Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

KULT-P.10 Lystgårdskulturen på Agder ca.1780 - 1830
Kontaktperson Kirsten Katrine Bertheau Nøklebye
Institusjon Vest-Agder-museet (VAM), Kristiansand
Fagområde og periode Kulturhistorie / agrarhistorie, 17- og 1800-tallet
67
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
På Agder fantes et rikt og mektig handelspatrisiat som foruten å eie staslige trepaléer i byen,
også bygde lystgårder på landet. Som fenomen var dette en påvirkning fra Europa, en mote
som slo gjennom i de store byene fra adelen.(spesielt under Ludvig VI i Frankrike) Særlig de
franske filosofene under opplysningstiden påvirket bygging av lystgårder gjennom en ny
ideologi: fornuften og menneskets intellekt som en ny kraft. Gjennom naturvitenskapene og
fysiokratene så de nye muligheter for dyrking av jorda og bruk av teknologiske forbedringer.
En annen påvirkning kom gjennom filosofen Rousseau – det gode og lykkelige liv på landet i
naturlige omgivelser. Prosjektet vil fremskaffe dokumentasjon av lystgårder i landsdelen og gi
dypere kunnskap om de mekanismer som gjorde at lystgårder ble etablert i stort antall på
Agder, som i Sør-Norge for øvrig, i denne perioden.
Forskningsstatus
Lystgårder i agderfylkene er behandlet i flere bøker og artikler. Noen mer omfattende arbeider
skal nevnes her: A. Munksgaard og S. Jørgensens bok Lystgårdene rundt Kristiansand
(2002), J.W. Holsts bok Kjos Gård - Som barn av Isaach smed, slekten Isaachsen – Willoch
(1987) og B. Solvangs mastergradsoppgave i kunsthistorie om Gimle gård (Universitetet i
Tromsø, 2000). Aktuelt stoff fins også i bygdebok for Oddernes (K. Rudjords gardshistorie
1968) og i diverse artikler i Vår barndoms have (Årbok for Fylkesmuseet /Vest-Agdermuseet
Kristiansand). Se også Bjørn Trumpy: Bergenske lyststeder (1977).
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Målet er å skaffe dekkende dokumentasjon av lystgårdenes historie i landsdelen. Hva var
premissene for bygging av lystgårdene? Hva karakteriserer lystgårdene på Agder? Hva ser vi
av likhetstrekk med andre regioner og påvirkning fra Europa?. Lystgårdene som fenomen i
europeisk sammenheng – landeiendommene som anlegg, bygningsarkitekturen, kulturell og
sosial betydning. – Definere hva som forståes med en lystgård: Hva hørte med / hvilke
bygninger var nødvendige på en lystgård? Stilarter og arkitektur: I hvilken grad drev eierne av
lystgårder ”import” fra Europa? Hvor kjøpte de sine møbler og øvrige løsøre? Hvor stor rolle
spilte hageanlegget? Det skulle drives jordbruk og dyrking av frukt og grønnsaker. Hadde
dette betydning for jordbrukets utvikling, f.eks. ved nye dyrkingsmetoder og redskap /
maskiner for bøndene?
Tilnærmingsmåtene vil omfatte arkivstudier og kildegransking, feltarbeid ved observasjon og
fotografering. Aktuelt med dybdeundersøkelser / punktundersøkelser der 1-3 lystgårder i hvert
fylke behandles mer inngående. Noe oppmåling av eksteriør, utarbeide grunnplan og rom-
fordeling (kvalitetssikret gjennom arkitekt).
Kilder
Det vil være aktuelt å benytte både litterære kilder og arkivmateriale. For referanser til
litteratur om lystgårder i agderfylkene – se under Forskningsstatus (ovenfor).