Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

15
samsvar med en ekspressiv atferd som skapte situasjoner med begynnelse, høydepunkt og
avslutning. Begge parter var delvis synkroniserte, og delvis vekslende, og der begge
kontrollerte samhandlingsmønsteret. Den atferden som moren særlig syntes å være
oppmerksom på, var munn- og tungebevegelser, samt håndbevegelser, som kunne se ut som
om barnet prøvde å snakke og gestikulere. For det tredje så viste det seg at barnet ved 3-5
måneders alderen, mer sjelden opprettholdt ansikt-til-ansikt kommunikasjon med moren. Det
så ut til at barnet fant det mer attraktivt å undersøke omgivelsene i det fysiske miljøet, og da
særlig i forhold til hva det kunne gi av manipulering.
6.2 Spedbarnets reaksjoner overfor morens nærvær
I følge Trevarthen (1983:149) er det slik at
”a newborn will react to sensitive stimulation that is accurately contingent and
appropriate in intensitivity for the baby`s interior state and the activity it
generates”.
Barnets reaksjoner og tilstand som resultat av sensitive stimulering, kan ses som spenning og
utilfredshet, eller avslapning og tilfredshet hos barnet. Når barnet ved hjelp av ulike signaler
gir uttrykk for en bestemt tilstand, kan den responsive moren regulere barnets tilstand
gjennom ulike typer av stimulering og tiltak. Som eksempel på dette kan jeg nevne at barnet
tas opp, kjæles med, vugges eller snakkes rolig til. Dette vil være like viktig som mating og å
fjerne årsaker til smerte og ubehag hos barnet.
Sensitivitet overfor menneskelig aktivitet involverer både barnets selvreguleringsmekanismer
overfor morens omsorg, gir henne øvelse i effektiv behandling av barnet og genererer en
moderlig hengivenhetsfølelse. Det er klare bevis for at motivasjon for en slik intens
kommunikasjon ved fødselen, har verdi både for barnet og moren gjennom at den bidrar til å
lære kommunikasjonsferdigheter som berører begge to (Ibid 1983). Forsøk som er
gjennomført viser at nyfødte orienterer seg mot den menneskelige stemmen umiddelbart etter
fødselen, som om barnet søker etter et ansikt. Det ser ut til at nyfødte foretrekker morens
stemme, men ikke farens, selv om han var til stede under fødselen. Jeg tror dette kan ha
sammenheng med de erfaringer barnet har av auditiv art allerede før fødselen, der det nyfødte
barnet kjenner igjen trekk ved morens stemme som det lærte å kjenne mens det lå i mors liv.
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna