Samspill 2 - Bergen Næringsråd

temA: 

Ka ve’ vi 

med Bergen 

BS 2020 - HiStorien - Arven - Fremtiden 

www.bergen-chamber.no 

BerGen nÆrinGSrÅd // nr. 2 // 2011

mArit wArncKe 

Gløden må tilbake… 

For 10 år siden var Bergen Næringsråd initiativtaker til at prosjektet Bergenscenarier 2020 (BS 2020) ble satt 

i gang. Det skapte glød, optimisme og vilje til samhandling i hele regionen. 

I etterkant spratt det opp gode initiativ og konkrete tiltak. Alt fra VilVite og 

forskningsklynger til samarbeid om strategisk næringsplan og etableringen av BRB. 

Arven etter BS 2020 lever godt i regionen vår, og samarbeidsrelasjonene mellom 

akademia, politikk og næringsliv blir tettere for hvert år. 

I dette Samspill har vi sett på hva som skjedde med BS 2020, og hva som lever 

videre. Det er interessant lesning. Alle berømmer initiativet, tankene og prosjektene. 

Alle ånder fortsatt inn stimen av en god bølge, en entusiasme og en lyst til å ta det 

beste ut av tettere samarbeid. 

Å tenke langt er en del Bergen Næringsråd sin rolle. Det er også bakgrunnen for at 

vi sammen med Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Sparebanken Vest har 

gått inn i NHH sitt store satsingsprosjekt “Krise, omstilling og vekst”. Et av målene 

med prosjektet er å finne suksessfaktorene for rask og vellykket omstilling, basert på 

erfaring. 

Dette er en del av en langsiktig strategi. Gjennom pådriverrollen og eierskapet 

i BS 2020 arbeidet beslutningstakere fra våre største bedrifter, politisk ledelse 

og akademia sammen for å utvikle felles fremtidsbilder for regionen. Vi satte 

langsiktige mål for hav og kyst, for klima og for internasjonale relasjoner. Det 

medførte at vi var svært tidlig ute med å bygge gode samarbeidsfora med Kina. Vi 

var i front med å sette klimautfordringer på dagsorden, og vi tok initiativ til et felles 

rekrutteringsprosjekt for å sikre regionen de gode talentene. 

Alle disse satsingsområdene har vist seg å være riktige og faktisk mer aktuelle i dag 

enn noen trodde. NHH-prosjektet er en naturlig videreføring av de utfordringer og 

muligheter som BS 2020 løftet opp. Vi tror prosjektet vil gi nye innspill og bidra til 

gode og fremtidsrettede debatter, noen merkesteiner og et kart å styre etter. Når vi 

om å blø i kø... 

Næringsforeningene i Norge har kartlagt at det renner ut 10 mrd i køståing 

inn til våre storbyer hvert år. Vår bergenske del er på 3,7 mrd. I etterkant av 

medieoppslag om saken, både i BT, DN og NRKs debattprogram, ser vi at 

støtte til skinnegående transport i de større byene har kommet på agendaen i 

flere politiske partier. 

Vi har lenge etterlyst at Bybanen i Bergen er et fremtidsrettet prosjekt, at det 

Foto: AuDuN roe GrIMStAD 

denne gang gjør dette sammen med 

Stavanger, er det som en naturlig følge 

av våre felles utfordringer. Vestlandet 

er landets sterkeste næringsregion 

med verdensledende miljøer og 

kompetanse i næringer som energi, 

marin, maritim og reiseliv. Selv om 

vi er svært godt posisjonert i globale 

næringer, må vi handle mens vi har 

styringsfart for å tilpasse oss skiftende 

markeder og nye produkter. 

Fremtidig næringsutvikling er 

avhengig av økt kompetansekraft. 

Vi har store forventinger til at 

programmet “Krise, omstilling 

og vekst” skal hjelpe oss til å 

stake ut kursen mot fremtiden, 

som en naturlig oppfølger av 

BS 2020. Med fakta i bunn og i 

kombinasjon med erfaringer fra våre 

tillitsvalgte, våre 3000 medlemmer 

og våre 170 frivillige eksperter i 

våre ressursgrupper, skal funnene 

presenteres og settes til debatt på 

vår møteplass og i våre øvrige fora. 

Vi ønsker igjen å skape glød for 

ytterligere vekst på Vestlandet. 

bør opp på statens bord, og at det 

må følge penger med... 

Derfor er vi glad for at det snart 

er valg i Norge. Vi trenger et 

forpliktende svar på Bybanesatsing 

i klare ordelag og klingende mynt. 

Hvilket parti tør å trø til for et 

næringsliv som blør... 

BLi medLem Av 

BerGen nÆrinGSrÅd: 

På lag med dine 

egne interesser? 

Bli medlem i Bergen næringsråd! 

Se www.bergen-chamber.no 

for mer informasjon om 

medlemskap, eller send 

en mail til 

annelise@bergen-chamber.no. 

tips oss ! 

vi ønsker svært gjerne tips til 

Samspill. ta kontakt på følgende 

måter: 

e-post: 

jannecke@bergen-chamber.no 

tlf: Atle Kvamme, 55 55 39 26 

Jannecke Slettestøl, 55 55 39 03. 

Bergen næringsråd 

olav Kyrres gt. 11 

Postboks 843, 5807 Bergen 

telefon: 55 55 39 00 

Faks: 55 55 39 01 

nettside: www.bergen-chamber.no 

Ansvarlig red.: marit warncke 

red.: Atle Kvamme 

red. avsluttet: 17. februar 

Utforming og produksjon: 

Alf Gundersen AS 

tlf.: 55 30 11 00 

e-post: post@alfgundersen.no 

Trykkeri: Molvik Grafisk 

opplag: 18.950 

ved ettertrykk skal det henvises 

til kilde. 

Annonsesalg: Alf Gundersen AS 

tlf.: 55 30 11 00 

e-post: annonse@alfgundersen.no 

Forsidefoto: Bergenscenarier 2020 

tema: 

Ka ve’ vi 

med Bergen 

www.bergen-chamber.no 

BS2020 - HiStorien - arven - fremtiden 

BerGen nÆrinGSrÅd // nr. 2 // 2011 

Vi vokser og vokser... 

Befolkningsveksten er den fremste premissleverandøren for 

utvikling i bergensregionen. 

teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH 

det viktigste utgangspunktet 

Når vi i 2010 skal sikte fremover og prøve å si noe om hvordan 

bergensregionen ser ut i fremtiden, er det en vanskelig øvelse. På mange 

måter står vi foran den samme utfordringen som Bergenscenarier gjorde 

i 2003. 

Likevel er det et sentralt element som legger føringer for hvordan vi må 

tenke. Den fremskrevne befolkningsveksten for bergensregionen viser 

en forventet økning på 160 000 mennesker. Tilsvarende var økningen 

fra 1980 til 2010 på 80 000 mennesker. Dette vil i ytterligere grad 

forsterke de demografiske trendene som var synlige i 2003 

Kan bli enda flere 

Prognosen på 160 000 flere innbyggere tar utgangspunkt i SSB 

sin fremskriving for middels nasjonal vekst, som regnes som det 

mest sannsynlige utfallet. For utregningene gjøres det alternative 

forutsetninger for hver av de fire komponentene; fruktbarhet, levealder, 

innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring. En økning på 160 

000 personer betyr at regionen øker sin befolkning med 44 prosent i 

løpet av de neste 30 årene. Tas det høyde for en høyere nasjonal vekst 

anslås det at regionen kan ha ca. 580 000 innbyggere i 2040. 

Status quo – ikke nok 

En slik vekst i innbyggertallet får også store konsekvenser for resten 

av samfunnsstrukturen. Beregninger viser at veksten betyr 86 000 nye 

arbeidsplasser og 60-80 000 nye boliger og økning i antall personbiler 

uavhengig av kollektivtilbudet. Samtidig vet vi at det innenfor areal og 

infrastruktur er betydelige utfordringer for bergensregionen allerede i 

dag. Status quo er ikke tilstrekkelig for å bli fremtidens mest attraktive 

region. 

Stort etterspørselstreff 

Business Region Bergen gjennomførte i 2009 en analyse av 

næringslivets arealbehov. Samlet sett er det frem mot 2030 behov for 

6500-7500 daa brutto næringsareal, mens arealreserven innenfor de 

mest etterspurte områdene er på ca 3000 daa. Rapporten konkluderer 

med at dristige og langsiktige arealmessige beslutninger er viktige for 

regionens samlede utvikling. 

Bergen Tomteselskap sin 

boligstudie for 2010 av 

situasjonen i Bergen og de 

nærmeste omegnskommunene 

viser at boligmarkedet er preget 

av et betydelig etterspørselspress 

og estimerer at det er behov for 

en økning på 2 600 nye boliger 

per år for å møte den kortsiktige 

befolkningsveksten. 

En rapport fra 

Transportøkonomisk institutt 

viser en økning i biltrafikken i 

årene fremover, samtidig som 

det blir stadig tydeligere at mest 

mulig trafikk må ut av Bergen 

sentrum for å bedre luftkvaliteten. 

Det medfører et behov for 

tunge investeringer i vei- og 

KA Ve’ VI MeD BerGeN 

kollektivløsninger. 

tidkrevende prosesser 

Eksemplene innenfor areal 

og infrastruktur er bare noen 

av de områdene som vil 

oppleve økt press som følge av 

befolkningsveksten. Samtidig 

er det trolig her det er mest tid- 

og ressurskrevende å skape en 

infrastruktur og samfunnsramme 

som holder tritt med det vi 

allerede vet om fremtiden. En 

slik utvikling er nødvendig for 

at fremtiden først og fremst skal 

by på muligheter og ikke bare 

utfordringer. 

2 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL // 0211 3

KA Ve’ VI MeD BerGeN KA Ve’ VI MeD BerGeN 

2+2 = ? 

Våren 2003 tok Bergen Næringsråd initiativ til Bergenscenarier 

2020. er vi i 2011 nærmere den spenstige 

regionen, hvor 2+2 =5, eller er vi i ferd med å bli den 

tannløse regionen, hvor 2+2=3? 

teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH - Foto // BerGeNSceNArIer 2020 

tilbakeblikk 

For å vurdere hvilken region vi er i ferd med å nærme oss, må vi skru tiden 

tilbake til 2003 og se hva det var Bergensscenarier ønsket å oppnå da prosjektet 

ble startet for vel åtte år siden. Grunnidéen var å skue litt lengre frem i tid enn 

vanlig og på bakgrunn av ulike globale trender skape noen funderte spekulasjoner 

om hva som kunne skje med Bergen i et 15-20 års perspektiv. Sammen 

med Berrefjord og Thomassen og Bergen Næringsråd var en rekke bedrifter, 

organisasjoner og offentlige myndigheter med på laget. 

regional tankegang 

Prosjektets første fase varte frem til vinteren 2004 og hadde hovedfokus på å 

utvikle og formidle de to scenariene om den tannløse regionen (2+2=3) og den 

spenstige regionen (2+2=5). Geografisk hadde prosjektet en klar forankring i 

et regionalt perspektiv og definerte blant annet en bergenser som “et menneske 

som ønsker å leve lenge og vel i Bergen, med et bankende hjerte for Vest-Norge”. 

For å lage scenariene var det nødvendig å foreta sveip både bakover i tid, utover 

våre egne grenser og inn i oss selv. Etter å ha sporet opp røttene og identiteten til 

Steenstrup Stordrange DA - 

landsdekkende advokatfirma 

WWW.STEENSTRUP.NO 

Våre 25 advokater lokalisert 

i hjertet av Bergen tilbyr deg 

spesialkompetanse innenfor 

alle juridiske fagområder. 

Ta kontakt: 55 30 10 00 

Mer om oss på: 

www.steenstrup.no 

OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ 

byen, gjort et riss utover mot nasjonale 

og globale utviklingskrefter 

og lett frem viktige kjennetegn ved 

det bergenske, ble det presentert 

to ulike scenarier for hvordan 

regionen kunne utvikle seg. 

tannløs eller spenstig? 

Folk i Bergen var opptatt av hvilken 

ånd som rådet i byen. De to scenariene 

ble derfor bygget opp rundt 

denne drivkraften. Scenariene 

presenterte motsetninger innenfor 

en rekke områder som f.eks kortsiktighet 

versus langsiktighet og 

intoleranse versus generøsitet. 

På bakgrunn av disse motsetningene 

endte man til slutt opp med 

to mulige regioner. Den tannløse 

regionen symboliserer en by og region 

som har utviklet seg i negativ 

retning. Intoleranse, trangsynthet, 

kortsiktighet og egoisme medførte 

at næringslivet ble bygget ned, få 

tok sjansen på å starte egen virksomhet, 

anleggsarbeid stoppet opp 

og byen opplevde hjerneflukt. 

Den spenstige regionen utviklet i 

stikk motsatt retning. Toleranse, 

åpenhet, langsiktig og samarbeidsvilje 

førte til at næringslivet 

blomstret, gründerne strømmet til 

Bergen, fikk gode oppvekstvilkår 

og satte fokus på forskning og 

utdanning. 

FAKtA // KjerNeVerDIer 

Kjerneverdi 

Helsesterk 

Kunnskapsrik 

Kvalitetsbevisst 

Foretaksom 

Global 

Sentral 

Ledende 

Fra scenarie til stratregi 

I prosjektets fase 2 (2004-2005) 

startet arbeidet med å gå fra den 

scenariske innfallsvinkelen til å ta 

neste skritt. Fra scenarier til strategi 

og handling. Gjennom en omfattende 

prosess med bidrag fra en rekke 

arbeidsgrupper og workshops ble det 

identifisert syv kjerneverdier som 

kjennetegnet Den spenstige regionen. 

Hver av disse kjerneverdiene fikk sitt 

eget visjons- og innsatsområde. (Se 

faktaboks nedenfor) 

Konkretisering 

I fase 3 fra 2006 til 2008 ble BS 2020 

konkretisert ytterligere gjennom 

prosjektfokus på to områder: 

• Klima og bærekraft – en framtidsrettet 

tanke der regionen skulle være 

i front og skaffe seg fortrinn. 

• Rekruttering – Arbeidskraft var en 

knapphetsfaktor, og det var ønske om 

å finne felles grep for å rekruttere til 

regionen. 

I de neste artiklene skal vi ta for oss 

prosjekt både fra fase 2 og 3 og se 

hvor mye som ble realisert som en 

direkte eller indirekte følge av BS 

2020. 

visjons- og innsatsområde 

Livsfasene 

Kunnskapsgleden 

Kvalitetsopplevelsen 

Nytt entreprenørskap 

Asia-aksen 

Sanntidsregionen 

Hav, kyst, fjord og pol 

4 SAMSPILL // 0211 SAMSPILL // 0211 5 

Bergen_Naeringsrad_91x126_mar2011_utkast.indd 1 05.04.2011 13:26:34

Avlet mange 

prosjekttanker 

Alle innsatsområdene i BS2020 fikk en visjon og ble koblet 

med andre innsatsområder, aktører, aksjonspunkt 

og konkrete prosjektemner. Vi har sett på forslagene og 

ideéne, kombinert med at vi på de neste sidene forteller 

hva som har skjedd - og hva aktører i næringslivet tror vil 

skje de kommende år. 

Livsfasene. 


teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH - Foto // BS2020 

Kunnskapsgleden: VilVite senteret. 

Livsfasene 

Mennesket og befolkningen er vårt viktigste kort på hånden; vi må forvalte det 

godt. 

• Forskningssamarbeid Life Science, 

Haukeland Universitetssykehus, UiB og Saria 

• Sarsia Lifescience 

• Åstvedt AS – mennesker tilbake i arbeid 

• Barnas kvartal – en by tilrettelagt for barn 

Kunnskapsgleden 

Samfunnet blir mer og mer kunnskapsavhengig. 

Kunnskapsgleden er nøkkelen for videre lærdom 

• Utvikle et spektakulært, populærvitenskapelig opplevelsestilbud 

i randsonen av UiB, i samarbeid mellom næringsliv, myndigheter 

og forskningsmiljø 

• Vitensenteret i Bergen 

• Opplevelsessenter på Fløyen 

Kvalitetsopplevelsen 

Opplevelsesnæringene er nasjonale og internasjonale vekstsektorer. 

Vil vi delta med vårt kostnadsnivå må vi levere kvalitet. 

• Griegallmenningen 

• Fjord Norge 

• Kunnskapsbasert reiseliv 

• Fana golfpark 

• Bergen – Trygg sone – samarbeid for å øke folks trygghet i byens sentrum 

• Digitale veibøker for Hordaland 

• Kulturaksevisjon for byrommet Bergen 

• Utvidelse av USF Verftet 

Kvalitetsopplevelsen.ca 

nytt entreprenørskap 

Skal regionen henge med, trenger den mange foretaksomme 

endringsagenter. 

• Senter for Entreprenørskap 

• Entreprenørsundervisning i grunn- og videregående skole 

• Arnesteder for progressiv 

finanskapital 

• Utviklingsselskapet Sarsia, koordinering mht. etablering 

av såkornfond 


Sanntidsregionen. 

Asia-aksen 

Som eksportfylke må vi følge den globale økonomien. Asia – med Kina i 

spiss – går internasjonalt. 

• Mobilisere de lokale inter- 

nasjonale språkressursene 

• Hordalands Asia-kontor 

• Morgendagens trafikkorridor mellom bergensregionen og Asia: hva må vi 

forbedre oss på, hva må vi få til? Fellesprosjekt mellom samferdselsaktører, 

næringsliv og offentlige myndigheter 

• Kartlegge importmuligheter til det kinesiske markedet 

Sanntidsregionen 

Informasjons- og kommunika- 

sjonsteknologien endrer hverdagen slik vi kjenner den. Vi må være ledende 

på sanntids informasjonsstrømmer. 

• Erobre globale handlingsposi-sjoner i utvalgte vare- og tjenestemarkeder 

med vekt på samspill mellom regional industriell kompetanse, IKT og finan- 

Nytt entreprenørskap. 

Asia-aksen. 

siell kompetanse 

• Felles kompetanseforum mellom 

aktører fra ulike arenaer som er i 

fronten mht å utvikle og anvende 

sanntidsinformasjon til daglige 

beslutnings- og driftoperasjoner. 

• Idéklekkeri fokusert på oppgaven 

å komme fram til hvordan 

digital infrastruktur, sanntidsinformasjon, 

samhandlingssystemer, 

prosedyrer og arbeidsprosesser 

kan konkretiseres i form av fullt 

integrerte operative modeller. 

Hav, kyst, fjord og pol 

Å mestre hav og vann har gjennom 

århundrer vært vårt fremste 

Hav, kyst, fjord og pol. 

næringskort. 

• Gripe initiativet og utvikle et 

vitenskapelig basert, og samtidig 

nærings- og forvaltningsmessig 

høyst relevant, nasjonalt fellesforum 

for avansert kunnskap om verdens 

hav-, kyst-, fjord- og polområder 

med hovedsete i Bergen. 

Samspill har snakket med en rekke 

personligheter som gir sin vurdering 

av hvilken region vi er i 2011. 

Den tannløse eller spenstige? 

Kilde: Bergenscenarier 2020, 

samlet rapport Fase 1 og Fase 2

Arven etter BS2020 

De synlige resultatene etter Bergenscenarier 2020 preger regionen vår. Det er opprettet 

samarbeidstiltak, nye organisasjoner, nye saker er på agendaen, og vi ser en langt mer 

visjonær og fremtidsrettet region. 

teKSt // AtLe KVAMMe 


I en oversikt på hvilke konkrete tiltak vil det alltid være høna og eggetdiskusjoner. 

Hva kom først, hvem tok initiativ, hvilke mødre og fedre står 

bak de ulike tiltakene, og hvem var driveren. 

Det har vi ikke lagt vekt på i denne oppsummeringen. Det viktigste var at 

noe skjedde, og vi har dristet oss til å lage en oppstilling på tiltak. Noe er 

basert på konkrete tilbakemeldinger fra deltakere i prosjektet, og noe via 

egne notater og observasjoner i Bergen Næringsråd. 

tiltak som følge av BS 2020 – og i prosjektets kjølvann: 

1. Vil Vite-etableringen – et ektefødd barn av 2020 som ga 100 mill kr til 

Bergen og et opplevelsessenter som samtidig fremmer realfagsinterssen. 

2. BRB – etableringen – ektefødd barn som skal koordinere offentlig 

innsats for næringsutvikling 

3. Energi og klima kom i fokus – den internasjonale ETC-konferansen 

startet opp og løftet regionen, 

Bergen kommune fikk klimaplan 

og klimasjef 

4. Årskonferansen 5+ i regi av 

Bergen Næringsråd. 

5. Klimaforum ble opprettet – og 

har 3-4 åpne møter hvert år 

6. Strategisk Næringsplan 

for bergensregionen – for 

første gang ble regionbegrepet 

brukt, næringspolitikk fikk 

økt oppmerksomhet, og 

barnehager, skole og kollektiv ble 

næringspolitiske satsingsfelt 

7. Grow ble etablert 

– en felles konferanse for 

nyskaping og innovasjon 

8. Design Region Bergen 

ble etablert 

9. NCE Subsea ble etablert 

10. Senter for entreprenørskap 

og samlokalisering av gründere og 

aktive eiere på Marineholmen 

11. Utvikling av Karrieresenteret 

og opprettelse av Trainee Vest 

12. Økt samhandling mellom 

forskning/utdanning, næring og politikk (Triple Helix) 

13. UH-Vest – et samarbeid mellom høgskoler og universitet på Vestlandet 

14. UiB med økt kontakt med næringslivet gjennom etablering av 

kompetanseklynger og ansatte med samfunnskontakt som ansvar 

15. Bergen Marine Forskningsklynge ble etablert med UiB som drivkraft 

16. Barnas Bergen – et samarbeid mellom Fløibanen, Vil Vite og 

Vannkanten kom som et direkte resultat av BS 2020 

17. Høgskolen i Bergen og næringslivet arbeider aktivt for 

sivilingeniørutdanning i Bergen 

18. China Summit ble startet – har årlige møtepunkter og delegasjoner. Har 

også medført samarbeidsavtale Dalian-Bergen 

19. BRIK-landene ble plukket 

ut som regionens internasjonale 

satsingsland 

20. Bergen fikk Confucius Center, 

som eneste i landet 

21. Økt internasjonalt samarbeid 

gjennom Bergen Summer 

Research School 

22. Opprettelse av 

rekrutteringssamarbeid for hele 

regionen med fylket, kommuner, 

næringsorganisasjoner, bedrifter 

og utdanningsinstitusjoner. 


Foto: Frost Studio

10 SAMSPILL // 0211 


Næringsrådet 

som spydspiss 

BS 2020 har løftet regionen, satt fokus på langsiktig tenkning, 

og modernisert Bergen Næringsråd. Den region 

som tenker klart og langt, blir den framtidige vinneren. 

teKSt // AtLe KVAMMe - Foto // MArtIN HALVorSeN 

Det mener Harald Schjelderup, som i 3 år var daglig leder i Bergenscenarier 

2020, og kom inn i prosjektets konkretiseringsfase. 

Han er klar på at prosjektet var en nødvendig øyeåpner for regiontankegang 

og langsiktighet. 

– BS 2020 lykkes godt som en arena der man løftet systematisk og langsiktig. 

Det skapte nye begrep og ga en fellesskapsfølelse på tvers av organisasjoner, 

og effekten kan best oppsummeres slik: 

1) Et felles begrepsapparat 

2) Langsiktig tenkning 

3) Regiontankegang – i stedet for kommune 

4) Samarbeid på tvers mellom offentlig, næringsliv og akademia. 

Hold langsiktighet på dagsorden… 

– Vi kan svartmale prosessen og finne elementer som ikke funket eller var 

optimale. Jeg mener det er viktig å holde høyt den langsiktige tenkningen 

som ble skapt gjennom prosessen, sier Schjelderup. 

– I det daglige blir vi alle presset til å prestere på kort-kort sikt. Næringslivet 

måles gjennom kvartalsresultater. Politikere måles gjennom valg hvert 4.år. 

Men samtidig presser både media og samfunnet for øvrig oss alle til å prestere 

i nuet. Vi må klare å løfte blikket til å tenke langt, og til å tenke region. 

Den regionen som klarer å heve seg – tenke klart og tenke lang – blir den 

framtidige vinneren. 

næringsrådet som spydspiss 

– Det er viktig at Bergen Næringsråd beholder sin posisjon som spydspiss, 

og videreutvikler sin rolle. Næringsrådet er nok den enkeltaktør som har 

utviklet seg mest gjennom BS 2020-prosessen og nådd en ny dimensjon. 

Begreper som kollektivtrafikk, bybane, kultur, regionsamarbeid, internasjonalisering 

og energi/miljø er i dag synonymt med aktiviteten til næringsrådet. 

Den koplingsrolle som Bergen Næringsråd har satt seg i mellom disse 

feltene og næringslivet, er en viktig 

rolle for at regionen og dens store 

næringer skal utvikle seg. 

i 2030 har vi nådd langt 

– Jeg tror at regionutviklingen vil 

fortsette og at samarbeidet langs 

vestlandskysten vil nå nye høyder. 

Min spådom for 2030 er: 

• Vestlandet er en slagkraftig 

folkevalgt region 

• Vestlandet er ett felles arbeidsmarked 

gjennom forbedret kommunikasjon 

• Vestlandet har egen nyhetskanal 

med 24 t sendinger 

• Vi har en tung internasjonal 

rolle innen miljø og energi 

• Vi har direkte flyruter, på 

miljøvennlig drivstoff, til de 

asiatiske storbyene 

• Nærheten til havet (med marin 

og maritim) er mer framtredende 

enn i dag med 

• Forskningsmiljøene er blitt mer 

internasjonale, der oppdragsforskning 

er tett knytte mot næringslivets 

behov 

• Vi har lykkes med klimasamarbeidet 

lufthansa.com 

Et produkt fra Lufthansa. 

Med over 200 destinasjoner verden over 

er du alltid der dine forretninger gjøres. 

Vi yr deg dit jobben din fører deg, uansett hvor det er. 

Smidige forbindelser og høy punktlighet gjør at nettverket 

ditt kan fungere like godt som vårt. For mer informasjon 

kontakt ditt reisebyrå eller besøk lufthansa.com

KA Ve’ VI MeD BerGeN KA’ VIL VI MeD BerGeN 

Hogg krattskogen 

– og forsèr vanngravene! 

-Bergenscenarier 2020 var unik ved at utviklete samarbeidsrelasjoner på tvers av bransjer og 

posisjoner, skapte et felles målbilde og arbeidet i samme retning. Nå trenger vi nye mål å 

strekke oss mot. 

teKSt //AtLe KVAMMe - Foto // MArtIN HALVorSeN 

Det sier Olav Munch, styreleder i Bergen Næringsråd under den store 

lanseringen av BS 2020 på Den Nasjonale Scene i 2003 – med fullsatt sal og 

lange ventelister. 

-Da hadde vi brukt 1,5 år på å definere den spenstige regionen og intervjuet 

500 personer. Gjennom denne prosessen nådde vi en stor del av målet 

allerede før vi var ferdig. Vi hadde fått til et unikt engasjement mellom for å 

samarbeide i hele region. Det skapte optimisme og framtidstro, sier Munch. 

“Bergensregionen” ble født 

-Det unike var at vi dro med alle de store bedriftene, utdanningsorganisasjonene 

og det offentlige med toppolitikere og byråkrater. Alle stilte med sine 

øverste ledere, og vi tenkte region, ikke bare Bergen. Plutselig forstod alle at 

vi er avhengig av hverandre, og begrepet “bergensregionen” gikk fra frase til 

et begrep med innhold. Samarbeidet gjorde et byks, og BRB dukket opp som 

en naturlig del av prosjektet. 

Alt henger sammen med alt 

-Det var også spennende at Bergen Næringsråd, som næringsorganisasjon, 

gikk i front og viste at ting henger sammen. Næringspolitisk hadde vi tidligere 

vært noe likegyldig til saker som kollektivtrafikk, barnehager og bomiljø. 

Nå så vi nødvendigheten av at de må skapes gode og helhetlige tilbud for 

familier for å tiltrekke seg spennende arbeidskraft og få dem til å bo her. 

Vi fikk også inn kultur som en integrert del av det vi skulle holde på med. 

Og ikke minst begynte næringslivet å kjempe for kollektivsatsning der vi før 

bare tenkte på parkeringsplasser. 

Og i neste runde var det helt 

naturlig at også klima fikk et løft 

med våre spenstige organisasjoner 

som Bjerknessenteret, Havforskningen 

og Storm. 

Blitt mye spenstigere… 

-Jeg er svært optimistisk for hvor 

vi er i 2010. Bergensregionen vil 

ha tatt lange steg videre i en positiv 

utvikling. Prosessene med BS 2020 

og 2+2 = 5+ har gjort oss betydelig 

sprekere. Vi har fått vist at vi 

har et unikt mangfold med mange 

bein å stå på. Dette må gi oss vår 

nye profil, der vi er i gang, men 

langt fra i mål. Vi må bli flinkere 

til å få mangfoldet til å blomstre 

gjennom målrettet markedsføring 

av alle våre kvaliteter. 

må skape et nytt målbilde 

-Selv om vi har blitt spenstig, har 

det oppstått krattskog og vanngraver, 

og noen blir ruslende alt 

for lenge rundt i krattskogen uten 

å komme videre. Det er på tide å 

hogge krattskogen, bygge et nytt 

målbilde, og ta noen hovedgrep 

for å nå målene. Vi må unngå å gå 

oss vill i småsaker som fylkesmann, 

byggeregler, parkeringer eller 

havnediskusjoner. 

-Det er god dynamikk i næringslivet, 

og vi lar oss ikke stoppe av 

litt trege premisser. Vi er vant med 

å se langt fram, lage en strategi og 

gå så i riktig retning. Men vi vet 

også at det må gjøres på nytt med 

jevne mellomrom, for omgivelsene 

endrer seg. Derfor trenger vi 

kanskje nå å redefinere målet, både 

med de rette menneskene, skape 

eierskap, og starte veien mot 2030 

eller 2040... 

25. MAI – 8. JUNI 2011 

PLANLEGGER DU KONFERANSE, ÅRSFEST, HYGGETUR, 

KICK OFF, STUDIETUR, JUBILEUM ELLER TEAMBUILDING? 

FESTSPILLENE I BERGEN HAR OVER 150 

ARRANGEMENT SOM GIR OPPLEVELSER 

DET VIL SNAKKES OM LENGE 

GRUPPER OVER 

10 PERSONER ÷10% 

GRUPPEBILLETTER KJØPES PÅ 

TLF. 09901 ELLER 55 21 06 30 

WWW.FIB.NO/GRUPPE 


WWW.KNUDSEN.NO – FOTO: MATS BACKER


Gjorde noe med oss… 

BS 2020 skapte en ny retorikk, det ga oss glød, og det skapte konkrete tiltak som fortsatt 

lever. Det utvidede perspektivet for regionens muligheter vil vi ta med oss inn i de neste 20 

år, sier byrådsleder Monica Mæland. 

teKSt // AtLe KVAMMe - Foto // BerGeN KoMMuNe 

Bergenscenarier 2020 hadde sin oppstart omtrent samtidig som Monica Mæland 

sitt første byråd kom til makten. Bergen kommune var eier i prosjektet, 

og byrådsleder var ivrig deltaker gjennom hele prosessen, først ved Mæland 

selv og senere ved Henning Warloe under Mælands permisjon. 

-Begrepet 5+ ga oss en ny retorikk der vi så framover og tenkte utvikling og 

spenstighet. Å få kartlagt og oppdage alle mulighetene, ga oss optimisme og 

pågangsmot. Ikke minst skapte det en felles forståelse for hos alle parter for 

regionens utfordringer. Da vi sammen valgte å gå for 5+ i stedet for 3+ som 

utviklingsscenarie, ble også “motarbeiderterskelen” betydelig høyere. Alle 

skjerpet seg, og alle tok ansvar, og alle aksepterte at vi har et felles ansvar for 

å få utvikling i regionen. 

også konkrete tiltak 

-Mest av alt endret prosjektet våre 

holdninger og vår måte å tenke på. 

Samtidig ser vi mange konkrete 

tiltak. Fra politisk side var kanskje 

det viktigste at en samlet region 

bidro til at vi fikk på plass en 

gave på 100 mill kr fra Hydro til 

VilVite. Uten felles løft hadde ikke 

dette komme på plass. 

Vi fikk også Business Region 

Bergen som en offentlig tilretteleggerfunksjon, 

og vi fikk kulturinsti- 

tusjoner som samlet seg og løftet 

i flokk. 

Fra lokalt til region og 

verdensklasse 

-Innholdet i våre samarbeidsfora 

har endret karakter i etterkant 

av BS 2020. Vi hadde fra før 

byrådsleders kontaktutvalg med 

representanter for utdanning og 

næringsliv, men vi fikk andre saker 

på agendaen. Vi har gått fra lokale, 

små saker til å tenke større og mer 

framtidsrettet. Nå tenker vi “region”, ”landsdekkende” eller å “konkurrere i 

verdensklasse”, spesielt når vi er på utdannings- og universitetsnivå. Bergen, 

som mange andre, har vel vært seg selv nok. Vi ble hjulpet i gang til å tenke 

mer region og Vestland. 

Bergen har tradisjonelt vært opptatt av at byen var en filialby. Det har vi lagt 

bak oss. I dag ser vi stedet på de mulighetene og det gir oss å være nr 2-by 

i Norge. Vi har også sluttet å krangle med Stavanger – og dyrker i stedet 

samarbeid på område etter område. 

Prosessene stoppet noe opp… 

BS 2020 bidro også sterkt til at klima i sterk grad kom på agendaen Og i dag 

har vi utviklet oss til å bli en klimahovedstad i Norge som følge av de fremragende 

aktørene innen feltet som vi har her i byen. 

Da prosjektet skulle konkretiserer, mistet dessverre prosjektet noen av sine 

vyer, visjoner og gløden. Fra overordnede miljøperspektiv endte vi blant annet 

opp i en køprisdebatt. Dermed mistet vi litt av framtidstenkningen. 

regiontanken mer viktig i 2030 

Hva tror byrådslederen om 2030? Vil vi da ha tatt betydelig skritt? 

- Bergen har alle forutsetninger for en spenstig utvikling i årene som kommer, 

og preget at den raske utviklingen som skjer ellers i verden. Noen 

hovedtrekk kan jeg trekke frem: 

• Infrastrukturen er helt forskjellig. Vi vil ha langt bedre veinett og banen- 

55 12 90 00 | fi ber@bkk.no 

INTERNETT FRA BKK 

Hastighet - Stabilitet 

ett, og trolig hurtigtog til Oslo. 

Langs Vestlandet vil Kyststamveien 

være ferdig 

• Kommunestrukturen vil ha endret 

seg. Det blir færre kommuner, 

uten av Bergen spiser nabokommuner. 

En del omegnskommuner 

vil nok ha slått seg sammen. 

• Bergen vil være en strålende nr 

2 by etter Oslo – og med særegne 

og andre kvaliteter enn det en 

hovedstad er 

• Vi har blitt mange flere, og det 

er bygget og investert mye for å 

mestre dette bomessig, arbeidsmessig 

og transportmessig. 

• Vestlandet vil være en langt mer 

integrert region, trolig med ett 

arbeidsmarked. 

• Kulturlivet vil ha styrket seg 

betraktelig, og der vi vil være sterk 

i forhold til Oslo. 

• Næringslivet er det vanskeligere 

å forutse. Det vil være bransjer vi 

ikke kjenner til i dag. 

• Vårt næringsliv vil være sterkt 

engasjert i Nord-Norge og i Nordområdene 

gjennom en forlengelse 

av olje- og gassaktiviteten fra 

vest til nord. 

trenger arenaer 

– ikke et nytt BS 2020 

Vi trenger fortsatt nettverket, og 

bruker det regelmessig. Derfor 

vil det være behov for arenaer for 

samarbeid og samhandling. Og vi 

har fått en del virkemidler, som 

BRB, og som skal brukes for å 

nå våre mål. Derfor vil det ikke 

være behov for et nytt BS 2020, 

men stort behov for kontinuerlig 

å vurdere de om vi har de rette 

virkemidlene og hva som evt skal 

til for å skaffe dem. 



Må finne tilbake 

til entusiasmen 

-Bergenscenarier skapte enorm entusiasme, men etter 

stund forsvant luften ut av ballongen på en rekke områder, 

sier Bjart Nygaard i Gc rieber. 

teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH - Foto // 

Sterk fylking 

GC Rieber var samarbeidspartner i Bergenscenarier 2020. GC Rieber Fondene 

støttet prosjektet finansielt. 

– Det var en fantastisk bølge som ble bygget opp i startfasen med stor 

entusiasme i alle ledd. Gjennom deltakelse fra toppledere var ca. 30 000 

arbeidsplasser representert i arbeidet, forteller Nygaard. 

– Dessverre forsvant entusiasmen etter hvert som deltakerne kom lenger og 

lenger nede på rangstigen i de involverte bedriftene. 

veldig personavhengig 

Nygaard er klar på at BS2020 var svært personavhengig. 

– For å drive et slikt prosjekt må du finne personer som både skaper engasjement, 

har gjennomføringsevne og klarer å dra med seg fellesskapet. Innenfor 

noen bransjer ser jeg at de har klart det, men da for egen maskin og uten stor 

tilknytning til prosessene fra BS2020. 

– Bergen hadde et unikt fortrinn med det engasjementet BS2020 skapte, 

men i dag er vi nok forbigått av andre byer. Jeg ser heller ingen umiddelbare 

kandidater til å dra dette i gang igjen. I stedet er vi opptatt med å krangle om 

småting som litteraturhus. 

«i BS2020 løftet vi i flokk. 

Nå kriger vi om detaljer.». 

den blå byen 

I likhet med en rekke andre etterlyser Nygaard en større satsing på marin 

næring i fremtiden.-Mitt håp har vært at Bergen kunne dyrke det marine og 

utnytte den kompetansen og stillingen vi allerede har. Men også her trengs 

det krefter som har evnen til å løfte i flokk. Av og til virker det som om det 

er mer interessant å krige med hverandre, og det er betimelig å spørre seg om 

det er behov for en felles fiende for å samle seg om et ensrettet mål? 

God dialog med kommunen 

Et av kjennetegnene ved den spenstige regionen er at etatsinteressene finner 

hverandre. Nygaard er positivt til rollen Bergen kommune har spilt i flere av 

de utviklingsprosessene som de siste årene er i gangsatt. 

– Den politiske ledelsen har i mange tilfeller tatt initiativ, lagt til rette og 

vært en pådriver for i det stille å tilrettelegge for positive prosjekter for 

bysamfunnet. Det er imidlertid de ytre rammene som er utfordrende og 

lag på lag med forvaltningsnivå som gir en usikkerhet om hvem næringslivet 

egentlig skal forholde seg til. 

evne til å tenke strategisk 

For å illustrere behovet for 

ledende personligheter med evne 

til å tenke langsiktig og strategisk 

viser Nygaard til Michael 

Krohn, grunnleggeren av Bergen 

Mekaniske Verksted (BMV) 

som også sto bak Det Bergenske 

Dampskipsselskap(BDS), Bergen 

Privatbank og Bergens Søforsikring. 

– Da BMV ble grunnlagt uttalte 

Krohn: at det var et behov på 

denne siden av landet for et skipsverft, 

så da bygget vi det. Deler av 

BS2020 lykkes vi med, men det 

er personer av Krohns karakter 

med evne til å tenke langsiktig og 

utover sine egne behov som trengs 

for å fullføre en slik prosess fullt 

ut. 

Vi trenger nye løft! 

-Scenarietankegangen i Bergen Næringsråd løftet hele bergensregionen, ga oss nye 

begrep og felles mål. regionen trenger å løftes igjen, og igjen, og vi må bli en tydeligere 

ja-region, mener styreleder erik Bøckmann. 

teKSt // AtLe KVAMMe- Foto // MArtIN HALVorSeN 

-Det er ikke tvil om at prosessen med BS 2020 løftet hele regionen. Vi fikk 

en felles terminologi, felles oppgaver å løse og felles ansvar for næringsliv, det 

offentlige og akademia for å få det til. Ikke minst tror jeg Bergen lærte mye. 

Byen, som den store motoren, lærte å vise raushet og involvering i forhold til 

nabokommunene. Bergen kan aldri bli en urban by om vi ikke tar med oss 

våre naboer og deres kultur, natur og næringsliv. Fra vårt næringssynspunkt 

er det derfor spesielt gledelig at næringsforeningene i regionen også samlet 

seg og skapte Næringsalliansen. 

Fremtidens helter 

Jeg tror vi kommer til å lykkes og være “den spenstige regionen” om 10-20 

år. Vi er godt i gang, og har alt som skal til. Men det vil komme utfordringer 

hele tiden, og det er livsfarlig å slappe av og tro at ting går av seg selv. Kravene 

vil bli tøffere og tøffere. Jeg tror likevel at vi er i ferd meg å gjøre byen spennende 

for ungdommer, ikke minst gjennom kultursatsing og forhåpentligvis 

etter hvert et spennende sentrum. 

I vår videre vekst må vi ta utgangspunkt i de sterke næringsklynger og den 

kompetanse som vi har. Vi må bli flinkere til å kople dette opp mot forskning 

og de muligheter det gir. I dag er vi ikke gode nok på kommersialisering av 

gode ideer. Når havbruk er en viktig 

næring, og samtidig forurenser, 

hvorfor har for eksempel ikke 

noen knekket koden ved å flytte 

næringen på land til kontrollerbare 

omgivelser? 

Fra nei-nei-nei 

til ja ,ja, ja… 

-Jeg ønsker at fremtidens helter 

skal være de som skaper bærekraftige 

arbeidsplasser – i stedet for 

bare ensidig fokus på penger. Vi 

har behov for å sette nye mål for 

regionen vår med klare bilder for 

hvor vi vil være i 2030. Alle er 

opptatt av hva vi skal leve av etter 

oljen, men vi må starte nå for å 

trekke opp de store linjene. 


«fremtidens 

helter skaper 

bærekraftige 

arbeidsplasser». 

Kort oppsummert vil vi se disse 

endringene fram mot 2030: 

• Klima vil være en klar premiss 

for alle våre valg, og vi må utvikle 

regionen i tråd med dette. Her ligger 

ikke bare hindringer og utfordringer, 

men også nye spennende 

mulighetsområder. Vi må utvikle 

en velfungerende kollektivtrafikk 

for Bergen og omland. 

• I Bergen sentrum vil det bli en 

betydelig fortetting. 

• Vi vil fortsatt være best i Norge 

på energi, med hovedfokus på 

fornybare energikilder. 

• Vi er blitt best i Norge på innovasjon 

og nyskaping, ikke bare 

innen energi, men også innenfor 

maritim og marin sektor. 



Viste et uforløst potensiale 

– Bergenscenarier 2020 viste at det ikke er automatikk i at samfunnsutviklingen går i riktig 

retning. Prosjektet fikk tankeprosessene opp i dagen og tok tak i et uforløst potensiale i 

regionen som skapte interesse hos alle aktørene som deltok, sier administrerende direktør 

Stener Kvinnsland i Helse Bergen Haukeland universitetssykehus. 

teKSt - Foto // MArtIN HALVorSeN 

et større bilde av folkehelseperspektivet 

– De første fasene i prosjektet fikk oss i Helse Bergen til å reflektere bedre 

og mer over hva som påvirker folkehelsen, noe som var svært nyttig for vår 

organisasjon og ikke minst inspirerende for min egen del som leder, sier 

Kvinnsland. Folkehelsen handler hovedsakelig om tre ting: Risikoatferd, 

levekår og å håndtere sykdomspanorama. Bergenscenarier tegnet et tydeligere 

bilde av hvor stor innvirkning tiltak i samferdselssektoren og tiltak knyttet 

til samfunnssikkerhet for øvrig har på vår virksomhet, fortsetter han. 

– Videre ble de andre deltakerne i prosjektet gjort oppmerksom på hva som 

spiller positivt inn på folkehelsen og vi fikk løftet et viktig fokus på konkurrerende 

virksomheter til det negative. Ta for eksempel satsingen på breddeidrett 

og aktivitetstilbud for ungdom, hvor Trond Mohn er gull verdt med 

sine bidrag til å forebygge og gi bedre folkehelse på sikt, sier Kvinnsland. 

Harmonisering mot sentrale myndigheter 

– Bergenscenarier var med på å belyse hvordan sentrale aktører i bergensregionen 

effektivt kan forene krefter og harmonisere sine standpunkt overfor 

sentrale myndigheter. I så måte tror jeg prosessen har gitt en effekt i å motvirke 

uhensiktsmessig fragmentering, fortsetter han. 

Bidragsyter til innovasjon 

– En direkte konsekvens av Bergenscenarier var at vi i Helse Bergen ble oss 

selv mer bevisst på å bli en tydeligere aktør i det helhetlige folkehelseperspektivet 

der vi erkjenner vår rolle som kunnskapsformidler for å bidra til 

innovasjon og næringsutvikling innen relevante områder knyttet til vår 

virksomhe. I kjølvannet av Bergenscenarier merkes en økende oppstartsiver 

gjennom Bergen Teknologioverføring (BTO). 

– Et konkret resultat er initiativet fra Høgskolen i Bergen med fokus på en 

egen helseklynge som ser ut til å 

kunne bli en spennende realitet, 

sier Kvinnsland. 

må ta tak i 

demografiutfordringen 

De demografiske endringene 

med en kommende eldrebølge og 

behovet for tilstrekkelig og riktig 

kompetanse skyller om ikke lenge 

også inn over bergensregionen. 

– Denne utfordringen ble for lite 

understreket i scenarioprosjektet 

og må tas fatt i. Skal vi møte 2020 

som den spenstige regionen har 

vi en formidabel felles innsats å 

gjøre for å sikre tilgangen på en 

differensiert kompetanse understøttet 

av den teknologien som vil 

være tilgjengelig fremover, legger 

han til. 

tøffe prioriteringer i vente 

– Fremtiden bringer store prioriteringsutfordringer 

for vår sektor. 

Vi vil ikke ha råd til å gjennomføre 

alt som vil være mulig innen helsevesenet. 

Jeg antar at vi vil se enda 

flere tilfeller av vanskelige politiske 

valg knyttet til spørsmål om hvorvidt 

man skal bruke betydelige 

midler for å kurere enkeltpersoner 

mot det å bidra til bedre helse for 

folk flest, sier Kvinnsland. 

Klimabetydningen 

for folkehelsen 

Bergscenarier satte et tydelig fokus 

på klimautfordringene for bergensregionen. 

– Endring i klima bidrar til mange 

relevante forhold for folkehelsen. 

Det kan komme endringer i infeksjonssykdommer, 

noe som vil ha 

betydning for vår virksomhet, sier 

Kvinnsland. 

– Utviklingen med ekstremvær 

med ras, flom og skred synliggjør 

viktigheten av et økt fokus 

på sikkerhets- og risikoanalyser. 

Aktørene fra Bergenscenarier må 

fortsette den gode dialogen for å 

optimalisere beredskapsapparatet 

det vil være behov for fremover, 

avslutter Kvinnsland. 



Viktig 

vekkelsesfase 

- Bergenscenarier 2020 var en klassisk vekkelsesprosess 

som skapte en begeistring hos deltakerne. Dette har vært 

svært verdifullt for den videre utviklingen av Bergen, mener 

tidligere redaktør i Bergensavisen (BA) olav terje Bergo. 

teKSt - Foto // MArtIN HALVorSeN 

Bygget på den gode bergensdialogen 

–Bergen er så liten at vi har alltid snakket sammen, og det er en kvalitet 

vi fikk spilt videre på i de første fasene i Bergenscenarier, sier Bergo.- Det 

oppstår stadig behov for nye nettverk og strukturer for samarbeid som er 

gode nok for å oppnå ønskede synergier. 

– BS2020 fremstod for meg som en fornuftig nettverksarena som dekket 

et etterlengtet behov, og jeg hadde stort personlig utbytte av prosjektet 

gjennom de tankeprosessene som stod på agendaen. Som medieaktør ble 

vi også enda bedre kjent med næringslivet, sier Bergo. 

Fase 3 for ambisiøs 

– I ettertid kan det nok sies at vi burde ha fokusert ytterligere på en 

praktisk jordnær ambisjon da Bergenscenarier 2020s visjon ble redefinert 

på et strategimøte på Voss. Men alt i alt var det fornuftig å ta steget videre 

inn i prosjektets fase 3, sier Bergo. I prosjektets tredje fase kom konkurranseforhold 

og politisk uenighet mellom de ulike aktørene til syne. Det 

har nok skjedd mye i virksomheten til de respektive aktørene på bakgrunn 

av prosjektets første to faser uten at vi har noen full oversikt over dette. Jeg 

tror også de første fasene har bragt noe til langt flere utover den kretsen 

som var direkte knyttet til Bergenscenarier, og dette er en investering vi på 

sikt får igjen for, mener Bergo. 

Økt forståelse for helhetsbildet poltikk - næringsliv 

– Bergenscenarier skapte en koblingsarena mellom næringsliv og politiske 

miljø som førte til en større gjensidig forståelse og respekt mellom disse, 

mener Bergo. 

– Politikken som på mange måter levde sitt eget liv, ble realitetsorientert i 

forhold til næringslivets behov, samtidig som at næringslivet syntes å få en 

dypere innsikt i politikkens kompleksitet og de folkevalgtes rolle. 

Tenkemåten i Bergen Næringsråd er nok utviklet i betydelig grad som 

følge av prosjektet. Næringsrådet er ikke lenger opphengt i mindre enkeltsaker 

som parkeringsplasser i sentrum, men fokuserer nå på en større 

helhet der behovet for et velfungerende samfunn på alle måter er viktig for 

at også næringslivet skal ha gode levevilkår, sier Bergo. 

BA styrket lokal forankring 

–Vi hadde allerede satt i gang en 

strategiprosess i BA med satsing på 

Bergen før Bergenscenarier, men 

prosjektet gav en forsterkning på de 

prosessene som allerede var i gang 

og ledet til enkelte justeringer i BA, 

sier Bergo. 

– Betydningen av å være lokalt forankret 

gjorde seg sterkt gjeldende, 

og det var på denne tiden vi fikk inn 

Sparebanken Vest og Frank Mohn 

som eiere. Samtidig ble vi nok bedre 

på lokaldekning rent redaksjonelt, 

sier Bergo. 

næringslivet må bli synlig 

på den politiske arena 

-Skal vi nå målet om den spenstige 

regionen må de sentrale næringene 

innenfor media-, energi- og finanssektoren 

ta et større ansvar på den 

politiske arenaen og sette dagsorden 

for næringspolitiske saker, ifølge 

Bergo. 

– Jo sterkere vi blir på disse arenaene, 

jo mer interessante blir vi for 

politikerne, ikke minst nasjonalt. 

Næringslivet må aktivt skape omgivelser 

som utfordrer politikerne 

og som politikerne kontinuerlig må 

spille mot, fortsetter han 

Kompromisse oss 

til spenstighet 

– Vi må vokte oss for å operere 

på en Bergen-øy på Vestlandet, 

for da vil vi ikke oppnå de gode 

synergiene som Bergenscenarier 

skisserer, sier Bergo. 

– Hele landsdelen med Bergen og 

Stavanger i spissen må med for å 

utfordre en selvsentrert hovedstadsregion. 

Da må vi samkjøre 

oss i forhold til om det gjelder 

Intercity-forbindelse, kyststamveg 

eller satsinger i helsesektoren, før 

vi henvender oss til sentralmakten. 

På samme måte som vi i Bergen 

må være villige til å dele med hele 

Vestlandet, må Oslo gjøre noe med 

sin egen vilje til å dele med resten 

av landet. Norge er tjent med at 

Bergen er en sterk og konstruktiv 

utfordrer av hovedstaden, på vegne 

av resten av landet. Tiltak som 

utflytting av Konkurransetilsynet 

og en rekke andre statlige tilsyn 

fra Oslo var forbilledlig, og kan 

følges opp. Tilsynene har vært 

med å skape et mer mangfoldig 

arbeidsliv der de kom, ikke minst 

her i Bergen. Det kan lede til en 

bedre balansert nasjonal utvikling, 

et mer attraktivt arbeidsliv med 

større kompetansebredde, med 

nye impulser til innovasjon i både 

eksisterende og nye virksomheter, 

avslutter Bergo. 

Bergen 

tomteselskap 

KA’ VIL VI MeD BerGeN 



et tøffere 

næringsråd 

erik Bøckmann går av som leder av Bergen Næringsråd 

på årsmøtet i slutten av april. -Vi må bli tøffere mot det offentlige 

når de ikke leverer, mener Bøckmann. 

teKSt // AtLe KVAMMe - Foto // MArtIN HALVorSeN 

– Det har vært en reise med gode minner der svært mye har skjedd. Jeg har 

fått sitte tett på prosessene som pågår i vår region, både når det gjelder de 

politiske organer, byråkrati, forskning/utdanning og langt inn i de mange 

samspillarenaer som Bergen Næringsråd har fått i gang. 

Jeg vil berømme alle for å stille opp på en forbilledlig måte og arbeide for en 

spenstigere region. Det er stor kunnskap om og, forståelse for, de utfordringer 

regionen har og hva vi sammen bør arbeide for. Imidlertid er det 

urovekkende at samhandlingen mellom de offentlige organer seg i mellom 

ikke er god nok. Vi ser manglende samspill på kollektivsiden, i veisaker og i 

arealdisponering. Politikk og byråkrati har ikke klart å samkjøre lagdelene. 

Dette gir uforutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Utenfra kan det 

virke som om de mangler det både verktøy – og en verktøykasse. 

Kort oppsummert: Kommunene overprøves på de minste saker. Fylkeskommunen 

synes å være i ferd med å utvikle seg til en utydelig massodont som 

ingen får helt tak på. Byråkratiet kjører sitt eget løp, og har mange baller i 

luften, men tilsynelatende uten gjennomføringsevne. Det er på tide at kommunene 

får mer makt, og fylkene får ansvar for hele landsdeler. Et samlet 

Vestland ville gitt landsdelen mer trykk og gjennomføringsevne for viktige 

prosjekter. 

Staten er ikke bedre. Master i Hardanger, veier på vent, ubåt på bunn og 

tvilsom månelanding. Alle er eksempler på beslutninger gjennom “vi vet 

best” holdning. 

Mitt råd er derfor at næringslivet og Bergen Næringsråd må holde trykket, 

og øke det. Vi må bli tydeligere bestillere til hva vi forventer av våre politikere 

og byråkrater. Vi får de politikere vi fortjener, og derfor må vi høyere opp 

på banen, fronte sakene, og bruke mulighetene. 

Bergen Næringsråd kan blir tøffere i dialogen mot alle som ikke bidrar til at 

samfunn og næringsliv utvikler seg. Det er vår rolle, og den blir bedre med 

gode innspill fra medlemmene, avslutter Erik Bøckmann. 


den spenstige regionen 

Bergen Scenariene 2020 hadde som mål at bergensregionen skulle utvikle seg i retning mot “den 

spenstige region”. Hvor er vi i dag, er samarbeidet og forståelsen mellom samfunnsaktørene bra 

nok? tenker vi langsiktig nok og er fokuset på rett sted for at vi innen de neste 10-20 årene skal 

oppnå målet om å bli “den spenstige region”? 

«Vi skal inn i en ny alder hvor 

miljøvennlig og fornybar energi 

kommer til å ta mer plass». 


Arild Nøttvedt 

«Bergen er en by for samarbeid». 

Agnete Haaland 

«Omlandet trenger Bergen 

og Bergen trenger omlandet». 

«Fremtidig verdiskaping 

kommer innenfra». 

Terje Søviknes 

Camilla Grieg

teKSt // KrIStIAN SoNNeNBerG 

Arvid Nøttvedt 


Det er i dag er en betydelig forståelse blant aktørene i næringslivet om at 

forskning og utdanning er viktig, men vi har mer å gå på. Om 20 år bør 

vi være en region hvor kompetansesektor, næringsliv og myndigheter 

spiller veldig tett sammen, både med hverandre og med andre regioner og 

internasjonale aktører. Jeg er sikker på at vi har kommet nærmere dette tette 

samarbeidet om 20 år, men om vi er i mål - tja! 

Næringslivet må ta innover seg hvilke ressurser som finnes i kompetansesektoren, 

her finnes det 36000 studenter og ansatte ved læringssteder for høyere 

utdanning. I tillegg til å bevare breddeuniversitetet, må vi satse litt ekstra 

på noen områder. All forskning viser at det i et land som Norge er svært 

vanskelig å skape nye næringer med mange arbeidsplasser hvor vi ikke har 

noen naturgitte fortrinn, som for eksempel innenfor bioteknologi og IKT. 

Her i regionen bør vi derfor satse innenfor næringer vi allerede er gode. Vi 

bør videreutvikle olje og gass, maritim og marine næringer, men også satse på 

fornybar energi hvor jeg mener vi har et fortrinn. 

Vi er i en historisk viktig omveltning fra fossil energi til fornybar energi. Ved 

amerikanske Massachusetts Institute of Technology (MIT), en av verdens 

største kunnskapsinstitusjoner, har man gjennom “MIT Energy Initiative” 

sett på hvordan MIT som en viktig nasjonal institusjon kan og bør forholde 

seg i forhold til denne store transformasjonsprosessen. Dette er en tanke vi 

burde være opptatt av også her i 

Bergen - hva skjer i overgangen til 

et ”fornybar samfunn” og hvilke 

muligheter kan det gi for vår 

region? Husk at Bergen var en av 

tre kandidater som kjempet om 

å bli Norges oljehovedstad for 

40 år siden. Stavanger-regionen 

var imidlertid betydelig mer 

strategiske og politisk forberedt. 

Gjennom bedring av infrastruktur, 

Agnete Haaland 

Christiekonferansen viser at Universitet 

tar samhandling mellom 

næringsliv og forskning/utdanning 

på alvor. Jeg mener at Bergen har 

en fordel som ingen andre norske 

byer har: Vi er vendt mot Europa, 

dette har naturlige, historiske 

røtter tilbake til hansatiden. 

Alle andre ser på oss bergensere 

som selvsentrerte, og det er vi 

selvfølgelig også, men vi ser også 

ut og byr på oss selv. Dette håper 

jeg bare blir enda bedre i årene 

som kommer, i form av impulser 

gjennom nye landsmenn og at folk 

reiser mer. 

Bergen er en by for samarbeid, og 

jeg er overbevist om at det vil vi 

være enda bedre på i 2020. Vi i 

Den nasjonale Scene skal gjøre vår 

bit, vi har allerede hatt uformelle 

møter med Bergen Filharmoniske 

Orkester, Den Nye Opera og 

Festspillene. Det er lite sannsynlig 

at vi får økt de tilskuddene vi har i 

dag, samarbeid kan være en nøkkel 

til å få produsert enda mer kultur 

tilrettelegging av næringsarealer og 

boligutbygging klarte de å tiltrekke 

en hel industri. Nå er vi i en ny 

prosess, vi skal inn i en ny alder 

hvor miljøvennlig og fornybar 

energi kommer til å ta mer plass. 

Hvilken posisjon regionen vår skal 

få, blir et resultat av strategiske 

valg i skjæringspunktet mellom 

kompetanseaktører, næringsliv og 

myndigheter. 

for pengene. Fokuset er å skape 

teater av høyest mulig kvalitet. 

Hva folk regner som kvalitet om 

20 år vet jeg ikke, men håndverk 

og formidlerevne vil alltid være 

viktig i teater. Vi trenger modige 

satsninger. Kulturlivet er med på å 

fornye regionen, og det skal jeg ta 

min del av ansvaret for at det gjør. 

Jeg mener at regjeringen bør endre 

fokus i jordbrukspolitikken. Det 

er tragisk med alle smågårdene 

som blir lagt ned i Hordaland 

og Vestlandet og, vi mister noe 

av vårt kulturelle særpreg. Jeg 

er forkjemper av både å bevare 

kulturlandskapet og at vi skal 

kunne spise kortreist mat. Norge 

er blitt gjengrodd bl.a. som følge 

av granskogplantingen på 60- og 

70-tallet. Det er mye viktigere å 

få til et renseanlegg på Mongstad 

enn å plante skog. Et fungerende 

renseanlegg vil være den beste 

stilførselen til regionen dersom 

bærekraftig utvikling er målet. 

terje Søviknes 

Når det gjelder scenarienes mål om økt samarbeid og økt forståelse mellom 

aktører, føler jeg vi har lyktes. Vi har blitt mye flinkere til å kommunisere på 

tvers av kommuner. Det har vært perioder hvor det ikke har vært dialog i det 

hele tatt, men nå har vi fått bedre møteplasser. Jeg synes vi har klart å komme 

til forståelsen av at omlandet trenger Bergen og Bergen trenger omlandet, 

der har scenariene vært suksessfulle. 

Om 20 år håper og tror jeg vi er bedre på samordnet areal- og transportplanlegging. 

Dette gjelder både næringsarealer og private arealer. Jeg vil tro at vi 

er færre kommuner og at samarbeidet mellom kommunene har blitt enda 

bedre. Vi er allerede på vei med opprettelsen av Bergensalliansen som skal 

være en strategisk møteplass mellom kommunene i området. Formålet er å 

stå sammen og komme i forkant av de formelle prosessene. Slik kan vi unngå 

by mot omland, slik som i saken rundt Sotra-brua. 

Personlig ønsker jeg et økt fokus på samferdsel. Vi må innse at vi har noen 

store problemer i regionen som vi må løse, dette går både på veinettet de 

øvrige transportformene. Jeg er også opptatt av at vi skal skaffe til veie 

tilstrekkelig areal til næringslivet. I et langsiktig perspektiv har vi alt for lite 

næringsareal. Vi må få frem en forståelse for at næringsliv er viktig, både i 

Bergen og regionen. En nøkkel er å få frem en JA-holdning i alle deler av 

forvaltningen, både hos kommuner og fylkesmann. 

camilla Grieg 

Med bakteppe fra shipping, mener 

jeg vi er for små til å begrense 

fokuset til kun vår region. Vi er et 

lite land i en global næring som må 

samle våre ressurser. Det er derfor 

viktig, spesielt innenfor denne 

næring, å samles om felles saker på 

tvers av regioner dersom vi skal få 

ting til. 

Når det er sagt, skjer det stadig 

vekst og nyskapning i de miljøene 

vi har i regionen. Fremtidig 

verdiskapning kommer innenfra, 

og jo større kunnskapsmiljø vi har, 

jo bedre. 

Vi er avhengige av å videreutvikle 

infrastruktur, attraktive levevilkår, 

samt å synliggjøre verdiskapningen 

i regionen for å tiltrekke 

oss den beste kompetansen. De 

akademiske miljøene bør ha enda 

større fokus på praktisk forskning 

og samarbeid med næringslivet. 

De er etter min mening alt for små 

til å sitte på hver sin tue. 

Når det gjelder fremtiden så 

blir jeg mer og mer ydmyk med 


alderen. Det er umulig å gi et 

klart svar på hvor vi er om 20 år. 

Men vi har store ambisjoner om 

hvordan vi skal videreutvikle vår 

næring. Det er viktig å rekruttere 

ny og god kompetanse og sørge for 

bredde innenfor næringen. Jeg tror 

også turistnæringen, som allerede 

har vært veldig flinke, kommer til å 

bli enda viktigere fremover. De har 

et fantastisk produkt å selge, og 

bidrar blant annet til at Bergen er 

en av Nord-Europas mest besøkte 

cruisehavner. 

Personlig synes jeg det er litt for 

lite konstruktiv dialog mellom 

næringsliv og myndigheter. Det 

kommer stadig økende krav, 

reguleringer og begrensninger. Vi 

har alle en del utfordringer lokalt 

blant annet i forhold til infrastruktur. 

Jeg tror det hadde vært 

positivt om vi hadde hatt en åpnere 

dialog om disse spørsmålene. 

Gjennom dialog kan vi bidra til 

å øke myndighetenes forståelse 

om hva det innebærer å drive forretning 

i vår region. 



Internasjonal utvikling i BS2020s ånd 

Det Norske Veritas spår verdensutviklingen frem mot 2020 

og viser at BS2020 på mange områder var forut for sin tid. 

teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH - Foto // AtLe KVAMMe 

norges eksportfylke 

Bergen har en internasjonal legning. Lang bakgrunn fra internasjonal handel 

har satt tydelige spor og en fersk medlemsundersøkelse i Bergen Næringsråd 

viser at over halvparten av næringslivet har aktivitet på det internasjonale 

markedet. I 1999 ble det eksportert tradisjonelle varer for 19.6 milliarder 

kroner, mens tilsvarende tall ti år senere var 47.7 milliarder kroner. For hele 

tiårsperioden gir det en økning i eksportverdi på 143 prosent. Siden 2000 

har Hordaland vært landets største eksportfylke. Men finanskrisen viser også 

hvor lunefullt det internasjonale markedet kan være. 

Syv internasjonale trender 

Det Norske Veritas offentliggjorde tidlig i mars rapporten Technology Outlook 

2020, hvor selskapet peker på syv megatrender som vil påvirke verdenen 

og industrien i årene fremover. Selv innenfor dette begrensede tidsrommet 

på ni år, spør DNV store endringer i hvordan verden vil se ut. De største 

endringene kommer innenfor felt som Bergenscenarier 2020 utpekte som 

viktige innsatsområder. 

BriK-landene fortsatt i fokus 

I likhet med bergensregionen lokalt, er befolkningsveksten betydelig også 

internasjonalt. Innen 2020 passerer jorden 7.5 milliarder mennesker og prosesser 

som eldrebølge og urbanisering fortsetter med større styrke. Det økte 

befolkningstallet vil også presse naturens ressurser til det ytterste, skriver 

Veritas i rapporten. 

Regionen har lenge hatt et dedikert fokus på samarbeid og utvikling med 

BRIK-landene. I følge estimat fra Goldman og Sachs vil disse landene 

fortsette veksten. Mens Asia i dag står for rundt en fjerdedel av den globale 

middelklassen, vil andelen trolig stige opp mot 50 prosent i løpet av de neste 

ni årene. 

Klima og fornybar energi 

To områder som næringslivet allerede har høyt på dagsorden er klimaendringer 

og energi. Det neste tiåret kan bli avgjørende for hvilke omfang 

klimaendringene vil få og hvilke utfordringer det på lang sikt vil medføre 

næringslivet og samfunnet for øvrig. Tett sammenbundet med klimaendringene 

er overgangen til fornybar energi. Veritas tror at innen 2020 vil åtte 

prosent av verdens energiforbruk stamme fra vindkraft. Flere av de største 

økonomiene i verden mobiliserer nå store satsinger innenfor vindkraft 

og den lokale vindklyngen i 

bergensregionen er i ferd med å 

posisjonere seg. 

På vei mot 2020 må vi ta hensyn 

både til de lokale utfordringene, 

men også se vår plass i et større 

verdensbilde. For å gå videre fremover 

er det nødvendig å ta med 

alle erfaringer man har. 

BELLEVUE 

KVALITETSMAT DER DU ER 

CATERING 

Vår catering er basert på vår kompetanse. Vi leverer, kokkelerer og serverer – varm mat 

kommer med kokk som standard – en kvalitetsstandard! Med utgangspunkt i våre tre 

restauranter kan vi tilby deg et utvalg som gir det lille ekstra, til nettopp din anledning. 

Inklusive er en kvalitet og service som ligger svært nær opplevelsen av det et besøk på 

en av våre restauranter ville være. 

booking@bellevue.no | telefon 55 33 69 99 | www.bellevue.no 

artgarden 

GJeSteSKriBent 

PåL LoreNtzeN, PArtNer tHoMMeSeN, tIDL. StyreLeDer I BS2020, StyreLeDer NorSK KLIMAStIFteLSe. 

Behov for endringsagenter 

Skal visjonene bak Bergensscenarier 2020 bli en 

realitet, trenger Bergen mange endringsagenter. 

Hovedutfordringene er ikke ytre motkrefter, men tilvante 

tankemønstre i egne hoder. 

Betydningen av Bergensscenarier 2020 ligger etter min oppfatning på flere plan: 

• Det ble utviklet en fruktbar metodikk hvor man identifiserte faktorer som kan 

gi vekstimpulser innenfor en bransje, en samfunnssektor eller en region. 

• Evne og vilje til samarbeid/samhandling ble utpekt som viktige suksessfaktorer 

i prosjektsammenheng. 

• Ved en nærmest enstemmig tilslutning til scenarie-arbeidets konklusjoner, ble 

evnen og viljen til samarbeid/samhandling også løftet opp som en sentral verdi. 

I en by hvor intern konkurranse, revirtenkning, uenighet, personkonflikter og 

mistenkeliggjøring har hatt godt fotfeste (2 + 2 = 3-) har Bergensscenarier 2020 

representert en positiv kraft. Det har blitt enklere å få forståelse for prosesser 

basert på samarbeid, samtidig som bruk av samarbeidsperspektivet har åpnet for 

nye svar og muligheter når det gjelder felles utfordringer. 

Jeg tror at mange av dem som satte seg inn i metodikk og tenkning rundt 

Bergensscenarier 2020 har hatt glede av dette på veien videre. La meg nevne 

følgende eksempler: 

KULtUrLivet 

Den Nye Opera, den eneste profesjonelle opera i Norge utenfor Oslo, så 

dagens lys i 2006. Den er basert på et institusjonelt samarbeid mellom Bergen 

Filharmoniske Orkester, Festspillene i Bergen, Den Nationale Scene og 

Grieghallen. Institusjonen representerer en nyskapning i Norge, ved at den søker 

å utnytte eksisterende infrastruktur innenfor de fire samarbeidende institusjoner. 

I dag har Den Nye Opera også et utstrakt samarbeid med en lang rekke øvrige 

lokale institusjoner og krefter i Bergen. 

Den Nye Opera har allerede blitt en viktig institusjon, ikke bare for byen, men 

også for landet. 

Å tilpasse eksisterende infrastruktur for å gi rom for den ”knoppskyting” Den 

Nye Opera representerer, har vært krevende for de institusjoner det gjelder. 

Potensialet er enda ikke fullt utnyttet, men uten en sterk vilje til samarbeid og til 

individuelle innrømmelser, ville ikke nyskapingen sett dagens lys. 

I 2010 besluttet 10 av de 

profesjonelle kunst- og 

kulturinstitusjonene i Bergen å 

igangsette pilotprosjektet Kultur 

Vest AS, et institusjonelt samarbeid 

med sikte på å styrke og utvikle 

kompetansen innenfor den 

enkelte institusjon, og å utvikle 

ny felles infrastruktur. Flere andre 

institusjoner i regionen er nå på vei 

inn i dette samarbeidet. 

Etableringen av Kultur Vest AS 

bygger på en erkjennelse av at 

kulturaktørene i regionen må være 

enige, kunne prioritere og løfte i 

flokk for at Bergensregionen og 

Vestlandet skal beholde og utvikle 

sin viktige posisjon som kulturregion 

– innenfor en nasjon som er den 

mest sentralstyrte i Europa. 

Fremtiden vil vise om Kultur Vest 

AS vil lykkes. Det utvikles for 

tiden infrastrukturprosjekter i en 

størrelsesorden på 1,5 mrd kroner. 

Hvordan realisere disse? Den 

kritiske suksessfaktor vil være evnen 

til å foreta felles prioriteringer og 

samordne innsatsen. 

nÆrinGSLiv, 

ForSKninG mv. 

Bergen og vestlandsregionen 

har en lang rekke viktige aktører 

og kunnskapsmiljøer innenfor 

nærings- og samfunnsliv. Det 

er en utstrakt oppfatning at 

kunnskapsmiljøene her vest ikke har 

nådd frem til beslutningstakerne i 

hovedstaden i alle viktige spørsmål, 

bl.a. teknologiutvikling og 

rammebetingelser for forskning og 

næringsliv. 

Norsk Klimastiftelse så dagens lys 

i 2010 med formål å arbeide for 

viktige klima- og miljøspørsmål. 

Det er gjennom utviklingen av ny 

teknologi at klimaet kan reddes. 

Stiftelsen vil arbeid i grensesnittet 

mellom næringsliv/forskning og 

politiske myndigheter. Følgende 

institusjoner vil arbeide i nettverk 

med stiftelsen og er representert 

i stiftelsens råd: Universitetet i 

Bergen, Norges Handelshøyskole, 

Nansensenteret, Chr. Michelsens 

Research AS, Bjerknessamarbeidet 

v/Uni Research, NTNU/ 

Sintef Energi, Bergen kommune, 

Hordaland fylkeskommune, Norges 

Naturvernforbund, EnergiRike, 

GC Rieber Fondene, Biskopen i 

Bjørgvin og Bergen Næringsråd. 

Stiftelsen må ses som en videreføring 

av de initiativ Bergen Næringsråd 

og Sparebanken Vest tidligere har 

tatt innenfor klima-, energi- og 

teknologisektoren. Forutsetningen 

for å lykkes, er å få de ulike miljøene 

til å trekke sammen. Norsk 

Klimastiftelse er et pilotprosjekt som 

skal evalueres ved utgangen av 2011. 


AKtueLt AKtueLt 

“Bergen offshore Week” 

Ressursgruppe Olje og Gass har tatt et initiativ for å samle regionens messer 

og konferanser innenfor olje- og gassnæringen. I dag er syv ulike messer og konferanser 

spredd utover året, og vi ønsker å samle flest mulig av dem innenfor en 

og samme uke, uten at det går ut over deres egenart og identitet. Responsen så 

langt har vært udelt positiv fra bedriftene, interesseorganisasjoner og politisk 

hold. 

-Vi er overbevist om at alle parter vil tjene på et arrangement av denne størrelse, 

at det vil tjene næringen og i tillegg gi positive ringvirkninger i regionen 

(5+). Ved å samle alt i en uke kan vi skape noe unikt og fremtidsrettet, 

Vardekonto 

– selvbetjent lønnskonto som gjør det 

enkelt å bli gebyrfri uten forpliktende 

kundeprogram! 

www.fanasparebank.no | T: 55 91 98 00 

samtidig som vi står bedre rustet til å 

tiltrekke oss nasjonale og internasjonale 

aktører. Bedriftene, politikerne, 

organisasjoner og media vil gi et slikt 

arrangement stor oppmerksomhet, 

og det vil bidra til å synliggjøre 

bransjen for studenter og de som står 

foran sitt yrkesvalg sier Gert Chr. 

Strindberg, leder for ressursgruppe 

Olje og Gass. 

Foto: Statoil 

Bergen Næringsråd har gjennomført 

et møte med messe- og konferanseeierne 

og det er i fellesskap 

satt ned en arbeidsgruppe som skal 

vurdere mulighetene videre. 

Ønsker større synergieffekt 

Bergen Næringsråd inviterte 10.mars ressursgruppemedlemmer og nye medlemmer 

til informasjonskveld i Grand Selskapslokaler. Formålet for kvelden 

var å informere alle om den mangfoldige aktiviteten Bergen Næringsråd har, 

og å få innspill til hvordan vi kan bli bedre som organisasjon. 

Speedpresentasjoner 

Med 14 ressursgrupper kan det være utfordrende for nye medlemmer å 

holde seg oppdatert på hva de ulike gruppene arbeider med. Det var derfor 

lagt opp til speedpresentasjoner på fem minutter om hver gruppe. Med et 

overraskende høyt presisjonsnivå klart de aller fleste å holde seg innenfor 

tidsrammen og dermed unngå 

gongongen i form av en kornettspillende 

Torbjørn Torsvik, viseadministrerende 

direktør i Bergen 

Næringsråd. 

Givende gruppearbeid 

Alle deltakerne ble utfordret til 

å komme med forbedringstips 

til hvordan ressursgruppene og 

Bergen Næringsråd kan bli enda 

bedre. Et gjennomgående tema var 

å skape større synergieffekter på 

tvers av ressursgruppene. Administrasjonen 

ble også utfordret på 

alders- og kjønnssammensetning 

i ressursgruppe. Men mest av alt, 

gav innspillene en bekreftelse av 

våre strategiske toppsaker. 


Bildetekst? 

Velkommen til årets 

Kinakonferanse 

20. mai i Bergen 

Kinas nye 5-årsplan og betydningen av denne 

globalt, for Kina og for Norge. 

20. mai inviterer Bergen Næringsråd og Business Region Bergen til ny 

Kinakonferanse. 

Kina er en stadig viktigere handelspartner for vår region, og årets 

konferanse bygger videre på de tidligere års China Summits, og 

fjorårets store delegasjonsreise til Kina. 

Konferansen vil i år ta utgangspunkt i Kinas nye 5-årsplan og 

betydningen av denne globalt, for Kina og for Norge. Konferansen 

vil også ha fokus på forretningsmuligheter mellom Bergen og vår 

samarbeidsby Dalian. En by med sterke næringsklynger som speiler 

vår region godt og som gir muligheter både innefor næring, forskning 

og utdanning. 

19. mai vil det være et kveldsarrangement for alle deltakere, mens 

selve konferansen foregår påfølgende dag. Begge deler vil finne 

sted i Grand Selskapslokaler på Ole Bulls plass. 

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med Ingrid Jæger 

ingrid@brb.no

Taper milliarder på kø 

AKtueLt 

Næringslivet står i kø 

Bergen Næringsråd har i samarbeid med næringsforeningene i Kristiansand, 

Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim gjennomført en stor valgundersøkelse 

i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i høst. I undersøkelsen 

kommer det tydelig frem at næringslivet i hele landet har store utfordringer 

knyttet til transport og infrastruktur. Nesten halvparten av næringslivet har 

lidd økonomiske tap som følge av redusert fremkommelighet. 

taper milliarder årlig 

Undersøkelsen viser at av dem som lider økonomiske tap, har en tredjedel 

tapt over to timer i kø. Med en timepris på 550 kr tilsier det at næringslivet i 

byene utenfor Oslo taper over ti milliarder kroner i året. 

– Disse tallene viser at vi er i ferd med å få en infrastruktur som på ingen 

måte er bærekraftig for hverken næringslivet eller samfunnet generelt, sier 

adm.direktør Marit Warncke. 

30 SAMSPILL // 0211 

Ønsker forvaltningsreform 

og langsiktighet 

Hovedfunnene viser at det er 

sterke meninger rundt dagens 

kommune- og fylkeskommunale 

struktur. 95 prosent vil ha en ny 

kommunestruktur og 3 av 5 er 

tilhenger av tvungen kommunesammenslåing. 

Enda tydeligere 

resultat er det i forhold til fylkeskommunen. 

– 86 prosent av dem som svarte 

ønsker fylkeskommunen enten 

nedlagt eller slått sammen i større 

regioner, sier Warncke. 

– Næringslivet er lei av politisk 

vingling og krever handling og 

langsiktige rammebetingelser for 

sin virksomhet. Forutsigbarhet 

scorer høyt i både et kort- og langsiktig 

perspektiv. Det gjenspeiles 

også i vurdering av forvaltningsnivåene. 

WWW.SPV.NO | 05555 

Hei! Jeg heter Hildegunn Lønningdal og er 

bedrifts rådgiver i Sparebanken Vest. Jeg er 

utdannet sivil økonom og har lang erfaring som 

rådgiver mot næringslivet i Bergen. Spesielt 

kjenner jeg eiendomsbransjen i byen. Som 

rådgiver er jeg alltid tilgjengelig for mine kunder. 

Jeg har et sterkt personlig engasjement, og er 

opptatt av å fi nne gode og helhetlige løsninger. 

Jeg håper du og din bedrift vil benytte deg av 

min kompetanse og erfaring. 

Du når meg på 975 40 858 

eller hildegunn.lonningdal@spv.no 

Hildegunn Lønningdal 

Senior bedriftsrådgiver 

EIENDOMSMEGLER VEST | 

FRENDE 

FORSIKRING | 

NORNE 

SECURITIES | 

BRAGE 

FINANS | 

KYTE 

NÆRINGSMEGLING 

Ønsker du en lokal storbank som evner å 

videreutvikle bedriften din sammen med deg? 

For våre kunder er vi mer enn en hverdagsbank. Vi 

er ett fi nanshus der bedrifter over hele Vestlandet 

benytter våre tjenester innen forsikringsløsninger, 

pensjon, fi nansiering, leasing, verdipapirhandel 

og næringsmegling. Slik er vi tettere på de 

viktige beslutningene. Tettere på den løpende 

forretningsutviklingen. Slik skal vi sammen fi nne 

de beste løsningene for din bedrift. 

– satser på Vestlandet

AKtueLt 

UiB vil ned fra Høyden og ut i samfunnet. 

universitetet vurderer seg selv 

-Vi ønsker å finne ut hva som er den reelle kompetansen som ønskes i næringslivet i et 

lengre perspektiv, sier viserektor for utdanning Kuvvet Atakan 

teKSt // MArtIN LArSeN HIrtH - Foto // tHor BrØDreSKIFt, uIB 

Bredt kildeomfang 

Kompetanse 2020 er en studie av arbeidsmarkedet for kandidater fra Universitetet 

i Bergen, og er utført av det bergenske konsulentselskapet ideas2evidence. 

I tillegg til å bruke tidligere statistikk fra Karrieresenteret og NIFU, 

er det gjennomført store spørreundersøkelser blant næringslivet og ansatte 

ved UiB, samt personlige intervju med arbeidsgivere og alumnus. 

– Rapporten gir et bilde av hva det er vi produserer på universitetet i forhold 

til forventningen, hvordan dette oppfattes i arbeidslivet og hvordan våre 

egne ansatte oppfatter dette, sier Atakan. 

Lite kunnskapsintensiv næring 

Det er brukt mye plass på å beskrive næringsstrukturen i Hordaland. Om 

vi ser bort fra petroleumsnæringen, med tilhørende leverandørindustri, har 

fylket forholdsvis lite kunnskapsintensiv industri og tjenesteyting. 

– Dette er kanskje det som har overrasket meg mest i arbeidet og det har 

medført at veksten av i sysselsetting innenfor yrker som krever universitetsutdanning 

har vært lavere i Hordaland enn fylker det er naturlig å sammenligne 

seg med. På sikt kan det gi utfordringer for universitetsutdannede, sier 

Jostein Ryssevik, daglig leder i ideas2evidence. 

Kompetanse – den mest verdifulle ressursen 

Skal vi tro den store valgundersøkelsen til Bergen Næringsråd, er det likevel 

gode håp for fremtidens akademikere. Næringslivet i bergensregionen oppgir 

kompetent arbeidskraft som sin største langsiktige utfordring. På en skal fra 

1-6 skårer rekruttering av kompetent arbeidskraft høyest av samtlige utfordringer 

med 4.9. Samtidig fremheves et langsiktig perspektiv på utdanning 

ved at utdanningsløp ved at kvaliteten på både barne- og ungdomsskole og 

ut videregående vurderes som svært viktig. 

– Dette understreker hvor viktig 

det er for næringslivet å tiltrekke 

seg de gode hodene i fremtiden. 

For at vi skal fortsette å utvikle 

oss, er dette en utfordring vi 

må ta på alvor, og det mener jeg 

undersøkelsen viser at næringslivet 

erkjenner, sier Marit Warncke, 

administrerende direktør i Bergen 

Næringsråd. 

Bedre synligheten 

En liten andel av arbeidsgiverne 

i undersøkelsen mener UiB gjør 

en god jobb med å synliggjøre 

sine kandidaters kompetanse. 

Samtidig er det bare et mindretall 

av arbeidsgiverne som selv har tatt 

kontakt med UiB. 

–Konkret kontakt med næringslivet 

er viktig og UiB kan være 

mer synlig og vite verdien av våre 

kandidater gjennom samlinger 

hvor samfunnsaktører og akademia 

deltar. 7 Fjellskonferansen 

om fornybar energi og Christie 

konferansen er et godt eksempel 

på en slik arena, sier Atakan. 

Ryssevik ser også på synliggjøring 

og kommunikasjon som en 

utfordring. 

– Vi ser at de fagområdene 

som har størst problemer på 

arbeidsmarkedet også er de hvor 

kontakten mellom universitetet og 

arbeidslivet er lavest. Dette er ikke 

tilfeldig. 

Fremdeles en vei å gå 

– Synliggjøring går begge veier, 

og det gjenstår en del jobb. Vi må 

jobbe hardere for å få bedriftene 

til å åpne øynene for universitetet 

og den kompetansen som finnes 

der. I tillegg må universitetet og 

studentene selv bli bedre til å selge 

sin kompetanse. Trainee Vest 

har for eksempel vært vellykket 

for å få bedriftene til å ta i bruk 

faglig kompetanse. Vi planlegger 

et medlemsmøte sammen med 

UiB hvor vi skal få presentert rapporten 

i sin helhet og ta debatten 

om universitetets rolle. Det ser vi 

frem til, avslutter Warncke. 

oj, oj, ojo så glad vi skal bli.... 

I skrivende stund har underet skjedd, Brann slo Rosenborg 2-1 på 

staddaen. Nå synger man gullet ska’ hem og alle går for gull og den 

store spilleren, Kim Ojo, kom gratis til Brann i vinter. En knapp 

uke etter at Nest Sotra hadde gitt Brann tre mål i fleisen i siste 

treningskamp før seriestart, greier altså de rødkledde å gjøre det alle 

Brannfans har som sin våteste drøm: å banke RBK og kunne synge 

”RBK rykker ned” av full hals på Stadion. 

Nå mumles det om at evigunge Nils Arne Eggen får komme tilbake til 

Rosenborg. 

Vi tar med to visdomsord som en påminnelse om hva fotball kan 

være: ”Du rykker ned med bare tre poeng” (Kjell Tennfjord). Noen 

har sagt til meg at ”For deg er fotball en sak om liv eller død, og jeg sa: 

”Hør her, det er viktigere enn det.” (Liverpool-manager Bill Shankly ). 

Etter første serierunde ligger Brann 3 poeng foran Rosenborg. Vi kan 

leve en stund på det.. 

Det har vært en kald vår. Hvis det har vært vår i det hele tatt. Et av de 

tydeligste tegn på at ikke en gang været er som det skal være, overhørte 

vi på bussen her om dagen: 

”Det var kaldt i dag, morges!” 

”Kor kaldt da?” 

”Vet’kje helt, men eg såg en advokat med hendene nede i sine egne 

lommer” 

Vi har alltid hatt et balansert forhold til Bergen Næringsråd. Når vi er 

på møter der, regner vi med at det er både opplysende og engasjerende 

foredrag. Dog må vi si at språkbruken av og til kan være ganske 

oppsiktsvekkende sterk; som for eksempel dette: 

- Man burde sprenge bort Mongstad og plante skog på området i 

stedet, jeg tror det ville hatt en viktig signaleffekt, uttalte Bernt- 

Håvard Øyen fra Norsk Institutt for Skog og Landskap. 

Selv om ikke Øyen mente dette bokstavelig, hadde han en klar 

formening om Norges metoder for å redusere CO 2 -utslipp i 

Klimaforum. Tema for dagen var potensialet i utnyttelse av norsk 

trevirke og bioenergi. 

Nå er vi helt klar over at dette var en såkalt punchline som gjør seg 

godt som sitat og ikke hører hjemme i annet enn en medieskapt 

virkelighet, men at klimakampen vurderer slike tiltak, tror vi bare 

Kurt Oddekalv synes er helt naturlig. 

Vi hoppet også i stolen når vi leste at lakselusen går en utrygg 

framtid i møte. ”Det skal ikke være lett å være lakselus i fremtiden, sa 

Frank Nilsen fra Salmon Louse Research Centre da han la sin plan i 

Næringsrådet. 

Luseknekkingen på laksen 

skal utvikles på senteret, og 

angrepet blir satt inn på alle 

stadier i lakselusens syklus 

i forskningssenteret. Det er 

sjelden vi hører en mer tydelig 

krigserklæring i Næringsrådet, 

og Frank Nilsen kan regne med 

at både laksen og et stort flertall 

i folket er enig i at lusen laks er 

noe som ikke skal forekomme. 

Lakselusknekkesenteret vil koste 

minst 200 millioner. De skal til 

og med forske i en egen våtlab, vi 

synes det er naturlig i og med at 

las på land ikke er naturlig habitat 

for lus. 

For øvrig minner vi om at et av 

de mest kjente utsagn om lus og 

politikk, kom i 1967 da Einar 

Gerhardsen tok et kraftig oppgjør 

med partisekretær Haakon Lies 

personlige stil og røffe behandling 

av meningsmotstandere i DNA. 

I følge ubekreftede kilder, sa 

Haakon at han skulle knekke Einar 

som ei lus - andre mener at det var 

Haakon som følte seg knekket som 

en lus. Vi mener uansett at dette 

var et lusent oppgjør. Uansett: 

vi støtter alt som kan gjøre lusen 

usikker, på alle hav og til alle tider. 

Marit Warncke er ikke bare 

leder av Næringsrådet, hun er 

en utrettelig forkjemper for det 

vestlandske næringsliv. Hun spår 

at ”fremtidens næringsliv vil være 

svært kunnskapsintensivt. For å 

tiltrekke tilstrekkelig kvalifisert 

arbeidskraft må vi ha et næringsliv 

over «kritisk størrelse». Det 

vil si å kunne tilby et mangfold 

av spennende jobber og 

utviklingsmuligheter for unge, 

flinke mennesker. Vestlandet er 

stort nok for dette når vi får på 

plass en fergefri kyststamvei som 

knytter sammen byregionene 

langs kysten.” 

Så slår hun et slag for bedre 

kommunikasjoner for å 

utvikle Gullkysten Vestlandet: 

Intercitytog mellom Stavanger, 

Haugesund, Stord og Bergen, 

felles bo - og arbeidsregion for 

én million mennesker med 

Kyststamvei og Intercitytog er de 

viktigste grepene våre politikere 

kan ta for at Vestlandet også i 

fremtiden skal kunne være den 

største pengemaskinen for AS 

Norge!” 

Personlig mener vi at det er 

betenkelig at Haugesund bare 

skal være en times tid unna. Det 

er ikke så lange siden at man sa 

at ” Bergen brenner, Haugesund 

truet!” 

Men med all den politiske kraft 

og de milliardutgifter som ligger 

innbakt i Warnckes visjon om 

Vestlandet, er det vel på tide å 

erklære republikken Vestlandet 

for etablert. 

Skal noen betale dette, må vi vel 

gjøre det selv? 

Oslo jo bare en liten by som 

ligger ganske mye utenfor. 


Skråtass

Arrangements- og markedssjef 

Arrangements- Ønsker du å videreutvikle en av Norges fremste og møteplasser, markedssjef 

og bruke din 

kreativitet og arrangementskompetanse i en av Vestlandets mest spennende og 

fremtidsrettede organisasjoner? Vi søker etter en Arrangements- og markeds- 

Ønsker du å videreutvikle en av Norges fremste møteplasser, og bruke din 

sjef med erfaring og nettverk som kan videreutvikle og befeste vår møteplass 

kreativitet og arrangementskompetanse i en av Vestlandets mest spennende og 

som den beste og mest aktuelle arenaen på Vestlandet. 

fremtidsrettede organisasjoner? Vi søker etter en Arrangements- og markedssjef 

Bergen med Næringsråds erfaring og møteplass nettverk er som vår kan viktigste videreutvikle næringspolitiske og befeste arena vår der møteplass vi setter 

som samfunnsaktuelle den beste og tema mest til aktuelle debatt, arenaen synliggjør på bransjer Vestlandet. og næringsklynger, viser fram 

vår kultur og skaper opplevelser. 

Bergen Næringsråds møteplass er vår viktigste næringspolitiske arena der vi setter 

samfunnsaktuelle Vi ønsker en person tema med til erfaring debatt, fra synliggjør gjennomføring, bransjer planlegging og næringsklynger, og markedsføring viser fram av 

vår store kultur arrangement. og skaper Du opplevelser. må ha interesse for og kunnskap om næringspolitikk og være 

en god relasjonsbygger. Evne til nytenking er avgjørende for å lykkes i stillingen. 

Vi ønsker en person med erfaring fra gjennomføring, planlegging og markedsføring av 

store arrangement. Du må ha interesse for og kunnskap om næringspolitikk og være 

en god relasjonsbygger. Evne til nytenking er avgjørende for å lykkes i stillingen. 

Bergen Næringsråd er den største interesseorganisasjonen for næringslivet i bergensregionen 

med 2900 medlemmer fra alle bransjer. Vi arbeider for å gjøre bergensregionen 

til Norges mest attraktive næringsområde og er en brobygger mellom bedrifter, politikk/ 

Bergen Næringsråd er den største interesseorganisasjonen for næringslivet i bergens- 

forvaltning og forskning. Vi har en svært aktiv møtearena med 100 konferanser og 14.000 

regionen med 2900 medlemmer fra alle bransjer. Vi arbeider for å gjøre bergensregionen 

deltakere, der våre medlemmer møter viktige beslutningstakere i norsk samfunnsliv. 

til Norges mest attraktive næringsområde og er en brobygger mellom bedrifter, politikk/ 

forvaltning og forskning. Vi har en svært aktiv møtearena med 100 konferanser og 14.000 

deltakere, der våre medlemmer møter viktige beslutningstakere i norsk samfunnsliv. 

mØtePLASSen 

Kommende 

arrangementer 

5. mai 

Folkehelsedagen – Sammen med Uni Research presenterer vi aktuelle 

forskning innenfor viktige tema som helse, arbeidsliv og helsepolitikk 

20. mai 

Kinakonferansen 2011 - 20. mai inviterer Bergen Næringsråd og Business 

Region Bergen til ny Kinakonferanse. 

Kina er en stadig viktigere handelspartner for vår region, og årets konferanse 

bygger videre på de tidligere års China Summits, og fjorårets store 

delegasjonsreise til Kina. 

31.mai 

Varehandelsrapporten 2011 – I samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank og Vest 

Næringsråd inviterer vi til presentasjon av Varehandelsrapporten 2011. 

15. og 16. juni 

Offshore Wind Operations - En internasjonal konferanse med fokus på 

kunnskaps- og erfaringsdeling knyttet til operativ drift og instillasjon av 

offshore vindkraft. 

STILLINGENS ANSVARSOMRÅDER 

• Strategisk videreutvikling av Bergen Næringsråds møteplass 

STILLINGENS • Ansvar for kommersielle ANSVARSOMRÅDER aktiviteter 

• Videreutvikle gode relasjoner til samarbeidspartnere 

• Strategisk videreutvikling av Bergen Næringsråds møteplass 

• Medlemsaktiviteter og medlemsrekruttering 

• Ansvar for kommersielle aktiviteter 

•Den Videreutvikle som ansettes gode må relasjoner identifisere til seg samarbeidspartnere 

med våre verdier: handlekraftig, 

•entusiastisk Medlemsaktiviteter og troverdig. og medlemsrekruttering 

Stillingen inngår i Bergen Næringsråds 

ledergruppe og rapporterer til administrerende direktør. 

Den som ansettes må identifisere seg med våre verdier: handlekraftig, 

entusiastisk For nærmere og opplysninger troverdig. Stillingen om stillingen, inngår kontakt i Bergen Atle Næringsråds Bønes: 

ledergruppe Bønes Virik AS, og rapporterer telefon 928 til 89 administrerende 420. direktør. 

Kortfattet søknad og CV sendes til siri@bonesvirik.no innen 28. april. 

For nærmere opplysninger om stillingen, kontakt Atle Bønes: 

Bønes Virik AS, telefon 928 89 420. 

Kortfattet søknad og CV sendes til siri@bonesvirik.no innen 28. april. 

SØKNADSFRIST: 28.APRIL 2011 

Mer informasjon om Bergen Næringsråd finner du på www.bergen-chamber.no 

SØKNADSFRIST: 28.APRIL 2011 

Mer informasjon om Bergen Næringsråd finner du på www.bergen-chamber.no 

nYe medLemmer 

Nye medlemsbedrifter i Bergen Næringsråd: 

Propago AS 

NH Kapital AS 

DataGuard AS 

Nemesia AS 

Hordaland Bedriftsidrettskrets 

Tystad AS 

Skyways 

Tekna Bergen avdeling 

Goodtech Projects & Services AS 

Spirea Karriereutvikling 

Handelsinstituttet 

INTPOW – Norwegian 

Renewable Energy Partners 

HENT AS 

Morten Landmark Enk 

Bergen Bygg AS 

Vestavind Offshore AS 

Rasmussen Mentoring og 

Lederutvikling 

Norwegian Air Shuttle AS 

Comigjen AS 

Hannevik Eiendom AS 

AS Flyfisk 

Design by maritimecolours.no 

Design by maritimecolours.no 

MCM Europe AS 

Metas AS 

Bergen Turlag 

KAUNA Management AS 

AEO Vest AS 

Norsk Klimastiftelse 

Prosessmetall AS 

Vestnorsk Solskjerming AS 

BUG AS 

Solmunde&Partners ASA 

Magnet Media AS 

Trygghet er et godt 

fundament for å lykkes 

Gjennom 130 år har vi skapt trygge rammer for 

våre bedriftskunder. 

Vår erfaring og innsikt gjør at vi kan tilby en god 

kartlegging av bedriftens risikoeksponering og 

levere grundige forsikringsløsninger. 

Du kan ringe oss på 04040 eller lese mer på 

www.tryg.no. 

Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2011: 

Personlig kundebehandling 

Din trygghet 

Personlig service for din bedrift. 

År etter år scorer vi høyest i 

konkurransen om de mest fornøyde 

bedriftskundene*. 


Bergen Sentrum 

Tlf. 55 54 01 00 

Fyllingsdalen 

Tlf. 55 15 48 40 

Strandgaten 

Tlf. 55 55 99 00 

handelsbanken.no 

*EPSI kundeundersøkelse 2010, som omfatter ni av 

Norges største banker 

Fana 

Tlf. 55 11 78 50 

Minde 

Tlf. 55 33 27 50 

Vestkanten 

Tlf. 55 51 70 00 

Flesland 

Tlf. 55 54 02 50 

Sotra 

Tlf. 56 31 03 70 

Åsane 

Tlf. 55 53 51 10 

Kokstad 

Tlf. 55 52 97 00

Finn kilden til ny energi 

Lad opp batteriene med et stopp i Den Blå Lagune! Fra 11. mai flyr 

Icelandair deg hele veien til USA, med eller uten opphold i Reykjavik. 

Icelandairs sommerrute er tilbake med 5 ukentlige avganger. Bli i Den Blå Lagune 

på Island eller fly videre til en av Icelandairs 8 destinasjoner i USA og Canada. 

Velg mellom et stort antall direkteruter fra Bergen lufthavn, Flesland. 

returadresse: 

Bergen Næringsråd 

olav Kyrresgate 11 

5014 Bergen 

Verden er rett rundt hjørnet | avinor.no/bergendirekteruter Bergen lufthavn Flesland 

www.icelandair.no 

Orangeriet.no | foto: Fred Jonny

Samspill 2 - Bergen Næringsråd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?