Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
44<br />
muligheter for deltakelse i språklig samspill i de to første leveårene, for å kunne tilegne seg<br />
språk.<br />
Men Smith og Ulvund (1991) hevder samtidig også at det er nødvendig at barn er aktive<br />
deltakere i dialoger, for å kunne erverve kommunikasjon og språk. Dette fordi passiv<br />
eksponering ikke er tilstrekkelig for en normal språkutvikling. Selv om de stiller seg kritisk til<br />
hypotesen om kontinuitet i utviklingen fra spedbarnsalderen, mener de at en permanent<br />
omsorgsovertakelse helst bør finne sted før toårs alderen. De er også av den oppfatningen at<br />
uheldige omsorgsformer og atferdsmønstre over tid kan danne snøballeffekter, og viser etter<br />
mitt syn til et transaksjonsmessig aspekt ved utviklingen. For småbarnsforeldre er det derfor<br />
viktig å forsøke å tolke mening inn i barnets atferd, samt være sensitive overfor sine spedbarn.<br />
Dette fordi denne sensitiviteten har i følge Smith og Ulvund (1991), størst betydning for<br />
barnets utvikling i spedbarnsalderen. En slik vektlegging av sensitivitet (og responsivitet)<br />
overfor barn i deres tidlige leveår, mener jeg i stor grad samsvarer med det synet på forholdet<br />
mellom barnet og deres omsorgsgivere, som en finner i tilknytningsteorien.<br />
Etter min mening står synspunktene til Smith og Ulvund (1991) i en viss motsetning til<br />
hverandre. De stiller seg på den ene siden kritisk til tanken om at spedbarnsalderen er en<br />
særlig viktig periode for barnets utvikling, mens de på den andre siden synes å gå noe tilbake<br />
på dette. Dermed vil etter min mening noe av den brodden i deres kritikk falle bort.<br />
Hypotesen om en kontinuitet kan derfor ikke forkastes ut i fra de kritiske synspunktene som er<br />
kommet fram her.<br />
Røed-Hansen (1991) mener at interaksjonen mellom barnet og moren i det første leveåret,<br />
viser både kontinuitet og forandringer. Hun mener at barnets tidlige utvikling på ses i lys av<br />
flere parallelle utviklingslinjer. Dette innebærer etter min mening at utviklingen må ses i<br />
forhold til en transaksjonell modell, som tar hensyn til at både barnet og barnets miljø endres<br />
over tid, og som samtidig ivaretar interaksjonsmessige forhold. En konsekvens av dette synet<br />
er også at barnet og omsorgsgiverne påvirker hverandre over tid.<br />
Den modellen som på best mulig måte ivaretar den komplekse interaksjonen mellom barnet<br />
og dets miljø, er i følge Smith og Ulvund (1991), transaksjonsmodellen. Denne modellen kan<br />
betraktes som en videreutvikling av interaksjonsmodellen, og gir muligheter for å kunne<br />
forklare hvordan barn kan være med på å initiere sine egne utvikingsmiljø.<br />
Fredrikke nr. 1, 2006<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>