Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

18
foregår samtidig med en økende interesse og nyssgjerrighet overfor den fysiske omverdenen. I
tillegg begynner barnet nå å strekke seg etter og griper etter ulike ting og gjenstander. Den
økende autonomien og økte uavhengigheten hos det 3-4 måneder gamle barnet, samt den
økende interessen for omgivelsene, medfører betydelige endringer i morens atferd. Den myke
og forsiktige atferden hos mor erstattes med en mer leken atferd. Ut i fra endrede motiver hos
barnet, kan en se at moren legger vekt på gjentakelser og klarere responser overfor det barnet
uttrykker i samspillet og i mer utfordrende samspillsituasjoner (Ibid 1983). Hun presenterer
ulike objekter mer omstendelig for å utløse latter og munterhet, når hun prøver å fange barnets
oppmerksomhet. Disse objektpresentasjonene vil sette i gang persepsjonsmekanismene hos
barnet, og barnet vil etter hvert huske og kjenne igjen ulike objekter. Begrepsutviklingen er nå
kommet i gang.
I samspillet med barnet følger moren barnets anstrengelser for å nå sine utforskningsmål.
Moren prøver å presentere seg selv eller en ting som hun holder i hånden, på en interessant
måte (Ibid 1983). Moren vil gripe fatt i et hvert tegn til oppmerksomhet fra barnets side
overfor hennes bevegelser. Hun vil særlig respondere overfor de signalene som uttrykker
glede og fryd hos barnet, gjennom å anstrenge seg for å øke den gjensidige
oppmerksomheten. Gjennom aktiv unngåelsesatferd og gjennom å uttrykke irritasjon, har
barnet et effektivt middel for å kunne korrigere en hver tendens til overstyring og innblanding
fra morens side.
Selv om samspillet i ulike mor-barn parforhold kan variere fra par til par, ser det ut til at alle
utviser en tendens til å benytte rituelle leker som inneholder vokaliseringer og bevegelser som
gjentas på nytt og på nytt, fordi dette begeistrer det lille barnet (Ibid 1983).
Etter hvert som barnet utvikler en mer effektiv motorisk kontroll, og blir bedre i stand til å få
tak i og behandle ulike ting, vil samspillet med moren bli enda rikere. Både moren og barnet
benytter seg av øyenkontakt og smil for å invitere til en dynamisk balanse mellom
tilnærmings- og unngåelsesatferd.
Musikalske eller danselignende aktiviteter kan bidra til å knytte følelsesmessige og
uttrykksmessige motiver fast i barnet (Ibid 1983). Barnet begeistres over å kunne mestre både
det å høre og se rytme, samt å kunne oppfatte gjentatte mønstre av signalbevegelser. Det lille
barnet ser ut til å sette stor pris på sang og danselignende bevegelser med hendene fra 3-4
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna