Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
er det et mål å utvide kunnskapen om båtbygging (med vekt på skipsbåten og livbåten) som<br />
næring på <strong>Agder</strong>.<br />
18<br />
Delspørsmål, konsentrert om skipsbåter og livbåter<br />
Hva skiller skipsbåten fra andre båttyper? Hvordan tilegnet båtbyggerne seg kunnskap om<br />
båtbygging? Kan vi avdekke familiedynastier eller familienettverk med kunnskapoverføring<br />
gjennom generasjoner? Var dette en del av arbeidet på skipsverftene, eller ble disse båtene<br />
produsert og solgt av båtbyggerne helt uavhengig av skipsverftene?<br />
Var det båtbyggeren selv, kommisjonæren eller den som hadde bestilt båten som bestemte<br />
form / konstruksjon når det gjaldt skipsbåten? Klarte miljøet på <strong>Agder</strong> etter hvert å knytte til<br />
seg profesjonelle båtdesignere, hva betydde dette for bransjen? Hvordan tilegnet bransjen seg<br />
ny kunnskap med å bygge i lettmetall og plast? Ble initiativet tatt i det gamle<br />
båtbyggermiljøet som bygde i tre, var det fagmiljøet i plast eller var det økonomer som satte<br />
det hele i sving? Betydde overgang til nye materialer et nytt marked?<br />
Andre tema:<br />
Marked for de nye båtene – konjunkturer, moteretninger og kjøpere fra det nye<br />
velferdssamfunnet. Omsetning – kommisjonshandel, messer og andre viktige omsetningsledd.<br />
Næringsklynger – er det mulig å avdekke miljøer som var så spesialisert på båtbygging at vi<br />
kan snakke om næringsklynger? Var det kontinuitet i disse miljøene, eller var det svingninger<br />
over tid?<br />
Ved hjelp av intervju med gamle båtbyggere eller etterkommere av båtbyggere, skulle det<br />
fremdeles være mulig å kartlegge motivene for å bli båtbygger, hvordan kunnskap om<br />
byggemetoder ble overført, og hvilke motiver enkelte båtbyggerne hadde for å legge ned<br />
produksjonen. I slike intervju vil en også kunne kartlegge den enkelte båtbyggers livsløp og<br />
familienettverk. For å avdekke hvem som var de første på markedet med nye modeller, nye<br />
produksjonsmetoder og materialer, er det aktuelt å gjøre bruk av en blanding av intervju og<br />
ren kvantitativ metode hvor en registrerer antall firma eller produsenter i tilgjengelige kilder.<br />
Det samme gjelder geografisk fordeling der en ønsker å avdekke familienettverk og<br />
næringsklynger i moderne tid. Gjennom komparative studier med andre regioner skulle det<br />
være mulig å kartlegge hvor viktig båtbygging som næring har vært for <strong>Agder</strong>.<br />
Kilder<br />
Rederiarkiv: Eks. Stephansen og Eydes rederiarkiv (AAks), lokalia ved AAks og Statsarkivet<br />
i Kristiansand (SAK), gårdsarkiv, aviser, amtmannens femårsberetninger, fylkeskommunens<br />
arkiv, næringsetaten<br />
Omfang, organisering og mulige samarbeidspartnere<br />
Undersøkelsen kan anlegges mer eller mindre bredt. Det vil være aktuelt å utforme<br />
delundersøkelser ut fra både tidsmessige og geografiske avgrensninger. Interessant som mulig<br />
samarbeidsprosjekt, f.eks. mellom AAks og Bredalsholmen Fokk og Fartøyvernsenter (BDF),<br />
eller andre institusjoner som har sjøfart som tema.<br />
Formidling<br />
Monografier, faglige artikler, populærfaglig formidling.
Change language