Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

22
lydmessige ytringer. Dette kan være en videreutvikling av ”tøyselydene” og syngingen i det
første leveåret, noe som tyder på kontinuitet i den språklige utviklingen. Ytringene i slutten av
det første leveåret var knapt nok tydelige ord, men dette ”protospråket” var flytende, med en
godt kontrollert intonasjon, fin tonehøyde, god prosodi og kvalitet i variasjonene. Mange
gester og ansiktsuttrykk ble synliggjort hos barna, for å vise retningen på interessen,
spenningen, konsentrasjonen, fornøyelsen og imitasjonen. I denne kommunikasjonen var
morens tilstedeværelse og velkjente kommunikasjonsformer åpenbart viktig. Barnet var på
dette stadiet ikke i stand til oppfinnsomhet og fornøyelig aktivitet dersom andre voksne var til
stede istedenfor mor. Men ved to års alderen utviste barna en mer systematisk atferd, var mer
konsentrerte og tilbrakte mer tid med gitte aktiviteter enn seks måneder tidligere. Ved hjelp av
mødrene var barna nå i stand til å gjennomføre ulike handlinger i en handlingsrekkefølge, for
å løse bestemte oppgaver. Det oppsto samtaler mellom mødrene og barna i situasjoner der
barna gjennomførte flere handlinger i en bestemt rekkefølge. Barna stilte ofte spørsmål som
berørte sammenhengen mellom et nytt objekt som ble presentert, og objekter som barnet
kjente fra før. Mødrene fulgte opp barnas intensjoner og gjenkjenninger, idet de delte
mestringen av den alminnelige virkeligheten på samme måte, som de delte barnas motivasjon
og interesse for tilsynekomst og gjemming av objekter, samt i andre lekesituasjoner i det
tidligste samspillet.
Undersøkelsen viste også at barn ved tre års alderen har gjort slike framskritt i sin språklige
utvikling, at en ekte dialog finner sted når barnet leker. Barnet knytter mange forbindelser til
personer som ikke er til stede, til situasjoner og til sine tidligere erfaringer. I tillegg utviser
barnet en rikere fantasi gjennom sine verbale ytringer og handlinger. Effektiviteten i barnets
kommunikasjon understøttes av moren gjennom hennes forståelse overfor barnets mangelfulle
artikulasjon og ufullstendige setninger, samt hennes henvisninger til deres felles generelle
kunnskap. Barnets språk vil oppleves som lekende, oppfinnsomt og til dels ”narraktig”
overfor moren. Hun vil på sin side, bevisst og på spøk, kunne bruke språket på et høyere nivå
enn hva barnet har forutsetninger for å kunne forstå. Samarbeidet mellom barnet og moren er
økende gjennom diskusjoner om hva hver enkelt skal gjøre. De forhandler om
rolleavklaringer, og foreskriver oppgaver med stor oppfinnsomhet. Barnet er nå mye mer
bevisst om hvilke muligheter som ligger i sine omgivelser, når det gjelder det å få høre
fortellinger og vitser, og som initierer til større bruk av fantasien. Det tre år gamle barnet vil
også kunne utvise forståelse for morens bevissthet og for hennes kunnskaper, hensikter og
følelser. Barnet er selv stilt overfor de andre i familien, og deler med dem de situasjonene som
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna