Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

28
Det som jeg vil føye til
her, er at det som Luria postulerer, innebærer at menings- og
systemstrukturen endres i menneskets bevissthet. Denne bevisstheten er i begynnelsen av
emosjonell karakter, men avløses etter hvert av en mer visuelt-handlingsmessig bevissthet.
Barnet begynner å sette ord på objektene og kategoriserer disse, for så å gå over i den mer
verbalt-logiske bevisstheten.
Når
barnet nærmer seg tre års alderen vil enkeltordene etter hvert settes sammen til enkle to-
ords setninger (Evenshaug og Hallen 1993). Barnet benytter da de mest betydningsfulle
ordene, og utelater for eksempel preposisjoner, artikler og hjelpeverb. Barnet kan da gi
uttrykk for mening gjennom en slags telegramstil, eller en fortettet form for verbale ytringer.
Jeg
har så langt bare tatt for meg utviklingen av innholdsordene eller substantivene, som
tjener som språklige symboler for konkrete objekter i barnets omverden. Imidlertid består ikke
det semantiske systemet i det verbale språket bare av substantiv. Disse settes jo inn i ulike
sammenhenger og betydninger ved hjelp av funksjonsord, og andre ord som beskriver
substantivene (adjektiver), preposisjoner som angir posisjoner, verb som angir handlinger,
samt øvrige ordklasser. Disse ordene, som har en relaterende betydning, erverves betydelig
senere enn ord som betegner konkrete objekter (Luria 1984).
Det
skjer en rask utvikling når det gjelder taleproduksjonen fra tre til fem års alderen.
Setningene blir lengre, og uttrykksevnen blir mer avansert. Gjennom å koble begreper og
deres symboler sammen, og ordne disse i hierarkiske systemer, er grunnlaget lagt for
utviklingen av det verbale språket, som er den unike kommunikasjonsmessige ferdigheten
som mennesket har.
Det
er vanskelig å måle barns ordforråd (Rassmussen 1975). Dette skyldes metodeproblemer.
Derfor er det ikke mulig å sette opp en allmenngyldig norm som illustrerer barns ordforråd
ved ulike alderstrinn. Imidlertid har en ved hjelp av kombinasjoner av ulike metoder som
tester, samtaler, definisjoner og avkrysninger, kunnet sette opp disse resultatene i en tabell.
Men dette må kun betraktes som en tendens, og ikke som noen gyldig normalskala. Tabellen
viser ordforråd og økning i ordforrådet pr år fra ett til og med åtte års alderen:
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna