Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

55
KULT-P.7 Pietistisk hegemoni? Kulturbrytninger på Agder ca. 1870-1940
Kontaktperson Bjørg Seland
Institusjon Universitetet i Agder (UiA)
Fagområde og periode Kulturhistorie / sosialhistorie, 18- og 1900-tallet
Generell bakgrunn for prosjektet
Agder utgjør et variert landskap, topografisk og kulturelt. Forutsetningene for å behandle
dette området som én region, må knyttes til geografiske vilkår som har lagt føringer for
kommunikasjon og dermed for offentlig administrativ inndeling. Kyststripa merker seg ut i
forhold til innlandet ved mer sammensatt næringsgrunnlag, høyere folketetthet og større
mobilitet. Her ble næringslivet tidlig preget av tilknytning til markedsøkonomi.
Flyttestrømmen kom for størstedelen fra innlandsbygdene, men det har også vært et betydelig
tilsig av folk fra Danmark og Sverige. Sørlandskysten har dessuten et særmerke i høy
bytetthet. Kystnære agderbygder ble fra slutten av 1800-tallet i stadig sterkere grad berørt av
økonomiske og sosiale endringsprosesser, mens indre bygdelag i det store og hele bevarte sin
tradisjonelle kultur til opp mot 1920-og 30-tallet.
Både gjennom regional mediedebatt og i den nasjonale offentlighetens bilder av landsdelen
møter vi temmelig massive stereotypier av ”det pietistiske Sørlandet”. I et mer nyansert bilde
må det erkjennes at den kristelige kulturen fikk ujevnt gjennomslag på Agder, og at den til
tider ble kraftig utfordret av andre livsholdninger og verdisyn. Mange steder var disse
motsetningene så sterke, at en kan snakke om en lokal kulturkamp. Studier som gir innblikk i
mangfoldet og motsetningene kan bidra til å utvide og nyansere det kulturhistoriske bildet av
Agder.
Prosjektet er skissert i fire delområder. Del I setter søkelys på kampen mellom
grundtvigianere og pietister, knyttet til etablering og drift av folkehøgskoler. Del II vil rettes
mot brytninger mellom den pietistiske bedehuskulturen og de frilynte ungdomslaga. Disse to
første delområdene behandler for størstedelen kulturbrytninger på bygdene. Del III tar sikte på
en breiere kartlegging av foreningskultur knyttet til ulike lag, der forsamlingshuset settes i
sentrum. Dette vil være et aktuelt område for punktstudier både av by- og bygdesamfunn. En
del IV, som ennå ikke er utarbeidd i form av prosjektskisse, vil er rettet mot borgerskapets
kultur, med vekt på forhold til landsdelens religiøse bevegelse.
Prosjektets fire delområder
KULT-P.7.1 Folkehøgskolen som kulturell kamparena, ca.1870-1940
KULT-P.7.2 Brytninger mellom bedehuskultur og frilynt ungdomslagskultur, ca.1890-1940
KULT-P.7.3 Forsamlingshus, samværsskikkar og foreningsliv, ca.1860-1940
KULT-P.7.4 Bykultur, borgerskapets kultur (foreløpig ikke utarbeidet prosjektskisse)