Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

More documents

Recommendations

Info

33 betyr. I følge Gleason (1993:130), fant Tomasello og Farrar (1986) og Akhtar, Dunham og Dunham (1991) gjennom sitt arbeid at ”…one years-olds whose mothers typically talked about objects the children were already focused on in play situations had larger vocabularies than children whose mothers attempted to direct their attentions elsewhere”. Ut i fra dette resultatet mener jeg at det oppmerksomme, responsive, nære og trygge samspillet mellom mor og barn, samt morens objektbenevnelser og presentasjoner av ulike objekter i barnets omverden, ser ut til å ha stor betydning for barnets språkutvikling på det semantiske området. Et annet trekk ved den voksnes tale til små barn, er at den inneholder mer innholdsord og mindre verb, pronomen og funksjonsord, enn voksnes tale til andre voksne (Gleason 1993). Voksne synes også å ha en tendens til å repetere nøkkelord i sine ytringer tim små barn, og modifiserer tema og innhold i sin tale. Dette mener jeg vil gjøre det lettere for det lille barnet å gjenkjenne ordene og knytte dem til deres betydning. Gjennom tilbakemeldinger sørger de voksne for å tilkjennegi hvor godt det lille barnet greier å formidle sine tilsiktede meninger. De voksne fortolker hvor godt de ordene barnet bruker, samsvarer ved sin uttalelse og den sammenheng de ytres i. dersom lytterens handlinger uttrykker riktig forståelse, bekreftes barnets ytring etter de samme prinsipper som da barnet ropte ”mamma” fra vuggen sin. Så kom moren og løftet barnet ut av vuggen. Men i det språklige samspillet, får barnet verbale tilbakemeldinger på sine ytringer. Dersom barnet benevner et objekt med feil ord, kan den voksne sørge for å korrigere dette gjennom å si den riktige benevningen, ledsaget av beskrivelser av sentrale trekk ved objektet. I følge Gleason (1993) er dette den mest effektive måten å korrigere barnets overekstensjoner på. At de voksne ofte overfortolker barnets ytringer, gjør at barnets tolkning av sin egen tale styres inn i det voksne meningsfellesskapet (Evenshaug og Hallen 1993). Jeg vil her trekke fram at foreldrenes fortolkning og reaksjoner på barnets ytringer, viser trolig barnet på en måte hva det mener med sin ytring. En annen forklaring på hvordan barn tilegner seg ordenes mening, tar utgangspunkt i antakelsen om at barn har et naturlig ønske om å lære de vanligste ordene og ordbetydningene i deres språkmiljø. Derfor spør barna om ting de ikke kjenner, og kutter ut de ordene som de Fredrikke nr. 1, 2006 Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna
34 har laget selv (Ibid 1993). Over- og underekstensjonene korrigeres fortløpende etter hvert som nye benevnelser og ord legges inn i det semantiske systemet. Nye ordbetydninger tilegnes gjennom det såkalte ”kontrastprinsippet”. Evenshaug og Hallen forklarer dette slik (1993:85): ”Barna antar at hvert ord de hører har en unik betydning, slik at når de hører en ny benevnelse, prøver de straks å finne ut hva den refererer til, ved å sette den mot ord de allerede kjenner. Samtidig gir hvert nytt ord et sammenligningsgrunnlag for å revidere forståelsen av gamle ord”. Evenshaug og Hallen viser her til Taylor og Gelman (1988), som ut i fra sine forskningsresultater, så tegn til at barn bruker denne kontraststrategien allerede i to års alderen. Etter min mening har kontrastprinsippet en del likhetstrekk med visse forhold i Piagets kognitive teori. Der legges det stor vekt på hvordan nye erfaringer settes opp mot eksisterende erfaringer hos barnet, og der de gamle erfaringene revideres ut i fra nye erfaringer og ny viten hos barnet (Jerlang 1996). Dette fører så i neste omgang til endringer av de indre kognitive strukturene, og den kognitive utviklingsprosessen går videre. På samme måte endres barnets semantiske erfaringer og strukturer, og den semantiske utviklingen holder fram. Den semantiske utviklingen fortsetter trolig så lenge individet er i et kontinuerlig språklig samspill med sin omverden. Dette gjelder ikke bare gjennom verbal kommunikasjon med andre mennesker, men også gjennom litteratur, media og egne skriftlige aktiviteter. Dette støttes av Gleason (1993:141), som sier at ”Not only do we as adults continue to add new words to our lexicons, but we also continue to finetune the extentions of old words in response to widening experience and to social and cultural changes in our linguistic community”. Etter mitt syn vil derfor refleksjon og analyser av språket fore til en kontinuerlig leksikal omorganisering. Denne fleksibiliteten er helt sentral for mennesket, skal språket kunne brukes på en best mulig tilpasset og effektiv måte, og for å kunne gjennomføre en variert kommunikasjon gjennom hele livet. Fredrikke nr. 1, 2006 Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna
Page 1 and 2: Samspillets betydning for den seman
Page 3 and 4: INNHOLD 2 1 INNLEDNING 3 2 SPRÅKET
Page 5 and 6: 2 SPRÅKETS ULIKE KOMPONENTER OG FU
Page 7 and 8: 6 med seg selv, analysere og bearbe
Page 9 and 10: 8 Etter hvert begynner barnet å br
Page 11 and 12: 10 Etter hvert bygges flere struktu
Page 13 and 14: 12 forestillinger om hendelser og o
Page 15 and 16: 14 ”..omsorgsgiver har en tendens
Page 17 and 18: 16 Barnet kan også vende seg bort
Page 19 and 20: 18 foregår samtidig med en økende
Page 21 and 22: 20 Denne forklaringen til Trevarthe
Page 23 and 24: 22 lydmessige ytringer. Dette kan v
Page 25 and 26: 7 KORT OM DEN SEMANTISKE UTVIKLINGE
Page 27 and 28: 26 Følgende tabell viser mulige en
Page 29 and 30: 28 Det som jeg vil føye til her, e
Page 31 and 32: 8 SAMSPILLETS BETYDNING FOR DEN SEM
Page 33: 32 lære barna basisordene, og når
Page 37 and 38: 36 For det tredje så omfatter arti
Page 39 and 40: 38 De ulike lydkategoriene deles in
Page 41 and 42: 40 10 SAMSPILLETS BETYDNING FOR DEN
Page 43 and 44: 42 sammenhengen vil disse være ink
Page 45 and 46: 44 muligheter for deltakelse i spr
Page 47 and 48: 46 T3 ble situasjonsbetinget. På t
Page 49 and 50: 48 Selv om Martinsen og Smørvik (1
Page 51 and 52: Hagtvedt, Bente Eriksen (1980): 50
Page 53 and 54: OM FORFATTEREN Oddbjørn Knutsen er
Page 55 and 56: Oversikt utgivelser Fredrikke Hefte
Page 57: 2000/1 TIMSS-undersøkelsen i et li

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?