Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

More documents

Recommendations

Info

4 NÅR ORDENE TRER FRAM 9 De første klart forståelige ordene kommer vanligvis til syne ved cirka ett års alderen (Evenshaug og Hallen 1993). Imidlertid vil vi kunne se en del variasjoner innenfor normalområdet på 8-18 månedersalderen. Veksten i ordforrådet går sent i de første 3-4 månedene. Men ved slutten av det andre leveåret går utviklingen av ordforrådet svært raskt. I begynnelsen lærer barnet flest substantiv. Dette skyldes trolig at substantivene representerer mer avgrensede begreper som navn på bestemte objekter som barnet kjenner igjen, og som er lettere å forstå enn for eksempel verb. Verb uttrykker mer komplekse forhold som forståelse for sammenhenger mellom objekter og handlinger. Disse første ettords-ytringene vil ofte tolkes av foreldrene som uttrykk for hele setninger. Når barnet sier ”mæk” tolkes dette av foreldrene som ”eg vil ha melk”. I spisesituasjoner fungerer denne ytringen helt fint, fordi foreldrene skjønner hva barnet mener. De første enkle to-ordssetningene kommer vanligvis til syne når barnet nærmer seg toårs alderen (Ibid 1993). Dette blir ofte regnet som det første tegnet på den egentlige språkutviklingen (Linell 1978). Når de første ordene kan kombineres til enkle to- ordssetninger, tyder dette på at den verbale talespråklige produksjonen er kommet i gang. Men jeg mener i tillegg at de første ytringer av ord som er uttrykk for bestemte begreper, indikerer at barnet er i stand til å koble et bestemt begrep til det riktige talespråklige symbolet (ordet). Da er barnet i stand til å sette ord på objekter i sin omverden, noe som jeg mener er det første tegnet på den egentlige talespråklige utviklingen. At barnet noe senere msetrer å koble to ord til enkle to-ordssetninger, vil vel heller være et uttrykk for at den egentlige språkutviklingen er kommet ett skritt videre. Disse to-ordsytringene ligner på et slags telegramspråk, der preposisjoner, artikler og hjelpeverb er utelatt (Evenshaug og Hallen 1993). Overfortolkninger hos foreldrene vil kunne virke styrende på hvordan barnet tolker sin egen tale i forhold til det voksne språksystemet. I disse første ytringene, både ettords- og to-ords ytringer, vil enkelte ord gå igjen. Det kan virke som om disse høyfrekvente ordene tjener som en slags basisord som andre ord kobles på., og barnet kan uttrykke ulike meninger. Fredrikke nr. 1, 2006 Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna
10 Etter hvert bygges flere strukturer inn i barnets språklige ytringer. I perioden fra 2-3 års alderen og fram mot 5 års alderen, produserer barnet stadig lengre setninger inntil setningsbygningen samsvarer med det voksne talespråket. Men barna vil videreutvikle sin språklige kompetanse gjennom hele skolealderen, og der utviklingen av leseferdigheten gir barna nye innblikk i språkets ulike aspekter. Fredrikke nr. 1, 2006 Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna
Page 1 and 2: Samspillets betydning for den seman
Page 3 and 4: INNHOLD 2 1 INNLEDNING 3 2 SPRÅKET
Page 5 and 6: 2 SPRÅKETS ULIKE KOMPONENTER OG FU
Page 7 and 8: 6 med seg selv, analysere og bearbe
Page 9: 8 Etter hvert begynner barnet å br
Page 13 and 14: 12 forestillinger om hendelser og o
Page 15 and 16: 14 ”..omsorgsgiver har en tendens
Page 17 and 18: 16 Barnet kan også vende seg bort
Page 19 and 20: 18 foregår samtidig med en økende
Page 21 and 22: 20 Denne forklaringen til Trevarthe
Page 23 and 24: 22 lydmessige ytringer. Dette kan v
Page 25 and 26: 7 KORT OM DEN SEMANTISKE UTVIKLINGE
Page 27 and 28: 26 Følgende tabell viser mulige en
Page 29 and 30: 28 Det som jeg vil føye til her, e
Page 31 and 32: 8 SAMSPILLETS BETYDNING FOR DEN SEM
Page 33 and 34: 32 lære barna basisordene, og når
Page 35 and 36: 34 har laget selv (Ibid 1993). Over
Page 37 and 38: 36 For det tredje så omfatter arti
Page 39 and 40: 38 De ulike lydkategoriene deles in
Page 41 and 42: 40 10 SAMSPILLETS BETYDNING FOR DEN
Page 43 and 44: 42 sammenhengen vil disse være ink
Page 45 and 46: 44 muligheter for deltakelse i spr
Page 47 and 48: 46 T3 ble situasjonsbetinget. På t
Page 49 and 50: 48 Selv om Martinsen og Smørvik (1
Page 51 and 52: Hagtvedt, Bente Eriksen (1980): 50
Page 53 and 54: OM FORFATTEREN Oddbjørn Knutsen er
Page 55 and 56: Oversikt utgivelser Fredrikke Hefte
Page 57: 2000/1 TIMSS-undersøkelsen i et li

Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?