Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

78
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
-Hvordan har landsdelens nære forbindelser med USA på 1900-tallet preget utviklingen av det
rytmiske utøvende musikklivet i regionen, kontrastert med andre deler av landet?
-Hva slags dynamikk har det vært mellom det som har vært oppfattet som musikalsk sentrum
og periferi i landsdelen, og hvordan har denne dynamikken endret seg etter opprettelsen av et
rytmisk musikkutdanningstilbud i Kristiansand?
En totalhistorie for det rytmiske musikkmiljøet i landsdelen vil mest naturlig kunne bygges
opp som en kronologisk fremstilling, der et knippe hovedproblemstillinger går igjen som en
rød tråd. Eksempel på slike tilbakevendende problemstillinger kan være virkningene av de
nære båndene til USA, sammenlignet med andre deler av landet og forholdet mellom
musikalsk sentrum og periferi i landsdelen. Mer tidsavgrensede problemstillinger kan blant
annet fokusere på hvordan dreiningen fra jazz til rock på 1950-tallet ga seg utslag regionalt i
forhold til andre deler av landet, hvilke utslag opprettelsen av rytmisk linje på
Musikkonservatoriet har ført til når det gjelder det rytmiske musikkmiljøet i Kristiansand og i
landsdelen som helhet, hvilken rolle festivalene i landsdelen har spilt når det gjelder
utviklingen av det regionale rytmiske musikkmiljøet, hvordan forholdet mellom
bedehuskulturen og den rytmiske musikkscenen har vært under endring de senere tiår, samt i
hvilken grad de rytmiske musikkfestivalene og profileringen av Kristiansand som ”Rock
City” har påvirket fremstillingen av regionen og den regionale identiteten i media de siste
årene.
En vesentlig del av empirien vil fremkomme gjennom registrering av annonser og plate- og
konsertanmeldelser i lokal- og regionalaviser, men det er nødvendig å supplere dette bildet
ved hjelp av dybdeintervjuer med aktører fra arrangør- og musikerhold, samt samtaler med
representanter fra presse og konsertpublikum. Fra et musikkvitenskapelig perspektiv vil også
analyser av plateinnspillinger med musikere og band fra regionen være viktige.
Kilder
Foruten lokalaviser, intervjumateriale og plateinnspillinger, som er nevnt ovenfor, vil man
trolig kunne finne en del skriftlig materiale i musikktidsskrifter og ulike institusjonsarkiver
(NRK, Norsk Jazzarkiv, Musikkonservatoriet, musikkskoler, ulike band/orkestre).
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartner
I omfang kan arbeidet spenne fra to-tre månedsverk til flere årsverk for en heltidsansatt
historiker eller musikkviter. Det vil også være mulig å ta utgangspunkt i delproblemstillinger
fra prosjektet i forbindelse med oppgaver for historie- eller musikkvitenskapsstudenter, både
på lavere og høyere grad. Samarbeidspartnere vil kunne være Norsk Jazzarkiv i Oslo, det
planlagte nasjonale museet for pop og rock i Trondheim, Musikkonservatoriet i Agder
v./professor Tor Dybo, samt prosjektet ”Region og regionalisering” v./Dag Hundstad (UiB).
Formidling
Arbeidet kan presenteres i form av faglige artikler eller som en monografi om den rytmiske
musikkhistorien i landsdelen; eventuelt som en del av en samlet fremstilling av den regionale
musikkhistorien. Ulike sjangre, enkeltmusikere og verk kan også presenteres gjennom
tematisk oppbygde konserter, eksempelvis ved Musikkonservatoriet. Samling av
lydbåndintervjuer og diskografiske registreringer kan utvikles til et regionalt
dokumentasjonsprosjekt.