Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

32
Hovedprosjekt: Bortsetting av barn, fosterhjem og barnehjem på Agder
SOS-P.3.1 Bortsetting av barn i fosterhjem, ca. 1870-1950
Kontaktperson Thomas Olsen
Institusjon Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (BDF)
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Mot slutten av 1800-tallet ble eldre legdordninger avløst av ny praksis for bortsetting av barn.
Fosterhjem var den vanligste løsningen fram til 1920-tallet. Både det offentlige (fattigvesen,
vergeråd, sunnhetskommisjon), foreldrene selv og såkalte velgjørenhetsforeninger stod for
bortsettingen til privatpersoner. Vergerådsloven av 1896 ga nye retningslinjer for offentlige
oppdragelses- og forsorgstiltak (se ovenfor). Det kommunale vergerådet kunne også frata
foreldrene foreldreretten og oppnevne verge for barnet istedenfor å sette bort barnet i
fosterhjem eller barnehjem.
Forskningsstatus
Feltet er lite undersøkt på Agder. En sentral studie på landsbasis er Astri Andresens Hender
små – bortsetting av barn i Norge 1900-1950 (2006), som særlig bygger på undersøkelser i
Bergensområdet. Når det gjelder Agder, inngår en analyse av bortsatte barn i Halse kommune
rundt 1900 i Thomas Olsens hovedoppgave i historie: Barn og eldre i offentlig og privat
fattigomsorg i Mandal og Halse 1900-1920 (UiB 2003).
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
- Barna: Hvilke barn ble plassert i fosterhjem (familiebakgrunn m.m.)? Hvorfor og hvordan
ble barna satt bort? Var det forskjeller når det gjaldt gutter og jenter, ektefødte og illegitime,
yngre og eldre, ”vanartede” og ”velartede”? Hvordan foregikk for eksempel bortsetting av
taterbarna, som ble regnet som en egen etnisk gruppe? Finner vi forskjeller innad i regionen,
for eksempel mellom bykommuner og landkommuner, når det gjelde bortsettingsordningene?
- Fosterhjemmene: Hvordan avløste denne pleieformen den gamle legden på slutten av 1800tallet?
Hvilke grupper i befolkningen tok imot pleiebarn / fosterbarn? Hvilke motiv kan
fosteforeldrene ha hatt for å ta imot barna (lyst, plikt eller behov for penger, arbeidskraft)?
Både når det gjelder standard for forsterhjem og utvalg av barn vil det være interessant å
registrere endringer gjennom 1900-tallet.
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere
Omfang: Ett-to årsverk for en forsker. Mulige samarbeidspartnere: Vest-Agder-museet, Aust-
Agder kulturhistoriske senter, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder og Statsarkivet i
Kristiansand.
Formidling
Monografi, faglige artikler, populærfaglig formidling, bl.a. med mulighet for utstilling