Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

ØK-P.5 Båtbygging, med vekt på skipsbåter og lettbåter, ca. 1750-2000
Kontaktperson Anne Tone Aanby (i samarbeid med Roald Hanssen)
Institusjon Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks)
Fagområde og periode Økonomisk historie, tidlig nytid og moderne tid
17
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Båtbygging har lange tradisjoner på Agder. Eilert Sundt nevner i boka Om Husfliden i Norge
(1867) at båtbygging utviklet seg til å bli en særlig viktig næring for enkelte bygdelag på
Agder som en følge av at hollenderne kjøpte opp skipsjoller for videresalg når de var i Norge
for å laste trelast og stein. Da hollenderhandelen opphørte i Søgne, stagnerte næringa og
mange Søgneredere kjøpte etter hvert skipsbåter fra Grimstadtraktene. Sundt følger opp med å
beskrive utvikling og produksjon av Søgnebåten, og den spesielle omsetningsformen av båter
som han kalte ”Bådfabrikken i Grimstad”. Her ble ferdigbygde båter levert til forretningsfolk
i Arendal for videresalg.
Tradisjonell båtbygging har vært konsentrert til det vi i dag vil kalle næringsklynger,
bygdelag som utviklet næringa til en spesialitet. Å få en oversikt over båtbygging som næring,
byggemåter / konstruksjon, produksjonsmåter og salg av båter er viktig kunnskap om Agders
historie. Men spesielt utfordrende er det å se om spesialiseringa innen båtbyggernæringa også
gikk så langt at den enkelte båtbyggeren bare konsentrerte seg om visse båttyper. Hadde dette
i tilfelle sammenheng med profesjonelle oppkjøpere og utvikling av kommisjonshandel slik
hollenderne drev på 1700-tallet og forretningsfolk i Arendal drev på 1800-tallet?
For å bygge skipsbåter og losbåter kan vi i utgangspunktet tenke oss at kommisjonæren ville
stille krav til byggemetode og konstruksjon ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Vi vet dette
skjedde med ”dekkede losbåter”, som kommandør Peder Norden Sølling fikk laget tegninger
til omkring år 1800. Om skipsbåten – livbåten – har vi lite kunnskap, til tross for at disse
båttypene ble en spesialitet for Agder. Særlig gjelder dette den tidlige produksjonen av
skipsbåter og livbåter for et hjemmemarked i seilskutetida, men også produksjon og
omsetning for et større marked både nasjonalt og internasjonalt. Også overgangen til å bygge
livbåter i lettmetall og senere plast, er et viktig forskningsområde i Agders samtidshistorie.
Forskningsstatus
I bøkene Paa havet (1865) og Om Husfliden i Norge (1867) pekte Eilert Sundt på ulike
båtbyggingstradisjoner i Norge. Han beskrev flere båttyper fra Agder, men i Grimstad hadde
han også lagt merke til en spesiell omsetningsform som han kalte ”Bådfabrikken i Grimstad”.
Arne Isaksen har i sin avhandling Regional næringsutvikling og framvekst av spesialiserte
produksjonsområder (UiO 1994) problematisert fenomenet næringsklynger i forhold til
plastbåtindustrien i Aust-Agder. Roald Hanssen samlet inn tradisjonsmateriale omkring
trebåtbygging på 1900-tallet i Aust-Agder, og presenterte resultatet i Livet i båtbua (1997).
Anne Tone Aanby har i Bygdebok for Fjære, Krogen krets (1997) sett på framveksten av
Krogen i Fjære som ei båtbyggerbygd fra 1700-tallet og fram til vår tid. Årbok 2004 for Vest-
Agder fylkesmuseum, Vår barndoms have, er temanummer om småbåter i Vest-Agder, med
artikler av Jan C. Rosenlund, Tore B. Johansen og Jostein Andreassen.
Problemstilling, tema og tilnærmingsmåter
Gjennom studier av relevant kildemateriale som gir opplysninger om båtbyggere, geografisk
tilknytning, årstall for bygging, båttyper, omfang av produksjon og hvem som omsatte båtene