Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

2 SPRÅKETS ULIKE KOMPONENTER OG FUNKSJON
4
Språket består av ulike komponenter (Amundsen 1987). Disse komponentene kalles fonologi,
syntaks, semantikk, grammatikk og pragmatikk. Dette er også delvis i samsvar med de
inndelingene som psykolingvistikerne opererer med. Imidlertid skiller de ikke mellom
grammatikk og syntaks idet de mener at grammatikk består av morfologi og syntaks
(Evenshaug og Hallen 1993). Psykolingvistikerne er særlig opptatt av hvordan mennesket
oppfatter, lærer og bruker språket.
Fonologi defineres som ”læren om språklyders uttale” (Pedagogisk-psykologisk ordbok
1984:61). Dette omfatter utviklingen av uttalen av de ulike språklydene, eller
artikulasjonsutviklingen, og som involverer taleorganenes bevegelser og strupens
lydproduksjon. Artikulasjonsutviklingen vil derfor stå i nær sammenheng med strupens og
taleorganenes motoriske utvikling. Den fonologiske utviklingen innebærer også at barn må
lære seg å bruke lydene riktig i henhold til de språklige reglene for det bestemte språket, og at
riktig lyd kommer på riktig plass i de riktige ordene (Linell og Jennische 1982).
Semantikk står for læren om innholdet i forestillinger og begreper. Semantikk defineres som
”betydningslære” (pedagogisk-psykologisk ordbok 1984:167). Men jeg mener at definisjonen
”...læren om ordenes og setningenes meningsinnhold” (Evenshaug og Hallen 1993:376) på en
bedre måte beskriver hva semantikk står for. Begrunnelsen er at semantikk handler om
ordenes innholdsbetydning, sammenhengen mellom ordet og begrepet, eller det fenomenet
ordet representerer.
Grammatikken omfatter både syntaks og morfologi (Ibid 1993). Syntaks defineres som
”Læren om språkets struktur; reglene for hvordan ord og morfemer (s.d) kombineres til
forståelige setninger” (Ibid 1993:377). Ulike språk har sine egne regler for syntaks, som
definerer hvilken funksjon ordene har i en setning. Dette vil gi setningen mening. Morfem
betyr den minste meningsbærende enhet i språket. Dette er ord, eller deler av ord, som ikke
kan deles opp i mindre enheter med mening. Som eksempler kan jeg her nevne fat, mat m.v.
Morfologi defineres i denne sammenhengen som ”Læren om språkets minste meningsbærende
elementer…” (Ibid 1993:37).
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna