Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

More documents

Recommendations

Info

NRKs arkiver, lokalt og sentralt Muntlige kilder: medienes journalister / andre medarbeidere, lesere og lyttere 66 Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger og avgrenset til bestemte media. Mulige samarbeidspartnere: Lokale aviser og etermedia / journalister, Institutt for nordisk og mediefag ved UiA, Mediehøgskolen Gimlekollen. Formidling Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling.
KULT-P.10 Lystgårdskulturen på Agder ca.1780 - 1830 Kontaktperson Kirsten Katrine Bertheau Nøklebye Institusjon Vest-Agder-museet (VAM), Kristiansand Fagområde og periode Kulturhistorie / agrarhistorie, 17- og 1800-tallet 67 Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet På Agder fantes et rikt og mektig handelspatrisiat som foruten å eie staslige trepaléer i byen, også bygde lystgårder på landet. Som fenomen var dette en påvirkning fra Europa, en mote som slo gjennom i de store byene fra adelen.(spesielt under Ludvig VI i Frankrike) Særlig de franske filosofene under opplysningstiden påvirket bygging av lystgårder gjennom en ny ideologi: fornuften og menneskets intellekt som en ny kraft. Gjennom naturvitenskapene og fysiokratene så de nye muligheter for dyrking av jorda og bruk av teknologiske forbedringer. En annen påvirkning kom gjennom filosofen Rousseau – det gode og lykkelige liv på landet i naturlige omgivelser. Prosjektet vil fremskaffe dokumentasjon av lystgårder i landsdelen og gi dypere kunnskap om de mekanismer som gjorde at lystgårder ble etablert i stort antall på Agder, som i Sør-Norge for øvrig, i denne perioden. Forskningsstatus Lystgårder i agderfylkene er behandlet i flere bøker og artikler. Noen mer omfattende arbeider skal nevnes her: A. Munksgaard og S. Jørgensens bok Lystgårdene rundt Kristiansand (2002), J.W. Holsts bok Kjos Gård - Som barn av Isaach smed, slekten Isaachsen – Willoch (1987) og B. Solvangs mastergradsoppgave i kunsthistorie om Gimle gård (Universitetet i Tromsø, 2000). Aktuelt stoff fins også i bygdebok for Oddernes (K. Rudjords gardshistorie 1968) og i diverse artikler i Vår barndoms have (Årbok for Fylkesmuseet /Vest-Agdermuseet Kristiansand). Se også Bjørn Trumpy: Bergenske lyststeder (1977). Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter Målet er å skaffe dekkende dokumentasjon av lystgårdenes historie i landsdelen. Hva var premissene for bygging av lystgårdene? Hva karakteriserer lystgårdene på Agder? Hva ser vi av likhetstrekk med andre regioner og påvirkning fra Europa?. Lystgårdene som fenomen i europeisk sammenheng – landeiendommene som anlegg, bygningsarkitekturen, kulturell og sosial betydning. – Definere hva som forståes med en lystgård: Hva hørte med / hvilke bygninger var nødvendige på en lystgård? Stilarter og arkitektur: I hvilken grad drev eierne av lystgårder ”import” fra Europa? Hvor kjøpte de sine møbler og øvrige løsøre? Hvor stor rolle spilte hageanlegget? Det skulle drives jordbruk og dyrking av frukt og grønnsaker. Hadde dette betydning for jordbrukets utvikling, f.eks. ved nye dyrkingsmetoder og redskap / maskiner for bøndene? Tilnærmingsmåtene vil omfatte arkivstudier og kildegransking, feltarbeid ved observasjon og fotografering. Aktuelt med dybdeundersøkelser / punktundersøkelser der 1-3 lystgårder i hvert fylke behandles mer inngående. Noe oppmåling av eksteriør, utarbeide grunnplan og rom- fordeling (kvalitetssikret gjennom arkitekt). Kilder Det vil være aktuelt å benytte både litterære kilder og arkivmateriale. For referanser til litteratur om lystgårder i agderfylkene – se under Forskningsstatus (ovenfor).
Page 1 and 2:
Regionalhistoriske forskningsoppgav
Page 3 and 4:
Økonomisk historie Prosjekt- nr. P
Page 5 and 6:
Kulturhistorie Prosjektnr. Prosjekt
Page 7:
Arkiver med kildepotensiale Prosjek
Page 10 and 11:
10 - Skipsmeglerens rolle overfor s
Page 12 and 13:
12 Formidling Faglige artikler, pop
Page 14 and 15:
14 Problemstilling, tema og tilnær
Page 16 and 17: 16 virkefelt for nyere samarbeidsfo
Page 18 and 19: er det et mål å utvide kunnskapen
Page 20 and 21: 20 spesialisering på fartøytyper
Page 22 and 23: 22 3. Fra klinking og bygging på b
Page 24 and 25: 24 - Hvilke likheter og forskjeller
Page 26 and 27: 26 o Kontroll av leia har vært vik
Page 28 and 29: 28 Kilder De fleste kildene fins i
Page 30 and 31: 30 Omfang, organisering og mulige s
Page 32 and 33: 32 Hovedprosjekt: Bortsetting av ba
Page 34 and 35: 34 De mange kravene om billighetser
Page 38 and 39: 2) Hvordan utviklet myndighetenes s
Page 40 and 41: Formidling Monografi, faglige artik
Page 42 and 43: SOS-P.8 Arbeiderbevegelsen i ”den
Page 44 and 45: 44 Formidling Monografier, faglige
Page 46 and 47: 46 Problemstillinger, tema og tiln
Page 48 and 49: 48 sluttsteinen i rikssamlingsprose
Page 50 and 51: 50 steinkirkene, eller er de mer re
Page 52 and 53: 52 I Kniven, ølet og æren (1990)
Page 54 and 55: 54 i et grundig biografisk verk, me
Page 56 and 57: 56 Hovedprosjekt: Pietistisk hegemo
Page 62 and 63: KULT-P.8 Samlingsstader og dansepla
Page 64 and 65: 64 o Kontakt med lesere - initiativ
Page 68 and 69: 68 - Andre trykte kilder Kopibøker
Page 70 and 71: 70 sammenfallende data. Deskriptiv
Page 72 and 73: 72 Kilder Aviser, reisehåndbøker,
Page 74 and 75: 74 Dei ulike innfallsvinklar krev v
Page 76 and 77: 76 ligger utenfor de akademiske mil
Page 78 and 79: 78 Problemstilling, tema og tilnær
Page 80 and 81: 80 o Hvordan så anleggene ut i ter
Page 84 and 85: ARKIV- P.2 Kristiandsands brennevin
Page 86 and 87: ARKIV- P.4 Kristiansands Totalavhol
Page 88 and 89: 88 ARKIV- P.6 Forsyningsnemnder i u
Page 90 and 91: ARKIV- P.8 Flekkefjord havnearkiv,
Page 92: ARKIV- P.10 Ulike arkiver vedrøren
show all

Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?