Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

80
o Hvordan så anleggene ut i terrenget? Strandforsvarsanleggene må kartlegges i
terrenget og innhentet informasjon deretter tegnes inn på egnede kart. Likheter og
variasjoner i utforming, konstruksjoner og beliggenhet kan deretter analyseres.
o Sikring av muntlig informasjon. Hvordan var forholdet mellom soldatene på anlegget
og sivilbefolkning/samfunn rundt anlegget? Forholdet mellom ”soldatene på odden”
og lokalbefolkningen later mange steder til å ha vært overraskende godt, til tross for
konflikt-situasjonen som okkupasjonen medførte, og den generelle motstanden som
hersket overfor det nazistiske regimet. Mange steder ble det for eksempel drevet
utstrakt handel med soldatene på anlegget, og det oppstod sågar vennskap. Dette er
historier som av åpenbare grunner ikke ble fortalt i særlig grad etter krigen, men som
belyser krigs-situasjonens kompleksitet og menneskelige side. På den annen side, i
hvilken sammen-heng oppstod det konflikter? Gjennom intervjuer vil en også kunne
innhente informasjon om viktige tema som tidspunkt for etablering av anleggene,
bemanning, rutiner og andre tema.
o Sette anleggene inn i en større, historisk sammenheng, gjennom søk i primær- og
sekundærkilder.
Prosjektet kan, hvis ønskelig, utvides både geografisk og tematisk. Langs hele kysten på
Agder finnes forsvarsverk fra flere ulike epoker i historien. For eksempel virker strandvaktanlegg
fra første verdenskrig, og andre forsvarsanlegg langs kysten før den tid, å være relativt
sparsomt beskrevet. Når strandforsvarsanlegg fra andre verdenskrig her er prioritert, skyldes
det først og fremst at det for denne perioden fortsatt er mulig å innhente førstehånds
informasjon fra muntlige kilder. Prosjektet kan også utvides til å inkludere en skjøtselsplan
for kulturminnene.
Kilder
Anleggenes fysiske utforming i terrenget, intervjuer med øyenvitner, arkivmateriale fra
norske, tyske og engelske arkiver og et begrenset antall lokalhistoriske utgivelser.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Ressursbruken vil avhenge sterkt av geografiske og tematiske ambisjoner, men også av
hvilken vekt en velger å legge på kildesøk i utlandet. Det synes viktigst å foreta kartlegging i
terrenget, og særlig å sikre den informasjonen som øyenvitner innehar. Det virker
formålsnyttig at samme person(er) som foretar kartleggingen i terrenget også intervjuer
øyenvitnene. Mulige samarbeidspartnere er lokale historielag, Stiftelsen Arkivet,
Kristiansand kommune, Forsvarsmuseet o.fl.
Formidling
Arbeidet bør publiseres i rapport- eller bokform og gjøres tilgjengelig for forvaltning og
allmennhet.