Fulltekst / PDF - Høgskolen i Nesna

4 NÅR ORDENE TRER FRAM
9
De første klart forståelige ordene kommer vanligvis til syne ved cirka ett års alderen
(Evenshaug og Hallen 1993). Imidlertid vil vi kunne se en del variasjoner innenfor
normalområdet på 8-18 månedersalderen. Veksten i ordforrådet går sent i de første 3-4
månedene. Men ved slutten av det andre leveåret går utviklingen av ordforrådet svært raskt.
I begynnelsen lærer barnet flest substantiv. Dette skyldes trolig at substantivene representerer
mer avgrensede begreper som navn på bestemte objekter som barnet kjenner igjen, og som er
lettere å forstå enn for eksempel verb. Verb uttrykker mer komplekse forhold som forståelse
for sammenhenger mellom objekter og handlinger. Disse første ettords-ytringene vil ofte
tolkes av foreldrene som uttrykk for hele setninger. Når barnet sier ”mæk” tolkes dette av
foreldrene som ”eg vil ha melk”. I spisesituasjoner fungerer denne ytringen helt fint, fordi
foreldrene skjønner hva barnet mener.
De første enkle to-ordssetningene kommer vanligvis til syne når barnet nærmer seg toårs
alderen (Ibid 1993). Dette blir ofte regnet som det første tegnet på den egentlige
språkutviklingen (Linell 1978). Når de første ordene kan kombineres til enkle to-
ordssetninger, tyder dette på at den verbale talespråklige produksjonen er kommet i gang.
Men jeg mener i tillegg at de første ytringer av ord som er uttrykk for bestemte begreper,
indikerer at barnet er i stand til å koble et bestemt begrep til det riktige talespråklige symbolet
(ordet). Da er barnet i stand til å sette ord på objekter i sin omverden, noe som jeg mener er
det første tegnet på den egentlige talespråklige utviklingen. At barnet noe senere msetrer å
koble to ord til enkle to-ordssetninger, vil vel heller være et uttrykk for at den egentlige
språkutviklingen er kommet ett skritt videre.
Disse to-ordsytringene ligner på et slags telegramspråk, der preposisjoner, artikler og
hjelpeverb er utelatt (Evenshaug og Hallen 1993). Overfortolkninger hos foreldrene vil kunne
virke styrende på hvordan barnet tolker sin egen tale i forhold til det voksne språksystemet. I
disse første ytringene, både ettords- og to-ords ytringer, vil enkelte ord gå igjen. Det kan virke
som om disse høyfrekvente ordene tjener som en slags basisord som andre ord kobles på., og
barnet kan uttrykke ulike meninger.
Fredrikke nr. 1, 2006
Organ for FoU-publikasjoner – Høgskolen i Nesna