Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

52
I Kniven, ølet og æren (1990) behandler Jørn Sandnes lovbruddsutviklingen i hele landet på
1500- og 1600-tallet. I fremstillingen sammenlignes utviklingen i forskjellige deler av landet.
Sandnes mener innlandsbygdene på Agder inngikk i et voldsbelte som strakte seg via øvre
Telemark til dal- og fjellbygdene på Østlandet. Han bygger særlig på diplommateriale, men
også på sagnlitteratur. Margit Løyland har i Slagsmål, leiermål og bøtlagte egder 1600-1700
(1992) undersøkt hvordan lovbruddsmønsteret endret seg på 1600-tallet. Med sakefallslistene
som kilde viser hun nedgang i bøtelagt voldskriminalitet og økning av seksuallovbrudd. Hun
viser at lovbruddsmønsteret varierte mellom forskjellige deler av Agder, og at det samlet sett
var en nedgang i bøtelagte straffesaker i løpet av 1600-tallet. Kristin Skuland har undersøkt
kvinners posisjon på tinget i Kvinner på bygdetinget i Lister len 1662-1667 (2004). Hun
finner relativt godt samsvar mellom hvordan kvinner på Agder brukte tinget i forhold til det
som er funnet i andre deler av landet. Kvinner møtte helst på tinget når de ble stevnet og ikke
hadde en ektefelle som ivaretok deres interesser.
Ole Gausdal har undersøkt rettsvesenet i Vats tinglag fra 1700-1714 i Bygdetingets betydning
på begynnelsen av 1700-tallet (2006). Befolkningens bruk av tinget til konfliktløsning økte.
For øvrigheten var tinget viktigst som kanal for kunngjøringer, og dets betydning i
disiplineringsøyemed var avtagende. Oppfølgingen av lovbrudd var mer selektiv enn tidligere,
slik at flere saker som gjaldt mindre forseelser aldri kom opp på tinget. I perioder når
sakefallet var bortforpaktet til private ble inntektene fra bøter viktige, og det førte til sterk
økning i påtalte lovbrudd.
Prosjektområdet er meget omfattende og flere temaer bør studeres. Et omdreiningspunkt
vil være bruken av tinget, som var en arena både for konflikthåndtering, kommunikasjon
og strafferettshåndheving.
Kilder
Middelalderdiplomer, lens- og fogderegnskaper, rettsprotokoller, domkapittelprotokoller,
forliksprotokoller, gårdsarkiv, supplikker, kongebrev, embetsbrev og lovverk.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Dette er et stort problemområde og undersøkelser må tilpasses både emnemessige og
tidmessige avgrensinger. Arbeidet kan organiseres som et delnettverk under Forskernettverk
Agder, og interesserte historikere kan inviteres til å delta.
Bøndenes bruk av tinget byr på interessante problemstillinger i forhold til demokratiutvikling
og samfunnsutvikling fram mot 1814, jf. Demokratiprosjektet ved UiO, ved. bl.a. Hilde
Sandvik. Tore Iversen ved NTNU og John Ragnar Myking ved Høgskolen i Bergen arbeider
for tida (2007) med et prosjekt der de bl.a. ser på hvordan bøndene brukte tinget til å håndtere
ressurs-fordelingen i samfunnet. Resultatene fra disse prosjektene vil være viktige
sammenliknings-grunnlag i studier av rettshåndtering og konfliktløsningsstrukturer på Agder.
Formidling
Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling.