
Œrsaker, ofte i kombinasjon med legemlige<br />
sykdommer, spiller en viktig rolle.<br />
Behandling<br />
De nye medikamentene som utpr¿ves<br />
for ereksjonsforstyrrelser (sildenafil etc)<br />
pr¿ves ogsŒ ut hos kvinner med problemer<br />
med t¿rrhet i skjeden. Forel¿pige<br />
meddelelser synes Πtyde pΠat slike<br />
medikamenter ogsŒ kan v¾re nyttig for<br />
kvinner. Selve problemet med t¿rrhet i<br />
skjeden kan l¿ses praktisk ved Œ bruke<br />
spesielle glidemidler. Disse b¿r ikke<br />
inneholde lokalirriterende stoffer som<br />
parfyme etc fordi man da lett fŒr aller-<br />
ORGASMEFORSTYRRELSER<br />
Med dette forstŒs sviktende eller manglende<br />
evne til Œ fŒ Òutl¿sningÓ eller den<br />
maksimale lystopplevelse ved <strong>seks</strong>ualiteten.<br />
Orgasme er en psykogen opplevelse<br />
og er knyttet til hjernebark og<br />
storehjernen i sentralnervesystemet.<br />
Orgasme er derfor f¿rst og fremst betinget<br />
av en velfungerende storehjerne og er<br />
bakgrunn for spissformuleringen om at<br />
Ò<strong>seks</strong>ualorganene sitter mellom ¿reneÓ.<br />
Den <strong>seks</strong>uelle opphisselse blir gjerne<br />
giske reaksjoner fra slimhinnene.<br />
Surhetsgraden i glidemidlene b¿r ogsŒ<br />
v¾re lav for ikke Œ ¿delegge det normale<br />
milj¿ i skjeden. Spesiallagde glidemidler<br />
kan kj¿pes pŒ apotek.<br />
definert i forskjellige nivŒer eller platŒer<br />
hvor orgasmen er den h¿yeste. Orgasme<br />
er avhengig av en rekke innkommende<br />
impulser: BŒde sanseinntrykk fra<br />
kj¿nnsorganene og syn, lukt, smak og<br />
h¿rsel spiller en viktig rolle.<br />
Hos menn er orgasme i stor grad<br />
avhengig av stimuli fra kj¿nnsorganene.<br />
Orgasme er ogsΠnesten alltid ledsaget<br />
av samtidig s¾dutl¿sning (ejakulasjon).<br />
17
Kvinner er ogsΠsom regel avhengig av<br />
f¿le-impulser fra kj¿nnsorganene for Œ<br />
fΠorgasme. Spesielt stimulasjon av<br />
klitoris eller fremre vegg av skjeden gir<br />
orgasmeopplevelser. Imidlertid kan<br />
kvinner ogsΠfΠorgasme ved stimulasjon<br />
dypt i skjeden, eventuelt uten<br />
stimulasjon av kj¿nnsorganene i det<br />
hele. Flere kvinner kan berette om<br />
orgasmeopplevelse ved ber¿ring av<br />
andre deler av kroppen eller bare ved<br />
fantasier. Dette gjelder nok ogsΠtil en<br />
viss grad menn jfr nattlige utt¿mmelser<br />
i forbindelse med dr¿mmer med lystopplevelser.<br />
Kvinner kan ogsΠfΠflere<br />
orgasmer i serier under samme samleiet,<br />
mens menn som regel mŒ ha pause pŒ<br />
flere minutter, kanskje timer f¿r de igjen<br />
kan ha samme opplevelse.<br />
I det hele synes kvinner Œ v¾re menn<br />
overlegne og ha flere fordeler nŒr det<br />
gjelder evnen til denne spesielle<br />
18<br />
lystopplevelse. Dette har ogsΠbetydning<br />
nŒr man skal fors¿ke Œ behandle<br />
orgasme-forstyrrelser.<br />
Fra enkelte hold er det hevdet at<br />
bekkenbunnen og dens muskler har stor<br />
betydning for kvinners orgasme. Det<br />
hevdes sŒgar at kvinner ikke oppnŒr<br />
orgasme uten at bekkenbunnens<br />
muskler er spesielt kraftige og under<br />
kontroll. Hvis dette var riktig, ville<br />
kvinner med skader i sentralnervesystemet<br />
og perifere nerver n¾rmest mŒtte<br />
oppgi muligheten til orgasme.<br />
Imidlertid er det en kjensgjerning at<br />
kvinner uten f¿lelser i bekkenbunnen,<br />
eller uten evne til rytmiske kontraksjoner<br />
i bekkenbunnsmuskulaturen, likefullt<br />
kan oppnŒ utl¿sning.<br />
Rytmiske kontraksjoner i bekkenbunnen<br />
og s¾dutl¿sning er en bestemt refleks<br />
som vanligvis forekommer samtidig<br />
med orgasme, men er ikke lik orgasme.<br />
Det mΠigjen understrekes at orgasme er<br />
en psykologisk opplevelse og sitter i<br />
storehjernen.<br />
Forstyrrelser i orgasmeopplevelsen er<br />
sv¾rt ofte av psykogen natur. Har man<br />
manglende trang til <strong>seks</strong>uell aktivitet,<br />
(libidoforstyrrelser) er det klart at man<br />
ogsΠhar orgasmeproblemer. Videre vil<br />
skader av perifere nerver med manglende<br />
f¿lelser i kj¿nnsorganene gi<br />
samme problem. Dette er spesielt<br />
vanskelig for menn. Endelig vil alle<br />
sykdommer som forstyrrer ledningen av<br />
f¿leimpulser fra forskjellige steder i<br />
kroppen inn i sentralnervesystemet gi<br />
samme symptom. Dette vil si at alle<br />
sykdommer i sentralnervesystemet i<br />
prinsippet kan gi orgasmeproblemer.<br />
Spesielt utsatt er pasienter med<br />
komplett ryggmargsskade.<br />
Behandling<br />
Det er ofte sv¾rt vanskelig Œ behandle<br />
en eventuell tilgrunnliggende sykdom<br />
som gir orgasmeforstyrrelser. I stor<br />
grad mΠman basere seg pΠat pasienten<br />
mŒ l¾res mer om mulighetene til Œ<br />
oppleve <strong>seks</strong>uell lyst fra hele kroppen<br />
og ikke bare fra kj¿nnsorganene. Som<br />
nevnt ovenfor har kvinner ofte fordeler.<br />
Erogene soner man tidligere ikke har<br />
oppdaget, mΠutforskes. Alternativ<br />
<strong>seks</strong>uell praksis mŒ kanskje fors¿kes.<br />
Det finnes en rekke mekaniske hjelpemidler<br />
som gir ¿kt <strong>seks</strong>uell stimulering.<br />
Spesielt gjelder dette vibratorer som i<br />
det vesentlige er konstruert for innf¿ring<br />
i kvinnens skjede men som ogsŒ<br />
kan ha betydning for menn (se senere<br />
under behandling av ejakulasjonsproblemer).<br />
Andre mer sofistikerte instrumenter<br />
finnes ogsŒ (elektriske tunger etc). OgsŒ<br />
de er spesielt beregnet pΠkvinner. For<br />
pasienter med spesielle sykdommer i<br />
nervesystemet, kan slike hjelpemidler<br />
v¾re sv¾rt nyttige.<br />
HVA KAN GJ¯RES?<br />
Utforske erogene soner<br />
OppnŒ ¿kt <strong>seks</strong>uell stimulering ved<br />
hjelp av mekaniske hjelpemidler<br />
19
EJAKULASJONSFORSTYRRELSER<br />
Problemer med ejakulasjon eller s¾dutl¿sningen<br />
er naturlig nok et mannlig<br />
problem. S¾dutl¿sningen skjer nesten<br />
alltid samtidig med orgasmeopplevelsen.<br />
De to fenomener er likevel ikke det<br />
samme. Man kan godt bŒde pŒ kunstig<br />
og naturlig mŒte fremkalle en s¾dutl¿sning<br />
uten at det samtidig foreligger en<br />
orgasme. S¾dutl¿sningen bestŒr egentlig<br />
av to fenomener:<br />
F¿rst skjer en utpresning av s¾dceller og<br />
s¾dv¾ske fra s¾dlederne og ut i urinr¿ret<br />
i h¿yde med mannens prostatakjertel.<br />
Dette kalles emisjonen og er styrt<br />
av det sympatiske nervesystem.<br />
Den egentlige ejakulasjonen er kontraksjon<br />
av vanlige tverrstripede skjelettmuskler<br />
som ligger langs urinr¿ret. Disse<br />
kontraksjonene presser s¾den ut i kraftige<br />
st¿t. Denne egentlige ejakulasjonen er<br />
styrt via de samme nerver som styrer<br />
andre tverrstripede viljekontrollerte<br />
muskler i bekkenbunnen.<br />
Ejakulasjonsforstyrrelser kan ha mange<br />
forskjellige Œrsaker og v¾re av forskjellige<br />
typer:<br />
Sparsomt (manglende)<br />
ejakulat<br />
Enkelte menn har dŒrlig produksjon<br />
bŒde av s¾dceller og s¾dv¾ske. Dette<br />
kan v¾re en medf¿dt tilstand eventuelt<br />
forŒrsaket av hormonsvikt. Tilstanden er<br />
sjelden og kan bare diagnostiseres og<br />
behandles i sykehus hvor man har spesialkunnskap<br />
om mannlig ufruktbarhet.<br />
Tette sædledere<br />
Enkelte menn har medf¿dte tette eller<br />
nesten tette s¾dledere. Eventuelt kan<br />
20<br />
s¾dlederne tettes ved senere skader eller<br />
infeksjoner. Dette f¿rer til at s¾den som<br />
produseres, ikke kan komme ut.<br />
Mikrokirurgiske teknikker er utviklet slik<br />
at denne type forstyrrelser kan rettes pŒ.<br />
For tidlig ejakulasjon<br />
(ejaculatio præcox)<br />
Dette er den unge mannens fortvilelse og<br />
plage. rsaken er nesten utelukkende av<br />
psykogen natur, og betyr at den <strong>seks</strong>uelle<br />
opphisselse nŒr toppunktet unaturlig<br />
raskt. Behandlingen er teknikker l¾rt fra<br />
adferdspsykologien. Man fors¿ker Œ<br />
stimulere inntil nesten orgasme for sŒ Œ<br />
stoppe. Dette gjentas mange ganger i hŒp<br />
om at den stadige stimulasjonen forlenger<br />
tiden f¿r utl¿sningen kommer (Òstartog<br />
stopp-teknikkerÓ).<br />
Enkelte medikamenter som brukes til Œ<br />
behandle depresjoner, kan effektivt<br />
forlenge tiden f¿r ejakulasjon inntrer.<br />
Dette kan utnyttes som behandling ved<br />
for tidlig s¾dutl¿sning.<br />
Det er ting som tyder pΠat enkelte<br />
sykdommer i sentralnervesystemet samt<br />
irritasjonstilstander i prostata og s¾dbl¾rer<br />
(betennelse) ogsΠkan gi plager<br />
med for tidlig ejakulasjon.<br />
Retrograd ejakulasjon<br />
Dette betyr at s¾den ikke t¿mmes ut<br />
gjennom urinr¿ret men inn i bl¾ren.<br />
S¾dlederne munner i urinr¿ret like under<br />
bl¾ren. For at s¾den skal kunne presses<br />
utover i urinr¿ret, mŒ Œpningen inn mot<br />
bl¾ren lukkes. Dette skjer ved en meget<br />
effektiv refleks som kontraherer muskler<br />
like under bl¾rebunnen. Denne refleksen<br />
kan skades, dels ved at nervene som styrer<br />
den er ¿delagt eller ved operative inngrep<br />
pŒ bl¾rebunnen (prostataoperasjoner). Det<br />
er meget vanskelig Πrette pΠdenne feilen,<br />
selv om det finnes operative teknikker som<br />
kan bedre tilstanden. Pasienter vil oppleve<br />
at s¾dutl¿sninger er Òt¿rrÓ, og at det er<br />
klumper med s¾d i urinen etter samleiet.<br />
Forstyrret<br />
ejakulasjonsrefleks<br />
S¾dutl¿sningen er avhengig av perifere<br />
never som gŒr til og kommer fra ryggmargen.<br />
Dette skjer i et langt omrŒde fra<br />
nedre del av brystmargen til korsbensmargen<br />
(TH10 -S2 ). Alle sykdommer og<br />
skader som rammer nerver og ryggmarg i<br />
dette forholdsvis store omrŒdet kan gi<br />
ejakulasjonsforstyrrelser. Det samme gjelder<br />
sykdommer og skader som rammer<br />
forbindelsene mellom dette omrŒdet og<br />
storehjernen. Igjen er det pasienter med<br />
ryggmargsskader og sykdommer i de<br />
perifere nerver (sukkersyke, alkohol) som<br />
er mest utsatt.<br />
Videre finnes det ogsΠher en psykogen<br />
blokkering av refleksen. Blokkeringen har<br />
de samme Œrsaker som kan listes opp for<br />
libido- og orgasme-forstyrrelser.<br />
Ejakulasjon hos kvinner<br />
OgsΠhos kvinner skjer det under orgasme<br />
kontraksjon av de tverrstripede<br />
muskler i bekkenbunnen. Hos enkelte<br />
kvinner f¿rer dette til at det kan sprute ut<br />
v¾ske fra urinr¿rsŒpningen. De fleste<br />
kvinner oppfatter dette som urinlekkasje<br />
og synes det er pinlig. Som regel vil de<br />
s¿ke lege fordi de mener at de lekker fra<br />
urinbl¾ren.<br />
Dette kan selvf¿lgelig ogsŒ v¾re<br />
tilfelle hos enkelte med dŒrlig lukkeme-<br />
kanisme i urinr¿ret under en kraftig<br />
trykkstigning i bukhulen. Likevel skal<br />
man v¾re oppmerksom pŒ at kvinner<br />
altsŒ ogsŒ kan ÒejakulereÓ. Dette er ingen<br />
sykdom. Kvinner kan beroliges og<br />
forklares<br />
at dette er et helt spesielt uttrykk for<br />
deres <strong>seks</strong>ualitet som de ikke beh¿ver Œ<br />
skamme seg over.<br />
Behandling<br />
Ejakulasjonsforstyrrelser beh¿ver ikke Œ<br />
¿delegge et vanlig <strong>seks</strong>ualliv. Man kan ha<br />
ereksjon og orgasme uten Πha ejakulasjon.<br />
Behandling er egentlig bare aktuell i<br />
de tilfeller hvor pasienten ¿nsker barn.<br />
Problemet er da Œ lage en kunstig s¾dutl¿sning<br />
slik at man kan fŒ samlet s¾d til<br />
kunstig inseminasjon pΠpasientens partner.<br />
Slik kunstig ejakulasjon kan skje pŒ<br />
forskjellig mŒte:<br />
1. Den enkleste og den mest effektive<br />
mŒte er Œ bruke en kraftig vibrator.<br />
Vibratoren mΠgi ganske store utslag,<br />
og man bruker en frekvens pΠca 80<br />
svingninger pr sek. Vibratoren plasseres<br />
pŒ det mest ¿mfintlige sted pŒ<br />
penis, det vil si ved hodet pΠundersiden<br />
av skaftet. Forutsatt at de<br />
perifere nerver ikke er skadet, vil en<br />
vibrering pΠinntil 3 ganger 3 minutter<br />
med korte pauser f¿re til ejakulasjon.<br />
2. Fra husdyravlen er teknikken med<br />
elektro-ejakulasjon innf¿rt. Man stimulerer<br />
med elektroder til behandlerens<br />
pekefinger eller en stiv elektrode<br />
innf¿rt i endetarmen. Man pr¿ver Œ<br />
stimulerer mot s¾dbl¾rene og ¿ke<br />
str¿mstyrken inntil ejakulasjon inntrer.<br />
Metoden er smertefull slik at man<br />
eventuelt mŒ bruke full bed¿velse.<br />
21
3. Det er mulig Πinjisere enkelte medikamenter<br />
inn i ryggmargskanalen.<br />
Disse medikamentene (cholinesterasehemmere)<br />
vil kunne utl¿se en<br />
ejakulasjon. De har en god del bivirkninger,<br />
bl. a. kan det inntre kraftig<br />
blodtrykkstigning. Denne metoden er<br />
derfor stort sett forlatt.<br />
INFERTILITET (barnløshet)<br />
Barnl¿shet er strengt tatt ikke en <strong>seks</strong>ualfunksjonsforstyrrelse.<br />
Det er likevel<br />
klart at ereksjons- og ejakulasjonsforstyrrelser<br />
f¿rer til mannlig ufruktbarhet.<br />
Det samme kan v¾re tilfelle hos<br />
kvinner som fŒr t¿rrhet i skjeden og<br />
smerter ved samleie (vaginisme). Videre<br />
kan en psykogent betinget ufruktbarhet<br />
oppstΠved redsel for komplikasjoner i<br />
egen sykdom under graviditet og f¿dsel<br />
eller redsel for arvelighet og overf¿rbarhet<br />
av egne sykdommer.<br />
Hormonelle forstyrrelser og forstyrrelser<br />
i selve reproduksjonsorganene ligger<br />
utenfor rammen av denne framstilling.<br />
Ufruktbarhet pga manglende ejakulasjon<br />
eller forstyrret ejakulasjonsrefleks<br />
er et spesialproblem. Kunstig ejakulasjon<br />
kan fremkalles hos mannen slik<br />
som nevnt ovenfor. S¾den blir umiddelbart<br />
overf¿rt til skjeden eller livmorhalsen<br />
hos partneren. Denne prosedyren<br />
foregŒr vanligst i sykehus og er psykisk<br />
stressende for kvinnen. Antall graviditeter<br />
blir derfor forholdsvis fΠi forhold til<br />
antall inseminasjonsfors¿k. Best er Œ la<br />
paret fors¿ke samme teknikk pŒ egenhŒnd<br />
hjemme. De mΠda utstyres med<br />
en vibrator som er kraftig nok til at den<br />
kunstige ejakulasjonen kan utl¿ses, og<br />
paret kan sŒ anbringe s¾den i skjeden.<br />
22<br />
Fordi dette er en mer lystbetont prosedyre,<br />
ser det ut til at resultatene hva<br />
angŒr graviditeter er bedre.<br />
Invitrofertilisering (Òpr¿ver¿rsmetodenÓ)<br />
kan ogsΠhjelpe pasienter<br />
med disse problemer. Her tas ut egg fra<br />
moren og s¾d fra faren, egget befruktes<br />
i Òpr¿ver¿retÓ og settes sŒ inn i moren.<br />
Denne metoden bedrer mulighetene for<br />
graviditet hos denne type pasienter<br />
betydelig. Hos noen menn er antallet<br />
s¾dceller meget lavt eller kvaliteten av<br />
s¾den pŒ andre mŒter spesielt dŒrlig. I<br />
slike tilfeller kan en enkelt s¾dcelle<br />
plukkes ut av behandleren og direkte<br />
spr¿ytes inn i egget.<br />
Denne metoden kan ytterligere utvikles<br />
ved at man tar ut s¾dceller direkte fra<br />
testikler eller bi-testikler hos mannen og<br />
sŒ f¿re disse inn i egget. Enkelte sider<br />
av disse teknikker er forel¿pig ikke fullt<br />
utpr¿vet og derfor heller ikke tillatt i<br />
alle varianter i Norge.<br />
HVA KAN GJ¯RES?<br />
Kunstig seduthenting<br />
Kunstig befruktning<br />
ETTERORD<br />
Denne boken er altfor kort til Πgi en<br />
fullstendig oversikt over alle sider ved<br />
de organiske forstyrrelser av <strong>seks</strong>ualfunksjonene.<br />
Jeg hŒper likevel at noen<br />
fΠviktige poenger er kommet frem:<br />
Seksualfunksjonsforstyrrelser er forholdsvis<br />
vanlig ved mange organiske<br />
eller legemlige sykdommer.<br />
Forstyrrelser i <strong>seks</strong>ualfunksjonen er like<br />
viktige som andre symptomer fremkalt<br />
av sykdom. De skal unders¿kes og<br />
behandles.<br />
Den enkelte pasient mΠpresentere sine<br />
problemer og ikke gΠΠgruble pΠdem<br />
eller b¾re dem for seg selv. Heldigvis<br />
er det en utvikling i tiden at <strong>seks</strong>ualproblemer<br />
ikke er like tabubelagt som<br />
tidligere.<br />
Det er viktig for leger og andre helsearbeidere<br />
ΠfΠvite om forstyrrelser i<br />
<strong>seks</strong>ualfunksjonene. Dette bŒde fordi<br />
slike symptomer kan gi holdepunkter<br />
for riktig diagnostikk og behandling<br />
av en underliggende sykdom, og<br />
fordi forstyrrelsene kan v¾re uttrykk<br />
for bivirkninger av igangv¾rende<br />
behandling.<br />
Jeg hŒper ogsŒ at boken har vist at det<br />
finnes en rekke hjelpemidler og praktiske<br />
behandlinger for <strong>seks</strong>ualforstyrrelser<br />
- ogsΠder hvor selve<br />
grunnsykdommen ikke kan<br />
behandles. Helsearbeidere har<br />
plikt til Πhjelpe sine pasienter<br />
med slike symptomer. Pasientene<br />
skal ikke overlates til postordremarkedets<br />
lurendreiere.<br />
Ved enkelte nevrologiske sykdommer<br />
og skader har barnl¿shet v¾rt et av de<br />
store problemene. Fysisk funksjonshemmede<br />
diskrimineres offisielt ikke i<br />
forbindelse med adopsjonss¿knader,<br />
men praksis viser noe annet. Det er<br />
derfor viktig Œ gj¿re disse gruppene<br />
oppmerksomme pΠat de kanskje kan<br />
hjelpes til ΠfΠbarn ved metoder som<br />
bare for fŒ Œr siden var ukjente.<br />
Endelig hŒper jeg at boken kan bidra til<br />
at <strong>seks</strong>ualfunksjonsforstyrrelser kan bli<br />
oppdaget, unders¿kt og behandlet av<br />
leger som steller med vanlige organiske<br />
sykdommer. Langvarige <strong>seks</strong>ualproblemer<br />
f¿rer naturlig nok med seg psykiske<br />
vansker, mens de i utgangspunktet<br />
ikke beh¿ver Œ v¾re forŒrsaket av slike.<br />
Likevel bidrar ogsΠpsykiske vansker<br />
slik at forstyrrelser i <strong>seks</strong>ualfunksjonene<br />
ofte har mange Œrsaker.<br />
HVA GJORDE DE I<br />
STEINALDEREN?<br />
HI<br />
HI<br />
23
Change language