Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ØK-P.6 Jern- og stålskipsbygging på <strong>Agder</strong> 1866 - 1925<br />
Kontaktpersoner Thomas Olsen og Svein Vik Såghus<br />
Institusjon Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (BDF)<br />
Fagområde og periode Økonomi- og teknologihistorie, 18- og 1900-tallet<br />
19<br />
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet<br />
1866 var året da Kristiansands mek. Verksted bygget sitt første jernskip. Til tross for<br />
svingninger i byggevirksomheten ble det levert et stadig økende antall skip fra dette verftet<br />
frem til 1915, da aktiviteten avtok. I Aust- <strong>Agder</strong> ble Fevigs Jernskibsbyggeri og Hasseldalens<br />
Jernskibsbyggeri etablert i henholdsvis 1890 og i 1899. Mens Hasseldalens Jernskibsbyggeri<br />
innstilte virksomheten allerede i 1903, holdt Fevigs Jernskibsbyggeri (senere under navnet<br />
Sørlandets Skibsbyggeri) det gående til 1917. I 1916 ble enda et verft, Randolphs<br />
Skipsbyggeri, etablert på Fevik. Verftet ble lagt ned igjen i 1923. I motsetning til<br />
treskipsbyggingen ble jern- og stålskipsbygging ingen sterk næring på <strong>Agder</strong> i denne<br />
perioden.<br />
Det er viktig å få mer kunnskap om etablering og utvikling av de tidligste jern- og<br />
stålskipsverftene på <strong>Agder</strong>, samt kunnskap om de fartøyene som ble bygget. Skipsbygging har<br />
vært en av regionens betydelige næringer. Økt kunnskap om jern- og stålsskipsbygging er<br />
særlig aktuelt fordi landets nasjonale fartøyvernsenter for jern- og stålskip er lagt til vår<br />
region. Av den grunn er det ønskelig, ved siden av å vektlegge økonomiske forhold, å rette<br />
fokus mot den teknologiske utviklingen.<br />
Forskningsstatus<br />
Så langt vi kjenner til, har det vært forsket lite på jern- og stålskipsbygging i regionen.<br />
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter<br />
Hvilken spesiell utvikling hadde verft som bygde jern- og stålskip på <strong>Agder</strong>? Kan vi gjennom<br />
komparative studier med andre regioner kartlegge verftsindustrien for <strong>Agder</strong>s jern- og<br />
stålskipsbygging i perioden 1866-1925?<br />
Vi har valgt å skissere tre emner som kan være delprosjekt innenfor hovedemnet.<br />
o Etablering av jernskipsverft i siste del av 1800-tallet. Selv om det å bygge jernskip<br />
krever en annen teknologi enn å bygge treskip, er det mange fellestrekk ved<br />
konstruksjonene. Ble lokal kunnskap fra treskipsbyggingen overført til<br />
jernskipsbyggingen? Distriktet har også hatt rike tradisjoner innen jernproduksjon og<br />
jernstøperi. Finnes det en kontinuitet fra jernverkene til mekaniske<br />
verksted/jernskipsverft i regionen? Det er kjent at viktig kompetanse for den nye<br />
næringen ble hentet utenfra. Hvilke kontakter, hvordan og hvor avgjørende var dette?<br />
På samme måte er det av interesse å se på kapitalgrunnlaget for etableringen,<br />
forbindelsene ut av regionen og til tidligere og beslektede næringer i regionen.<br />
o Verftenes tilpasning til et svingende marked i tidsrommet 1866 til 1925. Verftene var<br />
avhengig av redernes kjøpeevne og vilje. Enkelte rederne opererte i internasjonale<br />
farvann, andre i kystfart og en del på innlandssjøer og vassdrag. Fiske- fangst- og<br />
spesialfartøy var også etterspurt av rederinæringen. Svingninger i deler av<br />
rederinæringen vil derfor ikke nødvendigvis ha medført oppgang eller nedgang ved<br />
verftene. Hvordan tilpasset verftene seg disse markedene og hvordan påvirket de
Change language