Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

56
Hovedprosjekt: Pietistisk hegemoni? Kulturbrytninger på Agder ca. 1870-1940
KULT-P.7.1 Folkehøgskolen som kulturell kamparena
Kontaktperson, institusjon Bjørg Seland, Universitetet i Agder (UiA)
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Den frilynte ungdomslagsrørsla utgjorde den sterkeste motpolen til pietismen på Sør- og
Vestlandet. Denne bevegelsen hentet inspirasjon fra de grundvigianske folkehøgskolene og
ble etter hvert pådriver for videre utbredelse av dette skoleslaget i Norge. Det gjaldt å vinne
ungdommen for sin visjon av ’det gode samfunn’ – i videre forstand gjaldt det en strid om
hvilke verdier som skulle vinne innflytelse på allmenn folkelig kultur.
Striden mellom grundtvigianere og pietister kom til uttrykk gjennom opprettelse og drift av
folkehøgskoler. Framtredende aktører i denne striden har dessuten gitt uttrykk for at politisk
støtte til den offentlige amtsskoleordninga som kom på 1870-tallet, var del av indremisjonens
strategi for å motarbeide grundtvigianske folkehøgskoler.
På Agder ble folkehøgskolekurs i første omgang begrenset til kortlivede tiltak: Vinteren 1860
/ 61 skal det ha vært holdt et høgskolekurs etter grundvigiansk forbilde i Fjotland. På 1870tallet
styrte Viggo Ullmann en folkehøgskole som ble opprettet i Austre Moland og seinere
flyttet til Landvik. På 1880-tallet styrte Thomas Torsvik en folkehøgskole som først hadde
tilhold i Randesund og seinere ble flyttet til Lista. Vest-fylket fikk seinere to frilynte skoler i
varig drift: Agder folkehøgskole åpnet i Hægeland 1910, seinere flyttet til Søgne. Marnar
folkehøgskole ble opprettet 1919, fikk etter hvert sine egne skolebygninger i Øyslebø.
Indremisjonen kom forholdsvis seint i gang med skoletilbud for ungdom på Agder. Sørlandets
kristelige ungdomsskole ble åpnet i Birkenes i 1912, kretsorganisasjoner av
Indremisjonsselskapet sto som hovedeiere. Kinamisjonsforbundets (seinere Norsk luthersk
misjonssamband / NLM) ble eierorganisasjon for skolen som åpnet i Kvås i 1921. I 1936 ble
det åpnet en kristelig skole for unge sjømenn på Gjeving i Dypvåg.
Gjennom folkehøgskolene fikk altså både de frilynte og de kristelige målrettede institusjoner
for sosialisering av ungdom. Motsetningene mellom de to leirene ble nok skjerpet ved dette.
Forskningsstatus
Framstilling av folkehøgskolenes historie er for størstedelen å finne i fragmentert form,
gjennom ulike typer jubileumsskrift. Noen systematisk behandling av dette feltet i full bredde,
dvs med perspektiv som dekker både grundtvigianske og kristelige skoler, fins verken på
nasjonalt plan eller for noen av regionene. Foruten jubileumsskrift for enkelte skoler fins
omtaler av den grundtvigianske skolekulturens historie for Agder i Olav Holdhus og Bjarne
Berre (red.): 75 års-minne. Den norske folkehøgskulen 1864-1939 (1939) og i Aslak
Torjusson: Den norske folkehøgskolen (1977). Omtale av landsdelens kristelige skoler fins
bl.a. i Bjorvatn, Aslak m.fl. (red): Arv og ansvar. Den kristelege ungdomsskolen gjennom 75
år 1893-1968. (1968) og i Jens Vevstad (red.) Festskrift. Ungdomsskulen 1893-1943 (1946).
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter