Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

60
Hovedprosjekt: Pietistisk hegemoni? Kulturbrytninger på Agder ca. 1870-1940
KULT-P.7.3 Forsamlingshus, samværsskikkar og foreningsliv
Kontaktperson og institusjon Anne Tone Aanby, Aust-Agder kulturhistoriske senter
(AAks), Bjørg Seland, Universitetet i Agder (UiA)
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Frå 1830 / 40-talet og utover voks det frivillige lagslivet fram og blei ein viktig sosial arena,
både i by og bygd. Førmålet kunne vere politisk, næringsretta eller religiøst. Mot slutten av
1800-talet blei det også skipa foreiningar for idrett, musikk og andre fritidsføremål. Perioden
ca. 1870-1940 var glanstida for dei store folkerørslene. Organisasjonar for ytre og indre
misjon var drivkrefter i ei religiøs folkerørsle. Fråhaldsrørsla hadde sine organisasjoner med
ambisiøse sosialpolitiske mål. Forkjemparar for landsmålet og ungdom organisert i ”frilynde”
lag utgjorde kjernetroppene i det vi med ei fellesnemning kallar norskdomsrørsla. Den nye
arbeidarklassen utvikla sin faglege og politiske organisasjon.
Masserørslene representerte folkelege motkulturar – dvs dei utfordra på kvar sine måtar
elitens verdiar og storsamfunnets dominerande kultur. Ulike typar lag og organisasjonar
skaffa seg sine eigne forsamlingshus: Indremisjonsfolket bygde bedehus, den frilynte
ungdomslagsrørsla reiste ungdomshus. Fråhaldslag og skyttarlag kunne ha eigne hus,
arbeidarrørsla samla seg om Folkets Hus og frikyrkjelege samfunn fekk sine eigne kyrkjer og
møtelokale.
Forskingsstatus
Det finst ein del registreringar av bedehus i agderfylka (sjå t.d. opplysningar i Slettan 1992). I
Noregs ungdomslags arkiv finst nokre oversyn over ungdomslagshus drivne av frilynte lag
(sjå t.d. Hodne i Kløvstad (red.) 1995, Seland 2006). Ei systematisk registrering av
forsamlingshus på breidt felt har ikkje vore utført tidlegare.
Problemstilling
Registrering av forsamlingshus kan gje auka kunnskap om styrke og breidd i ulike
folkerørsler. Det er ei utfordring i seg sjølv å få gjort dette arbeidet nå, mens mykje av
kunnskapen framleis er levande i ”manns minne”. Klarlegging av historia kring ulike typar
forsamlingshus og studier av dei samværs- og samhandlingstradisjonane som desse husa
representerte, vil gje djupare innsikt i det kulturelle mangfaldet.
Reine kvantitative registreringar av ulike forsamlingshus med tidfesting av byggeår,
kommune for kommune, har verdi i seg sjølv. Studier over arkitektur og tradisjonar for bruk
opnar for ei rekke delspørsmål:
o Kven gjekk i brodden for byggeprosjekta? Sosial og ideologisk forankring.
o Var prosjektet / huset i konkurranse med andre bygg?
o På kva måte blei byggeprosjekta utførte? Var det dugnadsarbeid, kven utførte
fagarbeidet, leverte noen gratis tømmer osb.?
o Kva rammer ga arkitektur og innreiing for samlingane?
o Bruken av husa, kva var tillate og kva var forbode? Var det fri adgang til å leige
huset?