Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

More documents

Recommendations

Info

30 Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere Migrasjon er et stort problemområde og undersøkelser må tilpasses både emnemessige og tidmessige avgrensinger. Samordning av delprosjekter kan munne ut i en større analyse som trekker inn resultatene fra delundersøkelsene. Samarbeidspartnere: Forskernettverk for migrasjonsproblematikk i inn- og utland. Formidling Monografi, faglige artikler, populærfaglig formidling * Se også P.15 i Slettan (red.) 1997
SOS-P.3 Bortsetting av barn i fosterhjem og barnehjem 31 Kontaktpersoner, institusjoner Inge Manfred Bjørlin, Aust-<strong>Agder</strong> ulturhistoriske senter (AAks) Thomas Olsen, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (BDF) Fagområde og periode Sosialhistorie, 18- og 1900-tallet Generell bakgrunn for prosjektet I Norge har det eksistert institusjoner for barn siden 16- og 1700-tallet, men det var først i siste halvdel av 1800-tallet samfunnet utvidet ansvaret overfor barna. Utviklingen skjedde dels gjennom lovgivning, og dels gjennom private tiltak. Private organisasjoner stod for en sterk vekst i barnehjemsutbyggingen, og rundt 1900 kom flere lover som skulle regulere bortsettingen av barn: vergerådsloven (1896), fattigloven (1900), pleiebarnslovene (1905, 1915). Alle barn, fattige, forsømte, ”vanartede”, foreldreløse, skulle ha et minimumskrav på omsorg og forsørgelse, og oppdragelse på et slikt nivå at de kunne bli samfunnsnyttige voksne. Vergerådsloven bestemte at barn som ikke var fylt 16 år, kunne settes bort hos fosterforeldre, i barnehjem, skolehjem eller i lignende institusjoner, dersom barnet hadde begått straffbar handling, ble mishandlet eller forsømt av foreldrene, eller barnets oppførsel var av en slik karakter at hjem eller skole ikke maktet å oppfylle oppdragerrollen (§1). Til å administrere loven skulle det opprettes et vergeråd i hver kommune. De fleste offentlige bortsettinger foregikk likevel gjennom fattigvesenet. Først i 1953 med de nye barnevernslovene ble barna trukket ut av fattigsystemet, og de kommunale barnevernsnemdene fikk ansvar også for barn under forsorgsvesenet. Tre former for bortsetting av barn har dominert i perioden: – Bortsetting i fosterhjem var den mest vanlige ordningen inntil 1920-årene – Barnehjem, fra 1870-tallet, men med bredt gjennombrudd for slike institusjoner i mellomkrigstiden, og – Adopsjon, mer vanlig fra tiden etter andre verdenskrig. Det vil være interessant å undersøke hvordan barna ble tatt hånd om både hos privatpersoner og i institusjonspleien, og hvordan relasjonen mellom det offentlige og private organisasjoner endret seg innen barneomsorgen i perioden. Prosjektet omfatter to delområder SOS-P.3.1 Barn i forsterhjem, ca. 1870-1950 (Thomas Olsen) SOS-P.3.2 Barnehjem og barnehjemsbarn, ca 1870-1990 (Thomas Olsen og Inge M. Bjørlin)
Page 1 and 2: Regionalhistoriske forskningsoppgav
Page 3 and 4: Økonomisk historie Prosjekt- nr. P
Page 5 and 6: Kulturhistorie Prosjektnr. Prosjekt
Page 7: Arkiver med kildepotensiale Prosjek
Page 10 and 11: 10 - Skipsmeglerens rolle overfor s
Page 12 and 13: 12 Formidling Faglige artikler, pop
Page 14 and 15: 14 Problemstilling, tema og tilnær
Page 16 and 17: 16 virkefelt for nyere samarbeidsfo
Page 18 and 19: er det et mål å utvide kunnskapen
Page 20 and 21: 20 spesialisering på fartøytyper
Page 22 and 23: 22 3. Fra klinking og bygging på b
Page 24 and 25: 24 - Hvilke likheter og forskjeller
Page 26 and 27: 26 o Kontroll av leia har vært vik
Page 28 and 29: 28 Kilder De fleste kildene fins i
Page 32 and 33: 32 Hovedprosjekt: Bortsetting av ba
Page 34 and 35: 34 De mange kravene om billighetser
Page 36 and 37: 36 Omfang, organisering og mulige s
Page 38 and 39: 2) Hvordan utviklet myndighetenes s
Page 40 and 41: Formidling Monografi, faglige artik
Page 42 and 43: SOS-P.8 Arbeiderbevegelsen i ”den
Page 44 and 45: 44 Formidling Monografier, faglige
Page 46 and 47: 46 Problemstillinger, tema og tiln
Page 48 and 49: 48 sluttsteinen i rikssamlingsprose
Page 50 and 51: 50 steinkirkene, eller er de mer re
Page 52 and 53: 52 I Kniven, ølet og æren (1990)
Page 54 and 55: 54 i et grundig biografisk verk, me
Page 56 and 57: 56 Hovedprosjekt: Pietistisk hegemo
Page 62 and 63: KULT-P.8 Samlingsstader og dansepla
Page 64 and 65: 64 o Kontakt med lesere - initiativ
Page 66 and 67: NRKs arkiver, lokalt og sentralt Mu
Page 68 and 69: 68 - Andre trykte kilder Kopibøker
Page 70 and 71: 70 sammenfallende data. Deskriptiv
Page 72 and 73: 72 Kilder Aviser, reisehåndbøker,
Page 74 and 75: 74 Dei ulike innfallsvinklar krev v
Page 76 and 77: 76 ligger utenfor de akademiske mil
Page 78 and 79: 78 Problemstilling, tema og tilnær
Page 80 and 81:
80 o Hvordan så anleggene ut i ter
Page 82 and 83:
82 Omfang, organisering og mulige s
Page 84 and 85:
ARKIV- P.2 Kristiandsands brennevin
Page 86 and 87:
ARKIV- P.4 Kristiansands Totalavhol
Page 88 and 89:
88 ARKIV- P.6 Forsyningsnemnder i u
Page 90 and 91:
ARKIV- P.8 Flekkefjord havnearkiv,
Page 92:
ARKIV- P.10 Ulike arkiver vedrøren
show all

Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?