Vi følger et tre i fire årstider - Universitetet i Oslo

April:
Utstyr: Ta med
en vedkubbe. Hvitt papir,
tape og fettstifter. Malbimd eller
snor.
Samtale under trekronen: Emne er mest
vinter og treet om vinteren.
Begrepslrering.
Hvordan ser et tre
ut? Tegn treet i treboka.
'. Hva heter de enkelte
delene? Stikkord: rot,
stamme,greiner. Skriv
navnet po. de enkelte delene
av treet. Ytterst pa greinene er knopper
som skal bli blomster og blad. Rota
holder treet fast. F¢lg rota utfra
trestammen og se hvordan den greiner
seg ut og forsvinner ned i jorda. Let
etter gamle blad po. bakken og se po.
formen. Ta med et blad tilbake til skolen.
Hva bestar en stamme av? Ved, bark. Se
pa vedkubben. Veden er egentlig masse
tynne r¢r som det gar vann og saft i .
Nesten som blodarer! Denne saften
kaller vi sevje. Barken er som et hudlag
utenpa som skal beskytte
disse r¢rene. Forskjellige treslag har
forskjellig bark. Ta et hvitt ark og fest
det med tape til trestammen. Gni sakte
medjlatsiden av fettstiftene, alitid i samme
retning. Da dannes det et avtrykk av
barken. Skriv bark.
Bruk et malMnd eller snor til a nuile
hvor tykk stammen er. Skriv det i boka.
Hvordan er det ute om vinteren?
Stikkord, kaldt, sn¢, is (frosset vann). Snakk
om hvor mye kiter man ma ha pal
-Hva er det som skjer nar varen kommer?
Det blir varmere, sn¢en smelter, og plantene
blir gr¢nne. Det f¢rste tegnet er at knoppene
ytterst pa greinene begynner a svulme opp og
vokse. Snakk om og beskriv omgivelsene.
- Sta under greinene. Se opp mot himmelen.
Det er lett a se himmelen nar trreme ikke har
blad.
- Pa skolen etterpa: La elevene fa en bok eller
plansje med aile lands jlagg. Finn et jlagg
som har et l¢nneblad og skriv navnet po.
dette landet i treboka. (Canada).
Fellesoppgave pa skolen: Lag et stort bilde
av l¢nnetreet om vinteren. Tegn, mal, bruk
stoffellerfllt eller andre materialer.

FAKTARUTE APRIL:
ARTENL0NN:
Var vanlige 1\.Jjnn heter egentlig spissl0nn (Acer platanoides). For a forenkle dette arbeidsopplegget
kalles den her konsekvent bare 10nn. Den er viltvoksende pa 0stlandet og S0rlandet. L0nnetrrer pa
over 20 m h0yde er vanlige og stammene kan fa en omkrets pa
4-5 m. En annen art som ofte plantes er platanl0nn (Acer pseudoplatanus). Den komrner egentlig
fra fjellskogene i Alpene. Den trives godt hos OSS og sprer seg lett.
NORSK OG BOTANISK NAVN:
Planter har et norsk og et botanisk navn. Det botaniske navnet pa 10nn er Acer platanoides. Dette
er pa latin og kan brukes over hele verden. Acer er slektsnavnet, og det finnes mange arter av 10nn
som aIle heter Acer. Platanoides er artsnavnet, og det finnes kun en art i verden som heter A'cer
platanoides. De botaniske navnene betyr ofte noe, i dette tilfelle betyr Acer skarp eller bitter.
Platanoides betyr med platanlignende blad. Platan vokser bl.a. ved Middelhavet og har nesten
samme form pa bladene som var 10nn.
OPPBYGGING AVETTRE:
Rot: Roten suger opp vann og mineraler. Et tre trenger mineraler, som feks. nitrogen, fosfor og
magnesium, for a vokse. Rotspissene er dekket av sma har som gir rota st0rre flate til a suge vann
med. Noen planter har lange r0tter som gar dypt ned i jordlagene. De klarer seg bra selv ved t0rke
i lang tid.
Stamme: Trrerne har som andre planter en stengel. Pa et tre er denne stengelen ekstra tykk, bygget
opp av ved og kalles stamme. I stammen er det tett med en slags r0r som ligner pa suger0r. Gjennom
disse r0rene transporteres vann og nreringsstoffer. Det fins forskjellige slags r0r. Ytterst spinkle
silr0r (phloem) som frakter sukkerrikt vann, lenger inne kraftigere vannr0r (xylem) som transporterer
bare vann. Bade stamme og greiner er bygget opp av kraftige vedceller. Barken beskytter veden, og
hindrer at treet t0rker.
Blad: Blad kan ha mange forskjellige former. De kan f eks. vrere handflikete som hos 10nn. Nervene
i 10nnebladet sprer seg ut som fingrene pa en hand. Andre trrer har runde blad, feks osp, langsmale
som hos pil eller sammensatte som hos rogn og ask. Bladene vokser i bestemte m0nstre for asikre
• at hvert blad far nok sollys.
'.

Mai:
Utstyr: Ta med handluper av en type som er enkle a bruke for elevene.
Samtale under trekronen: Emnet er mest varen, naturen som vakner tilliv, treet om varen,
begrepsinnlrering, blomstring og blomstens oppgave.
Hva harforandret seg siden sist dere var ved treet? Sn0 og is har smeltet. Det har blitt
varmere, og vi har ikke sa mye klrer pa oss. Dagene er lengre. Treet har fatt blad.
Repeter, rot, stamme, greiner og knoppeJ; og hva som er oppgaven til rota og stammen.
Knoppene har na utviklet seg til blad og blomster.
Bladene er sma og lysegr0nne. De blir st0rre og m0rkere etterhvert. Tegn et blad. Legg
merke til nervene i bladet som gar utfra et punkt. Tegn dem og skriv nerver. Nervene er
ogsa r0r som det gar vann og saft i, sevje.
Nar det er var, far fuglene make og unger. Forklar ordet make. Mange fugler synger for a
skaffe seg en make. Veer musestille og hf/Jr om dere kan hf/Jre fuglesang. Pa bakken spaserer
trosten rundt og finner mat til ungene. Ff/Jlg med og se om dere kan se hvor den har reiret
silt.
Blomstene er ogsa
lysegr0nne og ganske sma. De
sitter mange sammen i en liten
bukett. Ta en blomst og studer
den nf/Jye. Bruk lupene.
Blomstens oppgave er a lage
en frukt med fr0 som kan bli
til et nytt 10nnetre. En blomst
er bade hunn og hann (gutt og
jente) samtidig. Den hannlige
delen kalles pollenbrerere
(st0vbrerere) og den hunnlige
delen fruktemne. For at det
skal bli et fr0 rna pollen fra
pollenbrererne komme til
fruktemnet. L0nneblomsten
trenger hjelp av insekter for a
fa det til. Blomsten lokker til
seg insektene med nektar
(honning). Den finnes i en
liten gr0nn skive midt i
blomsten, og insektene er
ivrige til a suge den opp.
Samtidig drysser pollen pa
fruktemnet. Tegn en blomst.
Hvor mange pollenbeerere har
den? (8) Hvor mange
fruktemner? (1)
Nektaren gj0r at 10nneblomsten smaker litt S0tt. Den som har lyst kan smake! I gamle dager
fikk ikke barna sa mye sukkert0y, og mange syntes det var godt a suge pa en 10nneblomst.
Det er nektaren som gir den s0te smaken. Skriv nektar.
Fellesoppgave pa skolen: Lag et stort bilde av If/Jnnetreet om varen.

Juni:
Samtale under trekronen: Emnet er mest sommer, blad, begrepsinnlæring, fotosyntese, planter
gir mat og oksygen som vi puster inn.
Hva har skjedd siden sist dere var ved treet? Våren har blitt til sonuner. Det har blitt
varmere og lysere. Vi har på mye mindre klær enn første gang vi var der. Naturen har blitt
helt grønn. Bladene på treet har blitt større og mørkere grønne. Se opp mot himmelen. Treet
har så mange store blader at det er ganske tett!
Lytt etter fuglesang og se om dere serfugler rundt dere. Kan dere se noen fugleunger?
Repeter alle ordene som beskriver treet og oppgaven til hver av delene: rot, stamme,
greiner, blomst.
Ta et bladfra treet. Det er grønt. Se dere rundt og se på plantene rundt dere. De har også
grønne blad. Bladene inneholder et grønt fargestoff som gjør at de er grønne. Fargestoffet i
bladene heter klorofyll. Alle farger i naturen skyldes fargestoffer som dyr og planter
inneholder. Klærne våre farges med fargestoffer slik at de får fine farger. Snakk om fargene
dere ser. Ta et grønt blad og gni mot et hvitt ark slik at dere får grønne merker på arket.
Skriv klorofyll.
Se på sola. Sola gjør at det er lyst selv når det er overskyet og vi ikke kan se den. Sola er
viktig for alt som lever på jorda. Uten sollys kunne ikke treet vokse. Tegn en sol, og skriv sol
ved siden av.
Snakk med elevene om hva de spiser. Hva spiser treet? Treet spiser plantesukker! Hvordan
får treet plantesukker? Treet lager plantesukker selv! Fordi treet har blader med klorofyll
kan det gjøre dette når det er lyst. (Hvis vi mennesker hadde vært grønne og inneholdt
klorofyll kunne vi også laget sukker inni oss. Men da hadde vi sett ganske rare ut!) Alle
grønne planter kan lage sin egen mat ved hjelp av sollyset.
Når bladene lager plantesukker, virker de nesten som en fabrikk! Resultatet er at trær og
andre planter vokser. Samtidig lager de masse mat som mennesker og dyr kan spise. Noe av
den maten smaker søtt, f.eks. frukt. I den maten som ikke smaker søtt er noe av sukkeret blitt
til andre stoffer. Snakk om matfra planter som elevene spiser: korn, poteter, frukt og
grønnsaker.
Snakk om luften rundt oss. Vi kan ikke se luften. Luften består av usynlige gasser. Hva
brukes luften til ? Luften inneholder det som vi trenger for å puste. Vi må puste for å leve.
Det vi puster inn heter oksygen, og det er helt nødvendig for at mennesker og dyr skal leve.
• Når plantene har fotosyntese er de grønne bladene en slags "fabrikker". Fabrikken får energi
fra sola og bruker gass fra lufta for å lage sukker og oksygen. Sola og plantene er helt
nødvendige for at mennesker og dyr kan puste og få mat å spise. Selv om vi også spiser mat
som konuner fra dyr, må dyra ha oksygen og mat fra planter. Det som skjer i "fabrikken" i
bladene, skjer i alle grønne planter, og kalles fotosyntese. De grønne plantene er helt
nødvendige for livet på jorda. Uten grønne planter hadde vi ikke hatt mat å spise eller
oksygen å puste inn.
Det vi puster ut er en gass vi ikke kan bruke. Den heter karbondioksid og er den samme
gassen som danner kullsyre i brus. Karbondioksid er et slags avfall fra kroppen vår. Hold
hånden litt foran munnen og kjenn at du puster ut. Selv om karbondioksid som vi puster ut
er usynlig, kan vi kjenne at det er der. Det flotte er at plantene tar det vi puster ut og bruker i
sin fabrikk i bladene. Det betyr at plantene også renser lufta for det vi ikke kan bruke, og
samtidig lager det vi trenger for å puste.

Faktarute ODl dyr som lever på og i trær
Et stort tre danner en liten egen verden. Der lever treet sitt liv, på treet lever andre planter og
sopp, og dyr av mange slag. Ofte er det et gjensidig nytteforhold mellom treet og planter,
sopp og dyr som lever på det, men planter, sopp og dyr kan også skade treet. Noen sopp
danner sopprot (mykorrhiza) på treet som gir bedre vekst, andre sopp danner råte som
gradvis får treet til å råtne. Noen insekter bestøver blomstene, andre suger saft fra bladene.
Larver gnager ganger i bladene og under barken. Noen insektlarver kan spise bladene helt
opp også! Fugler spiser insekter og andre smådyr i trærne, og hos mange treslag, f.eks. rogn
og bærbusker, kan de bidra til å spre frøene ved at de spiser fruktene. Ekorn, mus og enkelte
fugler spiser også nøtter og hjelper derved til å spre slike frukter.
Litt om dyra som lever i trærne:
De fleste dyr som lever i trærne er små og hører med til de virvelløse dyra. De er ikke alltid
så lette å se. Ved å legge ut et laken under treet og slå på greinene med et kosteskaft vil noen
av dem falle ned. Da kan vi studere dem nærmere. Plukk dem opp i en lupeboks. Gjennom
forstørrelsesglasset i lokket er det da lett å studere dem nærmere.
De vanligste smådyra er insekter og insektlarver og edderkoppdyr. Larvene ligner som oftest
på mark. Mange insekter og edderkoppdyr legger egg forskjellige steder i trærne, ofte i
bladknoppene, under bladene eller under barken. Eggene utvikler seg til larver. Larvene
ligner som oftest på mark. Mange larver gnager ganger i blad og under bark, f. eks.
sommerfugllarver og larvene til barkbiller. Det er lettest å se gangene i bladene. De ser ut
som tegninger på bladet.
Insekter har som oftest avlang kropp og vinger og 6 bein. Det finnes utrolig mange
forskjellige grupper og arter.
Edderkoppdyr har ikke vinger. De har åtte bein og kroppen er ofte rund. Noen vanlige
edderkoppdyr er edderkopper, midd, vevkjerringer.
Fugler: Mange småfugler bygger reir i trærne, og hvis vi er heldige kan vi se og høre dem.
Det er lettest å oppdage reirene når det ikke er blad på trærne. Noen fugler (bl.a. hakkespett
og ugler) kan ha reir inni trærne i små huler i veden. De fleste vi ser bygger seg reir på
greinene. De samler kvister, gras og mose og forer reiret med dun fra sin egen kropp. Eggene
er små og fargen varier. Noen ganger finner vi rester etter egg eller fuglereir på bakken under
trærne. Noen vanlige fugler som bygger reir i trærne er trost, bokfink, mange meiser og
sangere. Også store fugler som skjære bygger reir i trærne. Et skjærereir er bygget opp av
store kvister og ligger ofte høyt oppe. Det er vanligvis lett å få øye på.
Om våren kan vi høre fuglesangen. Det er særlig hannene som synger. De gjør det for å
tiltrekke seg en make, og for å varsle andre fugler om at dette er deres område. Som oftest
velger fuglene seg et sted høyt oppe i et tre når de synger. Dette hører vi mest tidlig på
sommeren.
Fuglene spiser smådyr som lever i trærne. Bladlus, larver og andre småkryp er god mat for
mange fugler. Mange fugler, f.eks trost, stær, nøtteskrike, sidensvans og finker spiser også
frø, bær og nøtter. Derfor prØver mange å skremme bort fugler fra f.eks. bærbusker og
kirsebærtrær.
Det finnes også noen pattedyr som gjerne lever i trærne. De mest vanlige er mus og ekorn.
Ekorn kan lage seg et bol i trærne. Det er hjemmet til en ekornfamilie. Mår lever i trærne og
spiser bl.a. egg, fugleunger og ekorn. Musene lever på bakken, men får mat fra mange trær.
Pinnsvin trives best der det er godt med løvhauger på bakken der den kan lage seg et bol.

August:
Samtale under trekronen: Frø, frukt, frøspredning. Se hvordan frukten beveger seg når den
faller ned. Hvorfor frøet må bort fra treet. Se den nye planten som ligger klar inne i frukten. Lek
med lønneneser.
Se på bakken under lønnen. Der finner dere ganske sikkert noen av fruktene til lønnetreet.
De sitter to og to sammen og vi kaller dem lønneneser. Snakk om grunnen til at de har fått
det navnet? Demonstrer hvordan vi kan feste dem på nesen og fortell om hvordan barn
alltid har lekt slik med dem. La dem sitte på til de faller av og se hvem som beholder sin
lengst.
..
Lønnenesene er fruktene til lønnetreet. Det betyr at de er barna til treet som kan bli til nye
trær. I mai så vi hvordan treet blomstret og hvordan insektene hjalp treet med å overføre
pollen slik at treet kunne få frukter. Snakk litt om dette og repeter.
Inni en frukt ligger det frø. Lønnen har ett frø inne i hver frukt. Frøet kan bli til et nytt
lønnetre. Ta en nese og åpne den og se på frøet som ligger der. Frøet ligger sammenrullet,
og vi kan brette det forsiktig ut og se at det har to små avlange blad. Tegn lønnenesen i
boka og tegn frØet inni.
Før frøet kan begynne å vokse opp til en ny plante, må det ligge på bakken en vinter. Først
neste vår kan det begynne å vokse. Frukten bør helst komme seg et stykke unna treet det
kommer fra, ellers vil det bli en hel skog under treet. Da vil alle skygge for hverandre, de vil
få for lite lys og vann, og ingen vil kunne vokse opp til et stort tre. Når det blåser løsner lett
noen av fruktene, og de snurrer rundt og rundt mens de faller mot bakken. Noen blir tatt av
vinden og ført med et stykke unna. Det er formen på nesen som gjør at de kan snurre rundt.
Prøv å kaste en nese opp i luften og se på hvordan den snurrer. Hvis det litt vind kan dere
ha konkurranse om å få nesen til å snurre lengst mulig av gårde.

•
FAKTARUTE AUGUST:
FRUKT OG FRø:
Frukten inneholder frøet, som igjen inneholder kimplanten. Frukten er en beholdere som beskytter
frøet og hjelper det med å spres. Forskjellige frukttyper har forskjellige spredningsmåter.
Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten. Frøet har et beskyttende
frøskall ytterst og inneholder et plantefoster (kime) og frøhvite. Frøhvite eret matlager til kimplanten,
næring til den nye spirende planten.
LØNNEFRUKTEN:
Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ner mot bakken.
Frukten er botanisk sett en spaltefrukt, som ved modningen deles i to enfrøede delfrukter, hver med
en vinge - den såkalte «nesen». Vingen er skjev og forsterket langs den ene kanten. Når delfrukten
løsner, begynner den å rotere i rasende fart og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett
ner under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktmessig å gro.
Alle frø kan ikke begynne å spire direkte. Mange trenger først en periode av kulde. Akkurat lønn er
et eksempel på dette. Frøene spirer først neste vår.

September:
Utstyr: plastpose, fargestifter
Samtale under trekronen: Mest om høst, høstfarger, hvorfor treet får høstfarger, bladene felles,
hvorfor bladene felles. Planter som vokser på trestammen og -greinene: moser, lav, sopp.
Se opp mot himmelen. Trekronen er fortsatt ganske tett av blader. Bladene er ikke bare
grønne lenger, men noen har blitt røde, gule, oransje og brune. Når bladene på trærne skifter
farge forbereder trærne seg til høsten. Se nede på bakken. Noen blader har falt ned. Let på
bakken og samle sammen fine blad som dere finner. Konkurrer om hvem som kan finne de
flotteste fargene. Tegn blad med høstfarga Ta med blad med høstfarger tilbake til skolen.
Legg dem i press og bruk dem til formingsaktiviteter senere, feks. til stofftrykk eller
overtrukket med kontaktpapir.
Høst: Hvordan er været? Hvor mye tøy har dere på? Sammenlign med i sommer. Høsten er
overgangen mellom sommer og vinter. Da blir det gradvis kaldere. Det kan også regne og
blåse ganske mye. Dagene er kortere. Bladene faller av trærne. Vi sier at trærne feller
bladene. Det betyr at bladene faller av trærne og er akkurat det samme ordet vi bruker når vi
sier at dere feller tenner. Da er det melketennene som faller ut. Når bladene felles forbereder
treet seg til vinteren.
Trærne forbereder seg til høsten på to måter: Bladene får høstfarger og bladene felles. Etterpå
står treet nakent og uten blader. Hvo/jor skjer dette? Når det blir kaldere og mørkere virker
det som et signal til treet om at vinteren nærmer seg. Om vinteren er det vanskeligere for
treet å skaffe seg vann, fordi vannet ofte er frosset til is og snø. Når treet ikke har blad, kan
det klare seg med mye mindre vann. Før bladene felles får de fine høstfarger. Det er fordi
treet suger i seg mye av den maten som finnes i bladene før de faller av, for å leve av om
vinteren og for å gjemme til neste vår. Den grønne fargen, klorofyllet, forsvinner fordi
klorofyllet blir til mindre deler som planten har nytte av. Da kommer andre farger til syne
som vi ikke kunne se mens bladene var grønne. Lønn er det treet som får de fineste
høstfargene.
De nyttige stoffene i bladene suges ned i rot og stamme gjennom de fine rØrene i veden. De
danner en saft som lagres om vinteren. Denne saften kaller vi sevje. Når våren kommer suges
sevjen opp i greinene og er med på å lage nye blad.
Fellesoppgave på skolen: Lag et stort bilde av lønnetreet om høsten. Kanskje dere kan bruke
blad som dere samler med dere?
- '. Det vokser ofte moser, lav og sopp på trestammene og greinene. Se om dere kan finne noen.
. Ta med noen prØver i en plastpose,
tørk dem og klistre dem opp på en av
tretegningene. Moser og laver ikke
snylteplanter, men bor bare på treet
der de får vann med regnet og har
fotosyntese selv. Mange sopp er
snylteplanter som bryter ned veden i
treet. Sopp har ikke klorofyll, og har
derfor ikke fotosyntese. De er
avhengig av å få mat fra andre planter
for å leve. Det finnes både skadelige
og nyttige sopp.

FAKTARUTE SEPTEMBER:
HØSTFARGER:
Når høsten nærmer seg, begynner bladfellende trær som lønn å danne et lag korkaktige celler tvers
gjennom bladstilkene. Til slutt avskjærer dette laget hvert blad fra resten av treet, så bladet dør og
faller av. Der bladstilken var festet til kvisten, blir det et arr. Før treet feller bladene, trekker det ut
alle stoffer som kan resirkuleres.
Bladene inneholder, foruten det grønne pigmentet klorofyll, også noen hjelpepigmenter. Deres
jobb er å samle opp ekstra lysenergi til fotosyntesen. Hjelpepigmentene omfatter karotener og
xantofyller, som er røde eller oransje, samt fykobiliner, som er brune. de sterke fargene til
hjelpepigmentene er i bladene om sommeren også, men er da dekket av det grønne klorofyllet. Om
høsten trekker treet klorofyllet ut av bladene for å bruke stoffene det er bygget opp av om igjen til
neste år. Da kommer høstfargene fram. Lønn er et av de trærne som har den mest fantastiske
fargeprakten.
sopp PÅ LØNNEBLADER:
Det er meget vanlig å se svarte flekker på blader av lønn. Barna kan sikkert lure på årsaken til dem.
De dannes aven liten sopp som heter lønnetjæreflekk (Rhytisma acerinum) som bare finnes på
lønneblader. Lønnen kan også få meldugg (Uncinula tulasnei) som er en sopp som danner grå
mugglignende overtrekk på bladene.
Flettemose (forstørret)
Generelt er det viktig å påpeke soppens viktige rolle i naturen. Blad og kvister faller ned fra trærne
hver høst. Vi skulle gå og vasse i meterhøye driver av blad om ikke sopp (og andre nedbrytere)
hadde hjulpet til med å bryte ned det døde materialet til stoffer som andre planter og dyr kan
nyttiggjøre seg.

Neste vår, i slutten av april:
Utstyr: trekubben, en tollekniv, liten klar plastpose og strikk.
Samtale under trekronen: Mest om sevjen som stiger, knopper som svulmer, og trærne som
våkner til nytt liv. Se på spirende lønneneser på plener og gressmatter. Mange frø har en hviletid.
Ung rot og blad.
Når våren kommer blir det varmere og mer lys. Da skjer det mye i naturen. Vi sier at naturen
våkner til nytt liv etter den lange vinteren. Snakk om de forandringene dere Sel:
Se på bakken under lønnen. Der finner dere lønneneser fra i fjor. De har ligget på bakken
hele vinteren og ventet på våren. Først etter at de har hatt kulde en lang stund kan de spire.
De står som oftest med vingen rettet rett opp, og er klar til å spire til en ny plante. Tegn
hvordan de står på bakken. Ta en nese og åpne forsiktig. Inni ligger en ny liten plante klar til'
å begynne livet. Brett den forsiktig ut. Hva ser dere? Tegn. Den har en kort stilk med to små
avlange blad og en rot. Rota finner veien ned i bakken og de to små bladene strekker seg opp
mot lyset.
Tafrem vedkubben. Se på de fine rørene i veden. Repeter hva de brukes til. I rØrene suges
det opp og ned vann og saft som er viktige for treet. Mat (sukker) som bladene har laget
mens det var sommer og sol, suges gjennom rØrene og lagres nede i rota til neste vår. Om
våren stiger sevja opp til greinene og knoppene og er med på å lage nye blad. Sevja er en saft
som smaker søtt fordi den inneholder plantesukker. Se ytterst på greinene. Der har knoppene
begynt å svulme opp. Snart kommer nye blad. Tegn en knopp. Skjær over en grein som er så
tykk som en voksen finger. Sett plastposen på og fest godt med strikk. I løpet av noen
minutter kan dere se at det pipler ut en klar saft. Det er sevje. La plastposen være til neste
dag. Da har det samlet seg ganske mye sevje i posen. Smak på sevjen. Den smaker litt søtt,
men ikke så veldig søtt. Man kan lage sirup av sevjen. Da må den koke inn til den blir en
seig væske, og da blir sukkersmaken sterkere.
Inne: Vis frem bildet av Canadas flagg. I Canada vokser det en slags lønn som ligner ganske
mye på vår lønn, men som kalles sukkerlønn. Det er den det er bilde av i det kanadiske
flagget. I Canada tapper de sevje fra sukkerlønnen om våren. Etter at den er tappet blir den
kokt inn for å få sterkere smak. Da blir sevjen tillønnesirup, "maple syrup". Den smaker søtt
og deilig! Vi kan kjøpe kanadisk lønnesirup i norske butikker også. Den smaker spesielt godt
på pannekaker.
Inne: Lag pannekaker etter oppskriften nedenfor. Dette er typiske kanadiske pannekaker som
fte spises til frokost. Det er bakepulver i røren så den trenger ikke å svelle så lenge. Husk
smØr i pannen ved steking. La hver pannekake bli 12-15 cm i diameter. Pannekakene blir
små og tykke. Ha en teskje lønnesirup på hver og kos dere! Tenk at sevje kan smake så godt!
Her har dere også beviset på at planter lager sin egen mat, plantesukker!
Avslutning:
Nå har det gått et helt år siden dere første gang begynte å arbeide med lønnetreet, og dette var
slutten. Heng alle de fire bildene klassen har laget ved siden av hverandre og ta en
oppsummeringsprat om livet året rundt i naturen og spesielt om lønnen.
Nå har dere fulgt dette treet i ett år. Har dere blitt glade i treet? Snakk omforholdet til dette
treet og trær i alminnelighet.
Ta vare på trærne. De er vakre og nyttige!

" La rØren stå noen minutter.
Ta smØr i pannen til første
pannekake, ikke senere. Stek
ved høy varme, skru så
varmen ned. Serveres med
lønnesirup. Velbekomme!
Oppskrift på Tante Pats
kanadiske pannekaker:
5 dl hvetemel
5 dl melk, gjerne sur
2 egg
2-4 ts hvetemel
l ss sukker
'12 ts salt
2-4 ss smeltet smØr

LITTERATUR:
Noen av bøkene er ikke lenger å få kjøpt i bokhandel, men kan lånes på biblioteket.
For elevene:
Berg, ø. 1996. Barnas bok om blomster og trær. - Damms norske naturhobby bøker.
Mange fine og enkle forsøk, f.eks. å lage bladskjeietter, å trylle bort det grønne fargestoffet, å
sette in bilder av familien på et avtrykk av årringer.
Burnie, D. 1995. Naturleksikon. - Aschehoug.
Dekker hele biologifaget, muligens best for eldre elever.
"'
Durrell, G. 1986. Naturboka. - Ekstrabokklubben.
Falck, B. m.fl. 1985. Barnas bok om trær. - Aventura Forlag.
Fitzsimons, C. 1996.50 naturprosjekter. Aktiviteter for barn. - 1.W. Cappelens Forlag als.
Meget gode beskrivelser på skapende aktiviteter. Eksempelvis bladsmykker, avtrykk av blader
og bark, dyrk et tre, livet i et tre og hvor høyt er et tre.
Gam1in, L. 1995. Trær. Utforsk trærne og deres blader, kongler og frø. - Damms
naturhåndbøker.
Joner, T. Bergli & Hovland, K. 1994. Natur. Barnas hobbybibliotek. - Forlaget
Allehånde als.
En bok som setter fantasien i gang. Dekker mange forskjellige materialer i naturen, trær er bare
en mindre del.
Karlsson, L. 1996. Tresus og bladbrus. - Tiden Norsk Forlag.
Trær i kunsten, leker med frukt og frø,
Lucht, 1. 1984. Trær i allslags vær - året rundt. - Bokklubbens Barn.
"", Petterson, R. Nygren, T. 1980. Skogen. - Fabritius Forlagshus.
For lærerne:
Berg, R., Fægri, K. & Ryvarden, L. 1989. Norges ville blomster - fra bier og blomster til frø
og frukt. - Aschehoug.
Greenoak, F. 1987. Trær. - Faktum Forlag als.
Høeg, O. A. 1976. Planter og tradisjon. - Universitetsforlaget.
Levemark, L. & Fresk, K. 1990. Biologiske eksperimenter. - Aventura Forlag.
Flere gode ideer til enkle forsøk, som hvordan blad svetter og blad råtner. Bare en liten del av
boken handler om trær.
Ryvarden, L. 1993. Norges planter. - 1.W. Cappelens Forlag.
Wischmann, F.(red.) 1986. Ville planter i Norge. - Det Beste als.