Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

KULT-P.11 Kostholdsundersøkelser og mattradisjoner på Agder
ca. 1850 - 2000
Kontaktperson Kirsten Katrine Bertheau Nøklebye,
Institusjon Vest-Agder-museet (VAM), Kristiansand
Fagområde og periode Kulturhistorie: mattradisjoner, 18- og 1900-tallet
69
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Matkulturen på Agder mellom 1850-2000 er et stort og omfattende emne. Det finnes
forskjeller og likheter mellom by og land, mellom kyst og innland og mellom de sosiale
miljøer. Matkulturens historiske utvikling er like motepreget og ”trendy” som eksempelvis
klær og interiører. Det handler mye om påvrikning utenifra.
Prosjektet vil gi en samlet oversikt over matkulturen i et kulturhistorisk perspektiv og slik
tilføre ny kunnskap om denne viktige delen av vår kultur.
Forskningsstatus
Det er forsket lite på matkulturen på Agder, særlig gjelder det ”bymaten” og kostvanene hos
familier i byene. De siste 25 årene har det skjedd store endringer i kostvanene hos
befolkningen, en internasjonalisering. Kun enkelte strøartikler og delkapitler i faglitteratur og
populærbøker er publisert. Det gjelder hovedsakelig den eldre matkulturen. Tema for 2007 i
årboken Vår barndoms have skal være mat. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har
hatt prosjekter på nyere tids kost- og måltidsvaner i Norge, men ikke spesielt på Agder.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Målet er å avdekke hva som er spesielt i regionen og hva som er likt med resten av Sør-Norge.
Hvor mye har impulser fra andre land betydd? På Lista har vi feks Amerikaimpulsene.
Prosjektet vil søke å dekke matkulturen på Agder i bredt perspektiv: avdekke forutsetningene
for matkulturelle særtrekk, undersøke forskjeller og likheter med andre regioner og
påvirkning utenifra.
Hvilken betydning hadde Agders kontakt med sjøen og utlandet gjennom handel, skipsfart og
næringsutvikling for utforming av matkulturen? Hvilke forskjeller finner vi mellom
kyststrøkene og de indre bygder? Det var store forskjeller mellom det som stod på de ”rikes
bord” og allmuens kosthold. Når skjedde omleggingen til et moderne og internasjonalt
kosthold / matkultur generelt? Hvilken betydning har denne omleggingen i dagens kosthold
og den norske matkulturen på Agder ca. år 200?
Prosjektet må splittes opp i flere delemner / selvstendige forskningstema hvor det også tas
hensyn til tidsfaktor, stedstilhørighet og det sosiale aspekt. Noen innfallsvinkler som foreløpig
foreslås: Bykost og bondekost, hverdagsmat og festmat, turisme og innvandrermat,
halvfabrikata og hurtigmat i vårt moderne samfunn, måltidets betydning før og nå.
Internasjonal mat / meny på utesteder kontra norsk tradisjonsmat.
Det er to viktige skiller i norske matvaner og matkultur: fra ca.1960 da mor begynte å jobbe
ute og fra 1980-årene med gradvis internasjonalisering og omstrukturering av kostvanene i
Norge. Kvalitative metoder gjennom feltarbeid og spørreundersøkelser, særlig fra tiden etter
1960 og fremover. Også bruk av kvantitative metoder etter materialets omfang og type (
nyere kildemateriale som ukepresse, menyer, reklame feks), og til bekreftelse på