Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8 SAMSPILLETS BETYDNING FOR DEN SEMANTISKE<br />
UTVIKLINGEN<br />
30<br />
Samspillet med omverden har stor og grunnleggende betydning for barnets utvikling. Dette<br />
gjelder ikke minst i forhold til språkutviklingen. De viktigste aktørene i omverdenen er i de<br />
første leveårene foreldre og søsken. I denne sammenhengen har kanskje moren en av de<br />
viktigste rollene.<br />
Rommetveit (1972) mente at mennesket ordner og kategoriserer sin omverden via språket.<br />
Dermed vil innholdsordene i hvert enkelt språk, avspeile det enkelte samfunnets livsform og<br />
livsvilkår. Det er grunnperspektivet på omverdenen som er innbygd i kulturen og i språket.<br />
Dette gjør vi til vårt eget gjennom tilegnelsen av språket. Det nyfødte barnet kommer inn i en<br />
verden som er full av sanseinntrykk. Rommetveit (1972:63) sier dette slik:<br />
”Spedbarnet er konfrontert med eit kaotisk og fragmentert mangfald av<br />
sanseinntrykk. Den vaksne lever i ei symbolsk strukturert og meiningsfylt<br />
ordne verd”.<br />
Jeg vil her ta for meg hvordan samspillet med foreldrene hjelper barnet med å kunne ta del i<br />
den symbolsk strukturerte og meningsfylt ordnede verdenen, der språket og i første rekke den<br />
semantiske utviklingen, er særlig viktig.<br />
Den semantiske utviklingen omfatter tilegnelse av ordforråd og ordenes og setningenes<br />
meningsbetydning. De verbale kommunikasjonsmulighetene vil være avhengig av det<br />
ordforrådet barnet har tilegnet seg. Forutsetningene for den semantiske utviklingen mener jeg<br />
ligger i samspillet med foreldrene helt fra fødselen. Foreldrenes presentasjoner og<br />
benevninger av ulike objekter, fører til at barnet i den ”førspråklige” perioden, retter sin<br />
oppmerksomhet mot disse objektene (Gleason 1993). Gleason viser i den forbindelse til<br />
undersøkelser gjennomført av Baldwin og Markham (1989), som viste at barn mellom 10 og<br />
20 måneders alder, hadde en tendens til å rette størst oppmerksomhet mot ukjent objekter som<br />
foreldrene presenterte for dem. senere utviste de samme barna størst oppmerksomhet overfor<br />
disse objektene i lekesituasjoner, der foreldrene ikke var til stede.<br />
Fredrikke nr. 1, 2006<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>