Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

2) Hvordan utviklet myndighetenes syn på integrering av de båtreisende seg i perioden ca.
1900-1950, og hvilke lokale utslag fikk integreringspolitikken?
38
Første hovedtema åpner for flere spennende problemstillinger, blant annet knyttet til de
båtreisendes reiserute og deres økonomiske tilpasning. Det vil være viktig å gjennomføre
komparasjon med andre sjøfarende reisende, både i andre landsdeler og i andre land. Det vil
også være interessant å studere kontaktmønsteret mellom de reisende langs landeveien og de
båtreisende. Dette kan gi grunnlag for en diskusjon om hvorvidt de båtreisende i det hele tatt
kan betraktes som en egen gruppe av reisende. Forholdet mellom lokalbefolkning og reisende
i ulike kystsamfunn må vies særskilt oppmerksomhet. En av Lillehammers hovedteser er at
man ukritisk har projisert myndighetenes kompromissløse holdning til omstreifervesenet på
1900-tallet for langt tilbake i tid, og at forholdet mellom lokalsamfunn og reisende før 1850
var mer harmonisk enn vi har forestilt oss. Kan det være at vi også har dannet oss et for mørkt
bilde av forholdet mellom reisende og fastboende på 1900-tallet? I hvertfall kan man anta at
de båtreisende har blitt mottatt på forskjellig vis i spredtbygde sjøgårdsdistrikter og i tettbygde
havnesamfunn, der mobiliteten var høyere. Forholdet mellom de båtreisende og
kystbefolkningen kan også ha endret seg over tid.
Det andre hovedtemaet må studeres både fra de reisendes, myndighetenes og
lokalbefolkningenes perspektiv. Hvilke forskjeller finner vi når det gjelder statens,
Omstreifermisjonens og ulike politiske partiers syn på båtreisende, og i hvilken grad ble disse
behandlet annerledes enn andre reisende? Hvilke utslag fikk kampen mot de reisendes
livsførsel for de båtreisende, og hvilke lokale forskjeller finner vi når det gjelder integrering
av denne gruppen? I hvilken grad opprettholdt de båtreisende sitt tidligere nettverk etter at de
ble bofaste? Hvordan var forholdet mellom de tyske okkupasjonsmaktene og de reisende?
Kilder
Skriftlig materiale fra en rekke ulike kildeserier må trolig anvendes for å få et fullstendig bilde
av de båtreisendes historie. Blant disse kan nevnes rettsprotokoller, folketellinger, kirkebøker,
kommunearkiv, fattigkommisjon o.a., samt institusjonsarkiver for tvangsarbeidshus,
barnehjem o.a. (Se Roger Tonstads oversikt over aktuelle arkiver under bolken Arkiver med
kildepotensiale.) Det vil være verdifullt å gjennomføre intervjuer med de få gjenlevende
båtreisende som i dag er tilbake. I tillegg kan lokalaviser, minneopptegnelser og
skjønnlitteratur supplere, men her vil det være nødvendig med høy grad av kildekritikk for å
frem et mest mulig objektivt bilde av et emne som også i dag kan fremstå som ladet og
følelsesbetont.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Kildesituasjonen kan være utfordrende, og én historiker vil trolig trenge minst ett årsverk for å
utarbeide en skriftlig fremstilling om emnet. En opplagt samarbeidspartner er Foreningen
Romanifolkets Kystkultur ved Alvin Eilertsen, Viborg i Ålgård, som er en interesseforening
for båtreisende på Sørvestlandet. Andre instanser som bør kontaktes er Taternes
Landsforening (TL) og Romanisenteret ved Glomdalsmuseet. Karmsund Folkemuseum v./
Grethe Paulsen Vie har en en seksjon om reisende, der kystens reisende er et eget tema.
Formidling
Monografi, faglige artikler, populærfaglig formidling. Stoffet vil kunne gi et godt
utgangspunkt for museumsutstillinger.