Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

3 DEN SPRÅKLIGE UTVIKLINGEN FRAM TIL DET
FØRSTE ORDET TRER FRAM
7
De første lydmessige ytringer hos barnet er skrik og gråt, men noe senere kommer også
kurring, gurgling og klynking. Foreldrene fortolker ofte at barnet forsøker å formidle noe
gjennom ulike typer skrik eller gråt. En gråte-type kan for eksempel fortolkes som et uttrykk
for ensomhet hos barnet. Dette fører til at foreldrene tar opp barnet og gir det nærhet og fysisk
kontakt. Da opplever de ofte at barnet roer seg og slutter å gråte. Dette fenomenet er også
omtalt av Martinsen og Smørvik (1993), som i den forbindelse viser til Wolf (1967) som ut i
fra eksperimenter hevdet at spedbarnas gråt kunne være auditivt forskjellig ut i fra
situasjonsbestemte forhold. Wolf hevdet også at det er hvorledes gråten starter, som skiller
ulike typer gråt. Imidlertid viser andre undersøkelser at gråtens auditive og akustiske
informasjon ikke er tilstrekkelig for å kunne bestemme årsaken til gråten (Martinsen og
Smørvik 1993). Dermed kan en ikke konkludere med at en bestemt gråte-type kan sies å være
uttrykk for en bestemt emosjonell eller fysiologisk tilstand hos barnet. Gråten i de første
levemånedene er kanskje derfor et mer diffust signal, men som kan være uttrykk for ubehag
hos barnet. Eventuelle konklusjoner ut over dette tror jeg kan være overfortolkning hos
foreldrene, som vil være basert på barnets tilstand og den kontekst gråten opptrer i. at foreldre
fortolker spedbarnets signaler og atferd som om barnet legger en meningsfull betydning i
dette, er sentralt i den såkalte overfortolkningshypotesen (Evenshaug og Hallen 1993). Dette
vil jeg komme nærmere inn på senere i artikkelen.
I 5-6 måneders alderen trer bablingen mer fram hos barnet. Tonefallet (aksenten) i bablingen
er ofte likt det tonefallet som foreldrene har. En kan også merke at bablelydene ligner på
språklydene i den lokale dialekten. Undersøkelser bekrefter at i siste del av det første leveåret,
blir bablelydene mer og mer lik de språklydene barnet hører (Evenshaug og Hallen 1993).
Lydutviklingen synes altså å forskyves mot lydene i talespråket før barnet kan si sine første
egentlige ord. Dette påpekes også av Gleason (1993) som hevder at
”…it seems that the sounds of late babbling may serve as the building blocks
for the production of words” (Ibid 1993:82).
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna