Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

58
Hovedprosjekt: Pietistisk hegemoni? Kulturbrytninger på Agder ca. 1870-1940
KULT-P.7.2 Brytninger mellom bedehuskulturen og den frilynte
ungdomslagskulturen
Kontaktperson, institusjon Bjørg Seland, Universitetet i Agder (UiA)
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
På 1890-tallet møtte den kristelige bevegelsen konkurranse fra frilynte ungdomslag. I 1896
fikk disse laga sin landsdekkende sammenslutning i Noregs Ungdomslag (NU). Frilyntnavnet
fikk de i faddergave av målbevisste ledere som ville danne motvekt mot pietismen og gi
bygdeungdom rammer for egen identitet. På det religiøse området definerte de seg inn under
grundtvigianismen. I opposisjon mot urbanisering og hovedstadens kulturelle dominans
dyrket ungdomslagsrørsla idéer om landsbygda som bærer av det særegne norske. Målsaken
ble kampsak og samlende symbol for ”norskdom”. Opp mot den andre frontlinja søkte de
frilynte å gjenreise tradisjoner som de store vekkelsene hadde feid til side. Dans, felespill og
rosemaling ble løftet fram som kostelig kulturarv. Dessuten ble idrett og teaterarbeid sett som
sunne fritidssysler.
Forskningsstatus
Regional bedehuskultur er belyst i større undersøkelser som dekker 1800-tallet (Slettan 1992)
og tida fram mot ca. 1940 (Seland 2006). Den frilynte ungdomslagsrørsla er lite kartlagt i
Agderfylkene, men det siste jubileumsskriftet for Noregs Ungdomslag har en del
eksempelmateriale fra landsdelen (Kløvstad red. 1995). Mot denne bakgrunnen er det rimelig
at arbeidet med primærkilder i tilknytning til dette prosjektet i hovedsak konsentreres om Den
frilynte rørsla.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
o Hvordan kommer ideologiske og miljøbetingede preferanser for det grundtvigianske
eller det kristelige skoleslaget til uttrykk i ulike typer kildemateriale?
o Hvilke selvbilder og fiendebilder kommer til uttrykk i de respektive leirenes
framstilling av ”oss” og ”de andre”?
o Sosiokulturell kartlegging av miljøer omkring ungdomshuset
- lederskikkelser, sosial og ideologisk profil
- allianser og talsmenn i det politiske liv (vekt på amts / fylkes- og kommuneplan)
o Analyse av selvpresentasjon og politisk diskurs
- framstilling av visjoner og mål i media og i ulike typer jubileumsskrift: ideologisk
profil, retoriske virkemidler, fiendebilder
Kilder
- Organisasjonsarkiver, fortrinnsvis på regionalt og lokalt nivå
- Organisasjonenes jubileumsskrift, fortrinnsvis på kretsnivå
- Privatarkiv deponert ved Statsarkivet i Vest-Agder og Aust-Agder kulturhistoriske senter
- Årganger av lokale aviser: Fædrelandsvennen, Kristianssands Dagblad, Lister, Vestlandske
Tidende, Samleren
- Muntlige kilder
- Faglitteratur (se ovenfor under forskningsstatus)