Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

SOS-P.1 Bondemotstand i Kristiansand stift 1660-1814*
Kontaktperson Gustav Sætra
Institusjon Universitetet i Agder (UiA)
Fagområde og periode Sosialhistorie / politisk historie, 16-1800-tallet
27
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Dette prosjektet tar for seg forholdet mellom staten og de tre stendene i det norske samfunnet,
embetsmennene, borgerskapet og bøndene, i perioden 1660-1814. Bøndene vil stå i sentrum
for undersøkelsen, og prosjektet er avgrenset til Kristiansand stift. Norsk bondemotstand er
sett i sammenheng med utviklingen av den norsk staten. Motstanden kom ofte som reaksjon
på en stat som innskrenket gamle bonderettigheter og bøndenes muligheter for å delta i
statsstyret. Med det dansk-norske eneveldet, som ble innført i 1660, ble statens voldsmonopol
innskjerpet. Staten bygde opp et politi- og militærvesen som gjorde det vanskeligere for
bøndene å aksjonere. Bøndene ble i stor grad tvunget til å underordne seg den framvoksende
statsmakten. Samfunnsforskere har ofte betegnet utviklingen som en disiplineringsprosess.
Men flere historikere har framhevet at bøndene beholdt mange lokale oppgaver, både på
tinget, i skole, kirke og fattigkommisjoner og som lensmenn og i andre ombud. Enkelte
studier har vist at bøndene beholdt mange av sine gamle handelsretter, til tross for at staten
favoriserte borgerskapet i byene gjennom utstrakte privilegier. Dessuten fortsatte
bondemotstanden. På Agder har det vært flere motstandsbevegelser. En av disse var
Lofthusreiinga 1786-1787, som ble den mest omfattende norske bondemotstanden mot
enevoldsstaten.
Forskningsstatus
En rekke av våre mest framtredende historikere har arbeidet med dette temaet på nasjonalt
plan: Edvard Bull, Johan Schreiner, O.A. Øverland, Halvdan Koht, Sverre Steen, Jørn
Sandnes, Steinar Imsen og Øystein Rian. Men det er i særlig grad Halvdan Koht som har satt
sitt preg på den ideologiske og metodiske debatten. Eldre oversiktsverk er Kohts bok Norsk
bondereising (1926) og Georg Sverdrup Lofthusbevægelsen (1917). Øyvind Bjorvatn har
behandlet ulike syn på bevegelsen i en hovedoppgave i historie (UiO 1962) og Gustav Sætra
har tatt for seg flere opprør på Agder og i en del andre norske områder på 1700-tallet (se
referanser i B. E. Johnsen og Gustav Sætra red.: Kristian lofthus og hans tid ... HiA,
skriftserie 1998). Svein Vik Såghus har undersøkt forholdet mellom Froland verk og bøndene
under Lofthusreisinga (hovedoppgave i historie, UiB 1999).
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Hvorfor ble motstanden så sterk nettopp i Kristiansand stift? Agder og Telemark hørte til det
egalitære Norge, eller til et område der bøndene i stor grad var selveiere. I et område der det
var så lite forskjell på folk, og der byutviklingen kom forholdsvis sent, skulle en kanskje vente
liten motstand. Eller ble bondemotstanden sterk, nettopp fordi bøndene i dette området fortsatt
hadde styrke til å utfordre så vel det framvoksende borgerskapet som staten?
Målet med dette prosjektet er å vise hvilken rolle staten spilte i striden mellom
bøndene på den ene sida og borgerskapet og embetsstanden på den andre. Undersøkelsene vil
være avgrenset til Kristiansand stift 1660-1814. Den mest hensiktsmessige metoden er å følge
utvalgte saker fra det første initiativ til statsmaktens endelige avgjørelse.
Avgjørelsesprosessene vil vise hendelsesforløp og bøndenes, borgernes og embetsmennenes
standpunkter, så vel som statens rolle i saksbehandlingen.