Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

KULT-P.16 Strandforsvarsanlegg fra andre verdenskrig i Kristiansand
og omegn
Kontaktperson Endre Wrånes
Institusjon Bredalsholmen Dokk- og Fartøyvernsenter (BDF)
Fagområde og periode Kulturhistorie: forsvar / maritim historie, 1900-tallet
79
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Under den andre verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten en rekke strandforsvarsanlegg
langs sørlandskysten. Disse utgjorde en del av den såkalte Atlanterhavsvollen, en
forsvarslinje som strakte seg langs kysten av hele Vest-Europa, fra Finnmark til Spania.
Atlanterhavsvollen er trolig det største forsvarsverk som ble bygget i det 20. århundret.
Strandforsvarsanleggene, eller Wiederstandsneste (motstandsreder) som tyskerne betegnet
dem, utgjorde de minste taktiske enhetene i denne forsvarslinja. Bare langs kystlinja i
kommunene Søgne, Kristiansand og Lillesand finnes det anslagsvis 15-20 slike anlegg.
Strandforsvarsanleggene ble anlagt på strategiske lokaliteter langs kystleden, i områdene
mellom de større kystfortene, ofte bare med få kilometers mellomrom. Samtidig som
anleggene skulle holde kysten og leden under oppsikt, var de også utstyrt for å kunne yte
oppholdende strid i tilfelle angrep. Bemanningen bestod oftest av ett til to lag à 10 mann, som
var bevæpnet med vanlige infanterivåpen. Det ble sprengt ut stillinger i fjellet, til nærforsvar
og vakthold. Det var heller ikke uvanlig at anleggene var forsynt med bunkere, lyskastere og
små, ofte foreldede kanoner. Soldatene var stort sett vanlige infanterister fra en større
hæravdeling i området, og ikke sjeldent dreide det seg om soldater som var bedømt ikke
tjenestedyktige ved fronten. Soldatene ble innlosjert i private hus i nærheten av anlegget
og/eller i ei brakke på selve anlegget.
Disse strandforsvarsanleggene utgjør i dag en viktig del av det maritime kulturlandskapet. De
synlige restene av dem i terrenget, i form av tunneler, løpegraver og ruiner etter bygninger, er
ofte gjenstand for interesse og nysgjerrighet fra mange som ferdes langs kysten.
Når det gjelder anlegg fra siste verdenskrig, står Norge i en særstilling. Vår lange kyst og lave
befolkningstetthet har medført at mange av anleggene langs norskekysten, til forskjell fra på
kontinentet, er svært godt bevart. Med de siste års høye utbyggingstakt er imidlertid mange
kulturminner, og kanskje særlig strandforsvarsanleggene, siden de ikke innehar formell
vernestatus, truet av nedbygging. Disse mindre vaktanleggene har, i motsetning til de større
kystfortene, blitt viet liten oppmerksomhet, og virker å være lite dokumentert. Det haster
således med å kartlegge deres fysiske utforming i terrenget og å innhente muntlig informasjon
fra øyenvitner, mens dette ennå er mulig. Mål for arbeidet vil således være å kartlegge de
sørlandske strandforsvarsanleggenes fysiske utforming, militære funksjon og forhold til
lokalsamfunnet.
Forskningsstatus
Noen av strandforsvarsanleggene er, oftest svært enkelt, beskrevet i et fåtall utgivelser fra
lokale historielag, men en samlet, grundig framstilling synes å mangle. Et unntak her utgjøres
av Leif Dammans Ny Hellesund kystfort og andre anlegg fra andre verdenskrig i Søgne.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Følgende informasjon ønskes innhentet gjennom prosjektet: