Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

KULT-P.5 Lovbrudd, konflikthåndtering og rettsutvikling på Agder
1500 – 1820
Kontaktpersoner, institusjoner Inge M. Bjørlin, Aust-Agder kulturhistoriske senter
(AAks), Ole Gausdal og Margit Løyland, Riksarkivet
(RA) Terje Sødal, Universitetet i Agder (UiA)
Fagområde og periode Kulturhistorie / rettshistorie, tidlig nytid
51
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
I tidlig nytid ble den framvoksende statsmakten stadig mer merkbar i lokalsamfunnene på
Agder, som i landet for øvrig. Økte skatter, endring av lovverk og rettsvesen samt en
profesjonalisering av embetsverket skapte nye utfordringer for egdene. I dette prosjektet vil vi
med utgangspunkt i rettsvesenet se på brytning mellom gamle, nedarvede normer og
rettsoppfatninger på den ene siden og en gradvis adapsjon av nye impulser på den andre. En
slik brytning mellom statsmakt og befolkning kan også studeres i lys av teorier om allmenne
europeiske siviliserings- og disiplineringsprosesser der folk gradvis internaliserte et mer
selvkontrollerende og mindre følelses- og impulsstyrt atferdsmønster.
Agder hadde økonomiske, sosiale og demografiske særtrekk i perioden. Selveierandelen var
landets høyeste, mens den sosiale lagdelingen var liten. Byer og sentralmaktinstitusjoner ble
sent etablert. Men det var forskjeller mellom kystbefolkningen eksponert for impulser utenfra
og en mer isolert innlandsbefolkning, til dels også mellom yrkesdifferensierte tettsteder ved
elveutløpene og agrar- og skogbruksbaserte bygder. De regionale særtrekkene kan ha vært
med på å påvirke forholdet til statsmakt, lovbrudd og konflikthåndtering og reiser flere
problemstillinger.
Prosjektområdet favner vidt og innbyr til mange delemner. Vi vet en del om lovbruddsmønsteret
på 1600-tallet, men lite om hvordan det utviklet seg på 1700-tallet. Tinget som
institusjon endret karakter, men disse endringene er fremdeles for lite undersøkt for
landsdelen sett under ett. Nærmere studier av innbyggernes forhold til og bruk av tinget vil
være viktig for å forstå allmenne utviklingstrekk i perioden. Konflikthåndtering kan omfatte
både sivile konflikter og de som angikk forholdet til statsmakten.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Prosjektområdets hovedproblemstilling er: Hvilke endringer skjedde i lovbruddsmønsteret og
konflikthåndteringen på Agder i tidlig nytid, og hvordan skal man forklare endringene? En
rekke delspørsmål kan være aktuelle. Passer endringene inn i teoriene om en siviliserings- og
disiplineringsprosess? Hvor viktig var bruken av tinget for statsmakten og befolkningen i
perioden? Hva kan spores av bondekommunal interaksjon? Hvordan utviklet lagrettemannsombudet
seg? Hvordan var lovforståelsen? Hvordan ble forlikskommisjonene tatt i bruk, og
hvilke konsekvenser fikk det for bruken av tinget? I hvilken grad og i hvilke saker brukte man
supplikkinstitusjonen, og hva ble utfallet? Var utviklingen lik for hele Agder, og hvordan kan
man evt. forklare regionale forskjeller? Hvordan passer utviklingen på Agder inn i mønsteret
for resten av landet, og hva kan være forklaringen på evt. forskjeller?
Forskningsstatus
Emnet har tidligere vært behandlet i noen få vitenskapelige arbeider, men disse behandler
bare enkelte, avgrensede sider. Lobruddsutviklingen er grundigst undersøkt for 1600-tallet.
1700-tallet er vesentlig dårligere undersøkt, selv om det da er bedre kildedekning.