Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

More documents

Recommendations

Info

72 Kilder Aviser, reisehåndbøker, årbøker til turistforeninger, brosjyrer, private brev, reiseskildringer, fotografier, arkiver etter turistorganisasjoner (offentlige og private), andre offentlige arkiver, privatarkiver (for eksempel hoteller, pensjonater og campingplasser), muntlige kilder. Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger. Mulige samarbeidspartnere: <strong>Agder</strong>forskning, andre forskningsmiljøer i inn- og utland med forskning på turisme. Internasjonale turismeorganisasjoner. Fylkeskommunene. Formidling Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling, bl.a. med mulighet for utstilling * Se også P.14 i Slettan (red.) 1997
73 KULT-P.13 Thorvald Heiberg og heia Kontaktperson Leonhard Jansen Institusjon Setesdalsmuseet Fagområde og periode Kulturhistorie / økonomisk historie, 1900-talet Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet Kring 1904 begynte oslomannen Thorvald Heiberg å kjøpe opp store heieområde i området mellom Setesdal og Sirdal/Ryfylke. Det vart tilsett vaktoppsyn som også hadde ansvaret for systematisk utrydding av alt rovvilt. Underforstått: Her skal jaktviltet - viktigast rype og rein ha gode vilkår. Frå Setesdalssida bygde han veg ca. 12 km inn i heia, på Sirdalssida var det han som stod for bygginga av 1,5 km veg opp til Suleskar. Det vart bygt jakthytter for å hyse jegerane. Samtidig sette han i gang ei storstilt marknadsføring i utlandet med føremål å få pengesterke jegerar frå utlandet til sitt område. For å realisere draumen sin vart Heiberg i ein periode den største arbeidsgjevaren for bygdene rundt heia. Samstundes bygde seg opp sterke konfliktar med andre brukarar av heia: lokale jegerar, turistforeiningane, driftegjætarane m.v. I 1943 selde han eigedomen på 1 million mål til Quislingregimet, og den fekk namnet "Njardarheim Veidemark". Med sine oppkjøp av eigedomar og den store aktiviteten knytta opp til desse, opna Heiberg opp for ein heilt ny måte å drive næring på i desse bygdene. For første gong var det mogeleg å skaffe seg ei inntekt utan å drive gardsarbeid i tradisjonell forstand. Samstundes opna dette for store konfliktar i lokalsamfunnet; konfliktar som ville ha enda opp med drap om ikkje tilfeldigheitar hadde forhindra det. Forskningsstatus Det er skrive og arbeidd ganske mykje med tema knytt opp mot heia, men det er mest ikkje gjort forsking på høgare nivå. Mykje av dette har meir karakter av samanstilling av fakta enn analyse av kjelder. Det som er målet no, er å trengje djupare ned i stoffet. Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter Området opnar for ei rekkje ulike problemstillingar, som t.d. o Rovdyrutryddinga til Heiberg - økologisk katastrofe eller eit jakteventyr? o Konfliktar omkring bruken av heia. o Heia som økonomisk ressurs - samspelet mellom Heiberg og bygdefolket. Arbeidet vil ha ulike tilnærmingsmåtar, og ein vil truleg vere tent med å kombinere fagområde for å kunne gi utfyllande svar på dei problemstillingar som måtte kome fram under vegs i arbeidet. Heibergs overordna mål var eit gigantisk jaktterreng, men effekten av dei tiltak han sette i verk avspegla seg også på andre felt. Stikkord her kan vere økologisk balanse, sysselsetjing, heia som turistområde, beitedyr m.m.
Page 1 and 2:
Regionalhistoriske forskningsoppgav
Page 3 and 4:
Økonomisk historie Prosjekt- nr. P
Page 5 and 6:
Kulturhistorie Prosjektnr. Prosjekt
Page 7:
Arkiver med kildepotensiale Prosjek
Page 10 and 11:
10 - Skipsmeglerens rolle overfor s
Page 12 and 13:
12 Formidling Faglige artikler, pop
Page 14 and 15:
14 Problemstilling, tema og tilnær
Page 16 and 17:
16 virkefelt for nyere samarbeidsfo
Page 18 and 19:
er det et mål å utvide kunnskapen
Page 20 and 21:
20 spesialisering på fartøytyper
Page 22 and 23: 22 3. Fra klinking og bygging på b
Page 24 and 25: 24 - Hvilke likheter og forskjeller
Page 26 and 27: 26 o Kontroll av leia har vært vik
Page 28 and 29: 28 Kilder De fleste kildene fins i
Page 30 and 31: 30 Omfang, organisering og mulige s
Page 32 and 33: 32 Hovedprosjekt: Bortsetting av ba
Page 34 and 35: 34 De mange kravene om billighetser
Page 38 and 39: 2) Hvordan utviklet myndighetenes s
Page 40 and 41: Formidling Monografi, faglige artik
Page 42 and 43: SOS-P.8 Arbeiderbevegelsen i ”den
Page 44 and 45: 44 Formidling Monografier, faglige
Page 46 and 47: 46 Problemstillinger, tema og tiln
Page 48 and 49: 48 sluttsteinen i rikssamlingsprose
Page 50 and 51: 50 steinkirkene, eller er de mer re
Page 52 and 53: 52 I Kniven, ølet og æren (1990)
Page 54 and 55: 54 i et grundig biografisk verk, me
Page 56 and 57: 56 Hovedprosjekt: Pietistisk hegemo
Page 62 and 63: KULT-P.8 Samlingsstader og dansepla
Page 64 and 65: 64 o Kontakt med lesere - initiativ
Page 66 and 67: NRKs arkiver, lokalt og sentralt Mu
Page 68 and 69: 68 - Andre trykte kilder Kopibøker
Page 70 and 71: 70 sammenfallende data. Deskriptiv
Page 74 and 75: 74 Dei ulike innfallsvinklar krev v
Page 76 and 77: 76 ligger utenfor de akademiske mil
Page 78 and 79: 78 Problemstilling, tema og tilnær
Page 80 and 81: 80 o Hvordan så anleggene ut i ter
Page 84 and 85: ARKIV- P.2 Kristiandsands brennevin
Page 86 and 87: ARKIV- P.4 Kristiansands Totalavhol
Page 88 and 89: 88 ARKIV- P.6 Forsyningsnemnder i u
Page 90 and 91: ARKIV- P.8 Flekkefjord havnearkiv,
Page 92: ARKIV- P.10 Ulike arkiver vedrøren
show all

Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?