iFAKTA 2012 - IMDi
iFAKTA 2012 - IMDi iFAKTA 2012 - IMDi
Faktahefte om innvandrere og integrering i F A K TA 2012
- Page 3 and 4: Forord IFAKTA er en årlig oppdater
- Page 5 and 6: 1. Aktører på innvandrings- og in
- Page 7 and 8: Integrerings- og mangfoldsdirektora
- Page 9 and 10: Bergen, Kristiansand og Trondheim.
- Page 11 and 12: oppholdstillatelse, bosettes gjenno
- Page 13 and 14: lir registrert selv om de skulle de
- Page 15 and 16: Innvandrere og norskfødte med innv
- Page 17 and 18: u Norske statsborgere sto for 11 pr
- Page 19 and 20: innvandrere fra Polen og Latvia, so
- Page 21 and 22: Framskrivninger av antall innvandre
- Page 23 and 24: 4. Asylsøkere og flyktninger Samme
- Page 25 and 26: eller de kan oppholde seg på ukjen
- Page 27 and 28: u Antall personer med flyktningbakg
- Page 29 and 30: gitt til personer som ble forent me
- Page 31 and 32: 6. Familieinnvandring og ekteskapsm
- Page 33 and 34: Ekteskapsinngåelser blant bosatte
- Page 35 and 36: 7. Bosetting og kvalifisering av fl
- Page 37 and 38: ferdigheter i norsk samt innsikt i
- Page 39 and 40: deltok i opplæring i norsk og samf
- Page 41 and 42: 8. Bolig og bosted Sammenlignet med
- Page 43 and 44: 9. Sysselsetting, arbeidsledighet o
- Page 45 and 46: Andel ledige innvandrere i prosent
- Page 47 and 48: u 25,1 prosent av personene i husho
- Page 49 and 50: Sosialhjelpsmottakere 18 år og eld
- Page 51 and 52: 10. Kontantstøtte og barnehage Kon
Faktahefte om<br />
innvandrere og<br />
integrering<br />
i<br />
F<br />
A<br />
K TA<br />
<strong>2012</strong>
Forord<br />
IFAKTA er en årlig oppdatering av utvalgte<br />
nøkkeltall, informasjon og begreper om<br />
innvandring og integrering. Målet er at dette<br />
skal være lett tilgjengelig. IFAKTA lanseres<br />
derfor i lommeformat.<br />
IFAKTA har ikke som mål å dekke alle<br />
temaer, eller gi tall og informasjon som ikke kan være<br />
gjenstand for diskusjon. <strong>IMDi</strong> ønsker derfor tilbakemeldinger<br />
på heftet og forslag til tall og datakilder som kan være nyttig å<br />
ha med i neste utgave. Tilbakemeldinger kan sendes til<br />
post@imdi.no.<br />
Vi retter stor takk til våre samarbeidspartnere og en særlig<br />
takk til UDI og SSB for gode data og god service.<br />
Geir Barvik<br />
direktør<br />
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
3
Innhold<br />
u 1. Aktører på innvandrings- og integreringsfeltet 5<br />
u 2. Nøkkelbegreper 10<br />
u 3. Innvandrere og deres norskfødte barn 14<br />
u 4. Asylsøkere og flyktninger 23<br />
u 5. Arbeidsinnvandring 28<br />
u 6. Familieinnvandring og ekteskapsmønstre 31<br />
u 7. Bosetting og kvalifisering av flyktninger<br />
4<br />
og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse 35<br />
u 8. Bolig og bosted 41<br />
u 9. Sysselsetting, arbeidsledighet og inntekt 43<br />
u 10. Kontantstøtte og barnehage 51<br />
u 11. Utdanning 54<br />
u 12. Barnevern 57<br />
u 13. Tvangsekteskap 58<br />
u 14. Kjønnslemlestelse 61<br />
u 15. Kriminalitet 63<br />
u 16. Valgdeltakelse 66<br />
u 17. Befolkningens holdninger til innvandring og integrering 70<br />
u 18. Oslo 74<br />
u 19. Økonomi: regnskap 2011 og budsjett <strong>2012</strong> 78<br />
u 20. Nasjonale ressursmiljø 79<br />
u 21. Frivillige organisasjoner 81<br />
u 22. Nyttige internettadresser for mer informasjon 82<br />
u 23. Referanser 85
1. Aktører på innvandrings- og<br />
integreringsfeltet<br />
Stortinget<br />
Stortinget fastsetter rammene for flyktning-, innvandrings-<br />
og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for<br />
kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven<br />
og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet<br />
kommunene får når de bosetter flyktninger.<br />
Forvaltningen av utlendings- og integreringsfeltet<br />
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har overordnet<br />
ansvar for utlendingsforvaltningen og er fagdepartement for<br />
Utlendingsdirektoratet (UDI) og administrativt overordnet<br />
Utlendingsnemnda (UNE). Barne-, likestillings- og<br />
inkluderings departementet (BLD) har overordnet ansvar for<br />
integreringsfeltet og er fagdepartement for Integrerings-<br />
og mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>). De viktigste lovene<br />
på utlendings- og integreringsfeltet er utlendingsloven,<br />
statsborgerloven og introduksjonsloven.<br />
Utenrikstjenesten<br />
Norges utenriksstasjoner har en viktig rolle som førstelinjetjeneste<br />
for utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til<br />
Norge. De informerer om regelverk og prosedyrer, behandler<br />
søknader om besøksvisum og mottar og forbereder søknader<br />
om visum og opphold som skal behandles av UDI. Saker<br />
utenriksstasjonene ikke kan behandle selv, sendes til UDI.<br />
5
Politiet<br />
Politiets utlendingsenhet (PU) har som hovedoppgaver å<br />
registrere asylsøkere, undersøke asylsøkerens reiserute,<br />
fastsette identitet, forberede og iverksette endelige<br />
avslag i asylsaker og koordinere og kvalitetssikre alle<br />
uttransporteringer fra Norge. De 27 politidistriktene mottar<br />
og forbereder søknader om oppholds- og arbeidstillatelse og<br />
behandler en stor del av søknadene de mottar. Saker politiet<br />
ikke kan behandle selv, sendes til UDI.<br />
Utlendingsdirektoratet (UDI)<br />
UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen.<br />
UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens<br />
innvandrings- og flyktningpolitikk. UDI skal sørge for regulert<br />
innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer<br />
oppholdstillatelser, og skal sikre at flyktninger får beskyttelse<br />
gjennom behandling av asylsøknader. Direktoratet behandler<br />
også søknader om norsk statsborgerskap. UDI fatter i tillegg<br />
vedtak om bortvisning og utvisning.<br />
Videre har UDI ansvar for drift av asylmottak og det øvrige<br />
mottaksapparatet. UDI kjøper mottaksdrift av driftsoperatører,<br />
som kan være organisasjoner, kommuner eller kommersielle<br />
aktører.<br />
Utlendingsnemnda (UNE)<br />
UNE er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager<br />
på UDIs vedtak etter utlendingsloven og statsborgerloven.<br />
UNE er overordnet UDI som lovtolkende organ, og nemndas<br />
praksis er retningsgivende for UDIs praksis.<br />
6
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>)<br />
<strong>IMDi</strong> er et forvaltningsorgan og kompetansesenter og skal<br />
iverksette og bidra til å utvikle regjeringens integrerings- og<br />
mangfoldspolitikk. <strong>IMDi</strong>s viktigste samarbeidspartnere er<br />
kommunene. <strong>IMDi</strong> samarbeider også med statlige aktører, privat<br />
sektor og frivillige organisasjoner.<br />
<strong>IMDi</strong> skal følge med på utviklingen på integreringsfeltet, nasjonalt<br />
og regionalt, og spre kunnskap og erfaringer til kommuner,<br />
fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter. <strong>IMDi</strong> skal bidra<br />
til samordning av velferdstjenester som fremmer integrering<br />
med særlig fokus på kvalifisering, utdanning, arbeid, bolig, helse,<br />
levekår og utvikling av fellesskap. <strong>IMDi</strong>s strategi “Mangfold er<br />
hverdagen” (<strong>2012</strong>) har tre satsingsområder: samarbeid med<br />
kommunene, med sektormyndighetene og utvikling av <strong>IMDi</strong><br />
som kompetanse senter. Sentrale oppgaver er å bistå kommunene<br />
med bosetting av flyktninger, bidra til rask overgang fra<br />
introduksjons program til arbeid eller utdanning, være pådriver<br />
for tilrettelegging av offentlige tjenester, være nasjonal fagmyndighet<br />
for tolking i offentlig sektor, og forebygge tvangsekteskap.<br />
<strong>IMDi</strong> har i overkant av 200 ansatte fordelt på kontorer i Narvik,<br />
Trondheim, Gjøvik, Bergen, Kristiansand og Oslo. 32 prosent av<br />
<strong>IMDi</strong>s ansatte har innvandrerbakgrunn. Direktoratet har i <strong>2012</strong> et<br />
driftsbudsjett på ca. 186 millioner kroner og forvalter tilskudd for<br />
ca. 6,7 milliarder kroner.<br />
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og<br />
kjønnslemlestelse<br />
Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende<br />
team som gir råd, veiledning og assistanse til<br />
førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som<br />
7
omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og andre<br />
former for æresrelatert vold. Teamet bidrar også med<br />
kompetanseheving i tjenesteapparatet gjennom opplærings-<br />
og foredragsvirksomhet. Kompetanseteamet består av<br />
representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,<br />
Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet,<br />
Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings- og<br />
mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>). <strong>IMDi</strong> har det koordinerende<br />
ansvaret for teamet.<br />
Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk<br />
Vox er en etat underlagt Kunnskapsdepartementet (KD).<br />
Vox arbeider for å heve kompetansenivået blant voksne og<br />
kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring.<br />
Vox har ansvar for utviklingen av læreplanen i norsk og<br />
samfunnskunnskap for voksne innvandrere.<br />
Statistisk sentralbyrå (SSB)<br />
SSB er den sentrale norske institusjonen for innsamling,<br />
bearbeiding og formidling av offisiell statistikk og har<br />
hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det<br />
norske samfunnet. SSB har, ifølge statistikkloven fra 1989,<br />
rett til å bestemme hva som skal være offisiell statistikk, og<br />
har ansvaret for å samordne all offisiell statistikk i Norge.<br />
SSB lager statistikk for en lang rekke områder, inkludert<br />
innvandrings- og integreringsstatistikk.<br />
NAV<br />
Alle lokale NAV-kontor tilbyr tjenester også til innvandrere.<br />
Men fordi denne gruppen noen ganger har behov for<br />
tilrettelagte tjenester når det gjelder arbeid og trygd,<br />
er det opprettet fire spesialkontor kalt NAV Intro i Oslo,<br />
8
Bergen, Kristiansand og Trondheim. Disse kontorene<br />
tilbyr tjenester som jobbsøkerkurs/yrkesforberedende<br />
kurs, veiledningssamtaler, oppfølging på praksisplasser og<br />
forberedende opplæring for arbeidssøkerne.<br />
Kommunene<br />
Kommunene er sentrale i arbeidet med å legge til rette for<br />
integrering og mangfold på lokalplan. Kommunene bosetter<br />
flyktninger i samarbeid med <strong>IMDi</strong>. Fra 1. september 2004 ble<br />
deler av kommunenes integreringsarbeid regulert gjennom<br />
introduksjonsloven. Kommunen har plikt til å sørge for<br />
at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell<br />
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak<br />
som forbereder dem til arbeidslivet. I tillegg har kommunen<br />
ansvar for å tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap<br />
til øvrige innvandrere som omfattes av introduksjonsloven.<br />
Kommunene skal også sørge for at det generelle kommunale<br />
tjenestetilbudet er tilpasset en flerkulturell befolkning.<br />
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen<br />
og myndighetene (KIM)<br />
KIM er et rådgivende utvalg oppnevnt av den norske<br />
regjeringen hvert 4. år. Utvalget skal tilrettelegge for dialog<br />
mellom minoriteter og myndigheter og gi myndighetene<br />
råd og innspill i saker som er av prinsipiell betydning for<br />
minoritetssamfunnene.<br />
Frivillige organisasjoner<br />
Det finnes en rekke landsdekkende og lokale organisasjoner<br />
som organiserer ulike innvandrergrupper, bidrar med<br />
møteplasser for personer med ulik bakgrunn og/eller på andre<br />
måter arbeider med prosjekter rettet mot integrering og<br />
inkludering.<br />
9
2. Nøkkelbegreper<br />
Asyl: Fristed for personer som med rette frykter forfølgelse på<br />
grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller<br />
tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet<br />
beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten<br />
har grunn til å frykte forfølgelse. Asyl gir også visse rettigheter<br />
under oppholdet i asyllandet. Utenlandske borgere som får<br />
beskyttelse i Norge, får status som flyktninger.<br />
Kilde: UDI<br />
Asylmottak: Frivillig botilbud til asylsøkere som kommer<br />
til Norge. Mottakene har nøktern standard og er basert på<br />
selvhushold. Beboerne får hjelp til det mest nødvendige av<br />
mat og klær. UDI har ansvar for driften av asylmottak og<br />
resten av mottaksapparatet ved å kjøpe mottaksdriften av<br />
driftsoperatører, som kan være organisasjoner, kommuner<br />
eller kommersielle aktører. Det er ikke slik at drift av<br />
asylmottak krever en kommunal godkjenning på politisk nivå<br />
hvis det foreligger de nødvendige tillatelser til slik bruk av<br />
arealer og bygningsmasse.<br />
Kilde: UDI<br />
Asylsøker: Person som på egen hånd og uanmeldt ber<br />
myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.<br />
Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.<br />
Kilde: UDI<br />
Bosetting/bosatt: Overføringsflyktninger og<br />
tidligere asylsøkere som har fått innvilget ubegrenset<br />
10
oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom<br />
staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>),<br />
og kommunene. De fleste flyktninger i Norge bosettes med<br />
hjelp fra det offentlige på denne måten, dvs. at <strong>IMDi</strong> inngår<br />
en avtale med en kommune om at den skal ta imot den<br />
enkelte flyktning. I denne betydningen kan en person bli<br />
bosatt bare én gang, i én kommune og på ett tidspunkt. For<br />
kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave.<br />
Når kommunene bosetter flyktninger, mottar de tilskudd,<br />
samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i<br />
henhold til introduksjonsloven.<br />
Kilde: <strong>IMDi</strong><br />
Familieinnvandring: Tillatelse til å bo i Norge kan gis<br />
til utenlandske personer som er i familie med nordmenn<br />
eller med utenlandske borgere med lovlig opphold i<br />
Norge. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære<br />
familiemedlemmer som ektefelle, registrert partner, samboer<br />
i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget<br />
familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret<br />
underhold.<br />
Kilde: UDI<br />
Flyktning: Overføringsflyktninger og personer som har<br />
fått asyl/beskyttelse i Norge. Den 1. januar 2010 trådte<br />
ny utlendingslov i kraft. I den nye loven likestilles gruppen<br />
som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon,<br />
med gruppen som har fått opphold på grunnlag av andre<br />
internasjonale konvensjoner om beskyttelse. I Norge gis<br />
begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettigheter<br />
som følger med. I SSBs statistikk brukes begrepet «personer<br />
11
med flyktningbakgrunn» om personer bosatt i Norge som<br />
en gang har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert<br />
familietilknyttede til flyktninger, uten hensyn til om personen<br />
har fått flyktningstatus etter Flyktningkonvensjonen.<br />
Kilde: UDI og SSB<br />
Landgrupper: Tidligere skilte SSB mellom vestlige og ikkevestlige<br />
land, men gikk bort fra disse kategoriene i 2009.<br />
Tidligere inkluderte «ikke-vestlige» land Asia med Tyrkia,<br />
Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa. «Vestlige<br />
land» inkluderte Norden, Vest-Europa (unntatt Tyrkia), Nord-<br />
Amerika og Oseania. Når det er behov for en todeling, bruker<br />
SSB nå følgende kategorier:<br />
Landgruppe 1. EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New<br />
Zealand.<br />
Landgruppe 2. Europa utenom EU/EFTA-land, Asia (inkludert<br />
Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania unntatt<br />
Australia og New Zealand.<br />
Kilde: SSB<br />
Innvandrere: Personer født i utlandet med to<br />
utenlandsfødte foreldre.<br />
Kilde: SSB<br />
Innvandring/utvandring: For å komme med i statistikken<br />
over personer som har innvandret til Norge eller utvandret<br />
fra Norge, skal flyttingen være registrert i Det sentrale<br />
folkeregister. Flytting fra og til utlandet skal meldes dersom<br />
personen «har til hensikt» at oppholdet skal vare minst<br />
seks måneder. Det er imidlertid mange, kanskje særlig<br />
arbeidstakere fra de nye EØS-landene og Sverige, som ikke<br />
12
lir registrert selv om de skulle det, og som derfor kommer<br />
med i statistikk over personer med korttidsopphold i Norge.<br />
Kilde: SSB<br />
Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer født i<br />
Norge med to innvandrerforeldre. Tidligere ofte omtalt som<br />
«etterkommere».<br />
Kilde: SSB<br />
Oppholdstillatelse: Tillatelse til å oppholde seg i Norge<br />
utover tre måneder. For borgere av EU-land er det ikke<br />
nødvendig med slik tillatelse. For borgere av land utenfor EU<br />
vil det ofte bli gitt oppholds tillatelse som gir adgang til arbeid.<br />
Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide<br />
eller oppholde seg i Norge.<br />
Kilde: UDI<br />
Overføringsflyktning: En person som får komme til Norge<br />
etter et organisert uttak av UDI og FNs høykommissær<br />
for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av<br />
Stortinget, etter forslag fra regjeringen.<br />
Kilde: UDI<br />
Utenlandsfødte: I OECDs statistikk regnes alle som er<br />
født i utlandet, som utenlandsfødte, uavhengig av hvor<br />
deres foreldre og besteforeldre er fra. Dette skiller seg fra<br />
SSBs kategori «innvandrere», som omfatter personer født i<br />
utlandet med to utenlandsfødte foreldre.<br />
Kilde: OECD/SSB<br />
Flere sentrale begreper finner du på www.integrering.no.<br />
13
3. Innvandrere og deres<br />
norskfødte barn<br />
u Ved inngangen til <strong>2012</strong> var det 547 700 innvandrere og<br />
108 400 norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, til<br />
sammen 655 000 personer.<br />
u Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 11,0 og 2,2<br />
prosent av befolkningen i Norge.<br />
u 323 300 eller nær 60 prosent av alle innvandrere hadde<br />
bakgrunn fra Europa, mens flertallet av norskfødte med<br />
innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra land i Asia og Afrika.<br />
u Blant innvandrere fra land utenfor Europa hadde 220 300<br />
personer bakgrunn fra Asia, 79 700 hadde bakgrunn fra<br />
Afrika og 20 200 hadde bakgrunn fra Sør- og Mellom-<br />
Amerika.<br />
u Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde 57 000<br />
bakgrunn fra Asia, 19 500 hadde bakgrunn fra Afrika, og<br />
12 000 hadde bakgrunn fra land utenfor Europa.<br />
Kilde: SSB<br />
u I 2009 var 10,9 prosent av befolkningen i Norge født<br />
i utlandet. Tilsvarende i Sverige var 14,4 prosent og i<br />
Danmark 7,5 prosent.<br />
Kilde: OECD<br />
14
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre:<br />
De 10 største gruppene per 1.1.<strong>2012</strong>.<br />
Kilde: SSB<br />
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 1970–<strong>2012</strong>.<br />
Kilde: SSB<br />
Land Antall<br />
Folketilvekst<br />
fra<br />
2011 til<br />
<strong>2012</strong><br />
Andel av alle<br />
innvandrere og<br />
norskfødte med<br />
innvandrer foreldre<br />
i prosent<br />
Polen 72 103 11 613 11,0<br />
Sverige 36 578 2469 5,6<br />
Pakistan<br />
32 737 868 5,0<br />
Somalia 29 395 1946 4,5<br />
Irak 28 935 1133 4,4<br />
Tyskland 25 683 1303 3,9<br />
Litauen 23 941 7657 3,7<br />
Vietnam 20 871 424 3,2<br />
Danmark<br />
19 823 305 3,0<br />
Iran 17 913 962 2,7<br />
700 000<br />
600 000<br />
500 000<br />
400 000<br />
300 000<br />
200 000<br />
100 000<br />
-<br />
1972<br />
1970<br />
1976<br />
1974<br />
As ia, Afrika og Latin Amerika<br />
Europa utenom EU/EØS<br />
Nye E U-land etter 2004<br />
Norden<br />
E U/E ØS -land ellers, Nord-Amerika og Oseania<br />
1980<br />
1978<br />
1984<br />
1982<br />
1988<br />
1986<br />
1992<br />
1990<br />
1996<br />
1994<br />
2000<br />
1998<br />
2004<br />
2002<br />
2008<br />
2006<br />
<strong>2012</strong><br />
2010<br />
15
Internasjonal sammenligning: Utenlandsfødte* i prosent av<br />
befolkningen i utvalgte OECD-land i 2009<br />
OECD gjennomsnitt (2006)<br />
Luxembourg<br />
Australia<br />
S veits<br />
New Zealand<br />
Canada<br />
Irland<br />
Østerrike<br />
US A<br />
S pania<br />
S verige<br />
B elgia (2007)<br />
Tyskland (2006)<br />
Nederland<br />
S torbritannia<br />
Norge<br />
Frankrike<br />
Danmark<br />
P ortugal<br />
Finland<br />
16<br />
0,0 5,0 10, 0 15, 0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0<br />
* Merk at OECDs definisjon av utenlandsfødte ikke er den samme som SSBs<br />
definisjon av innvandrere.<br />
Kilde: OECD<br />
Innvandring og utvandring i 2011<br />
u I 2011 ble det registrert 79 500 innvandringer til Norge<br />
og 32 500 utvandringer. Nettoinnvandringen var dermed<br />
47 000. I forhold til 2010 har nettoinnvandringen økt med<br />
drøyt 4500. Polakker og baltere sto for hele 44 prosent av<br />
nettoinnvandringen.<br />
u 64 prosent av de 70 750 utenlandske statsborgerne<br />
som innvandret til Norge i 2011, var statsborgere av<br />
medlemsland i EU. Polske statsborgere var den største<br />
gruppen, med sine 12 850 innvandringer. Svenske og<br />
litauiske statsborgere var de nest største gruppene, med<br />
henholdsvis 8200 og 7750 innvandringer.
u Norske statsborgere sto for 11 prosent av innvandringene.<br />
Fra land som Danmark, Sveits, Sør-Afrika, Singapore og<br />
USA utgjør norske statsborgere rundt halvparten av dem<br />
som innvandrer.<br />
u Av de 31 500 som utvandret i 2011, var 22 900<br />
utenlandske statsborgere. Dette er det høyeste antall som<br />
noensinne er registrert. Av dem som utvandret i 2011, var<br />
de to største gruppene svenske og polske statsborgere.<br />
u Nettoinnvandringen til Oslo og Akershus sto for hele 30<br />
prosent av landets totale nettoinnvandring. Rogaland<br />
og Hordaland sto også for en stor andel av landets<br />
nettoinnvandring, med 17 prosent.<br />
Nettoinnvandring fra utlandet. Utenlandske statsborgere i 2011.<br />
Polen<br />
Litauen<br />
S verige<br />
Latvia<br />
Eritrea<br />
Filippinene<br />
S oma lia<br />
Tys kland<br />
R oma nia<br />
Is land<br />
Kilde: SSB<br />
0 1 500 3 000 4 500 6 000 7 500 9 000 10 500 12 000<br />
17
Innvandring og utvandring i perioden 1999 til 2011.<br />
90000<br />
80000<br />
70000<br />
60000<br />
50000<br />
40000<br />
30000<br />
20000<br />
10000<br />
18<br />
0<br />
Kilde: SSB<br />
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />
Innvandring Utvandring<br />
Innvandring i 2011 etter innvandringsgrunn<br />
u 54 300 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret<br />
til Norge for første gang i løpet av 2011.<br />
Arbeids innvandringen var, som i de siste fem årene,<br />
den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske<br />
statsborgere og utgjorde nær halvparten av alle<br />
innvandringene.<br />
u Arbeidsinnvandrere utgjorde 26 700 personer i 2011. De<br />
største gruppene arbeidsinnvandrere var polakker (9 100)<br />
og litauere (5 600).<br />
u 5 200 personer innvandret på grunn av flukt i 2011. Dette<br />
er 1000 færre enn i 2010. Disse utgjorde 10 prosent av<br />
alle som innvandret. De fleste kom fra Eritrea, Somalia og<br />
Afghanistan. Innvandrere fra disse tre landene utgjorde 68<br />
prosent av alle med flukt som innvandringsgrunn i 2011.<br />
u 16 200 personer ble registrert som familieinnvandrere<br />
i 2011, 1400 flere enn i 2010. Det kom flest familie-
innvandrere fra Polen og Latvia, som også er de største<br />
arbeidsinnvandringslandene. 12 100 av familieinnvandrerne<br />
kom for å gjenforenes med familie, mens 4 100 kom for å<br />
gifte seg med en person bosatt i Norge (familieetablering).<br />
Halvparten av disse kom for å etablere familie med en<br />
person uten innvandrerbakgrunn.<br />
u 5 800 kom til Norge for å studere i 2011. Spesielt<br />
kommer det mange EØS-studenter som innvandrer fra<br />
land som Tyskland (330 personer), Frankrike og Spania<br />
(250 personer i begge grupper). Blant innvandrere fra<br />
land utenfor Europa kommer det som tidligere mange fra<br />
Filippinene (1 500 personer). Dette kommer av at aupairtillatelse<br />
også blir regnet som en type utdanningstillatelse.<br />
Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk<br />
statsborgerskap, etter innvandringsgrunn i 2011.<br />
Utdanning*<br />
5 812 (11 %)<br />
( S tørs te gruppe<br />
Filippinene)<br />
Flukt<br />
5 221(10 %)<br />
( S tørs te gruppe<br />
Eritrea)<br />
Familie<br />
16 200(30 %)<br />
Største gruppe Polen<br />
Arbeid F amilie F lukt Utdanning*<br />
* Au pairer har utdanning som innvandringsgrunn.<br />
Kilde: SSB<br />
A rbeid<br />
26 712 (49 %)<br />
( s tørs te gruppe<br />
Polen)<br />
19
Førstegangsinnflyttinger blant innvandrere med ikke-nordisk<br />
statsborgerskap, etter innvandringsgrunn 1990–2011.<br />
20<br />
60000<br />
50000<br />
40000<br />
30000<br />
20000<br />
10000<br />
0<br />
1990<br />
1991<br />
1992<br />
1993<br />
**<br />
1994<br />
1996<br />
1997<br />
1998<br />
1999<br />
2000<br />
2001<br />
2002<br />
2003<br />
2004<br />
2005<br />
2006<br />
2007<br />
2008<br />
2009<br />
2010<br />
2011<br />
I alt A rbeids innvandring Familieinnvandring Flukt Utdanning<br />
** I datagrunnlaget for 2009 er det 3190 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette<br />
skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere, som fra 1. oktober 2009 ikke<br />
lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for 2010 viser imidlertid at intensiver<br />
for frivillig å registrere seg ser ut til å fange opp mange av EØS-innvandrerne (hovedsakelig<br />
arbeidsinnvandrere).
Framskrivninger av antall innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre <strong>2012</strong><br />
Befolkningsframskrivningene fra SSB i <strong>2012</strong> viser at<br />
antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre<br />
vil øke betydelig de neste tiårene. Det er stor usikkerhet<br />
knyttet til beregningene, og særlig knyttes usikkerheten til<br />
innvandringstallene, som varierer sterkt over tid.<br />
u Folketallet i Norge vil være rundt 6,5 millioner i 2040.<br />
u Antall innvandrere vil trolig øke fra 547 000 i <strong>2012</strong> til rundt<br />
1,2 millioner i 2040.*<br />
u Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil trolig øke fra<br />
108 000 til i underkant av 430 000 i 2040.<br />
u Samlet vil disse to gruppene utgjøre i overkant av 1,6<br />
millioner, eller 26 prosent, av den totale befolkningen i<br />
2040.<br />
* Tallene tar utgangspunkt i framskrivningenes mellomalternativ, som regnes som det mest<br />
sannsynlige.<br />
21
Framskrivninger av innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre <strong>2012</strong>–2040*<br />
22<br />
20<br />
18<br />
16<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
22<br />
0<br />
<strong>2012</strong> 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040<br />
Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre<br />
*I andel av hele befolkningen. Etter mellomalternativet.<br />
Kilde: SSB<br />
u De regionale framskrivningene av antall innvandrere og<br />
norskfødte med innvandrerforeldre 2011–2040 (publisert i<br />
<strong>2012</strong>) viser at økningen i antall innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre vil være mest markant i og<br />
omkring landets byer og i det sentrale østlandsområdet.<br />
I Oslo er andelen innvandrere i denne framskrivningen<br />
anslått til å bli 34 prosent av befolkningen i 2040, mens<br />
barn født i Norge med to innvandrerforeldre, anslås til<br />
13 prosent.<br />
19,4<br />
6,7
4. Asylsøkere og flyktninger<br />
Sammen med politiet har Utlendingsdirektoratet (UDI)<br />
ansvar for å behandle søknader om ulike typer oppholds- og<br />
arbeidstillatelser i Norge. UDI har også ansvar for driften<br />
av asylmottak og resten av mottaksapparatet ved å kjøpe<br />
mottaksdrift av driftsoperatører, som kan være organisasjoner,<br />
kommuner eller kommersielle aktører. Drift av asylmottak<br />
krever ikke kommunal godkjenning på politisk nivå, men kun<br />
nødvendige tillatelser til bruk av arealer og bygningsmasse.<br />
Asylsøknader 2011<br />
Antall asylsøknader varierer en del fra år til år. I 2011 søkte<br />
ca. 10 000 personer asyl i Norge, av disse var det 860<br />
enslige mindreårige uten foreldre.<br />
Antall personer totalt og antall enslige mindreårige som<br />
søkte asyl i Norge per år 2007–2011:<br />
2007 2008 2009 2010 2011<br />
Antall personer i alt 6500 14 400 17 200 10 100 9100<br />
Herav enslige<br />
mindre årige<br />
400 1400 2500 890 860<br />
Søkerne kom fra 115 ulike land i 2011, mot 110 i 2010.<br />
u Det kom flest asylsøkere fra Somalia, Eritrea, Afghanistan,<br />
Russland, Irak, Iran og Etiopia i 2011. Søkere fra disse<br />
landene utgjorde om lag 60 prosent av alle asylsøkere.<br />
u Nesten ni av ti av de enslige mindreårige asylsøkerne var<br />
gutter, og 62 prosent av alle enslige mindreårige var gutter<br />
23
fra Afghanistan og Somalia.<br />
u Antall asylsøkere har vært relativt stabilt gjennom 2011.<br />
Ved inngangen til <strong>2012</strong> var det få tegn til store endringer.<br />
Kilde: UDI<br />
Prognose asylsøknader <strong>2012</strong><br />
I statsbudsjettet som ble lagt fram i oktober 2011, var det<br />
lagt til grunn en prognose på 11 000 asylsøkere i <strong>2012</strong>. Ved<br />
utgangen av mars <strong>2012</strong> var prognosen for antall søkere i<br />
<strong>2012</strong> på 10 000, hvorav 900 enslige mindreårige.<br />
Kilde: UDI<br />
Beboere i asylmottak<br />
Ved utgangen av 2011 bodde det 15 700 personer i 116<br />
mottak, mot henholdsvis 16 600 personer og 129 mottak ett<br />
år tidligere.<br />
u Det ble lagt ned eller vedtatt lagt ned over 700<br />
mottaksplasser i 2011, og mottak fantes i over 100 av<br />
landets kommuner.<br />
u 66 prosent av dem som bodde i mottak ved utløpet av<br />
2011, var fra Somalia, Afghanistan, Eritrea, Irak, Etiopia<br />
eller Russland.<br />
u Utgifter til drift av asylmottak i 2011 var ca. 2,2 milliarder<br />
kroner (mottaksdrift og tilskudd til beboerne). I 2010 var<br />
utgiftene ca. 2,7 milliarder kroner.<br />
u Om lag 13 100 beboere forlot et mottak i løpet av 2011,<br />
enten fordi de ble bosatt, ble uttransportert fra landet med<br />
tvang, returnerte frivillig eller flyttet til en kjent eller ukjent<br />
adresse. Av de 13 100 reiste i underkant av 4600 beboere<br />
fra mottak uten å oppgi ny adresse. Disse kan enten ha<br />
reist til hjemlandet, reist til et annet land for å søke asyl,<br />
24
eller de kan oppholde seg på ukjent sted i Norge.<br />
Kilde: UDI<br />
Antall personer som har fått beskyttelse i Norge de<br />
siste sju årene:<br />
Antallet personer som fikk beskyttelse i Norge i 2011, gikk<br />
ned med 11 prosent sammenlignet med 2010.<br />
u Tabellen under viser antall personer som har fått opphold<br />
i Norge etter søknad om asyl, og om det var UDI i<br />
førsteinstans eller UNE i klageinstans som fattet vedtaket.<br />
Tabellen viser også hvor mange som kunne komme til<br />
Norge som overføringsflyktning; normalt etter uttak i<br />
samarbeid med UNHCR. Vedtakene er fordelt etter hvilket<br />
år de fikk innvilget asylsøknaden, uavhengig av når de<br />
søkte.<br />
Personer som har fått beskyttelse i perioden 2004–2011.<br />
I alt UDI UNE Overføringsflyktninger<br />
2011 6105 4021 714 1370<br />
2010 6831 5290 411 1130<br />
2009 6056 4508 436 1112<br />
2008 4624 3052 662 910<br />
2007 5845 2934 1561 1350<br />
2006 3201 1686 523 992<br />
2005 3999 2480 577 942<br />
2004 4938 3480 700 758<br />
Kilde: UDI<br />
25
Oppholdstillatelser gitt av UDI i 2011 etter asylsøknad<br />
Personer som fikk opphold etter asylsøknad, kom i stor grad<br />
fra land preget av krig eller konflikt (opphold gitt av UNE<br />
etter klagebehandling er ikke inkludert her).<br />
u Innvilgelsesprosenten i UDI økte fra 41 prosent i 2010<br />
til 52 prosent i 2011. I UNE var det under 7 prosent av<br />
klagene avgjort i 2011 som førte til opphold, mot litt under<br />
4 prosent i 2009.<br />
u Flest tillatelser ble gitt til personer fra Somalia, Eritrea og<br />
Afghanistan.<br />
u 30 prosent av alle som fikk innvilget asylsøknad i UDI, var<br />
barn.<br />
Kilde: UDI<br />
Opphold som overføringsflyktning<br />
Det ankom 1278 overføringsflyktninger i 2011, mot 1096 i<br />
2010, 1389 i 2009 og 770 i 2008. Antall innvilgelser i 2011<br />
var 1370, mot 1127 i 2010, 1112 i 2009 og 910 i 2008. En<br />
person ankommer ikke nødvendigvis Norge samme år som<br />
han eller hun får innvilget opphold.<br />
u De største gruppene av overføringsflyktninger som kom i<br />
2011, var eritreere, somaliere, burmesere, bhutanere og<br />
iranere.<br />
u Barn utgjorde 44 prosent av overføringsflyktningene.<br />
u Kvinner utgjorde 57 prosent av overføringsflyktningene.<br />
Kilde: UDI<br />
Personer med flyktningbakgrunn<br />
Personer med flyktningbakgrunn (inkludert familiegjenforente<br />
til flyktninger) utgjorde 26 prosent av alle innvandrere og<br />
norskfødte med innvandrerforeldre i Norge per 1. januar 2011.<br />
26
u Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge<br />
var 158 000 1. januar 2011 (eller 3,2 prosent av den<br />
totale folkemengden). Flest har bakgrunn fra Irak (20 400<br />
personer) og Somalia (18 900 personer).<br />
u Antallet personer med flyktningbakgrunn økte med<br />
6600 personer i løpet av 2010. Den største økningen sto<br />
personer med flyktningbakgrunn fra Eritrea for (1 700 flere<br />
personer), etterfulgt av Somalia og Afghanistan (1 200 i<br />
begge grupper).<br />
u Blant dem med flyktningbakgrunn var det om lag 10 400<br />
flere menn enn kvinner per 1. januar 2011.<br />
Kilde: SSB<br />
27
5. Arbeidsinnvandring<br />
Arbeidsinnvandrere utgjorde nær halvparten av alle<br />
innvandringer til Norge i 2011 og utgjorde tilsammen<br />
26 700 personer. De største gruppene ikke-nordiske<br />
arbeidsinnvandrerne var polakker (9 100) og litauere (5 600).<br />
Kilde: SSB<br />
For å bli regnet som innvandret i SSBs innvandringsstatistikk,<br />
må innvandreren være registrert i Folkeregisteret,<br />
noe som krever opphold i Norge i minst seks måneder.<br />
Personer med arbeidstillatelser med kortere varighet enn<br />
seks måneder registreres ikke som bosatt. Blant annet<br />
derfor vil UDIs tall på innvilgede arbeidstillatelser ikke<br />
samsvare med SSBs innvandringsstatistikk, selv for dem<br />
som må ha arbeids- eller oppholdstillatelse på grunn av sin<br />
nasjonalitet.<br />
Arbeidstillatelser 2011<br />
Det ble i 2011 gitt om lag 15 400 arbeidstillatelser, hvorav<br />
9900 var førstegangstillatelser og 5500 fornyelser av<br />
tillatelser. I tillegg registrerte 36 800 EØS-borgere seg som<br />
arbeidstaker, arbeidssøker, selvstendig næringsdrivende eller<br />
tjenesteyter.<br />
u Flest førstegangstillatelser ble gitt til borgere av Romania,<br />
India, Bulgaria, Vietnam og Russland.<br />
u Over 70 prosent av arbeidstillatelsene ble gitt til menn.<br />
u 80 prosent av alle arbeidstillatelsene gjaldt personer under<br />
40 år.<br />
u Nesten 43 prosent av alle familieinnvandringstillatelser ble<br />
28
gitt til personer som ble forent med en norsk eller nordisk<br />
borger.<br />
Kilde: UDI<br />
Polske og baltiske arbeidsinnvandreres situasjon i<br />
Norge<br />
<strong>IMDi</strong> gjennomførte i 2007 en telefonbasert undersøkelse<br />
blant bosatte (folkeregistrerte) arbeidsinnvandrere fra Polen<br />
og de baltiske landene. I undersøkelsen kom blant annet<br />
følgende fram:<br />
u Et klart flertall opplevde å ha arbeid som passet med egen<br />
utdanning og kompetanse.<br />
u Det var en utfordring at høyt utdannede kvinner enten sto<br />
utenfor arbeidslivet eller tok jobber i Norge som de var<br />
overkvalifisert for.<br />
u De færreste opplevde dårlige arbeidsforhold eller grov<br />
utnytting i arbeidslivet.<br />
u De fleste hadde et stort og bredt informasjonsbehov det<br />
første året i Norge. Den viktigste barrieren når det gjaldt<br />
å skaffe seg informasjon, var å ikke beherske norsk eller<br />
engelsk.<br />
u Det var et uttalt behov og ønske om å tilegne seg bedre<br />
norskkunnskaper.<br />
u Det var først etter at avgjørelsen om å bli lenge i Norge var<br />
tatt, at polske arbeidsinnvandrere ønsket norskopplæring.<br />
u Arbeidsinnvandrerne ønsket å ta del i lokale fritidstilbud og<br />
delta i sosiale nettverk med nordmenn.<br />
u Hele 76 prosent svarte at de helt sikkert eller trolig kom til<br />
å bo i Norge om fem år.<br />
Kilde: <strong>IMDi</strong>-rapport 1-2008: Vi blir ... Om arbeidsinnvandring fra Polen og Baltikum.<br />
29
En oppfølgingsundersøkelse i 2009 blant folkeregistrerte<br />
arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen bekreftet<br />
hovedfunnene fra 2007, med ett unntak: Andelen som<br />
svarte at de helt sikkert eller trolig kom til å bo i Norge om<br />
fem år, var redusert fra 76 til 63 prosent. I 2009 var det<br />
dessuten bare 28 prosent som svarte «Ja, helt sikkert» på<br />
spørsmålet om de trodde at de kom til å bo i Norge om fem<br />
år, mot 57 prosent i 2007.<br />
Kilde: <strong>IMDi</strong><br />
30
6. Familieinnvandring og<br />
ekteskapsmønstre<br />
Familieinnvandring<br />
I 2011 fikk nesten 12 900 personer innvilget tillatelse til<br />
familieinnvandring. I 2010 var tallet 10 000, og i 2009 var<br />
det 18 100.<br />
Familieinnvandringstillatelser i 2011, totalt og fem største land:<br />
Stats-<br />
borger skap:<br />
Antall<br />
tillatelser<br />
Endring<br />
fra 2010<br />
til 2011<br />
Antall kvinner<br />
(både barn<br />
og voksne)<br />
Antall barn<br />
(under 18 år<br />
ved vedtak)<br />
Totalt 12 886 2898 8482 5285<br />
Somalia 1331 646 714 1003<br />
Thailand 1176 190 991 337<br />
Filippinene 975 209 790 232<br />
Eritrea 869 439 469 612<br />
Russland 613 107 468 235<br />
Kilde: UDI<br />
u 73 prosent av søknadene om familieinnvandring ble<br />
innvilget i 2011.<br />
u 27 prosent av dem som fikk tillatelse til familieinnvandring,<br />
hadde statsborgerskap fra Somalia, Thailand eller<br />
Filippinene.<br />
u 46 prosent av familieinnvandringstillatelsene ble gitt til<br />
voksne kvinner, mens 41 prosent av tillatelsene ble gitt til<br />
barn under 18 år.<br />
Kilde: UDI<br />
31
Ekteskapsmønstre<br />
u Det inngås årlig flere ekteskap mellom personer uten<br />
innvandrerbakgrunn og personer med innvandrer bakgrunn<br />
enn mellom personer som begge har innvandrerbakgrunn.<br />
u Flere menn enn kvinner gifter seg med en som bor utenfor<br />
Norge før ekteskapsinngåelsen.<br />
u Det har lenge kommet flere innvandrere gjennom ekteskaps<br />
etablering med personer uten innvandrerbakgrunn<br />
enn med innvandrerbakgrunn. Fra 1990 til 2010 kom det<br />
40 000 gjennom familie etablering til en uten innvandrerbakgrunn,<br />
mot 30 000 til en med innvandrer bakgrunn.<br />
u De siste årene har imidlertid mønsteret endret seg, og<br />
i 2009 og 2010 var det like mange som kom gjennom<br />
familie etablering til de to gruppene. Det er ekteskapsetablering<br />
til dem uten innvandrerbakgrunn som har<br />
blitt mindre vanlig, det har ikke kommet flere ekteskapsinnvandrere<br />
verken til innvandrere eller til norsk fødte<br />
med innvandrer foreldre. Dette skjer til tross for at<br />
det er blitt langt flere innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre i antall.<br />
u Thailandske, filippinske og russiske kvinner gifter seg i stor<br />
grad med menn uten innvandrerbakgrunn.<br />
u Mange innvandrere med bakgrunn fra asiatiske og<br />
afrikanske land gifter seg med en som ikke var bosatt<br />
i Norge ved ekteskapsinngåelsen. Dette gjelder særlig<br />
personer fra Pakistan, Tyrkia og Marokko.<br />
u Få norskfødte med innvandrerforeldre er i gifteklar alder,<br />
og de gifter seg generelt senere enn innvandrere med<br />
bakgrunn fra samme land. Andelen som gifter seg med<br />
bosatte i utlandet, er synkende.<br />
Kilde: SSB: Daugstad (2008), Henriksen (<strong>2012</strong>)<br />
32
Ekteskapsinngåelser blant bosatte kvinner 2002–2007, noen<br />
utvalgte landgrupper.<br />
Antall som<br />
giftet seg<br />
Prosentandel<br />
som giftet<br />
seg med personer<br />
bosatt i<br />
utlandet ved<br />
ekteskapsinngåelsen<br />
Prosentandel<br />
som<br />
giftet seg<br />
med personer<br />
uten<br />
innvandrerbakgrunn<br />
Pakistan, innvandrere 515 75 3<br />
Pakistan, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
521 71 2<br />
Tyrkia, innvandrere 337 76 9<br />
Tyrkia, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
149 69 4<br />
Vietnam, innvandrere 638 31 17<br />
Vietnam, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
30 20 23<br />
Sri Lanka, innvandrere 317 51 7<br />
Kilde: SSB: Daugstad (2008)<br />
33
Ekteskapsinngåelser blant bosatte menn 2002–2007, noen<br />
utvalgte landgrupper.<br />
34<br />
Antall som<br />
giftet seg<br />
Prosentandel<br />
som giftet seg<br />
med personer<br />
bosatt i<br />
utlandet ved<br />
ekteskapsinngåelsen<br />
Prosentandel<br />
som<br />
giftet seg<br />
med personer<br />
uten<br />
innvandrerbakgrunn<br />
Pakistan, innvandrere 711 75 5<br />
Pakistan, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
515 71 3<br />
Tyrkia, innvandrere 564 76 11<br />
Tyrkia, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
107 64 5<br />
Vietnam, innvandrere 866 60 2<br />
Vietnam, norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
22 50 5<br />
Sri Lanka, innvandrere 467 64 6<br />
Kilde: SSB: Daugstad (2008)
7. Bosetting og kvalifisering av<br />
flyktninger og asylsøkere som har<br />
fått oppholdstillatelse<br />
Bosetting<br />
Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått<br />
innvilget ubegrenset oppholdstillatelse, bosettes gjennom<br />
et samarbeid mellom staten, ved <strong>IMDi</strong>, og kommunene. De<br />
fleste bosettes ved at <strong>IMDi</strong> inngår avtale med en kommune<br />
om at den skal ta imot den enkelte flyktning. For kommunene<br />
er det frivillig å bosette flyktninger. Kommuner som bosetter<br />
flyktninger, mottar integreringstilskudd, samtidig som de<br />
påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til<br />
introduksjonsloven. Det er en målsetting at bosetting til en<br />
kommune skjer innen seks måneder etter at det er fattet<br />
vedtak om oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er det<br />
en målsetting at bosetting skjer innen tre måneder.<br />
u Måltallet for bosetting i <strong>2012</strong> er 7300 personer, herav 470<br />
enslige mindreårige. Måltallet ble sist justert av Nasjonalt<br />
utvalg for mottak og bosetting i april <strong>2012</strong>.<br />
u 246 kommuner har per 30. juni <strong>2012</strong> svart ja til å bosette<br />
flyktninger i <strong>2012</strong>.<br />
u Det var totalt 2826 personer i mottak som ventet på bosetting<br />
ved utgangen av første halvår <strong>2012</strong>. Av disse var 1418<br />
enslige menn, og 89 var enslige mindreårige under 18 år.<br />
u Antall bosatte i 2011 var 5486 personer, herav 629 enslige<br />
mindreårige under 18 år.<br />
u De seks største bosettingskommunene i 2011 var Oslo<br />
(402), Trondheim (214), Bergen (209), Kristiansand (127),<br />
35
Skien (126) og Tromsø (110).<br />
u Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til<br />
bosetting i en kommune var i 2011 på 6,5 måneder.<br />
Antall bosatte og gjennomsnittlig ventetid per år 2007–2011:<br />
2007 2008 2009 2010 2011 Måltall<br />
<strong>2012</strong><br />
Bosatte* 3830 4430 6090 5800 5300 7300<br />
Herav enslige<br />
mindreårige*<br />
Gjennomsnittlig<br />
ventetid<br />
150 210 610 670 750 470<br />
fra oppholdstillatelse<br />
er gitt,<br />
til bosetting i en<br />
kommune<br />
4,8 md. 5,9 md. 5,3 md. 5,7 md. 6,5 md.<br />
*Tall avrundet til nærmeste 10<br />
Kilde: <strong>IMDi</strong> (Månedsrapport for bosetting 31.12.2010, Månedsrapport for bosetting 28.2.2011.)<br />
Introduksjonsprogram<br />
Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere rett og plikt<br />
til deltakelse i heldags introduksjonsprogram i inntil to år,<br />
med mulighet for utvidelse til tre år. Rett og plikt til deltakelse<br />
i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending<br />
mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende<br />
kvalifisering, og som<br />
a) har fått asyl, eller<br />
b) er overføringsflyktning med innreisetillatelse, eller<br />
c) som etter søknad om asyl har fått oppholdstillatelse<br />
på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv beskyttelse i<br />
massefluktsituasjon, eller<br />
d) er familiegjenforent til personer nevnt under a, b eller c.<br />
Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende<br />
36
ferdigheter i norsk samt innsikt i norsk samfunnsliv og<br />
forberede for deltakelse i yrkeslivet. Det er lagt opp til et nært<br />
samarbeid mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten<br />
(NAV) om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.<br />
u Personer som deltar i programmet, har krav på en<br />
introduksjonsstønad. På årsbasis er introduksjonsstønaden<br />
på to ganger folketrygdens grunnbeløp.<br />
u Ifølge SSB hadde introduksjonsordningen ca. 10 000<br />
deltakere i løpet av 2009. I perioden 2005–2009 var det<br />
mellom 8000 og 9000 deltakere årlig.<br />
u Innrapporterte tall fra kommunene viser at 42 prosent av<br />
deltakerne som avsluttet introduksjonsprogram i 2010, gikk<br />
over i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall i 2009 var<br />
44 prosent, i 2008 var det 53 prosent. Nedgangen gjelder<br />
primært overgang til arbeid.<br />
Kilde: <strong>IMDi</strong><br />
Monitor for introduksjonsordningen<br />
SSB gir årlig ut publikasjonen «Monitor for introduksjonsordningen».<br />
Monitoren for 2011 beskriver deltakelse i arbeidslivet<br />
for deltakere som gikk ut av introduksjons programmet i<br />
2009. Målet med monitoren er å følge kohorter av personer<br />
som går ut av programmet, over en lengre tidsperiode og<br />
måle utviklingen i årene fremover. Av dem som gikk ut<br />
av introduksjonsprogrammet i 2009, var i alt 55 prosent<br />
sysselsatt eller under utdanning i november 2010, herunder<br />
46 prosent av kvinnene og 66 prosent av mennene.<br />
Kilde: SSB: Walstad Enes og Henriksen (<strong>2012</strong>)<br />
37
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap<br />
Personkretsen for rett og plikt til norskopplæring er videre<br />
enn personkretsen for rett og plikt til introduksjonsprogram.<br />
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og<br />
samfunnskunnskap gjelder for nyankommet utlending mellom<br />
16 og 55 år som a) har fått asyl, b) er overføringsflyktning<br />
med innreisetillatelse, c) etter søknad om asyl har fått<br />
oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, eller fått kollektiv<br />
beskyttelse i massefluktsituasjon, eller d) er familiegjenforent<br />
til personer nevnt under a, b eller c. I tillegg omfatter<br />
ordningen familiegjenforente med norske eller nordiske<br />
borgere. Denne siste gruppen er den største.<br />
u Eldre personer, dvs. de mellom 55 og 67 år, som kommer<br />
inn under ordningen, har rett, men ikke plikt, til å delta i<br />
opplæring.<br />
u Gjennomført 300 timer opplæring eller dokumenterte gode<br />
norskkunnskaper er et vilkår for innvilgelse av permanent<br />
oppholdstillatelse og statsborgerskap for de gruppene som<br />
omfattes av ordningen.<br />
u 1. januar <strong>2012</strong> økte timetallet til 600 timer, og gjelder for<br />
bosatte etter 1. januar <strong>2012</strong>.<br />
u Alle som omfattes av ordningen, kan få inntil 3000 timer<br />
opplæring etter behov.<br />
u Asylsøkere på ordinære mottak kan få inntil 250 timers<br />
norskopplæring.<br />
u Asylsøkere som behandles etter Dublin-prosedyren, har<br />
ikke tilbud om norskopplæring.<br />
u Per 20.01.2011 var det 44 114 personer som var omfattet<br />
av rett eller rett og plikt til norskopplæring, derav 938 med<br />
kun rett.<br />
u Andre halvår 2011 var det om lag 40 000 personer som<br />
38
deltok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, dette<br />
tallet inkluderer også arbeidsinnvandrere og asylsøkere.<br />
u Det er to typer avsluttende nasjonale prøver i norsk,<br />
Norskprøve 2 og 3 både skriftlig og muntlig. Norskprøve 3<br />
prøver språkkunnskaper på et høyere nivå enn Norskprøve<br />
2. Tabellen nedenfor viser hvor mange som gikk opp til<br />
eksamen i de ulike prøvene i 2010, og andelene som besto.<br />
Nasjonale prøver i norsk 2011. Antall avlagte prøver og andel<br />
bestått:<br />
Skriftlig prøve<br />
Muntlig prøve<br />
Kilde: Vox<br />
Avlagte<br />
prøver<br />
Andel<br />
bestått<br />
Norskprøve 2 10 644 62 %<br />
Norskprøve 3 5658 53 %<br />
Norskprøve 2 9947 91 %<br />
Norskprøve 3 5712 77 %<br />
Ny sjanse<br />
Ny sjanse er en forsøksordning i et utvalg kommuner.<br />
Formålet er å prøve ut og dokumentere ulike metoder for å få<br />
innvandrere over i arbeid eller utdanning.<br />
Ny sjanse er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen.<br />
Programmet er for innvandrere mellom 18 og 55<br />
år med lang botid i Norge, uavhengig av oppholdsgrunnlag, og<br />
som er uten fast tilknytning til arbeidslivet.<br />
I <strong>2012</strong> blir det bevilget 27 millioner kroner over statsbudsjettet<br />
til Ny sjanse.<br />
39
Målgrupper i Ny sjanse i <strong>2012</strong> er:<br />
u hjemmeværende kvinner som ikke er avhengig av<br />
sosialhjelp<br />
u kvinner som mottar overgangsstønad<br />
u ungdom som er avhengig av sosialhjelp<br />
I <strong>2012</strong> er det 14 prosjekter rettet mot innvandrerkvinner og ti<br />
prosjekter rettet mot ungdom.<br />
I 2011 var det omtrent 400 deltakere fordelt på 26 prosjekt<br />
i 22 kommuner/bydeler. Deltakerne kom fra 47 ulike land.<br />
Over halvparten hadde bakgrunn fra Somalia eller Irak. 39<br />
prosent av dem som avsluttet program i 2011, gikk direkte til<br />
arbeid eller utdanning.<br />
En samfunnsøkonomisk analyse av Ny sjanse, gjennomført<br />
av Proba Samfunnsanalyse i <strong>2012</strong>, viser at for hver krone<br />
stat og kommuner investerer i ordningen Ny sjanse, kan det<br />
forventes å få igjen over seks kroner gjennom økt produksjon.<br />
I tillegg kan det forventes at Ny sjanse gir økt livskvalitet og<br />
økt deltakelse i utdanning, og at deltakerne i større grad blir<br />
positive rollemodeller overfor egne barn og i nærmiljøet.<br />
kilde: <strong>IMDi</strong><br />
40
8. Bolig og bosted<br />
Sammenlignet med befolkningen for øvrig er det større<br />
andeler innvandrere som leier boligen sin, som bor i blokk,<br />
leiegård eller lignende, og som bor trangt.<br />
Blant innvandrere var det 63 prosent som eide (selveier,<br />
borettslag eller lignende) boligen sin i 2005/2006, mot 76<br />
prosent i hele befolkningen. 25 prosent av innvandrerne bodde<br />
i enebolig, mot 46 prosent i hele befolkningen. Trangboddhet<br />
(hushold med mer enn én person per rom i boligen) gjaldt<br />
for 45 prosent av innvandrerne, mot 12 prosent av hele<br />
befolkningen.<br />
Forskjellene i boligforhold mellom innvandrere og befolkningen<br />
for øvrig har imidlertid minket betydelig i perioden 1995–<br />
2005.<br />
Kilde: SSB, Blom og Henriksen 2008<br />
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i<br />
kommunene<br />
Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men mer<br />
enn fire av ti av alle innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre bor i Oslo og Akershus (41 prosent). I<br />
antall bor det flest innvandrere i de største bykommunene<br />
som Bergen, Stavanger og Trondheim, mens det er Oslo,<br />
Drammen og Lørenskog som har høyest andel innvandrere i<br />
forhold til folketallet i kommunen.<br />
41
Topp ti kommuner hvor det bor flest innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre per 1.1.<strong>2012</strong>.<br />
Kommune Antall Største gruppe<br />
Oslo 181 343 Pakistan<br />
Bergen 35 139 Polen<br />
Stavanger 23 882 Polen<br />
Trondheim 20 331 Polen<br />
Bærum 19 284 Polen<br />
Drammen 15 276 Tyrkia<br />
Kristiansand 12 137 Vietnam<br />
Sandnes 10 912 Polen<br />
Skedsmo 10 250 Vietnam<br />
Fredrikstad 10 173 Irak<br />
Kilde: SSB<br />
Topp ti kommuner med størst andel innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre i forhold til folkemengde i kommunen<br />
per 1.1.<strong>2012</strong>.<br />
42<br />
Kommune<br />
Antall innvandrere<br />
og norskfødte med<br />
innvandrer foreldre<br />
Folkemengde<br />
i kommunen<br />
Andel innvandrere<br />
og norskfødte med<br />
innvandrer foreldre<br />
i prosent<br />
Oslo 181 343 613 285 29,6<br />
Drammen 15 276 64 597 23,6<br />
Lørenskog 7197 33 709 21,4<br />
Skedsmo 10 250 49 698 20,6<br />
Stavanger 23 882 127 506 18,7<br />
Askim 2897 16 170 17,9<br />
Rælingen 3085 17 284 17,8<br />
Ås 2676 15 096 17,7<br />
Træna 370 2089 17,7<br />
Hemsedal 390 2228 17,5<br />
Kilde: SSB
9. Sysselsetting, arbeidsledighet<br />
og inntekt<br />
Sysselsetting:<br />
u Totalt var det sysselsatt nær 307 000 innvandrere i Norge<br />
per 4. kvartal 2011, drøyt 32 000 flere enn ett år tidligere.<br />
u 61,6 prosent av alle innvandrere mellom 15 og 74 år var<br />
sysselsatt 4. kvartal 2011, 1,2 prosentpoeng flere enn på<br />
samme tid i 2010.<br />
u Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom kvinner og<br />
menn og avhengig av hvilke land innvandrerne kommer fra,<br />
hvor lenge de har vært her, og årsaken til at de kom.<br />
Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15–74 år, 4. kvartal<br />
2011.<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
69<br />
Kilde: SSB<br />
62<br />
Hele Innvandrere<br />
befolkningen i alt<br />
76<br />
70<br />
Norden V es t-Europa<br />
ellers<br />
74<br />
EU land i<br />
Øs t-Europa<br />
62<br />
Øs t-Europa<br />
ellers<br />
66<br />
Nord-<br />
A merika og<br />
Os eania<br />
54<br />
44<br />
64<br />
A s ia A frika S ør- og<br />
Mellom-<br />
A merika<br />
43
Sysselsettingsandeler blant innvandrere 15–74 år,<br />
utvalgte land 4. kvartal 2011.<br />
100<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
78<br />
75<br />
68<br />
70<br />
63<br />
58<br />
78<br />
74<br />
65<br />
75<br />
70<br />
71<br />
68<br />
66<br />
63 64<br />
62<br />
59<br />
61<br />
57<br />
54<br />
51 52<br />
62<br />
52<br />
50<br />
40<br />
42<br />
47<br />
45<br />
48<br />
42<br />
42<br />
40<br />
37 37<br />
31 31<br />
33<br />
31<br />
30<br />
23<br />
20<br />
10<br />
44<br />
0<br />
A lle<br />
innvandrere<br />
Litauen Polen S ri Lanka Chile V ietnam Iran Tyrkia PakistanA fghanis tan Irak Eritrea S oma lia<br />
Kilde: SSB<br />
Begge kjønn Menn Kvinner<br />
u Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere<br />
gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent i<br />
november 2011. I resten av befolkningen var det også en<br />
nedgang i samme periode, fra 2,1 til 1,8 prosent.<br />
u Innvandrerkvinner har noe høyere registrert ledighet enn<br />
innvandrermenn, henholdsvis 6,3 og 5,9 prosent. I resten<br />
av befolkningen har derimot mennene høyest ledighet, med<br />
2,1 prosent mot 1,6 blant kvinnene.<br />
u Nivåforskjellen mellom innvandrere og befolkningen<br />
for øvrig har vært uendret over tid; ledigheten blant<br />
innvandrerne er omkring tre ganger høyere enn nivået i<br />
befolkningen for øvrig.<br />
Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)
Andel ledige innvandrere i prosent av arbeidsstyrken ved<br />
utgangen av november 2011.<br />
14<br />
12<br />
10<br />
8<br />
6<br />
4<br />
2<br />
0<br />
2,6<br />
2,4<br />
2,1<br />
6,3<br />
6,1<br />
5,9<br />
R egis trerte Innvandrere i<br />
helt<br />
alt<br />
arbeids ledige<br />
i alt<br />
2,8 2,8 2,8 2,9<br />
2,4<br />
2<br />
Norden V es t-Europa<br />
ellers<br />
6,6 6,6 6,7 6,6<br />
5,9<br />
5,6<br />
EU land i Øs t-<br />
Europa<br />
Øs t-Europa<br />
ellers<br />
Begge kjønn Menn Kvinner<br />
Kilde: SSB (tallene bygger på NAVs register over helt ledige)<br />
2,3<br />
2,5<br />
2,1<br />
8,3<br />
7,8<br />
7,2<br />
Nord-Amerika A s ia inkludert<br />
og Os eania Tyrkia<br />
12 , 8<br />
12 , 5<br />
11, 9<br />
6,9<br />
6,5<br />
6<br />
A frika S ør- og<br />
Mellom-<br />
A merika<br />
Internasjonale sammenligninger<br />
OECD sammenligner sysselsettingsnivået blant utenlandsfødte<br />
i ulike OECD-land. Statistikken er dels basert på<br />
arbeidskraftundersøkelser som gjøres i de fleste OECDland,<br />
dels på andre kilder (gjelder bl.a. USA og Danmark). I<br />
arbeidskraftundersøkelsene intervjues representative utvalg<br />
av befolkningen. Det trekkes ikke spesielle utvalg blant<br />
de utenlandsfødte, og antallet utenlandsfødte blir derfor<br />
begrenset. Blant annet derfor, og på grunn av stort selektivt<br />
frafall, hefter det seg stor usikkerhet ved sysselsettingstallene<br />
for de utenlandsfødte, og tallene må tolkes med stor<br />
forsiktighet.<br />
Kilde: OECD<br />
45
Nivået på sysselsettingen og arbeidsledigheten i utvalgte<br />
OECD-land blant 15–64 år i 2010 i prosent.<br />
Land<br />
46<br />
Syssel-<br />
settingsnivå,innenlands-fødte<br />
Syssel-<br />
settingsnivå,utenlandsfødte<br />
Arbeidsledighetsnivå,innenlands-fødte<br />
Arbeids-<br />
ledighetsnivå,utenlandsfødte<br />
Norge 70,2 68,9 3,8 8,5<br />
Sverige 75,1 61,3 7,1 16,3<br />
Danmark 74,7 63,4 6,9 13,6<br />
Tyskland 72,3 64,1 6,5 11,8<br />
USA 65,2 67,6 9,9 9,8<br />
Storbritannia 70,0 66,0 7,8 9,1<br />
Kilde: OECD<br />
Inntekt<br />
Innvandrere har generelt en svakere tilknytning til<br />
arbeidsmarkedet enn befolkningen i Norge som helhet. Et<br />
resultat av dette er at innvandrerhusholdninger i snitt har<br />
lavere inntekter enn gjennomsnittshusholdningen.<br />
u I 2009 bodde 27 prosent av innvandrere eller norskfødte<br />
med innvandrerbakgrunn i en husholdning uten<br />
yrkestilknyttede. Så mange som 34 prosent av personer<br />
med flyktningbakgrunn levde i husholdninger uten<br />
yrkestilknytning.<br />
u Gjennomsnittsinntekten 1 blant innvandrere var 189 500 i<br />
2010. Til sammenligning var gjennomsnittsinntekten for<br />
befolkningen som helhet 2 246 600.<br />
1 Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet, OECD-standard<br />
2 Unntatt studenter
u 25,1 prosent av personene i husholdninger hvor<br />
hovedinntektstakeren er innvandrer eller norskfødt med<br />
innvandrerforeldre, tilhører de som opplever vedvarende<br />
lav inntekt over en treårsperiode (2008–2010) (etter EUs<br />
målemetode) 1 . Til sammenligning gjelder dette 3,1 prosent<br />
av hele befolkningen (uten studenter). Andelen registrerte<br />
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med<br />
vedvarende lavinntekt er imidlertid redusert siden forrige<br />
treårsperiode (2007–2009).<br />
Kilde: SSB (Kirkeberg, Epland og Normann <strong>2012</strong>)<br />
u Generelt øker innvandrerhusholdningers inntekt med<br />
økende botid.<br />
Indikator for yrkestilknytning 2009. Prosent.<br />
Andel personer<br />
i hus hold ningen<br />
uten noen yrkestilknyttede<br />
Andel personer<br />
i husholdningen<br />
der yrkesinntekt<br />
er største<br />
husholdningsinntekt<br />
Hele befolkningen 22 76<br />
Innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre<br />
Personer med flyktningbakgrunn<br />
Kilde: SSB<br />
1 15,6 prosent etter OECD-skala<br />
27 74<br />
34 61<br />
47
Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt. 2009.<br />
Prosent<br />
Hele befolkningen<br />
(uten studenter)<br />
Innvandrere og norskfødte<br />
med innvandrerforeldre<br />
Personer med flyktningbakgrunn<br />
Kilde: SSB<br />
48<br />
OECD-definisjonen,<br />
50 prosent av<br />
median inntekten<br />
EU-definisjonen<br />
60 prosent av<br />
median inntekten<br />
5 10<br />
20 29<br />
24 35<br />
Sosialhjelp<br />
u I 2008 mottok 8 prosent av innvandrere over 18 år<br />
sosialhjelp én eller flere ganger i løpet av året, mot<br />
3 prosent blant befolkningen i samme aldersgruppe.<br />
u Fra 2005 til 2008 er det en generell nedgang i bruk av<br />
sosialhjelp, og særlig blant innvandrere.
Sosialhjelpsmottakere 18 år og eldre. 1999–2002, 2005–2008.<br />
Prosent<br />
14,0<br />
12,0<br />
10,0<br />
8,0<br />
6,0<br />
4,0<br />
2,0<br />
0,0<br />
Kilde: SSB<br />
1999 2000 2001 2002 (2003-<br />
2004)<br />
u Norskfødte med innvandrerforeldre 18–30 år skiller seg ut<br />
ved noe sjeldnere å være sosialhjelpsmottakere; 4 prosent<br />
mottok sosialhjelp i 2008, mot 5 prosent blant tilsvarende<br />
aldersgruppe i hele befolkningen.<br />
u Behov for sosialhjelp henger blant annet sammen med<br />
innvandringsgrunn og botid.<br />
u Flyktninger mottar oftere sosialhjelp enn<br />
arbeidsinnvandrere.<br />
u Andelen som mottar sosialhjelp, er høyest blant<br />
innvandrere fra Afrika. Én av fire mottok sosialhjelp i 2008.<br />
Dette er for en stor del flyktninger med relativt kort botid.<br />
Kilde: SSB (Hirsch 2010)<br />
2005 2006 2007 2008<br />
Hele befolkningen Innvandrere<br />
49
Innvandrere over 18 år med sosialhjelp i 2008 i prosent.<br />
50<br />
V est-Europa, US A , Canada, Os eania<br />
Kilde: SSB<br />
Innvandrere i alt<br />
Hele befolkningen i alt<br />
A frika<br />
A s ia m/Tyrkia<br />
Øs t-Europa ellers<br />
S ør- og Mellom-A merika<br />
Norden<br />
EU land i Øs t-Europa<br />
1,3<br />
1,2<br />
2,2<br />
2,9<br />
6,6<br />
7,9<br />
9,6<br />
10,7<br />
0 5 10 15 20 25 30<br />
Innvandrere over 18 år med sosialhjelp etter botid og<br />
innvandringsgrunn i 2008 i prosent.<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
Kilde: SSB<br />
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19<br />
B otid i år<br />
Arbeid Familieinnvandring Flukt Utdanning<br />
25,0
10. Kontantstøtte og barnehage<br />
Kontantstøtte<br />
u Det er mer vanlig for barn med bakgrunn fra Øst-Europa,<br />
Asia, Afrika og Latin-Amerika å motta kontantstøtte enn for<br />
barn i hele befolkningen. 48 prosent av barn i alderen 1–2<br />
år med bakgrunn fra disse områdene mottok kontantstøtte<br />
i september 2010, mot 22 prosent av alle barn.<br />
u Det har blitt mindre vanlig å motta kontantstøtte de<br />
senere årene. Dette gjelder både for barn generelt, for<br />
innvandrerbarn og barn av innvandrerforeldre. Noe av<br />
denne utviklingen kan skyldes at dekningsgraden av<br />
barnehageplasser har økt.<br />
u Det er store forskjeller mellom landgruppene når det<br />
gjelder hvor vanlig det er å motta kontantstøtte. Mens<br />
henholdsvis 69 og 64 prosent av barna i kontantstøtte alder<br />
med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia mottok kontantstøtte<br />
i 2010, gjaldt det samme bare 13 prosent av barn med<br />
eritreisk bakgrunn.<br />
u Det er betydelige forskjeller mellom de ulike fylkene når det<br />
gjelder hvor vanlig det er for barn med innvandrerbakgrunn<br />
å motta kontantstøtte, fra 24 prosent i Nord-Trøndelag til<br />
57 prosent i Østfold. Dette mønsteret viser seg også for<br />
befolkningen som helhet.<br />
Kilde: SSB<br />
51
Andel barn i alderen 1–2 år som mottok kontantstøtte i<br />
september 2010 etter foreldrenes landbakgrunn.<br />
Hele befolkningen<br />
EU etc .<br />
A s ia, A frika etc .<br />
Pakistan<br />
Tyrkia<br />
Kos ovo<br />
Somalia<br />
Sri Lanka<br />
Irak<br />
V ietna m<br />
Polen<br />
A fghanis tan<br />
B os nia-Hercegovina<br />
Serbia og Montenegro<br />
Litauen<br />
Iran<br />
Eritrea<br />
Kilde: SSB<br />
52<br />
13<br />
22<br />
34<br />
48<br />
69<br />
64<br />
62<br />
61<br />
59<br />
56<br />
54<br />
50<br />
44<br />
41<br />
38<br />
38<br />
32<br />
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100<br />
Andel 1–2-åringer med kontantstøtte september 2010.<br />
1–2-åringer med innvandrerbakgrunn etter fylke.<br />
Nord-Trøndelag<br />
Troms<br />
F innmark<br />
Hedmark<br />
Nordland<br />
Hordaland<br />
S ogn og F jordane<br />
Rogaland<br />
V es tfold<br />
Oppland<br />
S ør-Trøndelag<br />
Telemark<br />
Akershus<br />
B us kerud<br />
Vest-Agder<br />
Møre og R oms dal<br />
Aust-Agder<br />
Os lo<br />
Ø s tfold<br />
Kilde: SSB<br />
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Barnehage<br />
u Ved utgangen av 2011 hadde nær 90 prosent av alle<br />
1–5-åringer barnehageplass, og totalt hadde 283 000 barn<br />
barnehageplass.<br />
u 30 500 minoritetsspråklige barn gikk i barnehage i 2011.<br />
Dette er 3000 flere enn i 2010 og utgjorde vel 11 prosent<br />
av alle barn i barnehage i 2011. Minoritetsspråklige barn er<br />
her barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,<br />
dansk eller engelsk.<br />
u 24,1 prosent av barn med barnehageplass i Oslo var<br />
minoritetsspråklige, mens det kun var 4 prosent i Nord-<br />
Trøndelag.<br />
Kilde: SSB<br />
53
11. Utdanning<br />
Grunnskole<br />
u 20 700 elever fikk morsmålsopplæring og/eller tospråklig<br />
fagopplæring høsten 2011. Dette er 1100 færre enn<br />
forrige skoleår. Elever som får morsmålsopplæring og/eller<br />
tospråklig fagopplæring, utgjør 3,4 prosent av alle elevene i<br />
grunnskolen.<br />
u Det ble registrert morsmålsundervisning og tospråklig<br />
fagopplæring på 125 ulike språk i 2011.<br />
u Av dem som fikk morsmålsopplæring, fikk flest opplæring i<br />
somalisk, arabisk og polsk.<br />
u Om lag 7 prosent av alle elever i Norge fikk særskilt<br />
norskopplæring høsten 2011. En tredel av disse var elever<br />
i Oslo. Dette innebærer at nær én av fire Oslo-elever fikk<br />
særskilt norskopplæring i 2011.<br />
Kilde: SSB<br />
Videregående skole<br />
u Norskfødte med innvandrerforeldre deltar i like stor grad<br />
som andre i videregående skole, mens deltakelsen er noe<br />
lavere blant innvandrere. Innvandrerelever slutter oftere<br />
og bruker lengre tid på å fullføre videregående skole, mens<br />
andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører og<br />
slutter, er relativt lik som for elever generelt.<br />
54
Andel som hadde avbrutt (eller tatt eksamen, men ikke bestått)<br />
i løpet av fem år, blant alle som startet på videregående skole<br />
våren 2006.<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
25<br />
44<br />
30<br />
29<br />
52<br />
Begge kjønn Me nn Kvinner<br />
E lever i alt Innvandrere Nors kfødte med innvandrerforeldre<br />
Deltakelse i høyere utdanning<br />
u Det har vært en sterk økning i antallet norskfødte med<br />
innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Blant<br />
norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år er<br />
det nå en større andel som deltar i høyere utdanning enn<br />
blant gjennomsnittet av ungdommer i Norge, 39 mot 32<br />
prosent.<br />
u Det er flere jenter enn gutter som tar høyere utdanning,<br />
og dette gjelder både ungdom med innvandrerbakgrunn og<br />
ungdom generelt.<br />
u Antall innvandrere i alderen 19–24 år som tar<br />
høyere utdanning, er i motsetning til norskfødte med<br />
innvandrerforeldre, vesentlig lavere enn for befolkningen<br />
generelt. Dette skyldes primært at mange innvandrere i<br />
denne aldersgruppen er nyankomne og kommet hit for å<br />
arbeide.<br />
37<br />
21<br />
36<br />
22<br />
55
Andel 19–24-åringer i høyere utdanning høsten 2011.<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
56<br />
0<br />
31,7<br />
38,2<br />
25,4<br />
38,7<br />
44,2<br />
33,4<br />
I alt Nors kfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
B egge kjønn K vinner Menn<br />
15,8<br />
18,1<br />
Innvandrere<br />
13,4
12. Barnevern<br />
Barn og unge som selv har innvandret til Norge, og norskfødte<br />
barn og unge med innvandrerforeldre, er overrepresentert når<br />
det gjelder mottak av barnevernstjenester.<br />
u Blant barn og unge (0–22 år) som er innvandret til Norge,<br />
fikk 67 per 1000 barn tiltak fra barnevernet i 2009. For<br />
barn og unge i befolkningen for øvrig var det 29 per 1000,<br />
mens det for norskfødte med innvandrerforeldre var 51 per<br />
1000 som mottok hjelp. I alle gruppene er det flere gutter<br />
enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet.<br />
u 8,6 per 1000 innvandrerbarn (0–17 år) var under<br />
barnevernets omsorg i 2009, mot 4,3 per 1000 norskfødte<br />
barn med innvandrerforeldre og 5,9 per 1000 blant barn<br />
uten innvandrerbakgrunn.<br />
u Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest sine<br />
røtter i Afghanistan, Irak og Somalia.<br />
u Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med<br />
barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan<br />
og Vietnam.<br />
u De mest brukte barnevernstiltakene for barn både med<br />
og uten innvandrerbakgrunn er råd og veiledning og<br />
økonomisk hjelp.<br />
Kilde: SSB: Dyrhaug og Kalve (2011)<br />
57
13. Tvangsekteskap<br />
Retten til selv å velge sin ektefelle er nedfelt i internasjonale<br />
konvensjoner.<br />
u Tvangsekteskap er forbudt etter straffelovens § 222 og har<br />
en strafferamme på seks år.<br />
u Regjeringen har siden 1998 hatt en innsats mot<br />
tvangsekteskap gjennom flere handlingsplaner.<br />
Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011) og<br />
Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse<br />
(<strong>2012</strong>) inneholder en bred satsing som både skal ivareta<br />
forebygging og sikre beskyttelse av dem som utsettes for<br />
overgrep. Handlingsplanene har et særlig fokus på skolens<br />
rolle, utenriksstasjonenes rolle, behovet for trygge bosteder<br />
og styrket offentlig samhandling og kompetanse. <strong>IMDi</strong> har<br />
ansvar for fire av tiltakene:<br />
58<br />
u Minoritetsrådgivere ved videregående skoler<br />
u Integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner<br />
u Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og<br />
kjønnslemlestelse<br />
u Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende<br />
arbeid<br />
Det finnes ingen sikre opplysninger om hvor mange jenter<br />
og gutter i Norge som utsettes for tvangsekteskap. Det er så<br />
langt ikke utviklet nasjonale registreringsrutiner og statistikk<br />
over antall saker som kommer til hjelpeapparatet.
Noen av aktørene innenfor det offentlige og frivillige<br />
hjelpeapparatet fører egen statistikk over antall henvendelser<br />
som omhandler tvangsekteskap, og melder om et økende<br />
antall tvangsekteskapssaker i Norge. Økningen tyder på større<br />
bevissthet om rettigheter og muligheter til å få hjelp.<br />
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse<br />
har også hatt en stor økning i antall saker vedrørende<br />
tvangsekteskap. I perioden 2004–2011 har teamet mottatt<br />
over 1900 henvendelser. Kompetanseteamets mandat er først<br />
og fremst å gi råd og veiledning til førstelinjen i konkrete<br />
saker. Økningen i antall henvendelser tyder på at stadig flere<br />
ansatte i førstelinjen har kunnskap om tvangsekteskap og<br />
kjennskap til teamet. De fleste henvendelsene omhandler<br />
gjennomført tvangsekteskap eller frykt for tvangsekteskap. I<br />
de fleste av disse sakene forekommer det også vold og trusler.<br />
<strong>IMDi</strong>s minoritets- og integreringsrådgivere (MR/IR) har totalt<br />
håndtert 1402 saker vedrørende tvangsekteskap og relatert<br />
problematikk i perioden 2008–2011. De fleste henvendelsene<br />
til MR/IR handler om frykt for tvangsekteskap, frykt for å bli<br />
etterlatt i utlandet, trusler og vold samt ekstrem kontroll.<br />
I denne perioden har det vært en økning antall saker som<br />
omhandler gutter. Dette er noe Kompetanseteamet også<br />
rapporterer om. <strong>IMDi</strong> erfarer at minoritetsrådgiverne som er<br />
til stede i skolen, fungerer som et lavterskeltilbud og fanger<br />
opp elever som er i faresonen. Tilbudet gjør det mulig å gripe<br />
inn tidlig og iverksette forebyggende tiltak i samarbeid med<br />
øvrig hjelpeapparat. <strong>IMDi</strong> har utviklet forslag til rutiner for<br />
skolens arbeid mot tvangsekteskap som kan tilpasses lokale<br />
forhold. Det er også utarbeidet supplerende retningslinjer<br />
59
og rutiner for å avdekke og håndtere enkeltsaker ved de<br />
utenriksstasjonene som har integreringsrådgiver utplassert.<br />
Unge som trenger hjelp når de er i utlandet, kan i enkelte<br />
tilfeller få bistand fra norske myndigheter. I prosjektperioden<br />
har utenriksstasjoner med integreringsrådgiver bistått 30<br />
personer med hjemreise.<br />
Rapporten ”Ikke bare tvangsekteskap” oppsummerer <strong>IMDi</strong>s<br />
erfaringer fra arbeidet mot tvangsekteskap og henvender<br />
seg til ansatte i skolen, utenrikstjenesten og førstelinjen.<br />
Rapporten presenterer eksempler på forebyggende tiltak<br />
og prosjekter i regi av frivillige organisasjoner, skoler og<br />
utenriksstasjoner. Innholdet er relevant for alle som møter<br />
barn og unge og deres familier gjennom sitt arbeid. Rapporten<br />
kan bestilles og lastes ned fra www.imdi.no<br />
60
14. Kjønnslemlestelse<br />
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) omfatter<br />
kjønnslemlestelse alle inngrep der jentebarnets eller kvinnens<br />
ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller inngrep som<br />
medfører annen skade på kjønnsorganene, og som foretas av<br />
kulturelle eller andre ikke-terapeutiske årsaker.<br />
I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og<br />
kvinner straffbart etter lov om forbud mot kjønnslemlestelse.<br />
u WHO anslår at det på verdensbasis finnes 130–140<br />
millioner kjønnslemlestede jenter og kvinner, og at ca.<br />
tre millioner jenter kjønnslemlestes hvert år. Praksisen er<br />
primært utbredt i et belte tvers over Afrika rundt Sahara.<br />
u Etnisk tilhørighet er den mest utslagsgivende faktor for<br />
om et barn blir kjønnslemlestet. Noen steder begrunnes<br />
inngrepet ut fra religion. Skikken praktiseres både blant<br />
muslimer, kristne og andre trossamfunn, men er mest<br />
utbredt i muslimske land.<br />
u Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har<br />
pådriver- og koordineringsansvaret for arbeidet mot<br />
kjønnslemlestelse i Norge.<br />
u Gjeldende handlingsplan: Handlingsplaner mot<br />
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (<strong>2012</strong>).<br />
Gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008–2011)<br />
er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre helsetilbudet til<br />
jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse.<br />
Det har også vært lagt vekt på å styrke det forebyggende<br />
61
arbeidet innenfor helsesektoren. Dette er tiltak som har<br />
vært forankret i helsesektoren, og som nå er blitt innlemmet<br />
i den ordinære driften. Det er også foretatt endringer i<br />
lovverket, samt utviklet veiledere og retningslinjer for effektiv<br />
håndheving av lovverket. Nasjonalt kunnskapssenter mot vold<br />
og traumatisk stress (NKVTS) har fremskaffet ny kunnskap på<br />
feltet gjennom sitt forskningsprogram.<br />
Det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse styrkes<br />
fra og med <strong>2012</strong> både ved at feltet innlemmes i oppgavene<br />
til minoritets- og integreringsrådgivere, og at mandatet til<br />
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse<br />
utvides.<br />
62
15. Kriminalitet<br />
Innvandrere er generelt overrepresentert i kriminalstatistikken<br />
i forhold til den øvrige befolkningen, men det er vesentlig<br />
variasjon etter opprinnelsesland. Likevel er flertallet<br />
av gjerningspersoner, straffede og fengslede uten<br />
innvandringsbakgrunn. I 2008 var 87 prosent av alle straffede<br />
uten innvandrerbakgrunn.<br />
Innvandrere fra noen land, blant annet Kosovo, Somalia,<br />
Irak og Iran, har høye andeler gjerningspersoner og/eller<br />
straffede, mens andre grupper, for eksempel fra India, Kina og<br />
Filippinene, er underrepresentert i kriminalstatistikkene.<br />
Kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn. Unge menn<br />
er generelt mest utsatt for å begå, bli offer for og bli straffet<br />
for kriminalitet. Dermed er befolkningsstruktur trolig en<br />
viktig forklaring på kriminalitetsmønstrene. Vi vil finne mer<br />
kriminalitet i innvandrergrupper med en høy andel unge menn<br />
enn i innvandrergrupper med en høy andel voksne kvinner.<br />
Det å begå forbrytelser har sterk statistisk sammenheng med<br />
andre levekårsvariabler. Dårlige levekår og sosiale problemer<br />
gjenfinnes i større grad i de gruppene av innvandrere som<br />
er overrepresentert i kriminalstatistikkene, og forklarer en<br />
stor del av overrepresentasjonen. Sannsynligheten for å<br />
begå forbrytelser synker sterkt når det kontrolleres for andre<br />
kjennetegn og levekår.<br />
Norskfødte med innvandrerforeldre er også vesentlig<br />
63
overrepresentert når det gjelder gjerningspersoner og<br />
straffede. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe,<br />
hvilket gir stor usikkerhet i tallene. 73 prosent er under<br />
kriminell lavalder (per 2008). Dermed er det ennå noen år til<br />
vi kan få et tydeligere bilde av hvordan denne gruppen opptrer<br />
i kriminalstatistikkene.<br />
Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011)<br />
Andel gjerningspersoner som har begått minst ett lovbrudd i<br />
perioden 2001–2004. Innvandrere etter landgruppe, utvalgte<br />
land og øvrige befolkning.<br />
Øvrig befolkning<br />
Øs t-Europa<br />
A frika<br />
A s ia<br />
S ør- og Mellom-A merika<br />
Irak<br />
S oma lia<br />
Iran<br />
Marokko<br />
A fghanis tan<br />
Chile<br />
Tyrkia<br />
V ietnam<br />
Pakistan<br />
Russland<br />
India<br />
Polen<br />
Thailand<br />
K ina<br />
Fillipinene<br />
64<br />
6,1<br />
5,9<br />
4,7<br />
7,9<br />
7,9<br />
7,8<br />
7,6<br />
10,4<br />
13,6<br />
13,8<br />
15,8<br />
14,5<br />
13,1<br />
13,1<br />
17,8<br />
19,4<br />
18,1<br />
17,2<br />
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26<br />
Kilde: SSB: Skardhamar, Thorsen og Henriksen (2011)<br />
Både i befolkningen generelt og blant innvandrere har<br />
andel straffede gått ned i perioden 2004–2008. Nedgangen<br />
blant innvandrere har vært større enn nedgangen ellers i<br />
befolkningen, og vi ser særlig tegn til nedgang for innvandrere<br />
fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika. Størst nedgang<br />
21,8<br />
23,6
i andel straffede i denne perioden ser vi imidlertid blant<br />
norskfødte med innvandrerbakgrunn.<br />
Kilde: SSB: Skardhamar og Thorsen (2011)<br />
SSBs levekårsundersøkelse 2005/2006, hvor innvandrere med<br />
bakgrunn fra ti ulike land er intervjuet, viser at innvandrere:<br />
u er noe mer utsatt for vold enn befolkningen i alt<br />
u er like utsatt for trusler<br />
u er mindre utsatt for tyveri og skadeverk<br />
Kilde: SSB: Blom og Henriksen (2008)<br />
65
16. Valgdeltakelse<br />
Hvor mange innvandrere har stemmerett?<br />
I underkant av 400 000 personer med innvandrerbakgrunn,<br />
det vil si personer med to utenlandsfødte foreldre, hadde<br />
stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Dette<br />
er en økning på over 100 000 personer sammenlignet med<br />
valget i 2007. I Oslo hadde nesten 120 000 personer med<br />
innvandrerbakgrunn stemmerett ved valget i 2011. Det utgjør<br />
25 prosent av de stemmeberettigede i hovedstaden.<br />
Valgdeltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget<br />
i 2011<br />
u 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn<br />
stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i<br />
befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt<br />
3 prosentpoeng fra valget i 2007. Økningen var størst blant<br />
de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.<br />
u Valgdeltakelsen blant innvandrerne som var utenlandske<br />
statsborgere med stemmerett var 32 prosent ved valget i<br />
2011, en nedgang sammenlignet med valget i 2007.<br />
u Valgdeltakelsen varierer med innvandrernes landbakgrunn.<br />
Blant de norske statsborgerne har de med bakgrunn fra<br />
EU/EØS og Nord-Amerika høyest deltakelse på rundt 60<br />
prosent, mens innvandrere fra land i Europa utenfor EU/<br />
EØS peker seg ut med særlig lav valgdeltakelse, 29 prosent<br />
ved valget i 2011. Blant de utenlandske statsborgerne<br />
er valgdeltakelsen lavere og forskjellene mindre. Blant<br />
innvandrere fra EU/EØS osv. stemte 33 prosent, mens blant<br />
utenlandske stasborgere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.<br />
var deltakelsen på 30 prosent.<br />
66
u Innvandrerkvinner har noe høyere valgdeltakelse enn<br />
innvandrermenn, eldre har høyere deltakelse enn<br />
yngre, og det er de med lengst botid som deltar mest.<br />
Kilde: SSB<br />
Kommunestyrerepresentanter med innvandrerbakgrunn<br />
u Det er innvalgt 268 innvandrere som kommunestyrerepresentanter<br />
etter kommunestyre- og fylkestingsvalget<br />
i 2011, 45 flere enn ved forrige valg. Dette utgjør 2,5<br />
prosent av det totale antallet representanter, mot 2 prosent<br />
i 2007.<br />
u 67 prosent av de innvalgte representantene har sin<br />
bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom<br />
EU/EØS. 88 representanter, eller 33 prosent har sin<br />
bakgrunn fra EU/EØS, Nord Amerika og Oseania.<br />
u For landet som helhet er innvandrere fortsatt underrepresentert<br />
i kommunestyrene, selv om det er et noe<br />
bedre samsvar mellom andel representanter og stemmeberettigede<br />
ved årets valg enn i 2007. I flere kommuner<br />
med høy innvandrerandel er innvandrere overrepresentert<br />
i sitt lokale kommunestyre. Dette gjelder blant annet store<br />
kommuner som Oslo, Drammen, Trondheim og Stavanger.<br />
u Litt over halvparten (55 prosent) av kommunestyrerepresentantene<br />
med innvandrerbakgrunn er fra<br />
Arbeiderpartiet. SV er imidlertid det partiet med høyest<br />
andel innvandrere av sine representanter med 5 prosent,<br />
etterfulgt av Ap med 4 prosent og Høyre med 2 prosent.<br />
Lavest andel har Senterpartiet med 0,4 prosent.<br />
Kilde: SSB<br />
67
Valgdeltakelse ved stortingsvalget i 2009<br />
Valgdeltakelsen blant stemmeberettigede med<br />
innvandrerbakgrunn (det vil si innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre sett under ett) ved stortingsvalget i 2009<br />
var 52 prosent, mot 76 prosent i befolkningen i alt.<br />
u Deltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn var relativt<br />
lik i 2009 som ved de to foregående stortingsvalgene. Det<br />
er stor variasjon i valgdeltakelsen mellom ulike grupper<br />
av innvandrere. Det er dessuten ingen klar sammenheng<br />
mellom integrasjon på ulike samfunnsarenaer, som<br />
for eksempel deltakelse i arbeidslivet, og grad av<br />
valgdeltakelse:<br />
u Innvandrere fra USA, India og Sri Lanka har høyest<br />
valgdeltakelse av de fra land utenfor Europa.<br />
u Innvandrere med opprinnelse fra Balkan har den desidert<br />
laveste valgdeltakelsen, til tross for høy grad av deltakelse<br />
på andre samfunnsarenaer.<br />
u Valgdeltakelsen var i 2009 lik for kvinner og menn med<br />
innvandrerbakgrunn.<br />
u Bare 51 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre<br />
brukte stemmeretten sin i 2009. Dette er en noe lavere<br />
deltakelse enn blant unge i hele befolkningen.<br />
Kilde: SSB: Henriksen (2010)<br />
68
Valgdeltakelse ved stortingsvalget 2009, hele befolkningen<br />
og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter<br />
landbakgrunn og kjønn i prosent.<br />
90<br />
80<br />
70<br />
60<br />
50<br />
40<br />
30<br />
20<br />
10<br />
0<br />
76<br />
Kilde SSB<br />
77 77<br />
76<br />
Hele befolkningen Norden Nord-Amerika og<br />
Os eania<br />
72<br />
74<br />
78<br />
V es t-E uropa unntatt<br />
Tyrkia<br />
Menn K vinner<br />
51<br />
50<br />
As ia med Tyrkia,<br />
Afrika, S ør- og<br />
Mellom-Amerika<br />
43<br />
44<br />
Øs t-E uropa<br />
69
17. Befolkningens holdninger til<br />
innvandring og integrering<br />
<strong>IMDi</strong>s integreringsbarometer måler befolkningens holdninger<br />
til innvandring og integrering. Kartleggingen er gjennomført<br />
årlig siden 2005.<br />
I all hovedsak har befolkningens holdninger vært stabile<br />
i perioden 2005–<strong>2012</strong>, en periode preget av økt innvandring.<br />
I den grad det har vært endring, dreier det seg om en liten<br />
tendens til økt skepsis når det gjelder innvandringsvolum og<br />
integreringsutfordringer fram til 2010. I siste undersøkelse i<br />
<strong>2012</strong> har imidlertid denne tendensen flatet ut eller snudd.<br />
u I <strong>2012</strong> er det 46 prosent som uttrykker skepsis til<br />
innvandring gjennom å være positive til påstanden «vi bør<br />
ikke slippe inn flere innvandrere i Norge». I 2005 utgjorde<br />
denne andelen 45 prosent. Sammenlignet med 2010<br />
representerer dette imidlertid en nedgang, da var andelen<br />
oppe i 53 prosent.<br />
u 51 prosent mener Norge bør ta imot flere flyktninger som<br />
har behov for beskyttelse.<br />
u 46 prosent mener at integreringen av innvandrere i det<br />
norske samfunnet i det store og hele fungerer ganske<br />
eller meget dårlig. I løpet av perioden 2005 til 2008 økte<br />
andelen som stiller seg kritisk, fra 37 til 53 prosent, og<br />
andelen som mener at integreringen fungerer meget dårlig,<br />
fra 6 til 11 prosent. Etter 2008 har befolkningens syn på<br />
integrering vært mer eller mindre uendret. Åtte av ti gir<br />
sin tilslutning til at innvandrere kan passe inn i det norske<br />
70
samfunnet, samtidig som de beholder sine tradisjoner. Og<br />
ca. seks av ti svarer benektende på at “innvandrere som<br />
planlegger å bli i Norge, har en egeninteresse i å bli så lik<br />
nordmenn som mulig” – for øvrig en markant økning fra<br />
2005, da noe under halvparten tok avstand fra påstanden.<br />
u Viktige kriterier for å være integrert anses å være<br />
norskkunnskaper og forsørgelsesevne.<br />
u Ansvaret for vellykket integrering plasseres både hos<br />
majoritetsbefolkningen og hos myndighetene, men særlig<br />
hos innvandrerne selv. Åtte av ti respondenter mener at<br />
innvandrerne selv har hovedansvaret for å bli integrert.<br />
Kilde: Integreringsbarometeret <strong>2012</strong>, <strong>IMDi</strong>-rapport<br />
SSBs undersøkelse av befolkningens holdninger til<br />
innvandrere og integrering 2011 viser små endringer<br />
i folks holdninger fra 2010, men en større andel enn<br />
året før sluttet opp om påstanden ”Innvandrere flest<br />
misbruker de sosiale velferdsordningene”.<br />
u 35 prosent tror innvandrere flest misbruker de sosiale<br />
velferds ordningene, en økning på fire prosentpoeng fra<br />
2010. Halvparten er imidlertid uenig i dette i 2011, og dette<br />
er ti prosent flere enn i 2002.<br />
u 75 prosent er helt eller nokså enige i at innvandrere gjør en<br />
nyttig innsats i norsk arbeidsliv.<br />
u 88 prosent mener alle innvandrere bør ha samme mulighet<br />
til arbeid som nordmenn.<br />
u 45 prosent mener flyktninger og asylsøkeres adgang til<br />
opphold i Norge bør være uendret, 44 prosent mener det<br />
bør bli vanskeligere å få opphold, og fire prosent mener det<br />
bør bli lettere.<br />
71
u 74 prosent synes innvandrere flest beriker det kulturelle<br />
livet i landet.<br />
u Mer enn halvparten av befolkningen er uenig i at<br />
innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. I<br />
2002 var denne andelen 41 prosent.<br />
u Halvparten av befolkningen synes at innvandrere i Norge<br />
bør bestrebe seg på å bli så lik nordmenn som mulig.<br />
u Innsamlingen av data til SSBs undersøkelse om holdninger<br />
til innvandrere 2011 strakk seg over perioden 4. juli til 13.<br />
august og pågikk dermed 22. juli da terrorhandlingene i<br />
Regjeringskvartalet og Utøya fant sted.<br />
u Etter 22. juli er holdningene som blir kartlagt, noe mer<br />
positive til innvandrere. Tydeligst kommer det til syne i<br />
standpunktet til påstanden ”Innvandrere flest er en kilde<br />
til utrygghet i samfunnet”. Mens 48 prosent av dem som<br />
ble intervjuet før terrorhandlingene fant sted 22. juli, var<br />
uenig i denne påstanden, økte andelen til 70 prosent etter<br />
attentatet. Flere av forskjellene er statistisk signifikante.<br />
u Generelt har kvinner, høyt utdannede, de som er bosatt<br />
i tettbygde strøk og aldersgruppen 25–44 år de mest<br />
positive holdningene til innvandrere. En bred kontaktflate<br />
til innvandrere går også sammen med mer velvillige<br />
holdninger. Eldre og lavt utdannede er blant de mest<br />
skeptiske.<br />
72
Holdning til sju utsagn om innvandrere og innvandring 2002–2011.<br />
5<br />
4,5<br />
4<br />
3,5<br />
3<br />
2,5<br />
2<br />
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011<br />
Kilde: SSB (Blom 2011)<br />
Enig i at alle innvandrere i Norge<br />
bør ha samme mulighet til arbeid<br />
som nordmenn.<br />
Enig i at innvandrere flest gjør en<br />
nyttig innsats i norsk arbeidsliv.<br />
Enig i at innvandrere flest beriker<br />
det kulturelle livet i Norge.<br />
Enig i at arbeidsinnvandring fra<br />
land utenom Norden bidrar<br />
positivt til norsk økonomi.<br />
Uenig i at innvandrere flest<br />
misbruker de sosiale<br />
velferdsordningene.<br />
Uenig i at innvandrere flest er en<br />
kilde til utrygghet i samfunnet.<br />
Uenig i at innvandrere bør<br />
bestrebe seg på å bli så like<br />
nordmenn som mulig.<br />
73
18. Oslo<br />
Befolkningstall<br />
Det var bosatt 139 000 innvandrere og 42 300 norskfødte<br />
med innvandrerforeldre i Oslo ved inngangen til <strong>2012</strong>, til<br />
sammen 180 300 personer.<br />
u Disse to gruppene utgjorde henholdsvis 22,7 og 6,9<br />
prosent av befolkningen i Oslo.<br />
u 35,7 prosent av Oslos innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre kommer fra Europa (unntatt Tyrkia),<br />
17,5 prosent kommer fra Afrika, og 42,7 prosent kommer<br />
fra Asia (inkludert Tyrkia).<br />
u Av de største gruppene innvandrere i Oslo hadde 13 000<br />
bakgrunn fra Sverige, 11 900 hadde bakgrunn fra Pakistan,<br />
og 11 300 hadde bakgrunn fra Polen.<br />
u Blant Oslos norskfødte med innvandrerforeldre har den<br />
største gruppen bakgrunn fra Pakistan og utgjør 10 100<br />
personer. Den nest største gruppen er fra Somalia med<br />
4400 personer, etterfulgt av Sri Lanka med 2900.<br />
u Innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia eller Sør- og<br />
Mellom-Amerika utgjør en stor andel av befolkningen i<br />
østlige og sørøstlige bydeler som Søndre Nordstrand, Alna,<br />
Stovner, Grorud og Bjerke. Innvandrere fra EU, Nord-<br />
Amerika og Oseania er hovedsakelig bosatt på Frogner,<br />
Grünerløkka og St. Hanshaugen.<br />
u Fordi Oslos innvandrere i snitt har lengre botid enn<br />
innvandrere i andre deler av Norge, bor hele 40 prosent<br />
av alle norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo. Det bor<br />
flest norskfødte med innvandrerforeldre i bydel Alna og<br />
74
Søndre Nordstrand, i disse bydelene utgjør norskfødte<br />
med innvandrerforeldre halvparten av alle personer med<br />
innvandrerbakgrunn.<br />
Kilde: SSB<br />
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fordelt på<br />
bydeler i Oslo (unntatt Marka, Sentrum og uoppgitt bydel) per<br />
1.1.<strong>2012</strong>.<br />
Bydel<br />
Antall innbyggere<br />
totalt<br />
Antall innvandrere<br />
og<br />
norskfødte med<br />
innvandrerforeldre<br />
Andel innvandrere<br />
og norskf ødte<br />
med innvandrerforeldre<br />
i bydelen.<br />
Prosent<br />
Hele Oslo 613 285 181 343 29,6<br />
Gamle Oslo 44 958 16 828 37,4<br />
Grünerløkka 49 307 16 306 33,1<br />
Sagene 35 990 8 874 24,7<br />
St. Hanshaugen 34 109 8 405 24,6<br />
Frogner 52 531 12 739 24,3<br />
Ullern 31 275 4 969 15,9<br />
Vestre Aker 45 186 6 817 15,1<br />
Nordre Aker 48 432 8 209 16,9<br />
Bjerke 29 090 11 601 39,9<br />
Grorud 26 777 11 677 43,6<br />
Stovner 30 554 14 707 48,1<br />
Alna 47 786 22 600 47,3<br />
Østensjø 47 164 10 307 21,9<br />
Nordstrand 47 696 6 953 14,6<br />
Søndre Nordstrand 36 304 17 868 49,2<br />
Kilde: SSB<br />
75
Barnehage og kontantstøtte: I 2010 mottok 55 prosent<br />
av barn i kontantstøttealder (1–2 år) med bakgrunn fra<br />
Asia, Afrika etc. 1 i Oslo kontantstøtte. Dette er mer enn<br />
dobbelt så mange mottakere som blant alle 1- og 2-åringer<br />
bosatt i Oslo (21 prosent), og 6 prosentpoeng flere enn<br />
landsgjennomsnittet for denne gruppen. Hovedtendensen<br />
er allikevel at stadig færre barn mottar kontantstøtte. Dette<br />
gjelder barn med innvandrerbakgrunn i like stor grad som<br />
barn generelt.<br />
Kilde SSB: Egge-Hoveid <strong>2012</strong><br />
Grunnskole: Om lag 25 prosent av elevene i Oslo-skolen<br />
fikk særskilt norskopplæring i 2011. 3300 elever fikk<br />
morsmålsopplæring. Dette utgjør 6 prosent av alle elevene på<br />
grunnskolenivå i Oslo.<br />
Videregående skole: I Oslo gikk 90 prosent av norskfødte<br />
16–18 år med innvandrerforeldre på videregående skole i<br />
2010, like mange som alle elever i denne aldersgruppen i<br />
Oslo. Blant innvandrerne i samme aldersgruppe var andelen<br />
72 prosent.<br />
Høyere utdanning: Blant innbyggerne i Oslo og Akershus var<br />
39 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19<br />
til 24 år i høyere utdanning i 2011. Blant innvandrere i samme<br />
aldersgruppe var andelen en del lavere (18 prosent). For alle<br />
19–24-åringer i Oslo og Akershus var 34 prosent i gang med<br />
utdannelse på høyere nivå i 2011.<br />
1<br />
76<br />
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.
Sysselsetting: I Oslo var 55 prosent av innvandrerkvinnene<br />
i arbeid mot 65 prosent av mennene i 2011. Dette var noe<br />
under landsnivået for innvandrerkvinner og innvandrermenn<br />
(henholdsvis 58 og 68 prosent). Blant innvandrere med<br />
bakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa<br />
utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand<br />
var sysselsettingen i Oslo henholdsvis 50 og 58 prosent blant<br />
kvinner og menn.<br />
Kilde SSB<br />
77
19. Økonomi: regnskap 2011 og<br />
budsjett <strong>2012</strong><br />
78<br />
Resultatområde integrering og<br />
innvandring<br />
Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
(drift)<br />
Kap. 821 Bosetting og integrering av<br />
flyktninger og tiltak for innvandrere<br />
(inkluderer blant annet integreringstilskuddet)<br />
Kap. 821 post 61 Særskilt tilskudd ved<br />
bosetting av enslige mindreårige asylsøkere<br />
og flyktninger<br />
Kap. 822 post 60 Opplæring i norsk<br />
og samfunnskunnskap for voksne<br />
innvandrere<br />
Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen<br />
og myndighetene<br />
Kap. 490 Utlendingsdirektoratet (inkluderer<br />
blant annet drift av UDI og drift<br />
av statlige mottak)<br />
Kr brukt i<br />
2011<br />
Kr budsjettert<br />
i <strong>2012</strong>*<br />
188 160 466 196 924 000<br />
4 625 494 163 5 004 999 000<br />
303 072 169 334 262 000<br />
1 584 298 854 1 690 352 000<br />
6 681 445 6 441 000<br />
3 477 691 138 3 585 361 000<br />
Kap. 491 Utlendingsnemnda (drift) 260 104 941 260 335 000<br />
Sum 10 445 503 176 11 078 674 000<br />
* Tall fra Statsbudsjettet for <strong>2012</strong> og tildelingsbrevet til Integrerings- og<br />
mangfoldsdirektoratet for <strong>2012</strong>.
20. Nasjonale ressursmiljø<br />
I <strong>2012</strong> ble det opprettet en ny ordning for støtte til nasjonale<br />
ressursmiljø på integreringsfeltet. Ordningen erstatter<br />
tilskuddsordningen for landsdekkende organisasjoner på<br />
innvandrerfeltet. Stortinget vil øremerke de årlige midlene<br />
gjennom statsbudsjettet. I <strong>2012</strong> mottok 12 nasjonale<br />
ressursmiljø støtte.<br />
u Antirasistisk Senter: www.antirasistisk-senter.no<br />
u Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO): www.inlo.no<br />
u Human Rights Service (HRS): www.rights.no<br />
u Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA): www.kianorge.no<br />
u Minotenk – minoritetspolitisk tenketank: www.minotenk.no<br />
u MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner:<br />
www.mirasenteret.no<br />
u Mulitikulturelt initiativ og ressursnettverk (MIR):<br />
www.mirnett.org/pub<br />
u Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS): www.noas.org<br />
u Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD):<br />
www.omod.no<br />
u Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF):<br />
www.seif.no<br />
u Likestilling, integrering og mangfold – nettverk for liberale<br />
muslimer (LIM): www.limnett.no<br />
u Utrop: www.utrop.no<br />
Målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i og økt tillit<br />
til samfunnet blant innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skal<br />
bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og<br />
79
plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne<br />
ressurser. De nasjonale ressursmiljøene skal være en kilde<br />
til alternativ kunnskap og formidle erfaringer og synspunkter<br />
fra innvandrerbefolkningen. Miljøene skal samle og formidle<br />
kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på<br />
forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike<br />
innvandrermiljø.<br />
80
21. Frivillige organisasjoner<br />
Det gis støtte til innvandrerorganisasjoner og andre frivillige<br />
organisasjoner, blant annet for å drive informasjons-<br />
og veiledningstiltak rettet mot innvandrere, forebygge<br />
tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, skape lokale<br />
møteplasser og drive lokale innvandrerorganisasjoner.<br />
<strong>IMDi</strong> har i tillegg intensjonsavtaler med følgende frivillige<br />
organisasjoner:<br />
u Frivillighet Norge www.frivillighetnorge.no<br />
u Norges Fotballforbund www.fotball.no.<br />
u NORSK FOLKEHJELP www.folkehjelp.no<br />
u Norske Kvinners Sanitetsforening<br />
www.sanitetskvinnene.no<br />
u REDD BARNA www.reddbarna.no<br />
u NORGES RØDE KORS www.rodekors.no<br />
Målet for samarbeidet er å styrke bosettingsarbeidet<br />
og fremme deltakelse og inkludering gjennom konkrete<br />
prosjekter som bidrar til utvikling av lokalt integreringsarbeid<br />
og lokale møteplasser. I tillegg vektlegges kunnskapsutvikling<br />
og rekruttering til frivillige organisasjoner.<br />
81
22. Nyttige internettadresser<br />
for mer informasjon<br />
<strong>IMDi</strong>s nyhetsbrev inytt holder deg løpende oppdatert<br />
på integrering, mangfold og innvandring. Du kan melde<br />
deg på via www.inytt.no. Under følger et utvalg nyttige<br />
internettadresser hvor du kan finne mer informasjon om feltet.<br />
Norge<br />
u Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)<br />
www.integrering.no tlf. 22 24 90 90<br />
u Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)<br />
www.bufetat.no tlf. 466 15 000<br />
u BAZAR – en nettjeneste for språklige minoriteter<br />
www.bazar.deichman.no tlf. 23 43 29 07<br />
u Husbanken<br />
www.husbanken.no tlf. 815 33 370<br />
u Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>)<br />
www.imdi.no tlf. 24 16 88 00<br />
- Barnas og ungdommens innvandringsportal www.bip.no<br />
- Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket www.imdi.no/<br />
bibliotek<br />
- Mangfoldsportalen www.mangfoldsportalen.no<br />
- Nasjonalt tolkeregister www.tolkeportalen.no<br />
- Ny i Norge www.nyinorge.no<br />
u International Organization for Migration (IOM)<br />
www.iom.no tlf. 23 10 53 20<br />
u INVIA – NOKUTs informasjonssenter om<br />
godkjenningsordninger for utenlandsk kompetanse<br />
www.nokut.no/no/invia/ tlf. 21 02 18 80<br />
82
u Justis- og beredskapsdepartementet (JD)<br />
www.innvandring.no tlf. 22 24 90 90<br />
u Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen<br />
og myndighetene (KIM)<br />
www.kim.no tlf. 24 16 89 90<br />
u KS – Kommunesektorens interesse- og<br />
arbeidsgiverorganisasjon<br />
www.ks.no tlf. 24 13 26 00<br />
u Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)<br />
www.ldo.no tlf. 23 15 73 00<br />
u Lovdata<br />
www.lovdata.no tlf. 23 11 83 00<br />
u Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)<br />
www.nakmi.no tlf. 23 01 60 60<br />
u Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)<br />
www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO tlf. 67 23 50 00<br />
u Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)<br />
www.noas.no tlf. 22 36 56 60<br />
u Norsk senter for flerkulturell verdiskaping<br />
www.nsfv.no tlf. 32 83 27 60<br />
u Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering<br />
www.omod.no tlf. 22 20 87 37<br />
u Statistisk sentralbyrå<br />
www.ssb.no/innvandring tlf. 21 09 00 00<br />
u Utlendingsdirektoratet<br />
www.udi.no tlf. 23 35 15 00<br />
u Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon<br />
www.landinfo.no tlf. 23 30 94 70<br />
83
u Utlendingsnemnda<br />
www.une.no tlf. 21 08 50 00<br />
u Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)<br />
www.forskningsradet.no/vam tlf. 22 03 70 00<br />
u VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk<br />
www.vox.no tlf. 23 38 13 00<br />
Internasjonalt<br />
u EU Commission: Employment, Social Affairs & Inclusion<br />
http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langId=en&catId=1<br />
u European Commission Against Racism and Intolerance<br />
www.coe.int/t/dghl/monitoring/ecri<br />
u European Council on Refugees and Exiles (ECRE)<br />
www.ecre.org<br />
u International Centre for Migration Policy Development<br />
www.icmpd.org<br />
u International Organization for Migration (IOM)<br />
www.iom.int<br />
u Migration Information Source (MPI)<br />
www.migrationinformation.org<br />
u Migration Policy Group (MPG)<br />
www.migpolgroup.com<br />
u Metropolis<br />
www.international.metropolis.net<br />
u OECD – Organisation for Economic Co-Operation<br />
and Development<br />
www.oecd.org/migration<br />
u UNHCR – United Nations High Commissioner for Refugees<br />
www.unhcr.org<br />
84
23. Referanser<br />
Bergh, J., Bjørklund, T. og Aalandslid, V. (2008): Ikke-vestlige<br />
innvandrere og kommunevalget 2007: Stemmer til venstre,<br />
men ikke venstreorientert, Samfunnsspeilet 2/2008, Statistisk<br />
sentralbyrå<br />
Blom, S. (2010): Holdninger til innvandrere og innvandring<br />
2010, SSB-rapport 2011. Statistisk sentralbyrå<br />
Blom, S. og Henriksen, K. (2008): Levekår blant innvandrere i<br />
Norge 2005/2006. SSB-rapport 2008/5. Statistisk sentralbyrå<br />
Bredal, A. og Skjerven, L. (2007): Tvangsekteskap i<br />
hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. Senter for kvinne-<br />
og kjønnsforskning. Universitetet i Oslo<br />
Daugstad, G. (2008): Ekteskap over landegrensene.<br />
Ekteskapsmønstre og transnasjonale familieetableringer<br />
i perioden 1990–2007. SSB-rapport 2008/41, Statistisk<br />
sentralbyrå<br />
Daugstad, G. (red.) (2009): Innvandring og innvandrere<br />
2008. Statistiske analyser 2009/103. Oslo-Kongsvinger:<br />
Statistisk sentralbyrå<br />
Dyrhaug og Kalve, Barn og unge med innvandrerbakgrunn og<br />
barnevernet. SSB-rapport 39/2011<br />
Egge-Hoveid, K (<strong>2012</strong>): Stadig færre mottakere av<br />
kontantstøtte, SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå<br />
85
Ellingsen, D, Henriksen, K og Østby, L (red.) (2010):<br />
Innvandring og innvandrere 2010, Statistiske analyser<br />
2010/119, Statistisk sentralbyrå<br />
Enes W. Anette og Kristin Henriksen: Monitor for<br />
introduksjonsordningen 2011. SSB-rapport 1/<strong>2012</strong>, Statistisk<br />
Sentralbyrå<br />
Gabrielsen, E. og Lagerstrøm, B.O. (2007): Med annen<br />
bakgrunn. Lese- og regneferdigheter blant voksne<br />
innvandrere. Stavanger: Universitetet i Stavanger<br />
Groruddalssatsingen – programområde 4. Oppvekst,<br />
utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering.<br />
Årsrapport 2007 og Handlingsplan 2008. Oslo: Oslo kommune<br />
Henriksen, K (<strong>2012</strong>): Mindre vanlig med ekteskapsinnvandring<br />
til barn av innvandrere. SSB Magasinet, Statistisk sentralbyrå<br />
Henriksen, K. (2010): Valgdeltakelsen blant innvandrere<br />
ved Stortingsvalget 2009. SSB-rapport 2010/19, Statistisk<br />
sentralbyrå<br />
Hirsch Agnes Aaby (2010): Færre barn med kontantstøtte,<br />
Samfunnsspeilet 4/2010, Statistisk sentralbyrå<br />
Høydahl, E. (2010): Monitor for sekundærflytting. SSB-rapport<br />
41/2010, Statistisk sentralbyrå<br />
<strong>IMDi</strong> (<strong>2012</strong>): Integreringsbarometeret <strong>2012</strong>. Holdninger<br />
til innvandring, integrering og mangfold. Integrerings- og<br />
mangfoldsdirektoratet, <strong>2012</strong>.<br />
86
<strong>IMDi</strong> (2011), Månedsrapporter for bosetting<br />
<strong>IMDi</strong> (2010): Resultater for Ny sjanse 2009. <strong>IMDi</strong>-rapport<br />
6-2010. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.<br />
<strong>IMDi</strong> (2009): Hvordan går det med integreringen?<br />
Årsrapport 2008. <strong>IMDi</strong>-rapport 2-2009. Integrerings- og<br />
mangfoldsdirektoratet<br />
<strong>IMDi</strong> (2009): Resultater for Ny sjanse 2008. <strong>IMDi</strong>-rapport<br />
5-2009. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
<strong>IMDi</strong> (2008): Vi blir… Om arbeidsinnvandring fra Polen og<br />
Baltikum. <strong>IMDi</strong>-rapport 1-2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
Kavli, H., Hagelund, A. og Bråthen, M. (2007): Med<br />
rett til å lære og plikt til å delta. En evaluering av<br />
introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og<br />
innvandrere. Fafo-rapport 2007:34.<br />
Kirkeberg, M, Epland, J og Normann, T M (<strong>2012</strong>): Økonomi og<br />
levekår for ulike lavinntektsgrupper 2011 . Rapport <strong>2012</strong>/08,<br />
Statistisk sentralbyrå<br />
Lidén, H og Bentzen, T. (2007) Kjønnslemlestelse i Norge. ISFrapport<br />
2008/008. Institutt for samfunnsforskning<br />
Proba Samfunnsanalyse (<strong>2012</strong>): Samfunnsøkonomisk analyse<br />
av Ny sjanse. Rapport <strong>2012</strong>-07.<br />
87
Sentio Research Norge (2009): Rapportering fra krisesentrene<br />
2008. Trondheim: Sentio Research Norge<br />
Skardhammar, T og Thorsen L, Stor variasjon i innvandrernes<br />
kriminalitet, SSB/2011.<br />
Skardhammar T, Thorsen L og Henriksen K, Kriminalitet og<br />
straff blant innvandrere og øvrig befolkning, SSB-rapport<br />
21/2011.<br />
Tronstad, Kristian R. og Rogstad, Jon (<strong>2012</strong>): Stemmer de<br />
ikke? Politisk deltakelse blant innvandrere og norskfødte med<br />
innvandrerforeldre. Fafo-rapport <strong>2012</strong>:26<br />
Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og<br />
levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. SSB-rapport<br />
2009/22, Statistisk sentralbyrå<br />
88
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet<br />
Skann inn denne QR-koden og få en pdf av<br />
<strong>iFAKTA</strong> <strong>2012</strong> lastet inn på din smarttelefon.<br />
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (<strong>IMDi</strong>)<br />
Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo<br />
Telefon sentralbord: 24 16 88 00<br />
E-post: post@imdi.no<br />
Bestilling av publikasjoner: bestilling@imdi.no<br />
Pressetelefon: 917 55 351<br />
e-post: presse@imdi.no<br />
Opplag: 25 000<br />
ISBN 978-82-8246-104-7 <strong>iFAKTA</strong> <strong>2012</strong> (pdf)<br />
ISBN 978-82-8246-105-4 <strong>iFAKTA</strong> <strong>2012</strong> (trykk)<br />
ISSN 1890-970<br />
www.imdi.no<br />
www.inytt.no<br />
NORDISK MILJØMÆRKNING<br />
541 006<br />
Tryksag