Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

KULT-P.1 Agders kulturgeografi frem til ca. 1900: byggeskikk
Kontaktperson Jan Henrik Munksgaard,
Institusjon Vest-Agder-museet (VAM) Kristiansand
Fagområde og periode Kulturhistorie / kulturgeografi, tiden før ca. 1900
43
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Agder er et overgangsområde mellom vestnorsk og østnorsk natur og kultur. Mange
vestnorske og østnorske trekk møtes her. Det er nok å nevne at abboren eller skjebba stopper
sin vandring vestover i Audnedalen, blåveisen kom aldri lenger vest enn til Grønnefjorden i
Lyngdal, mens kusymra aldri kom lenger øst enn til Homborsund, revebjella stopper sin
østlige vandring i Agder, grana møter furua, elgen møter hjorten. I kulturen møter den
østnorske laftekulturen den vestnorske stavkonstruksjonen i Agder, skiftesverket er en
reminisens som nesten bare finnes hos oss i Norge. Det vestnorske ruteåkleet møter
billedvevteknikken på våre trakter. Grenselandet Agder er mangfoldig og spennende.
Prosjektet vil prøve å kartlegge kulturgeografiske grenser og kartfeste. Meningen er også å se
dem i en europeisk sammenheng.
Forskningsstatus
Lite er gjort på dette feltet tidligere. Noen generelle undersøkelser er publisert på 1800-tallet
og i første halvdel av 1900-tallet: Eilert Sundt: Om Bygnings-skikken Paa Landet i Norge
(Chra 1862), Sigurd Erixon: ”Svensk byggnadskultur och dess geografi” (Ymer 1922), H.
Vreim: ”Trekk fra byggeskikkens geografi i Norge” (Fortidsforeningens årbok 1936-37). En
nyere publikasjon om byggeskikk finner vi i Jon Bojer Godal og Steinar Moldal: Beresystem i
eldre norske hus (1994).
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåte
Prosjektet kan bestå av flere delmål. Første delmål kan være å kartlegge Agders
bygningskonstruksjoner. (Lafteverk, stavverk, skiftesverk, bindingsverk o.a.)
o Hvordan er den geografiske fordelingen av bygningskonstruksjoner i Agder?
o Hvorfor denne fordelingen?
o Bygningskonstruksjonene sett i en nasjonal sammensetning
o Bygningskonstruksjonene sett i en internasjonal sammensetning
Prosjektet må i stor utstrekning basere seg på feltarbeid, registreringer og kartlegging av
eksisterende gjenstandsmateriale. Senere kan det bli aktuelt å ta opp andre delmål.
Kilder
Litterære kilder basert på generelle undersøkelser (se ovenfor) I tillegg kommer SEFRAKregistreringen
over bygninger oppført før år 1900 (Sekretariatet for registrering av faste
kulturminne i Norge, Riksarkivet) og muntlige kilder.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme
delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger. Som mulige
samarbeidspartnere er det i første omgang naturlig å tenke på museene i begge Agderfylkene,
men også foreninger, som for eksempel historielag, og enkeltpersoner kan delta.