Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
12<br />
forestillinger om hendelser og objekter, er grunnlaget for begrepsutviklingen lagt (Ibid 1993).<br />
Erfaringer i omverdenen gir barnet nye sanseinntrykk og nye kunnskaper om de ulike<br />
objektene. Disse inntrykkene og de nyervervede kunnskapene, knyttes til barnets tidligere<br />
forestillinger om objektene, og begrepsdannelsen er i gang. At en gjenstand har bestemte<br />
egenskaper, og at flere egenskaper kan være felles for ulike gjenstander, oppfattes etter hvert<br />
av barnet. Barnet kommer deretter fram til et begrepsinnhold gjennom en abstraherings- og<br />
generaliseringsprosess.<br />
Disse to prosessene innebærer for det første at barnet river løs egenskapene ved objektet, og<br />
trekker deretter ut de vesentlige egenskapene, mens andre egenskaper blir sett helt bort fra.<br />
For det andre vil barnet gjøre de uttrukne egenskapene allmenngyldige og generaliserer disse<br />
til å også gjelde andre objekter av samme art, og et begrepsinnhold trer fram. Samtidig med<br />
denne begrepsutviklingen, lærer barnet å knytte ett bestemt symbol til dette begrepsinnholdet.<br />
Barn må gis muligheter for tilstrekkelige erfaringer slik at persepsjonsmekanismene er i<br />
funksjon. I tillegg vil det samtidig være viktig at barnet opplever at det settes ord på de<br />
erfaringene som det gjør. Dermed får barnet oppleve at erfaringer gir ny supplerende<br />
kunnskap og innsikt, som utvider forestillingen om objektet. Når omsorgsgiverne samtidig<br />
presiserer ord eller symboler for objektet, vil dette føre til koblingen mellom begrepsinnholdet<br />
og symbolet.<br />
I den første levetiden er begrepene hos barnet ofte vide og lite differensierte. Dette har nok<br />
sammenheng med begrensede erfaringer hos barnet. Nye erfaringer vil, sammen med en<br />
kontinuerlig differensieringsprosess, føre til mer presise begreper og mer riktige benevnelser.<br />
Samtidig foregår det en integreringsprosess som innebærer en samordning av begrepene i<br />
kategorier (Ibid 1993). Denne utviklingen fortsetter, og begrepsutviklingen når stadig høyere<br />
nivåer.<br />
Fredrikke nr. 1, 2006<br />
Organ for FoU-publikasjoner – <strong>Høgskolen</strong> i <strong>Nesna</strong>