Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

41
kategoriseringen, i forhold til hvilke forutsetninger deres funksjonalitet hviler på. At de ulike
sidene ved barnets utvikling henger sammen og utgjør en helhet i utviklingsforløpet, skaper
grunnlag for å hevde at den språklige, herunder også den fonologiske utviklingen, henger
sammen med blant annet den nevro-motoriske og den perseptuelle utviklingen. Da kan det
være slik slik at utviklingen av en fonologisk-basert kategorisering, betinger en adekvat
akustisk-basert utvikling. Denne vil være integrert med den nevro-motoriske og den
perseptuelle utviklingen, ut i fra en antakelse om kontinuitet i språkutviklingen. En vil da
kunne hevde at kvaliteten på interaksjonen mellom foreldrene (moren) og barnet, i alle stadier
av språkutviklingen, har en fundamental betydning.
At foreldrene spiller en stor rolle i forhold til den fonologiske utviklingen hos barna, kommer
klart fram hos Gleason (1993), som hevder at barn justerer eller korrigerer sin ordproduksjon
slik at den nærmer seg foreldrenes ytringer. Det ser ut som om den fonologiske utviklingen er
svært presis. Barna tilegner seg de lokale dialektbaserte språkferdighetene. Derfor er det for
eksempel nødvendig å kjenne til foreldrenes og eldre venners uttaleformer, før barnas
fonologiske ferdigheter kan vurderes.
Foreldrenes språklige atferd i forhold til sine barn har vært gjenstand for en god del
undersøkelser. Gleason (1993) viser her til akustiske målinger som har gitt interessante
resultater. Foreldre synes å øke presisjonen i sin artikulasjon ut over det som er vanlig i
normale samtaler, når de snakker til barna når de er i sine første faser i sin språkutvikling.
Deres direkte tale til barna viste klarhet i uttalen av substantiv, verb og adjektiv. Disse
representerte de mest brukte ordene til barn i denne perioden. I forhold til barn som var
kommet noe lenger i sin fonologiske utvikling, og som benyttet flerords ytringer, utviste
foreldrene også større klarhet i forhold til funksjonsord som disse barna nettopp hadde tatt i
bruk. Til denne gruppen ord hører pronomen, konjunksjoner og preposisjoner. Det så ut til at
denne språkatferden hos foreldrene ikke var bevisst, unntatt når de forsøkte å sikre at barnet
skulle forstå hva de sa. Imidlertid så det ut til at denne spesielle språkatferden hos foreldrene,
i hovedsak var til stede overfor barna når de var på ettordsstadiet. Men en slik atferd var ikke
synlig overfor barn i den førspråklige fasen, og mindre synbar overfor eldre barn. Dette kan
indikere at den språklige interaksjonen mellom foreldre og barn, har en slags kritisk periode i,
og rundt tidspunktet for når de første ordene kommer til syne, gjennom ettordsstadiet og når
de første setningene dannes. En optimal utvikling betinger gode utviklingsbetingelser. I denne
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna