Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KULT-P.8 Samlingsstader og danseplassar (fram til ca 1940)<br />
Kontaktperson Anne Tone Aanby,<br />
Institusjon Aust-<strong>Agder</strong> kulturhistoriske senter (AAks)<br />
Fagområde og periode Kulturhistorie: folkelig tradisjon, 1800- og 1900-talet<br />
62<br />
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet<br />
Fram til midten av 1800-talet fanst det så godt som ingen forsamlingshus på bygdene.<br />
Ungdomen samla seg gjerne på stader der det var lageleg å danse, som til dømes i vegkryss<br />
eller på bruer. Elles kunne t.d. faste holmar i skjergarden eller høgdepunkt til fjells vere<br />
folkelege samlingspunkt St. hans og påskedagsmorgon. Frå 1830 / 40-talet og utover voks det<br />
frivillige lagslivet fram og blei ein viktig sosial arena, både i by og bygd. Mot slutten av<br />
hundreåret skaffa mange lag og organisasjonar sine eigne forsamlingshus; t.d. bygde<br />
indremisjonsfolket bedehus, den frilynte ungdomslagsrørsla reiste ungdomshus. Dei gamle<br />
samlingsplassane utandørs, som representerte det førmoderne samfunnet, gjekk dei fleste<br />
stader ut av bruk.<br />
Forskingsstatus<br />
Systematiske registreringar eller annna fagleg handsaming av emnet er ikkje kjent.<br />
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåtar<br />
Registrering og klarlegging av historie knytt til gamle samlingsplassar gir auka kunnskap om<br />
det gamle samfunnets samværstradisjonar. Det er ei utfordring i seg sjølv å få gjort dette<br />
arbeidet nå, mens noko av kunnskapen framleis kan vere levande i ”manns minne”.<br />
Rein kvantitativ registrering av ulike typar samlingsplassar. Tidfesting av når plassane gjekk<br />
ut av bruk og kvifor. Her kan også ligge til rette for komparative analyser mellom ulike<br />
bygdelag, mellom kyst og innland, mellom aust og vest på <strong>Agder</strong>. – Delspørsmål<br />
o Kva var det med denne plassen som gjorde han særleg eigna for samkomer?<br />
o På kva måte var desse samlingsplassane med på å forme samversformene?<br />
o Hadde ein samlingsplassar for ulike årstider?<br />
o Var det ulike samlingsplassar for ulike alderssteg – t.d. at eldre folk hadde sin plass<br />
med eigen benk, ungdomen hadde ein danseplass?<br />
o Var det samlingsplassar for ulik bruk: t.d. sommaridrett, vinteridrett, danseplassar,<br />
fiskeplassar osb.?<br />
o Var det faste tider ein møttest? Var det faste innslag når ein møttest?<br />
o Var det eigne samlingsplassar der ulike bygdelag møttest til bestemte tider?<br />
Kjelder<br />
Kjeldene må helst finnast lokalsamfunnet: Stadnamn kan seie noko om tradisjonar for bruk,<br />
t.d. Påskedagsheia, St. Hans-holmen, Danseplassen, Tobakkshola. Intervju med lokale<br />
heimelsmenn kan gje kunnskap om tradisjonar for bruk av plassane. Noko stoff kan også vere<br />
å finne i bygdebøker.<br />
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnarar<br />
Oppgåver som kan eigne seg for lokale undersøkingar, for eitt eller fleire bygdelag. Lokale<br />
sogelag vil kunne gje opplysningar om aktuelle heimelsmenn<br />
Formidling Faglege artiklar, populærframstilling
Change language