Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
91<br />
ARKIV- P.9 Arkiver etter skolevesenet i ulike kommuner, ca. 1750 til 1965<br />
Depotinstitusjon Interkommunalt arkiv Vest-<strong>Agder</strong> (IKAVA)<br />
Arkivfaglig kontakt Bård Raustøl<br />
Fagområde Kulturhistorie / politikk<br />
Historikk<br />
Det moderne skolestellet har røtter tilbake til 1700-tallet. Skoleforordningen av 1739 fastsatte<br />
innholdet i undervisningen. Skoleplakaten av 1741 fastsatte av amtmannen og prosten skulle<br />
opprette en skolekommisjon i hvert sogn. Denne fikk ansvaret for skolebudsjettet og for<br />
organisering av undervisningen. Den skulle også utlikne skoleskatt fra innbyggerne. I 1837<br />
ble skolestyret trukket inn i den kommunale virksomheten.<br />
Skoleloven av 1860 svekket embetsmennenes innflytelse på skolestyret til fordel for<br />
folkestyret. Skolekommisjonene skulle fra nå av være sammensatt av presten, kapellanen, en<br />
representant for lærerne, ordføreren og et antall kommunalt valgte medlemmer. Kommisjonen<br />
delte kommunens skoler inn i kretser og la fram budsjett for formannskapet. Med<br />
folkeskoleloven av1889 ble skolestyrene pålagt å utarbeide skoleplaner. Skoleloven av 1936<br />
fastsatte at medlemmer av skolestyret skulle være valgt inn i kommunestyret.<br />
Plakaten av 1741 fastsatte at prestegjeldene skulle deles inn i ulike skoledistrikt. Det ble<br />
etablert omgangsskoler etter geografiske inndelinger, på landet vanligvis en skole pr. bygd.<br />
De ulike deler av hvert distrikt hadde skole et par måneder i året. Skoleloven av 1827 ga<br />
påbud om å føre protokoller med lister over hvert barn. Loven av 1860 delte skolekommunene<br />
opp i kretser, som oftest med en fast skole. Samtidig ble det oppnevnt tilsynsmenn for hver<br />
krets. I 1889 fikk hver krets et tilsynsutvalg. Det ble holdt kretssmøte en gang i året, der alle<br />
over 25 år hadde stemmerett. Fra 1959 ble det obligatorisk med lærerråd i skolene<br />
Arkivene<br />
I skolestyrenes arkiver finnes det møtebøker, journaler, kopibøker, regnskap og<br />
korrespondanse. Arkivene strekker seg for mange kommuner tilbake til tiden før 1837.<br />
Skolestyrenes arkiver inneholder bl.a. opplysninger om drift av skolene, bygging av skolehus,<br />
spørsmål om undervisningen og ansettelse av lærere. De enkelte skoler har arkiver etter<br />
tilsynsutvalg og lærerråd, dagbøker, skoleprotokoller, karakterprotokoller og noe<br />
korrespondanse og regnskap. Det eldste materialet skriver seg fra andre halvdel av 1700tallet.<br />
Men tidsrommet arkivet dekker, varierer fra kommune til kommune.<br />
Mulige tema / problemstillinger<br />
o Kommunenes rolle i utbyggingen av skolevesenet i by og bygd<br />
o Ulike problemstillinger knyttet til elever, undervisning, fag og karakterer<br />
o Moralske, etiske og disiplinære forhold i skolen<br />
Andre aktuelle arkiv<br />
- Kommunearkiver, formannskap og kommunestyre.<br />
- Arkiv etter folkeboksamlinger<br />
- Geistlige arkiver<br />
- Statlige skolearkiver
Change language