Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

36
For det tredje så omfatter artikulasjonslæren begreper som dekker ulike artikulasjonssteder i
munnhulen. Disse artikulasjonsstedene kan best forklares gjennom følgende modell av
munnhulen og strupen:
Fig 4. de ulike artikulasjonsstedene i munnhulen (etter Linell og Jennische 1982).
Det synes å være en sammenheng mellom bablelydene i den førspråklige perioden, og de
egentlige språklydene som kommer senere. Visse variasjoner mellom ulike konsonanter og
ulike vokaler, ser ut til å komme til syne spesielt i slutten av bablestadiet. Linell og Jennische
(1982) viser i denne sammenhengen til Oller m.fl (1976) som undersøkte sammenhengen
mellom babling og de første ordene, og barnets første språklige ytringer. Resultatene av
undersøkelsen viste at enslige konsonanter og vokal er vanligere enn dobbelt konsonant og
vokal, samt konsonant-vokal-konsonant kobling. Initiale og mediale konsonanter er vanligere
enn konsonanter til slutt. Konsonanter som kommer til slutt er alltid ustemte. Det er mer
vanlig med klusiler i starten enn frikativer. ”v” og ”j” er vanligere enn ”l” og ”r”. Dentale
konsonanter er vanligere enn palatale og velare konsonanter. Dette viser at det trolig
eksisterer visse felles fonetiske kjennetegn mellom bablingen og bablelydene i den
førspråklige perioden, og språklydene som kommer til syne i den egentlige språkutviklingen.
Det eksisterer flere teorier om barns artikulasjonsutvikling. Linell og Jennische (1982) trekker
i denne sammenhengen fram Jakobsons teori om den fonologiske utviklingen. Jakobson
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna