Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

ØK-P.1 Utviklingen av de maritime næringer på Agder fra 1680 til i dag*
Kontaktpersoner Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra
Institusjon Universitetet i Agder (UiA)
Fagområde og periode Økonomisk historie, 1680- i dag
9
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Selv om Agder har hatt en framtredende stilling når det gjelder maritime næringer, mangler
fortsatt en større, samlet framstilling av landsdelens sjøfartshistorie. Prosjektet dreier seg om
utviklingen av de maritime næringene på Agder i et langt tidsperspektiv: Det gjelder skipsfart,
rederivirksomhet, skipsbygging og reparasjons-virksomhet, meglervirksomhet,
leverandørindustri, skipskreditt og skipsassuranse, sjømanns-organisasjonene og de andre
organisasjonene, oljevirksomheten så vel som fiske, fangst og kystkultur i vid forstand.
Prosjektet vil dreie seg om teknologisk utvikling (som utviklingen fra seil til damp og motor)
og om konjunkturutvikling (oppgang og kriser). Fokus bør være på særtrekk ved regionen i
komparativt perspektiv, eksempelvis de store endringene internasjonalt som på 1900-tallet
førte til sterk internasjonalisering, større skip og færre sjøfolk fra regionen.
Forskningsstatus
Det finnes en rikholdig samling bøker og artikler om sørlandsk skipsfart, bl.a. av Birger
Dannevig og Johs. Seland. Særlig har sørlandsk skipsfart fra 1850 og fram til ca. 1940 fått
stor oppmerksomhet. Den eldste perioden (fra 1680 og fram til 1850) og siste del av 1900tallet
fram til i dag er i stor grad et uutforsket felt. Av nyere arbeider kan vi nevne Berit. E.
Johnsens doktorgradsavhandling om sørlandsk skipsfart fra seil til damp og motor (i bokform
2001) og Gustav Sætras to rederihistorier, om A.J. Mørlands rederi (1991) og om O.T.
Tønnevolds rederi (under utgivelse, 2007) samt hans bok om Aust-Agders sjøfartshistorie
(under utgivelse, 2007)
Problemstillinger, tema og tilnærmingsmåter
o Den sentrale problemstillingen er å påvise hvorfor Agder i perioder lyktes innen
skipsfarten, og hvorfor landsdelen i andre perioder mislyktes. Var det forhold innen
landsdelen som var årsak til dette, eller skyldtes det nasjonale eller internasjonale
forhold?
o Hva særpreget utviklingen av Agders maritime næringer?
o Hvordan var utviklingen av sørlandske maritime næringer i komparativt perspektiv, i
nasjonal og internasjonal sammenheng?
o Hva betydde støttenæringer som for eksempel skipskreditt, skipsforsikring,
meklervirksomhet og maritime organisasjoner for utviklingen av skipsfarten?
Prosjektet bør legges opp som komparative undersøkelser i nasjonalt og internasjonalt
perspektiv. Det vil også bli lagt vekt på sammenligning innenfor landsdelen. For seneste fasen
kan også intervjuer være aktuelt. I første omgang er det listet opp fem ulike temaer en kan
fordype seg i. Flere temaer kan føyes til avhengig behov og interesser. De fem temaene er:
- Kvinner i skipsfart som eiere (dvs. skipsredere), som sjøfolk på 1900-tallet, som bønder og i
arbeidslivet for øvrig når mannen var på sjøen
- Skipsfarten og kapitalakkumuleringen i landbruket. Aktuelle relasjoner er bonde – sjømann,
mann – kone, bonde – reder, bonde – skipsbygger o.fl.