Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

More documents

Recommendations

Info

44 Formidling Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling. Stoffet kunne gi et godt utgangspunkt for museumutstillinger.
45 KULT-P.2 Agder – region eller grenseland?* Kontaktperson Kjell-Olav Masdalen. Institusjon Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks) Fagområde og periode Regionshistorie, fra middelalder til vår egen tid. Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet Agder regnes i dag som en region. I forbindelse med regionaliseringsdiskusjonen er sammenslåing av de to Agder-fylkene til én region, ansett som et mulig og aktuelt alternativ. Også i et historisk perspektiv kan Agder anses som en region. Ikke minst navnet er med på å konstituere området som en region i et historisk perspektiv, selv om navnet opprinnelig bare må ha omfattet kystbeltet. Men Agder er også et grenseland mellom øst og vest – mellom Østlandet og Vestlandet, og for så vidt også mellom kyst og innland. I et utvidet perspektiv kan man dessuten si at Agder er et grenseland mellom Danmark / Europa og Norge. I øst-vestperspektivet hørte Agder til Østlandet (/Danmark) i perioden fram til ca. 1035 og til Vestlandet fram til ca. 1900, da Sørlandet ble etablert som eget regionalgeografisk begrep. Etter 1900 har man på et slikt grunnlag forsøkt å bygge opp en egen identitet knyttet til forestillingen om Sørlandet som en egen region. Definering og konstituering av en region kan gjøres på grunnlag av en rekke kriterier. De tydeligste kriteriene finnes i de administrative grensene: fylke / len / amt / stiftamt, lagdømme, bispedømme og andre administrative regionangivelser. Ved en gjennomgang av disse verdslige, juridiske og kirkelige administrative enheter vil en raskt se at Agder ikke har vært noen enhetlig administrativ størrelse. Regionsbegrepet kan imidlertid også knyttes til en rekke andre kjennetegn, så som natur, kultur, næringsgrunnlag, økonomi, politiske preferanser o.a. Også her vil en se at Agder ikke er en enhetlig region. Eksempelvis har Vest-Agder historisk sett hatt en næringsstruktur som klart peker mot Vestlandet, mens den i Aust-Agder i større grad peker mot Østlandet. Politisk har de borgerlige / liberale partiene stått sterkest i Vest-Agder, mens de sosialdemokratiske partiene har stått sterkest i Aust-Agder. Eller sagt på en annen måte: den politiske polariseringen har vært større i øst enn i vest. Innad i Agder har det også vært sterke skillelinjer mellom by og bygd, kyst og innland. Slik vil man kunne fortsette å gi eksempler på en rekke områder. Det betyr naturligvis ikke at man ikke kan finne en rekke fellesnevnere for regionen. Hensikten med prosjektet er å tydeliggjøre hvilke kriterier som konstituerer en region, og om disse kriteriene gir grunnlag for å definere Agder som region eller grenseland, eller begge deler, både i et historisk perspektiv og i den dagsaktuelle situasjon. En slik tydeliggjøring og forståelse av begrepet gjennom historiske og dagsaktuelle eksempler vil bidra til en bedre sjølforståelse av landsdelens egenart og forutsetninger. Forskningsstatus Oversiktsframstillinger mangler, men temaet er berørt i en rekke historiske artikler og bøker som tar opp spørsmål knyttet til administrasjonshistorie. F. eks har Asgaut Steinnes skrevet en rekke bøker og artikler om utskyld, husebyer, styrings- og rettsskipnad, og Gustav Indrebø har skrevet om fylke og fylkesnavn. Jfr. for øvrig Kjell-Olav Masdalen: ”Fra Lindesnes til Rygjarbit. Dansk-norske maktrelasjoner på Agder i vikingtid og middelalder” (Aust-Agder- Arv 2005-2006) og ”Rygjarbit - et historisk grenseproblem fra middelalderen” (Aust-Agder- Arv 1998).
Page 1 and 2: Regionalhistoriske forskningsoppgav
Page 3 and 4: Økonomisk historie Prosjekt- nr. P
Page 5 and 6: Kulturhistorie Prosjektnr. Prosjekt
Page 7: Arkiver med kildepotensiale Prosjek
Page 10 and 11: 10 - Skipsmeglerens rolle overfor s
Page 12 and 13: 12 Formidling Faglige artikler, pop
Page 14 and 15: 14 Problemstilling, tema og tilnær
Page 16 and 17: 16 virkefelt for nyere samarbeidsfo
Page 18 and 19: er det et mål å utvide kunnskapen
Page 20 and 21: 20 spesialisering på fartøytyper
Page 22 and 23: 22 3. Fra klinking og bygging på b
Page 24 and 25: 24 - Hvilke likheter og forskjeller
Page 26 and 27: 26 o Kontroll av leia har vært vik
Page 28 and 29: 28 Kilder De fleste kildene fins i
Page 30 and 31: 30 Omfang, organisering og mulige s
Page 32 and 33: 32 Hovedprosjekt: Bortsetting av ba
Page 34 and 35: 34 De mange kravene om billighetser
Page 38 and 39: 2) Hvordan utviklet myndighetenes s
Page 40 and 41: Formidling Monografi, faglige artik
Page 42 and 43: SOS-P.8 Arbeiderbevegelsen i ”den
Page 46 and 47: 46 Problemstillinger, tema og tiln
Page 48 and 49: 48 sluttsteinen i rikssamlingsprose
Page 50 and 51: 50 steinkirkene, eller er de mer re
Page 52 and 53: 52 I Kniven, ølet og æren (1990)
Page 54 and 55: 54 i et grundig biografisk verk, me
Page 56 and 57: 56 Hovedprosjekt: Pietistisk hegemo
Page 62 and 63: KULT-P.8 Samlingsstader og dansepla
Page 64 and 65: 64 o Kontakt med lesere - initiativ
Page 66 and 67: NRKs arkiver, lokalt og sentralt Mu
Page 68 and 69: 68 - Andre trykte kilder Kopibøker
Page 70 and 71: 70 sammenfallende data. Deskriptiv
Page 72 and 73: 72 Kilder Aviser, reisehåndbøker,
Page 74 and 75: 74 Dei ulike innfallsvinklar krev v
Page 76 and 77: 76 ligger utenfor de akademiske mil
Page 78 and 79: 78 Problemstilling, tema og tilnær
Page 80 and 81: 80 o Hvordan så anleggene ut i ter
Page 84 and 85: ARKIV- P.2 Kristiandsands brennevin
Page 86 and 87: ARKIV- P.4 Kristiansands Totalavhol
Page 88 and 89: 88 ARKIV- P.6 Forsyningsnemnder i u
Page 90 and 91: ARKIV- P.8 Flekkefjord havnearkiv,
Page 92: ARKIV- P.10 Ulike arkiver vedrøren

Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?