Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

77
KULT-P.15 Rytmisk musikkmiljø på Sørlandet – skiftende trender og aktører
Kontaktperson Dag Hundstad,
Institusjon Historisk institutt, UiB
Fagområde og periode Kulturhistorie, musikk 1900-tall
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Rytmisk musikk (deriblant jazz, pop, blues, country, rock) har rike og til dels lange
tradisjoner i Aust- og Vest-Agder. Det eksisterer likevel lite litteratur på feltet som er spesifikt
for landsdelen. I 1930-, 1940-og 1950-årene ble det dannet en rekke amatørjazzensembler på
Agder, særlig i Kristiansand, men også i Arendal og flere av de mindre sørlandsbyene.
Da rock oppstod som en egen musikkform på 1950-tallet, førte dette etter hvert til store
endringer når det gjaldt struktur og musikalsk innhold i populær/underholdningsmusikken. På
et nasjonalt plan førte dreiningen fra jazz mot rock til det fenomenet i begynnelsen av 1960årene
som er kjent som ”det store jazzkrakket”. Denne utviklingen er ikke studert regionalt,
og vi vet lite om i hvilken grad det var de samme musikerne som deltok i de skiftende
trendene, eller om overgangen fra jazz til rock banet vei for en helt ny generasjon av
musikere.
Det skal ha vært den nære kontakten mellom USA og Sørlandet som førte til at tre unge menn
fra landsdelen rundt 1980 begynte studier ved Berklee College of Music (Tønsberg 2005, se
nedenfor). Disse tre ble etter hvert sentrale i å bygge opp et rytmisk utdanningsmiljø på
Musikkonservatoriet, og dette har vært med på å gi utdanningen et amerikansk preg. I dag er
rytmisk musikkutdanning en av HiAs mest profilerte studieretninger, og konservatoriemiljøet
preger musikkmiljøet i hele landsdelen.
Også på arrangørsiden har regionen de siste tiårene markert seg sterkt når det gjelder rytmisk
musikk, og også her er det de amerikanske innflytelsene som har gjort seg mest gjeldende.
Quartfestivalen har blitt en av landets mest profilerte festivaler når det gjelder pop/rock, og
den nystartede Hovefestivalen i Aust-Agder har allerede rukket å markere seg i media.
Det er de siste årene gitt ut flere regionale musikkhistorier, både i Norge og andre land. Olle
Edströms Göteborgs rika musikkliv (1996) er et særlig godt eksempel på denne sjangeren, der
et reflektert teorisyn kombineres med et omfattende empirisk arbeid. Når det gjelder
Sørlandets regionale musikkliv, er det til nå ikke planlagt et slikt verk, selv om dette synes
betimelig. I landsdelens musikkliv har den rytmiske musikken spilt en særlig vesentlig rolle,
og denne fortjener derfor sitt eget forskningsprosjekt.
Forskningsstatus
Bortsett fra en leksikonartikkel av professor Tor Dybo i Continuum encyclopedia of popular
music of the world (2005), har ikke den regionale rytmiske musikkhistorien vært gjenstand for
egen forskning. Knut Tønsberg ved Musikkonservatoriet har skildret rekrutteringen,
studentmassen og oppbyggingen av den rytmiske linjen ved konservatoriet i sin
hovedfagsoppgave Er det noen kunst å være rytmisk musiker? En undersøkelse av yrkeslivet
til rytmiske musikere og musikkpedagoger som er utdannet ved musikkonservatoriet ved
Høgskolen i Agder (2000), samt i artikkelen De rytmiske utdanningene ved høgskolen i Agder
i jubileumsskriftet Lærdom i lyd. Musikkonservatoriet i Kristiansand gjennom 40 år (2005).