Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

46
T3 ble situasjonsbetinget. På tidspunkt T4, ignorerer foreldrene oftere gråt som framkommer i
andre situasjoner enn hvor de tidligere lyktes med å roe ned barnet. Oppsummert er det som
har skjedd her, at foreldrene har lært å reagere på bestemte måter på barnets gråt og i
begrensede situasjoner. Barnet gråter mer i disse situasjonene enn i andre, siden det her har
fått en reaksjon fra foreldrene som er mer effektiv.
I følge Martinsen og Smørvik (1993) er styrken til denne modellen at den ivaretar både
transaksjonelle effekter og interaksjonelle effekter. Dette er viktige sider ved utviklingen,
fordi påvirkning fra miljøet henger sammen med de egenskapene som barnet har, og at miljøet
blir ulikt påvirket av forskjellige barn. Modellen vil også kunne forklare at selv om barn har
samme utgangspunkt, vil de kunne utvikle seg forskjellig i ulike typer miljø. I tillegg viser
den at det samme miljøet kan ha den samme effekten på forskjellige barn, og at framvekst av
en aktivitet har betydning for tilegnelse av nye ferdigheter.
Jeg mener at de forholdene som jeg har trukket fram i dette kapitlet, gir grunnlag for å anta an
kontinuitet i barnets utvikling, selv om det skjer endringer underveis. Gjennom å innta et
interaksjons- og transaksjonsmessig perspektiv, vil den predikative muligheten som ligger
inne i interaksjons- og transaksjonsmodellen, kunne tjene som en sterk støtte for antagelsen
om en kontinuitet i barnets språklige utvikling. En viktig begrunnelse for dette er at mange av
de sentrale trekkene i det egentlige språket, har forløpere i de førspråklige
kommunikasjonshandlingene hos de minste barna (Bruner 1979). De sentrale trekkene som
kan nevnes her, er semantikk, fonologi, syntaks og pragmatikk.
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna